5 Generelt om lovens oppbygging og innhold

Sikkerhetsutvalget hadde som mandat å vurdere hva som bør reguleres i lov for å sikre nasjonal sikkerhet. Det heter blant annet i mandatet (NOU 2016: 19, side 11):

«Formålet med nytt lovgrunnlag skal være å beskytte kritisk infrastruktur, kritiske samfunnsfunksjoner og sensitiv informasjon mot tilsiktede, uønskede hendelser. Utvalget skal sikre et helhetlig forebyggende lovgrunnlag innen både den militære og sivile sektoren som er relevant og robust med hensyn til dagens og framtidens risiko- og trusselbilde.»

Departementet merker seg at utvalgets forslag til lov ikke innebærer noen stor omveltning av gjeldende regelverk innenfor forebyggende sikkerhetsarbeid. Utvalget foreslår at sikkerhetsloven fortsatt skal være en overordnet rammelov, med mer utførlig regelverk i forskrifter og veiledere innenfor fagområder som informasjonssikkerhet, personellsikkerhet og objektsikkerhet. Loven skal være tverrsektoriell og favne både militær og sivil sektor, de ulike samfunnssektorer og deres regelverk skal hensyntas, og Forsvarsdepartementet skal fortsatt være forvaltningsansvarlig for loven. Utvalget har også vektlagt at kravene som stilles til sikkerhetstiltak i forskriftene til loven i så stor utstrekning som mulig skal være funksjonelle.

Som samfunnssikkerhetsmeldingen (Meld. St. 10 (2016–2017)) peker på i kapittel 1.2.3, er sikkerhetsarbeid i stor grad sektorovergripende. Et terroranslag, for eksempel, kan ikke håndteres innenfor én sektor alene, eller på ett enkelt nivå i forvaltningen:

«Arbeidet krever koordinering og samarbeid på tvers av sektorgrenser og mellom myndigheter på lokalt, regionalt og sentralt nivå».

Blant de områdene som meldingen peker ut til å være av stor betydning i dag, er digitale sårbarheter og IKT-sikkerhet. Dette er også et område som det etter departementets mening er nødvendig at en ny sikkerhetslov bør omfatte. Gjensidige avhengigheter i et totalforsvarsperspektiv bør også være omfattet av en ny sikkerhetslov.

Departementet vil også peke på som viktig at en ny lov skal kunne fungere i et framtidig gjennomdigitalisert samfunn, noe som innebærer at det i lovforslaget er inntatt bestemmelser for å ivareta informasjonssikkerheten og beskytte informasjonssystemer og infrastruktur. Departementet legger i denne forbindelse til grunn at en ny sikkerhetslov skal være en dynamisk lov, som skal kunne tilpasses et samfunn som er i rask teknologisk utvikling.

Departementet har i arbeidet med lovforslaget lagt vekt på å forenkle språkbruken mest mulig, for å tydeliggjøre meningsinnholdet. Som ledd i dette arbeidet har departementet fått bistand fra Språkrådet. Endringen av lovens tittel må ses i lys av arbeidet med språket. Begrepet «forebyggende sikkerhetstjeneste» i dagens lov er i forslaget til ny lov endret til «forebyggende sikkerhetsarbeid». Loven er ment å regulere forebyggende sikkerhetsarbeid av overordnet nasjonal betydning. Av den grunn foreslås det at loven skal hete «lov om nasjonal sikkerhet (sikkerhetsloven)».