3 Endringer i folketrygdloven

3.1 Folketrygdloven § 8-7 a

Etter folketrygdloven § 8-7 a andre ledd skal Arbeids- og velferdsetaten avholde et dialogmøte mellom den sykmeldte arbeidstaker og arbeidsgiver senest når arbeidsuførheten har vart i 26 uker, med mindre et slikt møte antas å være åpenbart unødvendig. Arbeidstaker, arbeidsgiver, sykmelder eller Arbeids- og velferdsetaten kan kreve at det avholdes et slikt møte på et tidligere tidspunkt. Sykmelder eller annet helsepersonell skal delta i dialogmøtet dersom Arbeids- og velferdsetaten mener det er hensiktsmessig. Sykmelder kan fritas fra plikten til å delta i dialogmøtet, dersom det foreligger ekstraordinære forhold knyttet til sykmelders arbeidssituasjon.

Etter folketrygdloven § 8-7 a andre ledd femte punktum, skal Arbeids- og velferdsetaten sende innkalling til berørte parter tre uker før dialogmøtet avholdes. Hensikten med at etaten skal sende innkalling tre uker før dialogmøtet avholdes, er å gi arbeidsgiver og den sykmeldte et varsel om møtet i tilstrekkelig tid før møtet skal avholdes.

I forbindelse med utvikling av digitale tjenester på sykefraværsområdet i Arbeids- og velferdsetaten, legges det nå til rette for at arbeidsgiver og den sykmeldte skal være direkte involvert i prosessen med å avklare tidspunkt for dialogmøte 2. Det utvikles en ny digital samhandlingsløsning hvor arbeidsgiver, den sykmeldte og Arbeids- og velferdsetaten i fellesskap vil kunne komme til enighet om tid og sted for dialogmøte 2 før den formelle innkallingen sendes. Dersom Arbeids- og velferdsetaten mener det er hensiktsmessig at sykmelder deltar på dialogmøtet, må etaten avklare mulige tidspunkt for dialogmøte i samråd med sykmelder.

De ovennevnte endringer i rutiner og løsninger for fastsettelse av tidspunkt for dialogmøte 2, medfører at det er lite hensiktsmessig å opprettholde gjeldende bestemmelse om at Arbeids- og velferdsetaten skal sende innkalling til berørte parter tre uker før dialogmøtet avholdes. Dersom tre ukers fristen fjernes, vil det gjøre det mulig å kunne komme raskere i gang med dialog der hvor man finner et møtetidspunkt som passer for alle deltakere tidligere enn tre uker fram i tid.

På bakgrunn av dette ser departementet behov for justering i lovteksten til § 8-7 a andre ledd, slik at det ikke lenger er et krav om at innkalling til dialogmøter må sendes berørte parter tre uker i forkant av møtetidspunktet. Departementet foreslår at tidsangivelsen fjernes fra lovens ordlyd, og at det i stedet framgår av lovteksten at Arbeids- og velferdsetaten skal sende innkalling til berørte parter før dialogmøtet avholdes.

Det vises til lovforslaget, folketrygdloven § 8-7a.

Endringen foreslås å tre i kraft straks, og har ingen økonomiske eller administrative konsekvenser.

3.2 Innsattes yrkesskadedekning i forbindelse med opplæring og undervisning

3.2.1 Bakgrunnen for lovforslaget

Kriminalomsorgsdirektoratet har henvendt seg til Arbeids- og velferdsdirektoratet med spørsmål om en klargjøring av folketrygdens yrkesskaderettigheter for innsatte i fengsel, herunder i forbindelse med opplæring og undervisning.

Henvendelsen tar utgangspunkt i at kriminalomsorgen legger vekt på å oppmuntre og stimulere innsatte til opplæring og utdanning. I henhold til Kriminalomsorgsdirektoratets opplysninger deltok i 2014 litt under 60 prosent av totalt 3 800 innsatte i norske fengsler i opplæring, hvorav ca. halvparten på deltid og halvparten på heltid. Bakgrunnen for denne vektleggingen omtales bl.a. slik på direktoratets hjemmeside:

«Utdanning og opplæring er et viktig tilbud som skal gis til alle innsatte med rett til dette så langt det er mulig. Dette er sentralt både fordi innsatte har lik rett til opplæring som befolkningen ellers, og fordi dette gir et bedre grunnlag for å komme tilbake til samfunnet uten å begå ny kriminalitet.»

Arbeids- og velferdsdirektoratet oppfatter for sin del innsattes yrkesskadedekning som noe uavklart i skjæringspunktet mellom arbeid, opplæring og undervisning, og ber departementet vurdere lovendringer. Departementet finner det formålstjenlig å presisere persongruppens yrkesskadedekning ved opplæring og undervisning, og foreslår justeringer i folketrygdloven § 13-12 tredje ledd.

3.2.2 Innsattes rett til og muligheter for opplæring og undervisning

På bakgrunn av informasjon fra Kriminalomsorgsdirektoratet, samt Fylkesmannen i Hordaland som har ansvar for opplæringen som skjer innenfor kriminalomsorgen i hele landet, gis nedenfor en kort beskrivelse av ulike typer opplæring og undervisning under soning, som bakgrunn for departementets forslag i punkt 3.2.4.

Når det gjelder innsattes rett til og muligheter for opplæring og undervisning, vises til at lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) § 2-1 slår fast at barn og unge har rett og plikt til tiårig grunnskoleopplæring. Det samme gjelder voksne over 25 år som ikke har fullført eller har fått et mangelfullt grunnskoletilbud, jf. § 4A-1. Ungdom som har fullført grunnskolen, har også rett til tre års videregående opplæring, jf. opplæringslova § 3-1, mens personer over 25 år har rett til videregående opplæring, jf. § 4A-3.

I lov 18. mai 2001 nr. 21 om gjennomføring av straff mv. (straffegjennomføringsloven) er det gitt bestemmelser som utfyller dette rettighetsbildet, jf. kriminalomsorgens retningslinjer 16. mai 2002, hjemlet i forskrift 22. februar 2002 om straffegjennomføring § 8-1.

Unge innsatte med mangelfull utdanning skal i særlig grad søkes motivert for, og stimulert til, deltakelse i opplæringstilbudene i fengslene. Det er et tett samarbeid mellom opplæringssektoren og kriminalomsorgen.

Innsatte kan få opplæring i ett av til sammen 17 fengsler som er godkjente som lærebedrifter. De ulike fagopplæringskontorene i hvert fylke godkjenner lærebedrifter i henhold til opplæringslova. Lærebedriften har fagopplæringsansvaret innenfor læreplanen det skal gis opplæring i, og gjennomført læretid i en godkjent lærebedrift er en forutsetning for blant annet fagbrev. Etter endt læretid i en slik bedrift kan eleven avslutte med fagbrev innen aktuelt fagområde. Skolen der den innsatte er registrert har ansvaret for gjennomføringen av fagprøven.

Deltar innsatte i opplæring i regi av skolen i fengselet, er det i henhold til opplæringslova den aktuelle skolen som har ansvaret. Oppfølgingen avhenger av rettighetsbeholdningen til den enkelte som deltar i opplæringen. Hovedsakelig er det alder og tidligere skolegang som avgjør hvordan skolen tilpasser tilbudet, og i størst mulig overensstemmelse med elevens ønsker. Den innsatte kan få frigang til skolegang utenfor fengselet, noe kriminalomsorgen i så fall avgjør.

En annen type opplæring som gis, er kompetansegivende kurs, en tilpasset benevnelse utbredt brukt innen opplæring i kriminalomsorgen. I samsvar med tilskuddsforvaltningen innen opplæring i kriminalomsorgen, er så godt som all opplæring hjemlet i faglige mål i læreplanverket. Når skolen tilbyr kompetansegivende kurs, er kurset knyttet opp til en type godkjenning eller sertifisering som arbeidsmarkedet etterspør, og som ofte bransjeorganisasjonene har vært med på å definere. Et eksempel på kompetansegivende kurs kan være «varme arbeider», hvor deltakerne gjennomgår en type sertifisering i samsvar med bransjekrav. Slike kurs er som oftest også hjemlet og i samsvar med faglige mål i læreplanverket. Enkelte slike kurs, for eksempel innen sveising, kan være del av den konkrete opplæringen for arbeidet innsatte vil delta i.

De siste årene har arbeidsdrift og skolen, uavhengig om det er godkjent lærebedrift, utviklet gode rutiner for å beskrive arbeidsoppgaver som innsatte utfører i arbeidsdriften/verkstedene. Dette er først og fremst faglige beskrivelser som samsvarer med emnebeskrivelser/faglige mål i aktuelle læreplanverk. Slike beskrivelser har en verdi for framtidige arbeidsgivere, som da lettere kan vurdere den faglige verdien av tidligere praksis/arbeid. Slike attester må ikke forveksles med dokumentasjon innsatte som er elever i skolen får utstedt, som eksamener, fagprøver, fagbrev mv. Innsatte som får slike attester er vanligvis ikke elever ved skolen, og ordningen er ikke tradisjonell yrkesfaglig opplæring i regi av skoleverket.

3.2.3 Folketrygdlovens regler om innsattes yrkesskadedekning

3.2.3.1 Arbeidsdrift – skader som oppstår under arbeidet på arbeidstedet i arbeidstiden

Etter folketrygdloven § 13-12 første ledd bokstav d, er medlemmer som utholder frihetsstraff eller er sikret i en av kriminalomsorgens anstalter yrkesskadedekket. Bestemmelsen omfatter også den som er idømt tvungent psykisk helsevern, tvungen omsorg eller forvaring, jf. straffeloven §§ 62, 63, 64 og 40 første til fjerde ledd. Samfunnsstraff (tidligere samfunnstjeneste) er en straffereaksjon som idømmes istedenfor ubetinget fengselsstraff, jf. straffeloven § 48. Den straffedømte kan framfor å utholde frihetsstraff, bli pålagt å utføre samfunnsnyttig arbeid utenfor kriminalomsorgens anstalter. Vedkommende står da under tilsyn av kriminalomsorgen. Etter § 13-12 første ledd bokstav e, er personer som pålegges slikt arbeid yrkesskadedekket. Varetektsfanger har ikke arbeidsplikt slik som soningsfanger. Ved langvarige varetektsopphold kan imidlertid vedkommende få anledning til blant annet å arbeide, jf. straffegjennomføringsloven § 49 og forskrift 22. februar 2002 nr. 183 § 1-4 fastsatt ved Kronprinsreg.res. 22. februar 2002 med hjemmel i lovens §§ 5, 10a, 31 og 37. Ved arbeid vil varetektsfangen være yrkesskadedekket etter § 13-12 bokstav f.

Det tilføyes at innsatte også omfattes av den lovpålagte yrkesskadeforsikringen, jf. lov 16. juni 1989 nr. 65 om yrkesskadeforsikring (yrkesskadeforsikringsloven). Loven gjelder ved personskade påført arbeidstakere, jf. § 1 første punktum. Etter § 2 bokstav b, regnes som arbeidstaker også innsatte som deltar i arbeidsvirksomhet i kriminalomsorgens anstalter. I § 10 slås fast at yrkesskadeforsikringen dekker skader og sykdommer som påføres arbeidstaker i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden.

Etter folketrygdloven § 13-12 tredje ledd er medlemmer nevnt i første ledd bokstavene d, e og f yrkesskadedekket for skader som oppstår under arbeidet på arbeidsstedet i arbeidstiden. Det speiler et sentralt hensyn bak yrkesskadereglene, som er å gi kompensasjon for den særlige risiko som antas å følge av det arbeidet man utfører, jf. Rt-2004-487.

Yrkesskadedekning må primært ses i sammenheng med en generell aktivitetsplikt for innsatte. Departementet viser i den forbindelse til at domfelte har rett og plikt til å være sysselsatt i form av deltakelse i arbeid, opplæring, program eller andre godkjente tiltak under straffegjennomføringen, jf. straffegjennomføringsloven § 3 tredje ledd sammenholdt med § 18 og forskrift 22. februar 2002 nr. 183 om straffegjennomføring § 3-12, fastsatt ved Kronprinsreg.res. 22. februar 2002 med hjemmel i lovens §§ 5, 10a, 31 og 37. Innsatte kan imidlertid ikke pålegges å delta i tiltak mot sin vilje.

Kriminalomsorgsdirektoratet opplyser at arbeidstilbudet skal søke å gi den innsatte opplæring, en normal arbeidsdag og samvær med andre. Arbeid er vesentlig for å være selvhjulpen og for integrering i samfunnet. Muligheten for å kunne få arbeid er et av de viktige elementer i vurderinger rundt fare for tilbakefall til kriminalitet. Å styrke innsattes tilknytning til arbeidslivet er derfor et bidrag til å legge til rette for et liv uten kriminalitet etter løslatelse, framholder direktoratet.

Eksempler på arbeidsdrift i fengslene kan være mekanisk verksted, snekkerverksted, tekstilverksted, bilverksted, gartneri, gårdsdrift, monteringsarbeid, butikkdrift, mv., jf. Langset Storvik, Straffegjennomføring, (2. utgave, 2011), punkt 4.4.1. Videre kan dette omfatte arbeid som er nødvendig for fengselets drift og vedlikehold, herunder renhold, vaskeriarbeid, kjøkkentjeneste, bibliotektjeneste, vedlikeholds- og reparasjonsarbeid.

Departementet viser til at en rekke av tiltakene som iverksettes overfor innsatte kan virke rehabiliterende, i betydningen legger til rette for tilbakeføring til samfunnet, blant annet i form av yrkesdeltakelse etter løslatelse. Arbeidsdrift kan betraktes i en slik synsvinkel. Når innsattes yrkesskadedekning er avgrenset til å gjelde i forbindelse med arbeid, er det imidlertid tilsiktet på bakgrunn av de hensyn som ligger til grunn for yrkesskadetrygden, og ikke av rehabiliteringshensyn. Hvorvidt et tiltak er ment eller virker rehabiliterende, skal følgelig ikke vektlegges ved spørsmål om yrkesskadedekning.

Slik Borgarting lagmannsretts dom 26. november 2007 (LB-2006-75704), hvor retten kom til at skaden den innsatte pådro seg under sykkeltur, ikke var omfattet av yrkesskadedekningen, jf. yrkesskadeforsikringsloven § 10, jf. folketrygdloven § 13-12 tredje ledd. Anken til Høyesterett ble nektet fremmet, HR-2008-211-U. Det var ikke grunnlag for noen utvidende eller analogisk tolking av dekningsreglene. I Trygderettens kjennelse 15. august 2014 med ankenr. 14/00657 (dissens 2-1), var det spørsmål om innsatt som skadet seg på en obligatorisk skitur på fengselets område var yrkesskadedekket. Flertallet mente etter gjennomgang av lovforarbeidene at yrkesskadedekningen for innsatte i fengsler gjaldt arbeidsvirksomhet knyttet til fengselets verksteder, arbeidsstuer ol. Det ble også vist til LB-2006-075704. Flertallet la til grunn at den ankende part ikke var yrkesskadedekket da han skadet seg. Mindretallet fant at vilkårene var oppfylt. Aktiviteten skjedde i regi av fengselet. Arbeids- og velferdsetatens rundskriv var ikke oppdatert i henhold til dagens strafferettspleie og tok heller ikke hensyn til nyere rettsutvikling, blant annet HR-2014-00997.

Etter praksis omfatter § 13-12 tredje ledd også opplæringen som innsatte trenger for å beherske og utføre de aktuelle arbeidsoppgavene, men ikke andre former for opplæring eller undervisning.

Bakgrunnen for innsattes yrkesskaderettigheter i folketrygden, og de nærmere vilkår for å få godkjent yrkesskader, framgår blant annet av NOU 1990: 20 Forenklet folketrygd, side 597–599, NOU 2004: 3 Arbeidsskadeforsikring, side 211–213 og side 219, Kjønstad (red.), Folketrygdloven med kommentarer (2007), side 624–625, og Arbeids- og velferdsdirektoratets rundskriv til § 13-12.

3.2.3.2 Skoleelev eller student – skader som oppstår på undervisningsstedet i undervisningstiden

Folketrygdloven har ikke regler om innsattes yrkesskaderettigheter i forbindelse med opplæring og undervisning, ut over det som framgår av punktet foran.

Folketrygdloven har imidlertid regler om yrkesskadedekning for skoleelever og studenter, jf. § 13-10. Ifølge første ledd bokstavene a, b, c og e, omfatter denne obligatoriske dekningen elever ved offentlige skoler eller kurs, elever ved private skoler med eksamensrett eller statlig driftsbidrag, studenter ved universiteter eller offentlige høyskoler samt elever ved statsstøttede kurs på skoleskip eller øvelsesfartøyer.

I forarbeidene til lov 12. desember 1958 om yrkesskadetrygd, hvor denne persongruppen for første gang fikk yrkesskadedekning, ble det pekt på at skader kunne gi en alvorlig økonomisk belastning for skadelidte, og at det burde være en samfunnsoppgave å bøte på dette gjennom yrkesskadetrygden. Trygderetten har for sin del uttalt i flere ankesaker at en vesentlig hensikt med å la skoleelever bli omfattet av yrkesskadelovgivningen: …«har vært å skaffe trygdemessig dekning for de spesielle risikoforhold som oppstår når store grupper barn og ungdom er i stadig kontakt med hverandre uten at de er under tilsyn av sine foreldre.» Loven har også et annet formål, nemlig å dekke erstatningsbetingende skader og dermed verne skolen og ansatte mot å komme i erstatningsansvar.

I henhold til § 13-10 første ledd bokstav d er elev (eller student) ved annen skole eller kurs som ikke er omfattet av bokstavene a til c, ikke yrkesskadedekket med mindre det er tegnet frivillig yrkesskadetrygd. Departementet har med hjemmel i § 13-10 femte ledd bokstav d fastsatt forskrift 25. mars 1997 om frivillig yrkesskadetrygd, jf. § 23-6 bokstav d. Av forskriftens § 1 framgår at det et vilkår for å tegne frivillig yrkesskadetrygd at skolen/kurset har alminnelig undervisning eller yrkesopplæring som et overordnet formål.

Etter § 13-10 andre ledd er det et fellesvilkår for yrkesskadedekningen etter første ledd bokstavene a til d at skolen/kurset har alminnelig undervisning (også yrkesopplæring) eller høyere utdanning som formål. All undervisning hjemlet i opplæringslova, anses som alminnelig undervisning. Privat skole med kommunal eller fylkeskommunal støtte omfattes bare hvis den har eksamensrett.

Bestemmelsen i § 13-10 tredje ledd første punktum slår fast at medlemmer som nevnt i første ledd bokstavene a til d, er yrkesskadedekket for yrkesskader som de blir påført på undervisningsstedet i undervisningstiden.

Skoleelever og studenter er ikke yrkesskadedekket etter yrkesskadeforsikringsloven. De kan imidlertid være yrkesskadedekket som arbeidstakere ved utplassering i arbeidslivet, jf. blant annet NOU 2004: 3 Arbeidsskadeforsikring punkt 10.6.2 med videre henvisninger.

Bakgrunnen for elever og studenters yrkesskadedekning, og de nærmere vilkår for å få godkjent yrkesskader, framgår blant annet av Kjønstad, Yrkesskadetrygden (1979), Del II, NOU 1990: 20 Forenklet folketrygd side 592–597, NOU 2004: 3 Arbeidsskadeforsikring, side 206–209, Kjønstad (red.), Folketrygdloven med kommentarer (2007), side 620–623, og Arbeids- og velferdsdirektoratets rundskriv til § 13-10.

I den utstrekning innsatte som får opplæring eller undervisning fyller vilkårene for å være elev eller student etter § 13-10 første ledd, er de yrkesskadedekket i henhold til denne bestemmelsen. Ved frigang kan opplæring og undervisning foregå på skolen, men finner vanligvis sted i fengselet, og i regi av den aktuelle skolen, jf. punkt 3.2.2.

3.2.4 Departementets vurdering og forslag

Redegjørelsen i punkt 3.2.3.1 viser at innsattes yrkesskaderettigheter er knyttet til arbeidsvirksomhet i fengselet, såkalt arbeidsdrift, herunder opplæring som er nødvendig for å kunne utføre dette arbeidet. Yrkesskadedekningen er avgrenset til skader som oppstår under arbeidet på arbeidsstedet i arbeidstiden, jf. folketrygdloven § 13-12 tredje ledd. Departementet foreslår at bestemmelsen uendret videreføres som nytt første punktum i tredje ledd.

Innsatte som får opplæring eller undervisning er yrkesskadedekket etter § 13-10 første ledd, jf. andre ledd, betinget av at de er elev eller student i lovens forstand, jf. punkt 3.2.3.2. Yrkesskadedekningen er avgrenset til skader som oppstår under situasjoner beskrevet i bestemmelsens tredje ledd, sentralt står kravet om at skaden må være påført på undervisningsstedet i undervisningstiden, jf. tredje ledd første punktum.

Dette betyr samtidig at det ikke er tilstrekkelig for å være yrkesskadedekket at opplæringen eksempelvis skjer i fengselet og innenfor opplæringslovas læreplanverk, den innsatte må være elev eller student etter § 13-10 første ledd. Tilsvarende vil kunne gjelde for innsatte som gjennomfører kompetansegivende kurs som ikke avholdes som ledd i arbeidsdrift. Dermed vil det kunne forekomme opplæring og undervisning, der innsatte ikke vil være omfattet av folketrygdens gjeldende yrkesskaderegler.

Etter departementets syn er det ikke faglig grunnlag for å stille innsatte som får opplæring eller undervisning, som oftest i regi av en skole og hjemlet i læreplanverket, men uten å være elev eller student etter § 13-10 første ledd, i en annen stilling enn innsatte som fyller vilkårene i henhold til denne bestemmelsen. Hensynene som motiverer elevers og studenters yrkesskadedekning, vil også slå inn overfor innsatte som får opplæring eller undervisning på tilsvarende vilkår, uavhengig av om disse kan regnes som elever eller studenter i lovens forstand.

Departementet viser videre til at enkelte andre medlemmer som får opplæring eller undervisning uten å være elever eller studenter, blant annet deltaker i arbeidsrettede tiltak, kurs eller lignende i regi av Arbeids- og velferdsetaten, er yrkesskadedekket på undervisningsstedet i undervisningstiden, jf. § 13-11 første, jf. tredje ledd. Tilsvarende er medlemmer under behandling i offentlig godkjent helseinstitusjon, rehabiliteringsinstitusjon der utgiftene dekkes av det offentlige, og under opplæring i offentlig godkjent attføringsinstitusjon, yrkesskadedekket mens de får arbeidsterapeutisk behandling eller opplæring, jf. § 13-12 første ledd bokstavene a, b og c, jf. andre ledd.

På denne bakgrunn mener departementet det er formålsrettet å presisere yrkesskadedekningen for innsatte. Departementet foreslår et nytt andre punktum i § 13-12 tredje ledd, med en regulering av yrkesskadedekningen ved opplæring og undervisning for medlemmer omfattet av § 13-12 første ledd bokstavene d, e og f, men som ikke vil være yrkesskadedekket som elev eller student etter § 13-10 første ledd.

Etter mønster av § 13-10 andre ledd bør det være tale om alminnelig undervisning (herunder yrkesopplæring) eller høyere utdanning, og begrepene bør forstås på samme måte. All opplæring og undervisning i medhold av opplæringslova og lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler, vil oppfylle dette kravet. I henhold til Kriminalomsorgsdirektoratets opplysninger, er så godt som all opplæring for innsatte hjemlet og i samsvar med faglige mål i læreplanverket, og vil kunne omfattes.

Videre bør det, etter mønster av § 13-10 tredje ledd første punktum, kreves at yrkesskadedekningen skal gjelde for yrkesskader som innsatte blir påført på undervisningsstedet i undervisningstiden. I praksis vil dette fange opp skadene som skjer i tilknytning til undervisningssituasjonen. Forslaget § 13-12 tredje ledd andre punktum bør her forstås som § 13-10 tredje ledd første punktum, så langt det passer.

En rekke tiltak som iverksettes for innsatte kan virke rehabiliterende, i den betydning at de legger til rette for tilbakeføring til samfunnet, blant annet i form av yrkesdeltakelse etter løslatelse. Opplæring og undervisning kan betraktes i en slik synsvinkel. Når innsattes yrkesskadedekning etter utkastet tredje ledd første punktum er foreslått å gjelde for undervisning og utdanning, er det imidlertid tilsiktet på bakgrunn av hensynene som ligger til grunn for yrkesskadetrygden, og ikke av rehabiliteringshensyn. Hvorvidt et tiltak er ment eller virker rehabiliterende, skal følgelig ikke vektlegges ved spørsmål om yrkesskadedekning.

I tråd med dette anser departementet at utkastet tredje ledd andre punktum ikke bør omfatte andre former for tiltak for innsatte enn de som her foreslås, enten de er obligatoriske eller baserer seg frivillighet, så som mellom annet religiøs virksomhet, hobbyvirksomhet, fritidsaktiviteter, kulturaktiviteter, trening osv.

Det vises til lovforslaget, folketrygdloven § 13-12.

3.2.5 Økonomiske og administrative konsekvenser

Forslaget er i hovedsak en presisering av gjeldende rett, og vil derfor ikke ha nevneverdige økonomiske konsekvenser.

Gjennom en tydeliggjøring av rettstilstanden vil forslaget kunne bidra til større forutsigbarhet for de innsatte og for kriminalomsorgen, samt raskere og mer effektiv saksbehandling for Arbeids- og velferdsetaten.