9 Merknader til de enkelte bestemmelsene
Merknader til endringene i arbeidsmiljøloven
Til § 1-5 andre ledd
Forslaget gir departementet hjemmel til å fastsette i forskrift at arbeidsmiljølovens regler helt eller delvis skal gjelde for arbeidstaker som utfører arbeid i arbeidsgivers hjem eller husholdning. Endringen innebærer at alle typer arbeid i arbeidsgivers hjem kan reguleres i forskrift, og ikke kun «husarbeid, tilsyn eller pleie» slik situasjonen er i dag.
Til ny § 2 A-8
Bestemmelsen er ny og er tatt inn av opplysningshensyn. Det fremgår her at tvist om brudd på gjengjeldelsesforbudet i kapittel 2 A kan bringes inn for Diskrimineringsnemnda for avgjørelse, med unntak av saker om oppsigelse og avskjed. Det opplyses også om at de nærmere reglene om nemndas myndighet og saksbehandling mv. i denne forbindelse følger av diskrimineringsombudsloven.
Til § 14-2 fjerde ledd
Det er lagt inn en tilføyelse som midlertidig utvider fortrinnsretten til å gjelde fra oppsigelsestidspunktet og i to år fra oppsigelsesfristens utløp for arbeidstakere som har fått avviklet sitt arbeidsforhold på grunn av virkninger av covid-19-pandemien. Den utvidede fortrinnsretten gjelder både ved oppsigelser, jf. § 14-2 første ledd, og ved manglende forlengelse av midlertidig ansettelse eller reduksjon av stilling, jf. andre ledd. Bestemmelsen skal gjelde ved avvikling av arbeidsforhold som enten direkte eller indirekte, og helt eller delvis, har skjedd på grunn av virkninger av covid-19-pandemien. De reelle forholdene må legges til grunn. Bestemmelsen er midlertidig og vil gjelde for arbeidstakere der arbeidsforholdet avvikles i perioden fra 1. juli 2021 og til og med 31. desember 2021. Ved oppsigelse innebærer bestemmelsen at selve oppsigelsen må finne sted innenfor det angitte tidsrommet.
Til § 17-4 nytt sjette ledd
Bestemmelsen er ny, og gir en regel om at søksmålsfristen etter § 17-4 første ledd avbrytes når tvisten bringes inn for Diskrimineringsnemnda.
Merknader til endringene i diskrimineringsombudsloven
Til § 1 fjerde ledd
Bestemmelsen utvider Diskrimineringsnemndas myndighetsområde til også å omfatte saker om gjengjeldelse etter varsling etter arbeidsmiljøloven §§ 2 A-4 og 2 A-5. Nemnda kan behandle alle gjengjeldelsessaker etter disse bestemmelsene med unntak av saker hvor gjengjeldelsen hevdes å ha skjedd i form av en oppsigelse eller avskjed. Det vises for øvrig til omtalen i punkt 4.3.3.
Nåværende fjerde ledd blir nytt femte ledd.
Til § 2 andre ledd
Av forenklingsgrunner skal fellesbegrepet «avgjørelser» benyttes, for at samtlige av nemndas og nemndleders avgjørelser skal være omfattet. Det vises for øvrig til omtalen i punkt 5.1.2.4.
Det er tatt inn en henvisning til § 13 andre ledd andre punktum, for å presisere at en part kan begjære at en beslutning om ileggelse av tvangsmulkt skal prøves på ny.
Til ny § 2a
Bestemmelsen er tatt inn for å bidra til å synliggjøre når de ulike avgjørelsesformene i loven skal anvendes.
Til § 3 første ledd første punktum
Det er tatt inn en henvisning til § 1 fjerde ledd for å presisere at denne bestemmelsen også skal gjelde i varslingssaker.
Til § 7 første ledd
For å synliggjøre Diskrimineringsnemndas kompetanse i varslingssaker er det tatt inn en henvisning til § 1 fjerde ledd.
Til § 11 første og andre ledd
Det er tatt inn en henvisning til § 1 fjerde ledd i første punktum for å presisere at denne bestemmelsen også skal gjelde i varslingssaker. Det er videre tatt inn et nytt andre punktum for å presisere at denne bestemmelsen også omfatter uttalelser.
I andre ledd er det tatt inn en avgrensning i nemndas påleggskompetanse mot saker som gjelder gjengjeldelse etter varsling.
Til § 12
Endringene gir Diskrimineringsnemnda myndighet til å tilkjenne oppreisning og erstatning i gjengjeldelsessaker etter varsling i samme utstrekning som nemnda i dag har i diskriminerings- og trakasseringssaker.
De materielle vilkårene for å tilkjennes oppreisning og erstatning fremgår av arbeidsmiljøloven § 2 A-5, og utmålingen vil også måtte følge anvisningene gitt her.
Det vises for øvrig til omtalen under punkt 4.6.
Til § 13 første ledd
Bestemmelsen er endret slik at nemndleder i hastetilfeller kan gis myndighet til å treffe vedtak uten en samlet nemnd.
Til § 14 første ledd første punktum og andre ledd første punktum
Det er tatt inn en henvisning til § 1 fjerde ledd for å presisere at denne bestemmelsen også skal gjelde i varslingssaker.
Til § 15 andre ledd første og andre punktum
Det er tatt inn en henvisning til § 1 fjerde ledd for å presisere at denne bestemmelsen også skal gjelde i varslingssaker.
Til § 16 første ledd
Det er tatt inn en presisering i bestemmelsen slik at det klart fremgår at den omfatter alle vedtak og beslutninger om ileggelse av tvangsmulkt.
Til § 17 andre ledd
Bestemmelsen er endret, slik at begrepet «vedtak» i siste setning er erstattet med «avgjørelse».
Ved å benytte fellesbegrepet «avgjørelser», vil samtlige av nemndas og nemndleders avgjørelser være omfattet. Det vises for øvrig til omtalen i punkt 5.1.2.
Til § 20 første ledd
Bestemmelsen er endret, slik at begrepet «vedtakets innhold» i første ledd bokstav b er byttet ut med «avgjørelsens innhold», og begrepet «vedtaket høyst sannsynlig ville blitt et annet» i bokstav c er byttet ut med «avgjørelsen høyst sannsynlig ville blitt en annen».
Fellesbegrepet «avgjørelser» benyttes for at samtlige av nemndas og nemndleders avgjørelser skal være omfattet. Det vises for øvrig til omtalen i punkt 5.1.3.4.
Til § 21 første ledd
Bestemmelsens ordlyd er endret, slik at også beslutninger og uttalelser skal kunne rettes.
Av forenklingsgrunner skal fellesbegrepet «avgjørelser» benyttes, for at samtlige av nemndas og nemndleders avgjørelser skal være omfattet. Det vises for øvrig til omtalen i punkt 5.1.4.
Det er videre foretatt en språklig justering av siste del av siste setning idet avgjørelser normalt «meddeles» og ikke «forkynnes».
Ikrafttredelse og overgangsregler
Det foreslås at endringene skal gjelde fra den tiden Kongen bestemmer. Det åpnes for at Kongen kan bestemme at de ulike bestemmelsene skal tre i kraft til ulik tid.
Det er tatt inn en bestemmelse som presiserer at Diskrimineringsnemnda bare kan behandle saker om gjengjeldelse etter diskrimineringsombudsloven § 1 fjerde ledd som skal ha funnet sted etter at denne loven har trådt i kraft. Det er altså tidspunktet for når den påståtte gjengjeldelsen skal ha skjedd, og ikke når varselet har blitt fremsatt, som vil være avgjørende.