2 Bakgrunnen for lovforslaget

2.1 Endringer og utviklingstendenser

Gjeldende sikkerhetslov trådte i kraft 1. juli 2001. Bortsett fra de endringene som ble gjort med ikrafttredelse 1. januar 2017, har loven i hovedsak bare vært endret to ganger, i 2005 i forbindelse med bestemmelsene om personellsikkerhet og i 2008 om objektsikkerhet. Endringene har således vært på avgrensede områder. Det samme gjelder langt på vei også endringsloven av 12. august 2016 med ikrafttredelse 1. januar 2017. De mest sentrale endringene her var en reduksjon av antall klareringsmyndigheter, med én sentral klareringsmyndighet i sivil sektor og én tilsvarende i forsvarssektoren, nye bestemmelser om varsling og myndighet til å fatte vedtak ved risiko for at sikkerhetstruende virksomhet blir etablert eller gjennomført og ved anskaffelser til kritisk infrastruktur, dersom en slik anskaffelse kan innebære en risiko som nevnt foran. Videre ble bestemmelsen om leverandørklarering i forbindelse med sikkerhetsgraderte anskaffelser endret fra oppdragsbasert til tidsbasert.

Samlet sett er det over årene gjort en del endringer i sikkerhetsloven, men det er ikke før nå blitt foretatt en helhetlig lovrevisjon.

Samfunnet og virkelighetsbildet innenfor sikkerhetsområdet har gjennomgått store endringer siden 2001. Markante enkelthendelser av terror og andre anslag, og mer overordnede tendenser, har påvirket den virkeligheten som loven skal forholde seg til. Risiko- og trusselbildet er mer sammensatt enn tidligere, med store teknologiske, demografiske og sikkerhetsmessige endringer. Begrepet samfunnssikkerhet er derfor tatt i bruk og har de siste årene fått stadig større fokus i samfunnsplanleggingen. Samfunnssikkerhet må ses i nær sammenheng med statssikkerhetsbegrepet. Dette har gitt behov for en helhetlig vurdering og nytenkning med hensyn til lovregulering av forebyggende nasjonalt sikkerhetsarbeid.

Samfunnets og borgernes sikkerhet er den viktigste av statens kjerneoppgaver. Et av regjeringens satsingsområder er derfor trygghet i hverdagen og styrket beredskap. Forslaget til ny sikkerhetslov skal legge rammene for at vi har de virkemidlene som er nødvendige for å ivareta nasjonale sikkerhetsinteresser og forebygge mot sikkerhetstruende virksomhet.

Ny teknologi har effektivisert samfunnet på mange områder, også innenfor Forsvaret og viktige samfunnsområder som forsvarssektoren er avhengig av. Teknologiutviklingen fører imidlertid også til økte sårbarheter, noe som er nærmere utredet i NOU 2015: 13 Digital sårbarhet – sikkert samfunn. Utredningen er av regjeringen fulgt opp i Meld. St. 38 (2016–2017) IKT-sikkerhet – Et felles ansvar. Samfunnssikkerhetsmeldingen peker også på verdien av og utfordringer med å dele og utveksle informasjon i en digital verden, jf. Meld. St. 10 (2016–2017) Risiko i et trygt samfunn. Arbeidet med ny sikkerhetslov må derfor ses i sammenheng med regjeringens øvrige politikk for samfunnssikkerhet og statssikkerhet. Departementet viser i denne sammenheng også til Prop. 151 S (2015–2016) Kampkraft og bærekraft. Langtidsplanen for forsvarssektoren. Her redegjøres det i kapittel 2.3.3 på side 34 for digitaliseringen av samfunnet og utviklingen av digitale trusler.

Det foreliggende lovforslaget bygger på NOU 2016: 19 Samhandling for sikkerhet, utarbeidet av det regjeringsoppnevnte Sikkerhetsutvalget, ledet av ambassadør Kim Traavik. Utvalget hadde som mandat å utarbeide et nytt lovgrunnlag for forebyggende nasjonal sikkerhet. Utvalgets rapport har vært på alminnelig høring fra 17. oktober 2016 til 20. januar 2017.

2.2 Sikkerhetsutvalgets mandat

Noe av bakgrunnen for Sikkerhetsutvalgets arbeid er beskrevet slik i mandatet (NOU 2016: 19 kapittel 1.2, side 11):

«Erfaringer fra hendelser de senere år illustrerer bredden og kompleksiteten i samfunnssikkerhetsarbeidet, og det har blitt vanskeligere å holde oversikt over de avhengigheter som gjør seg gjeldende på tvers av sektorer, virksomheter og infrastrukturer. Den teknologiske utviklingen utfordrer sikkerhetsarbeidet blant annet gjennom nye måter å produsere, dele og lagre samfunnsviktig informasjon på. Den økte risikoen ved, og vår avhengighet av, IKT-baserte informasjonssystemer, stiller krav om tidsriktige og dynamiske verktøy for beskyttelse mot trusler i det digitale rom. I tillegg gjør utviklingen det mulig å installere elektroniske innretninger eller utøve frittstående høyteknologisk virksomhet som kan være en trussel mot grunnleggende nasjonale sikkerhetsinteresser.»

Utvalget ble bedt om å vurdere hva som bør reguleres i lov for å sikre nasjonal sikkerhet (kapittel 1.2, side 11):

«Formålet med nytt lovgrunnlag skal være å beskytte kritisk infrastruktur, kritiske samfunnsfunksjoner og sensitiv informasjon mot tilsiktede, uønskede hendelser. Utvalget skal sikre et helhetlig forebyggende lovgrunnlag innen både den militære og sivile sektoren som er relevant og robust med hensyn til dagens og fremtidens risiko- og trusselbilde. Forslaget skal sikre en kostnadseffektiv regulering, som sikrer balanse mellom akseptabel restrisiko, og kostnaden for sikkerhetsnivået. Samfunnsøkonomisk lønnsomhet skal være en grunnleggende forutsetning, dvs. at aktuelle sikringstiltak må ha en samfunnsmessig nytte som samlet overstiger kostnadene.»

Sikkerhetsutvalget skulle særskilt vurdere

1. struktur, virkeområde og ansvarsforholdet for loven

2. kritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner

3. informasjonssikkerhet

4. tilsyn og

5. kontroll med selskaper.

Personvern og den enkeltes rettssikkerhet har også inngått som en del av utvalgets vurderinger.

2.3 Sikkerhetsutvalgets rapport – NOU 2016: 19 Samhandling for sikkerhet

Sikkerhetsutvalget avga sin rapport, innen gitt tidsramme, den 12. oktober 2016. Rapporten er enstemmig. Kort oppsummert anbefaler utvalget (NOU 2016: 19, side 17–18):

• «Lovens formål bør være å beskytte grunnleggende samfunnsfunksjoner. Det er disse funksjonene en trusselaktør vil forsøke å ta ut ved anslag som rammer Norges mest grunnleggende interesser.

• Lovens virkeområde bør utvides og samtidig være mer målrettet. Virksomheter som er av kritisk betydning for at grunnleggende samfunnsfunksjoner skal kunne opprettholdes, bør underlegges loven uavhengig av eierskap eller organisasjonsform. En forutsetning for en slik utvidelse er at lovens krav har en funksjonell innretning som kan tilpasses den enkelte samfunnssektor.

• De generelle prinsippene for krisehåndtering og beredskap bør ligge fast, samtidig som behovet for en helhetlig og sektorovergripende tilnærming til forebyggende sikkerhet ivaretas. Dette bør gjenspeiles både i hvordan ansvar og myndighet fordeles, og i hvordan tilsyn med virksomheter som er underlagt loven skal innrettes.

• Loven bør pålegge norske myndigheter en rådgivningsplikt overfor virksomheter som omfattes av loven, og en plikt til å legge til rette for at sikkerhetsrelevant informasjon deles med berørte aktører.

• Alle informasjonssystemer som er av kritisk betydning for grunnleggende samfunnsfunksjoner, bør omfattes av loven. Dette gjelder informasjonssystemer som behandler sikkerhetsgradert informasjon, og andre systemer som er av kritisk betydning for opprettholdelse av samfunnsfunksjonene.

• Loven bør ha et systemfokus som også omfatter beskyttelse av infrastruktur som er av kritisk betydning for samfunnsfunksjonene.

• Loven må legge til rette for effektiv forebygging og avdekking av at utro tjenere får tilgang til informasjon eller områder hvor skadepotensialet er stort.

• Det bør etableres en mekanisme for å kontrollere og i ytterste konsekvens stanse utenlandske oppkjøp av selskaper som er av kritisk betydning for grunnleggende samfunnsfunksjoner.»

2.4 Høringen

Forslaget til ny lov om forebyggende nasjonal sikkerhet (sikkerhetsloven) ble sendt på høring 17. oktober 2016 med høringsfrist 20. januar 2017. Høringsbrevet ble sendt til følgende instanser:

• Departementene

• Datatilsynet

• Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS)

• Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi)

• Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)

• Finanstilsynet

• Forsvarets forskningsinstitutt (FFI)

• Forsvarsbygg (FB)

• Forsvarsmateriell (FMA)

• Forsvarsstaben (FST)

• Fylkesmannsembetene

• Helsedirektoratet

• Jernbaneverket

• Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA)

• Konkurransetilsynet

• Kontrollutvalget for kommunikasjonskontroll

• Kriminalpolitisentralen (Kripos)

• Kystverket

• Landbruksdirektoratet

• Likestillings- og diskrimineringsombudet

• Luftfartstilsynet

• Nasjonalt folkehelseinstitutt

• Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom)

• Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM)

• Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)

• Oljedirektoratet

• Petroleumstilsynet

• Politidirektoratet

• Politiets sikkerhetstjeneste (PST)

• Norsk romsenter

• Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI)

• Regjeringsadvokaten

• Riksadvokaten

• Riksarkivet

• Sjøfartsdirektoratet

• Skattedirektoratet

• Statens helsetilsyn

• Statens jernbanetilsyn

• Statens kartverk

• Statens strålevern

• Statens vegvesen

• Statistisk sentralbyrå (SSB)

• Statsbygg

• Sysselmannen på Svalbard

• Tolldirektoratet

• Utdanningsdirektoratet

• Utlendingsdirektoratet

• Økokrim

• Etterretningstjenesten

• Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO)

• Forsvarets sikkerhetsavdeling (FSA)

• Høyesterett

• Agder lagmannsrett

• Borgarting lagmannsrett

• Domstolsadministrasjonen

• Eidsivating lagmannsrett

• Frostating lagmannsrett

• Gulating lagmannsrett

• Hålogaland lagmannsrett

• Høgskolen i Gjøvik

• Høgskolen i Narvik

• Høgskolen Stord/Haugesund

• Høgskolen i Ålesund

• Norges teknisk- og naturvitenskapelige universitet (NTNU)

• Norsk senter for menneskerettigheter (UiO)

• Politihøgskolen

• Senter for rettsinformatikk (UiO)

• Universitetet i Bergen

• Universitetet i Oslo

• Universitetet i Stavanger

• Universitetet i Tromsø

• Det Kongelige Hoff

• Ombudsmannen for Forsvaret

• Riksrevisjonen

• Sametinget

• Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-utvalget)

• Stortingets ombudsmann for forvaltningen

• Bergen kommune

• Fylkeskommunene

• Longyearbyen lokalstyre

• Oslo kommune

• Stavanger kommune

• Tromsø kommune

• Trondheim kommune

• Ullensaker kommune

• Abelia

• Avinor

• Den norske kirke

• Flytoget

• Innovasjon Norge

• Kirkerådet

• KraftCERT AS

• Norsk rikskringkasting (NRK)

• Norges Bank

• Norges statsbaner (NSB)

• Posten AS

• Statkraft

• Statnett

• Statoil

• Telenor Norge AS

• Aerospace Industrial Maintenance Norway (AIM Norway AS)

• Akademikerne

• Amnesty International Norge

• Antirasistisk senter

• Arbeidsgiverforeningen Spekter

• Bedriftsforbundet

• Befalets fellesorganisasjon

• Cargo Net AS

• Christian Michelsens Institutt

• Den katolske kirke i Norge

• Den Norske Advokatforening

• Den Norske Atlanterhavskomité

• Den Norske Bank (DNB)

• Den norske Dataforening

• Den norske Dommerforening

• Den norske Helsingforskomité

• Det norske Menneskerettighetshuset

• Det norske Nobelinstitutt

• Det norske Veritas

• EDB Fellesdata

• Energi Norge AS

• Fafo

• Fagforbundet

• Fagpressen

• Fellesforbundet

• Finans Norge

• Finansnæringens hovedorganisasjon

• Finansieringsselskapenes forening

• Folk og Forsvar

• Forskerforbundet

• Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening (FSi)

• Hafslund AS

• Hovedorganisasjonen Virke

• Human-Etisk Forbund

• IKT-Norge

• Industri Energi

• Innvandrernes Landsorganisasjon

• Institutt for fredsforskning (PRIO)

• Institutt for journalistikk

• Islamsk Råd Norge

• Kommunenes Sentralforbund (KS)

• Kongsberg Gruppen ASA

• Krigsskoleutdannede offiserers forening (KOL)

• Landsorganisasjonen i Norge (LO)

• Leger uten grenser

• Lyse AS

• Mediebedriftenes Landsforening

• Mnemonic AS

• NAMMO AS

• Nasjonal støttegruppe etter 22. juli-hendelsene

• Nordea

• Norges Fredsråd

• Norges Juristforbund

• Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon (NITO)

• Norges Offiserforbund (NOF)

• Norges Rederiforbund

• Norges Røde Kors

• Norsk Folkehjelp

• Norsk Hydro ASA

• Norsk Journalistlag

• Norsk Militærjuridisk Forening

• Norsk olje og gass

• Norsk Presseforbund

• Norsk Redaktørforening

• Norsk Tjenestemannslag (NTL)

• Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)

• Næringslivets sikkerhetsorganisasjon (NSO)

• Næringslivets Sikkerhetsråd (NSR)

• Organisasjon mot Offentlig Diskriminering

• Organisasjon mot politisk overvåking

• Politiets Fellesforbund

• Samfunnsviterne

• Senter for informasjonssikring (NorSIS)

• SINTEF IKT

• Space Norway AS

• Sparebankforeningen i Norge

• Statsadvokatenes forening

• Statstjenestemannsforbundet

• Telia Sonera Norge

• Thales Norge AS

• TV 2

• TVNorge

• Unio

• Utdanningsforbundet

• Utdanningsgruppenes Hovedorganisasjon

• Vinghøg AS

• Watchcom Security Group

• Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)

Følgende høringsinstanser hadde merknader til forslaget:

• Arbeids- og sosialdepartementet

• Finansdepartementet

• Helse- og omsorgsdepartementet

• Kommunal- og moderniseringsdepartementet

• Olje- og energidepartementet

• Samferdselsdepartementet

• Utenriksdepartementet

• Datatilsynet

• Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS)

• Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi)

• Direktoratet for e-helse

• Direktoratet for nødkommunikasjon

• Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)

• Finanstilsynet

• Forsvarets forskningsinstitutt (FFI)

• Forsvarsbygg (FB)

• Fylkesmannen i Hordaland

• Fylkesmannen i Rogaland

• Fylkesmannen i Vestfold

• Kystverket

• Luftfartstilsynet

• Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom)

• Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM)

• Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)

• Oljedirektoratet

• Petroleumstilsynet

• Politidirektoratet

• Politiets sikkerhetstjeneste (PST)

• Riksadvokaten

• Skattedirektoratet

• Statens jernbanetilsyn

• Statens vegvesen

• Statistisk sentralbyrå (SSB)

• Statens strålevern

• Sysselmannen på Svalbard

• Tolldirektoratet

• Forsvarets sikkerhetsavdeling (FSA)

• Domstolsadministrasjonen

• Stortingets administrasjon

• Politihøgskolen

• Universitetet i Stavanger

• Bergen kommune

• Oslo kommune

• Abelia

• Avinor

• Kirkerådet

• Norsk rikskringkasting (NRK)

• Norges Bank

• Norges statsbaner (NSB)

• Statkraft

• Statnett

• Telenor Norge AS

• Arbeidsgiverforeningen Spekter

• Energi Norge

• Fellesforbundet

• Finans Norge

• Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening (FSi)

• Kongsberg Gruppen ASA

• Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon (NITO)

• Norges Rederiforbund

• Norsk olje og gass

• Norsk Presseforbund

• Norsk senter for informasjonssikring (NorSIS)

• Norsk Tjenestemannslag/Utenriksdepartementet

• Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)

• Næringslivets Sikkerhetsråd (NSR)

• Telia Norge AS

• Thales Norge AS

• Anders Bakke

• Bane NOR SF

• BDO

• Bioteknologirådet

• E-CO Energi AS

• Generaladvokaten

• Kvinners Frivillige Beredskap

• Meteorologisk institutt

• Nasjonalt ID-senter

• NHO Luftfart

• Norsk industri

• Norsk Sikkerhetsforening

• Norsk Vann

• Norske Kvinners Sanitetsforening

• Oslo politidistrikt

• Sandefjord Lufthavn AS

• UNINETT AS

• UNINETT Norid AS

Følgende instanser har uttalt at de ikke har merknader til forslaget:

• Landbruks- og matdepartementet

• Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

• Klagenemnda for offentlige anskaffelser

• Statens kartverk

• Norsk Helsenett SF

• Industri Energi