5 Utsatt innsyn etter offentleglova i saker for EOS-utvalget
Departementet følger opp forslaget i høringsnotatet 4. juli 2018 om utsatt innsyn for dokumenter som inngår i saker for EOS-utvalget, jf. punkt 2.2. Ingen høringsinstanser har gått nærmere inn på eller stilt seg negative til forslaget.
Bakgrunnen for unntaksbehovet er at EOS-kontrolloven ikke gir hjemmel for unntak fra innsyn for forvaltningsorganer og andre som er omfattet av offentleglova. Uten en regulering i offentleglova av dette innsynsspørsmålet kunne man få en situasjon der EOS-kontrolloven sier at det ennå ikke skal gis innsyn i de aktuelle dokumentene, mens det ikke er noen hjemmel for å nekte innsyn etter offentleglova.
Bestemmelsen vil omfatte alle slags dokumenter som er utarbeidet av eller til EOS-utvalget i saker som utvalget vurderer å legge frem for Stortinget som ledd i den konstitusjonelle kontrollen, uavhengig av hva slags sak dokumentet gjelder, eller hvilket organ som har dokumentet. Etter forslaget er det likevel et krav at utvalget skal varsle det aktuelle organet om at dokumentet eller dokumentene gjelder en slik sak. Kommer det ingen slik melding, gjelder det heller ikke utsatt innsyn. På lik linje med det som gjelder i riksrevisjonssaker, er det her snakk om en obligatorisk utsettelse av tidspunktet for når innsynsretten begynner å gjelde for de aktuelle dokumentene. Bestemmelsen gir derimot ikke hjemmel for å nekte innsyn etter at dokumentene blir omfattet av innsynsretten. Dette vil etter forslaget skje når saken er mottatt i Stortinget. Oversendes ikke saken til Stortinget, gjelder innsynsretten når EOS-utvalget har varslet det aktuelle organet om at saken er ferdigbehandlet. Skulle det skje en feil, slik at organet ikke får eller ikke registrerer noen slik melding, vil innsynsretten like fullt gjelde når det på annen måte blir klarlagt at saken er ferdigbehandlet.
På bakgrunn av dette foreslår departementet at et nytt § 5 tredje ledd i offentleglova skal lyde:
«For saksdokument som er utarbeidde av eller til EOS-utvalet i saker som utvalet vurderer å leggje fram for Stortinget som ledd i den konstitusjonelle kontrollen sin, gjeld innsynsretten først når saka er motteke i Stortinget. EOS-utvalet skal varsle vedkomande organ om at det handlar om ei slik sak. Blir ei slik sak ferdigbehandla utan at ho blir oversendt Stortinget, gjeld innsynsretten når utvalet har varsla organet om at saka er ferdigbehandla.»
Nåværende § 5 tredje ledd blir etter forslaget nytt fjerde ledd.