16 Ikrafttredelse

Loven trer i kraft fra det tidspunktet Kongen bestemmer, jf. § 12-1 første punktum.

På samme måte som gjeldende sikkerhetslov er forslaget en rammelov som forutsetter at det blir utarbeidet nærmere forskrifter, for å få på plass et regelverk som skal gjøre det mulig å praktisere loven og dens intensjoner på en god måte.

Til gjeldende sikkerhetslov er det gitt forskrifter om henholdsvis personellsikkerhet, sikkerhetsadministrasjon, informasjonssikkerhet, sikkerhetsgraderte anskaffelser og objektsikkerhet. Loven trådte først i kraft etter at de fleste av disse forskriftene ble fastsatt.

Også når det gjelder forslaget til ny lov, er det behov for å utarbeide en rekke forskrifter før loven kan ta til å gjelde. Det vil derfor ta tid før loven kan tre i kraft etter at et lovforslag er vedtatt av Stortinget. Imidlertid bør det være åpning for en suksessiv prosess, slik at deler av loven kan tre i kraft på ulike tidspunkter. I § 12-1 andre punktum er det lagt inn en hjemmel for Kongen til å sette i kraft forskjellige bestemmelser til ulik tid.

Fra det tidspunkt som ny lov trer i kraft, vil gjeldende lov bli opphevet, jf. § 12-2. Det vil være behov for å foreta endringer i andre lover som følge av ny lov om nasjonal sikkerhet. Eksempler på slike lover er straffeloven og straffeprosessloven, politiloven, politiregisterloven, domstolsloven og plan- og bygningsloven. Slike endringsforslag vil bli fulgt opp i en tilleggsproposisjon før loven kan tre i kraft. Enkelte bestemmelser kan likevel tre i kraft på et tidligere tidspunkt, dersom det ikke er behov for endringer i andre lover eller behov for endringer i underliggende forskrifter.