6 Økonomiske og administrative konsekvenser

Norge har med enkelte mindre unntak gjennomført alle forpliktelsene. Det er ikke behov for vesentlige substansielle endringer i prosedyrene for innførsel og utførsel av varer. Avtalen medfører at det må opprettes en nasjonal komité for handelsfasilitering. Det må bl.a. opprettes en sekretariatsfunksjon i Toll- og avgiftsdirektoratet, og deltakerne må avsette nødvendig tid til deltakelse i arbeidet. For å oppfylle avtalens intensjoner bør mer informasjon utarbeides på minst ett av de tre offisielle WTO-språk (først og fremst engelsk). En del forhold må notifiseres til WTO. Enkelte forhold notifiseres kun en gang eller ved endringer, mens andre forhold notifiseres løpende.

Brudd på forpliktelsene kan medføre at det blir reist sak mot Norge i henhold til reglene om tvisteløsning jf. artikkel 24 nr. 8. Det forventes ikke at det reises saker mot Norge for brudd på denne avtalen. Det kan imidlertid ikke utelukkes at Norge på et tidspunkt kan ha interesse av å reise en sak selv. Det er ikke mulig å forutsi konkrete økonomiske og administrative konsekvenser dersom dette skulle bli aktuelt, selv om det generelt kan sies at det er kostnadskrevende å føre tvistesaker i WTO.

De nødvendige justeringene av regelverket i Norge antas ikke å medføre økt ressursbruk. Det er usikkert hvor mye artikkel 12 om tollsamarbeid vil bli brukt. Norge har, som nevnt, allerede bilaterale avtaler med våre viktigste handelspartnere. Avtalen åpner dessuten for å avvise saker som krever uforholdsmessig store ressurser, jf. punkt 9. Det antas derfor at forpliktelsene i artikkel 12 ikke vil medføre en vesentlig økning av arbeidsbyrden.

En rekke tiltak for å forenkle internasjonal handel er iverksatt, og dette må antas å ha positiv effekt for norske eksportører. Gjennom avtalen får både norske eksportører og importører mulighet for å ta opp konkrete problemstillinger blant annet gjennom den nasjonale komiteen for handelsfasilitering.