5 Forslag om endring i folketrygdloven kapittel 5
5.1 Innledning
Departementet foreslår å slå sammen egenandelstakene og innføre ett felles frikort. Bakgrunnen for forslaget er å rasjonalisere og forenkle ordningen. Dagens løsning med to egenandelsordninger oppleves som forvirrende for mange brukere og behandlere. Hvilke tjenester en har behov for, og hvilket egenandelstak disse er en del av, påvirker hvor mye brukeren totalt må betale i egenandeler. Dette gjør det noe vilkårlig hvor mye den enkelte må betale.
5.2 Høringsinstansenes syn
Departementet har mottatt 56 høringssvar, elleve av disse var uten merknader. Et flertall av høringsinstansene støtter forslaget om å slå sammen egenandelstakene. For eksempel uttaler Helse Fonna HF at:
«Helse Fonna HF vurderer at forslaget vil gi ei enklare løysing for pasientar som kjem under både dagens eigenandelstak 1 og 2. Det vil òg vere ei betre løysing administrativt for helseføretaket.»
Helsedirektoratet uttaler:
«Helsedirektoratet støtter departementets forslag og er enig med departementet i at forslaget bidrar til å forenkle skjermingsordningen for brukerne, samtidig som endringen også forenkler Helfos administrasjon av ordningen. For mange brukere og behandlerne er det i dag uklart hva som er forskjellen på de to takene, og ett felles egenandelstak vil gi en enklere og mer forståelig ordning. Dagens skille med to egenandelsordninger er etter direktoratets syn lite hensiktsmessig, og det er ikke et naturlig skille mellom hvilke tjenester som inngår i de ulike egenandelstakene.»
Bergen kommune uttaler:
«Dagens løsning med to egenandelsordninger oppleves som forvirrende for mange brukere og behandlere. For brukere som mottar helsetjenester som omfattes av begge takordningene, vil det innebære en forenkling å bare ha ett egenandelstak å forholde seg til. Brukere som i dag benytter tjenester innenfor begge frikortordningene, må betale egenandeler parallelt i to ulike ordninger. Ved å slå sammen egenandelstakene blir de totale kostnadene sett under ett, uavhengig av hvilken tjeneste brukerne har behov for. Dette vil gi en mer rettferdig ordning for brukerne som mottar tjenester innenfor begge ordningene.»
Den Norske legeforening uttaler:
«Legeforeningen anerkjenner at sammenslåingen vil forenkle systemet for mange, …».
Norsk Revmatikerforbund uttaler:
«Sammenslåing av egenandelstak 1 og 2 er en rasjonell utvikling av helseforvaltningen og vil lette en administrativ byrde av og for brukerne. Dette spesielt med tanke på at ordningene i dag er automatiserte og begge tilknyttet den enkelte brukers profil på helsenorge.no.»
De uttaler videre:
«Å forholde seg til ulike tjenester, på ulike egenandelsordninger med ulikt egenandelstak fremstår for mange som unødvendig.»
Norges Handikapforbund uttaler:
«NHF stiller seg for øvrig positive til en administrativ forenkling som medfører at mottakere av frikort kun skal forholde seg til ett frikort.»
Den norske tannlegeforening uttaler:
«NTF har forståelse for at myndighetene på generelt grunnlag ønsker en effektivisering og at ser at det er gode argumenter for å slå sammen egenandelstak 1 og 2. Spesielt vil det gjøre systemet enklere å forstå for pasienter og behandlere. NTF støtter derfor dette forslaget.»
Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten uttaler:
«Helseklage støtter den foreslåtte ordningen med å slå sammen egenandelstak 1 og 2. Vi er enige med departementet i at det ikke er et naturlig skille mellom tjenestene som nå inngår i to ulike skjermingsordninger, da behovet for tjenestene for mange brukere vil henge sammen og være knyttet til samme sykdom eller skade.»
De uttaler videre:
«De foreslåtte endringene i folketrygdloven § 5-3, og forslaget om sammenslåing av egenandelstak 1 og 2 til èn forskrift vil gjøre det enklere både for behandlere, Helfo og bruker å sette seg inn i gjeldende regelverk. Vi støtter de tekniske tilpasningene som gjøres i nevnte regelverk for å gjennomføre sammenslåingen.»
Helse Stavanger HF uttaler:
«Helse Stavanger HF vurderer foreslått løsning til å være bedre enn dagens ordning. Det menes å være både kostnads- og ressursbesparende …».
Norsk kiropraktorforening uttaler:
«Norsk Kiropraktorforening (NKF) stiller seg bak forslaget da dette vil gi en mer oversiktlig og sammenhengende helsetjeneste for pasientene, og medføre en administrativ forenkling av ordningen for helsearbeidere og Helfo.»
Flere instanser understreker viktigheten av at egenandelstaket ikke settes for høyt, og enkelte instanser synes det er uheldig at egenandelstaket ikke fremgår av høringsnotatet. For eksempel uttaler Funksjonshemmedes fellesorganisasjon at:
«FFO mener imidlertid at forslaget til inndekning medfører at pasienter og brukere som utløser frikort kun på egenandelstak 1, samt de relativt få som kun benytter egenandelstak 2 vil få betydelig økte utgifter vil dermed måtte betale hele kostanden for at en sammenslåing skal være provenynøytral. FFO kan ikke støtte et slikt forslag, og vi mener at egenandelsnivået ikke må økes mer enn forventet pris og lønnsveksten for 2021.»
Bergen kommune uttaler:
«Hvis sammenslåing av egenandelstak 1 og 2 skal gjøres provenynøytralt, vil en høy andel av brukere med frikort tak 1 få høyere utgifter. Bergen kommune mener at dette er krevende, da dette omfatter pasientgrupper som har stort forbruk av legetjenester, psykologtjenester og legemidler, men lite forbruk av de tjenestene som ligger under egenandelstak 2. Det gjelder sårbare grupper som pasienter med psykiske lider og ruslidelser, samt mange andre kronikere. For disse vil økte utgifter til helsehjelp kunne bli et alvorlig problem.»
HivNorge uttaler:
«HivNorge vil derfor for det første anføre at en endring ikke må innebære en tilslørt økning i den totale innkreving av egenandeler, men være provenynøytral.»
Hjernesvulstforeningen uttaler:
«En sammenslåing av egenandelsordningene må ikke medføre at det samlede taket for å få frikort økes i særlig grad over dagens tak for del 1. Det foreslåtte nivået på kr 2900,- anses som er maksimalt nivå for vår gruppe som i mange tilfeller er uføretrygdete og lever med en svært sparsom privatøkonomi.»
Fagforbundet uttaler:
«For å kunne vurdere effekten av foreslått endring er det uheldig at metode og økonomiske forutsetninger ikke behandles på samme tidspunkt. Hvorvidt ordningen blir provenynøytral avhenger av statsbudsjettets økonomiske rammer og prioriteringer. I en situasjon hvor midler til helse har økt vesentlig vil faren for økte egenandeler være stor og belastningen overføres enkeltmennesker.»
Den norske legeforening uttaler:
«Legeforeningen mener endringene som foreslås vil kunne medføre en betydelig økning av pasientenes egenbetaling for sårbare grupper i samfunnet. Det foreslås en økninig til 2 900 kr., og det vil for mange i sårbare gruppe være en vesentlig økning i en trang økonomi. Dette gjelder i enda større grad hvis sammenslåing av egenandeler blir satt til 3 700 kr. En slik økning vil for mange være drastisk i en allerede vanskelig og sårbar økonomisk situsjon.»
Norges handikapforbund uttaler:
«Norges Handikapforbund kan ikke akseptere en negativ utvikling i inntektsgapet mellom funksjonshemmede og ikke-funksjonshemmede. Et nytt felles sammenslått egenandelstak må ikke overstige 2900 kroner.»
Pensjonistforbundet uttaler:
«Pensjonistforbundet opplever det som uryddig å ta stilling til en sammenslåing uten at vi kjenner til hvilket nivå det nye taket vil ligge på. Hvorvidt forslaget øker betalingsbyrden for pasientene eller ikke, er helt avgjørende for om vi kan gi vår støtte til forslaget.»
Noen instanser har kommentert forlagets konsekvenser for egenandeler som er betalt i utlandet av medlemmer i folketrygden med rett til utvidet stønad til helsetjenester i utlandet. For eksempel uttaler Norsk Revmatikerforbund at:
«Avslutningsvis ønsker Norsk Revmatikerforbund å bemerke at det på sikt vil være naturlig å inkorporere egenandelsordningen for helsetjenester under opphold i utlandet.»
5.3 Departementets vurdering og forslag
Ved en sammenslått frikortordning vil det totale egenandelsbeløpet som betales ikke påvirkes av hvilke tjenester brukeren benytter. Dette vil gi en mer rettferdig ordning for brukerne. Etter departementets vurdering er dagens skille mellom to egenandelsordninger lite hensiktsmessig og gir liten forutsigbarhet for brukerne. Brukere som benytter tjenester fra begge egenandelstak får høye utgifter. Det er ikke et naturlig skille mellom tjenestene som forklarer hvorfor for eksempel legehjelp skal inngå i én ordning, og fysioterapi i en annen. For mange brukere vil behovet for tjenestene henge sammen og være knyttet til samme sykdom eller skade, mens utgiftene i dag fordeler seg på to ulike ordninger. Et sammenslått tak vil skjerme brukere med høyest egenandelsutgifter bedre.
Departementet foreslår på denne bakgrunn endringer i folketrygdloven § 5-3 som synliggjør at de to ordningene med egenandelstak 1 og 2 slås sammen til ett felles egenandelstak og én felles frikortordning. Forslaget til lovendring innebærer i all hovedsak tekniske tilpasninger og medfører i seg selv ingen endringer i gjeldende rett når det gjelder hvilke helsetjenester og hvilke godkjente egenandeler som omfattes av det nye felles utgiftstaket.
Å slå sammen egenandelstakene til ett egenandelstak vil kunne påvirke brukernes utgifter til egenandeler. Hva som eventuelt blir egenandelstaket etter sammenslåing av egenandelstak 1 og 2 er et budsjettspørsmål. På grunnlag av 2018-tall er det beregnet at en budsjettnøytral sammenslåing av takordningene til ett egenandelstak medfører at taket fastsettes til om lag 2900 kroner i 2021. I Prop. 1 S (2020–2021) er egenandelstak satt til 3183 kroner. I 2020 er egenandelstak 1 2460 kroner, egenandelstak 2 er 2176 kroner.
Brukervirkningene med foreslått nivå på taket blir følgende (2018-tall):
Brukere som verken hadde frikort tak 1 eller frikort tak 2 (2,3 millioner brukere): Ingen endring.
Brukere som kun hadde frikort tak 1 (1,1 millioner brukere): Flertallet vil få høyere utgifter. Maksimal merutgift er 723 kroner for de med tak 1 og ingen tak 2-utgifter.
Brukere som kun hadde tak 2 (100 000 brukere): Flertallet vil få lavere utgifter, siden de fleste også har noen tak 1-egenandeler.
Brukere som hadde både frikort tak 1 og frikort tak 2 (200 000 brukere): Disse sparer 1453 kroner.
Hvis det samlede utgiftstaket i Norge blir større, vil også utgiftstaket for egenandeler som er betalt i utlandet av medlemmer i folketrygden med rett til utvidet stønad til helsetjenester i utlandet bli større. Siden det bare er egenandeler for helsetjenester som omfattes av egenandelstak 1 som medregnes i egenandelstaket for utlandet, vil medlemmer i folketrygden som oppholder seg eller er bosatt i utlandet ikke oppnå samme fordeler i form av besparelser ved en sammenslåing av egenandelstak 1 og 2 som medlemmer i folketrygden som er bosatt i Norge. Helfo treffer årlig om lag 10 000 vedtak om utvidet stønad til helsetjenester i utlandet etter reglene i folketrygdloven § 5-24.
Departementet vil gjøre nødvendige tilpasninger i forskrift. Forskrift om egenandelstak 1 og forskrift om egenandelstak 2 slås sammen til én forskrift. Dette er også en teknisk tilpasning, og innholdet i de to forskriftene videreføres i all hovedsak uendret. Beløpet som utgjør det nye egenandelstaket og som fastsettes av Stortinget ved årlige budsjettvedtak, vil imidlertid ikke fremgå av forskriften på samme måte som i dag. Ved en slik løsning slipper man årlig endring av forskriften, og departementet vurderer at brukernes behov for informasjon ivaretas via Helfo sine nettsider.
Departementet vil også foreta endringer i en rekke andre berørte forskrifter, som i hovedsak er av teknisk karakter i form av endret begrepsbruk, endrede henvisninger mv.