4 Oppretting og presisering av lovtekst
4.1 Lov om Statens pensjonskasse § 26
Lov om Statens pensjonskasse § 26 har bestemmelser om utbetaling av alderspensjon, både med hensyn til fra hvilket tidspunkt pensjonen skal utbetales og når det gjelder hvor lenge den skal utbetales. Blant annet er det bestemt at når en alderspensjonist dør, skal alderspensjonen utbetales ut måneden etter dødsmåneden. Ved lov 23. mai 1958 nr. 4 ble det som nytt tredje punktum tatt inn en bestemmelse om at pensjonen skal utbetales ytterligere en måned, dersom avdøde etterlater seg ektefelle. Videre ble det i nytt fjerde punktum presisert at dette også skulle gjelde når avdøde var blitt pensjonist før 1. juli 1946.
Etter departementets vurdering har ikke bestemmelsen i § 26 første ledd fjerde punktum lenger aktualitet, og det foreslås at den oppheves.
Det vises til lovforslaget.
Endringen foreslås å tre i kraft straks, og har ingen økonomiske eller administrative konsekvenser.
4.2 Samordningsloven
4.2.1 Oppretting i samordningsloven § 23 nr. 2 fjerde ledd
Samordningsloven § 23 har bestemmelser om samordning av tjenestepensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning med tilleggspensjon fra folketrygden. I § 23 nr. 2 fjerde ledd er det gitt en bestemmelse om samordning av enke- eller enkemannspensjon med folketrygdens tilleggspensjon, som i store trekk svarer til bestemmelsen i § 23 a tredje ledd, jf. punkt 4.2.2.
Bestemmelsen lyder i dag slik:
«Ved samordning av enke- eller enkemannspensjon fra tjenestepensjonsordning hvor det ikke skal foretas reduksjon på grunn av gjenlevendes egen ervervsinntekt, skal den tilleggspensjon fra folketrygden som enken eller enkemannen har opptjent i sin helhet betraktes som en fridel og holdes utenfor samordningen.»
Etter departementets vurdering vil bestemmelsen framstå som mer presis, ved at det settes inn et komma på samme sted som foreslått når det gjelder den tilsvarende bestemmelsen i § 23 a tredje ledd. Det er altså her tilleggspensjonen som i sin helhet skal holdes utenfor samordningen. For å unngå eventuelle uklarheter med hensyn til forståelsen av bestemmelsen, foreslår departementet at tegnsettingen endres i tråd med dette.
Det vises til lovforslaget, samordningsloven § 23 nr. 2 fjerde ledd.
Endringen foreslås å tre i kraft straks, og har ingen økonomiske eller administrative konsekvenser.
4.2.2 Oppretting i samordningsloven § 23 a tredje ledd
Samordningsloven § 23 a har bestemmelser om samordning av enke- eller enkemannspensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning med uføretrygd fra folketrygden til gjenlevende ektefelle. Paragrafen ble tilføyd i forbindelse med uførereformen 1. januar 2015, jf. lov 20. juni 2014 nr. 24, som endret ved lov 19. desember 2014 nr. 73. Bestemmelser om uføretrygd til gjenlevende ektefelle følger av folketrygdloven § 12-18.
Dersom enke- eller enkemannspensjonen fra tjenestepensjonsordningen er av en slik art at den ikke skal reduseres for enkens eller enkemannens egen inntekt, en såkalt ikke-behovsprøvd pensjon, er samordningen regulert i § 23 a tredje ledd. Det følger av gjeldende ordlyd blant annet «at den uføretrygden som enken eller enkemannen har opptjent i sin helhet, betraktes som en fridel og holdes utenfor samordningen.»
I lovens forarbeider, jf. Prop. 66 L (2013–2014) punkt 9.4.3.1, er dette uttrykt slik:
«Enke- og enkemannspensjoner som ikke skal behovsprøves, samordnes med uførepensjon fra folketrygden etter den såkalte fridelsregelen. Den innebærer at den tilleggspensjonen som enken eller enkemannen selv har opptjent, i sin helhet betraktes som en fridel og holdes utenfor samordningen».
Formuleringen i forarbeidene er mer presis, ved at kommaet har en annen og mer korrekt plassering i setningen. Det er med andre ord uføretrygden som i slike tilfeller i sin helhet skal holdes utenfor samordningen. For å unngå eventuelle uklarheter med hensyn til forståelsen av bestemmelsen, foreslår departementet at ordlyden endres i tråd med forarbeidene for så vidt gjelder tegnsettingen.
Det vises til lovforslaget, samordningsloven § 23 a tredje ledd.
Endringen foreslås å tre i kraft straks, og har ingen økonomiske eller administrative konsekvenser.
4.3 Folketrygdloven
4.3.1 Presisering i folketrygdloven § 3-15 sjette ledd
4.3.1.1 Gjeldende rett. Bakgrunn
Pensjonsgivende inntekt blir som hovedregel beregnet ut fra den personinntekt som fastsettes av skattemyndighetene. Dette følger av folketrygdloven § 3-15 første ledd, som henviser til skatteloven § 12-2. Nærmere regler om arbeidsdelingen mellom Skatteetaten og Arbeids- og velferdsetaten ved fastsetting av pensjonsgivende inntekt, følger av folketrygdloven § 24-1 (1) og forskrift 29. april 2013 nr. 422 om Arbeids- og velferdsetatens kompetanse til å fastsette pensjonsgivende inntekt.
I folketrygdloven § 3-15 sjette ledd er det bestemt at det kan gis forskrift med materielle regler for beregning av pensjonsgivende inntekt for frivillige medlemmer av folketrygden. Det kan gjøres unntak fra de reglene som ellers gjelder. Nærmere regler er gitt i forskrift 13. februar 2017 nr. 179 om fastsettelse av pensjonsgivende inntekt mv. for medlemmer med inntekt som ikke blir skattlagt av norske myndigheter. Forskriften erstatter tidligere forskrift 30. april 1997 nr. 389.
Bakgrunnen for reglene er at enkelte medlemmer ikke får sine inntekter skattlagt av norske skattemyndigheter, og man risikerer at de ellers ikke får beregnet en pensjonsgivende inntekt. På denne måten sikres at pensjonsgivende inntekt fastsettes, også i tilfeller som ikke følger lovens normalordning og de øvrige bestemmelser i paragrafen.
Det er ikke bare personer som er frivillige medlemmer, slik loven i dag lyder, som har behov for å få fastsatt pensjonsgivende inntekt i tilfeller hvor inntektene ikke blir skattlagt av norske skattemyndigheter. I praksis har Arbeids- og velferdsetaten sørget for fastsetting av pensjonsgivende inntekt for alle medlemmer av folketrygden som ikke har fått hele eller deler av inntekten skattlagt av norske skattemyndigheter. Det er denne inntekten som utgjør grunnlaget for beregning av ytelser og pensjoner etter loven.
4.3.1.2 Departementets vurdering
Forskriftshjemmelen i folketrygdloven § 3-15 sjette ledd omhandler i dag bare frivillige medlemmer. Dette er ikke i samsvar med det praktiske behovet, som er å sikre at alle medlemmer av folketrygden får fastsatt pensjonsgivende inntekt. Arbeids- og velferdsetaten har som nevnt i punkt 4.3.1.1 i praksis likevel sørget for at dette er ivaretatt.
Departementet foreslår etter dette at forskriftshjemmelen suppleres slik at den dekker alle medlemmer av folketrygden med inntekt som ikke skattlegges av norske skattemyndigheter.
Forslaget om en supplering i forskriftshjemmelen har ikke vært på høring, da det anses åpenbart unødvendig.
Det vises til lovforslaget, lov om folketrygd § 3-15 sjette ledd.
4.3.1.3 Ikrafttredelse. Økonomiske og administrative konsekvenser
Det foreslås at endringen trer i kraft straks. Endringen vil ikke å ha økonomiske eller administrative konsekvenser.
4.3.2 Oppretting i folketrygdloven § 19-11 første ledd
I Prop. 112 L (2015–2016) Endringer i folketrygdloven, lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (økt minste pensjonsnivå til enslige alderspensjonister og andre endringer) foreslo Arbeids- og sosialdepartementet endringer i folketrygdloven § 19-11 første ledd. Forslaget gikk ut på at den nye, særskilte satsen for minste pensjonsnivå for enslige alderspensjonister skulle legges til grunn ved vurderingen av om vilkårene for uttak av alderspensjon før 67 år var oppfylt. I lovforslaget i proposisjonen ble endringen ved en inkurie lagt fram som en endring i § 19-11 første ledd andre punktum. Korrekt lovhenvisning skulle vært første ledd tredje punktum. Stortinget fattet lovvedtak i samsvar med det framlagte forslaget. Departementet foreslår nå en oppretting av bestemmelsens første ledd.
Det vises til lovforslaget, lov om folketrygd § 19-11 første ledd.
Endringen foreslås å tre i kraft straks, og har ingen økonomiske eller administrative konsekvenser.
4.4 Lov om innkreving av underholdsbidrag mv. § 2
Lov 29. april 2005 nr. 20 om innkreving av underholdsbidrag mv. § 2 omhandler internasjonale konvensjoner og gjensidighetsavtaler vedrørende bidragsinnkreving hvor Norge er part.
Bestemmelsen inneholder i fjerde ledd en henvisning til lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre § 10 andre ledd om innhenting av opplysninger. I Prop. 105 L (2012–2013) Endringer i barnelova (farskap og morskap) ble denne bestemmelsen foreslått flyttet fra barnelova § 10 andre ledd til § 70 sjuende ledd. Endringen ble vedtatt og fikk virkning fra 1. januar 2014. Innholdet i bestemmelsen passet bedre i sammenhengen i § 70 og innebar en forenkling uten realitetsendring. Departementet foreslår at henvisningen rettes opp.
Det vises til lovforslaget, lov om innkreving av underholdsbidrag mv. § 2.
Endringen foreslås å tre i kraft straks, og har ingen økonomiske eller administrative konsekvenser.