4 Gjeldende rett

4.1 Smittevernloven § 4-3 andre og tredje ledd

Etter smittevernloven § 4-3 andre ledd første punktum kan Kongen gi forskrift om hvor og hvordan personer som reiser inn til Norge, skal gjennomføre karantene. I medhold av denne hjemmelen kan det gis forskrift om at innreisekarantene skal gjennomføres på et karantenehotell eller et annet egnet oppholdssted. Det åpnes også for at det kan fastsettes nærmere regler om den praktiske gjennomføringen av en slik ordning.

Selve plikten til å være i innreisekarantene er gitt med hjemmel i smittevernloven § 4-3 første ledd. Det gjelder også de nærmere begrensningene personer i karantene er underlagt, slik som at man bare kan oppholde seg utenfor oppholdsstedet hvis man kan unngå nærkontakt med andre. Forskriftshjemmelen i § 4-3 andre ledd utfyller derfor første ledd. Som omtalt i Prop. 62 L (2020–2021) punkt 7 vil forskriftshjemlene i første og andre ledd på enkelte områder kunne overlappe hverandre.

Smittevernloven § 4-3 andre ledd første punktum gir ikke hjemmel for isolasjon. Reglene om isolasjon for personer som er bekreftet smittet eller som utvikler symptomer i smittekarantene i covid-19-forskriften § 7, er gitt med hjemmel i smittevernloven § 4-3 a. Denne bestemmelsen er foreslått forlenget til 1. januar 2022, se Prop. 131 L (2020–2021).

Etter smittevernloven § 4-3 andre ledd andre punktum har Kongen hjemmel til å fastsette egenandeler for personer med opphold på karantenehotell. Det åpnes også for å bestemme at deres arbeids- eller oppdragsgivere skal betale egenandelen. I tredje ledd er Kongen gitt hjemmel til å gi saksbehandlingsregler for vedtak etter andre ledd, herunder gjøre unntak fra reglene i forvaltningslovens kapittel IV, V og VI.

For en nærmere redegjørelse av disse reglene vises det til Prop. 62 L (2020–2021), særlig punkt 5 og 7.

Smittevernloven § 4-3 andre og tredje ledd er i dag blant annet benyttet til å gi regler om oppholdssted under innreisekarantene i covid-19-forskriften, se mer nedenfor. Formålet med disse reglene er å redusere importsmitte. Det oppnås ved å bestemme at innreisekarantenen skal gjennomføres på et smittevernfaglig egnet sted. Reglene gir i tillegg bedre mulighet til å føre kontroll med at karantenekravene etterleves.

Det er inngripende tiltak som kan fastsettes med hjemmel i smittevernloven § 4-3 andre ledd. En plikt til å oppholde seg på karantenehotell for personer som kommer fra land med forhøyet smitte, og som av den grunn anses å utgjøre en smitterisiko, er et eksempel på det. Slike tiltak kan bare vedtas med hjemmel i smittevernloven § 4-3 andre ledd hvis de grunnleggende kravene til smitteverntiltak i § 1-5 er oppfylt. Dette innebærer at tiltakene må ha en medisinskfaglig begrunnelse, være nødvendige av hensyn til smittevernet og fremstå tjenlige etter en helhetsvurdering. Reglene om oppholdssted under innreisekarantene må videre holde seg innenfor de rettslige rammene som stilles for inngrep i grunnleggende rettigheter etter Grunnloven, menneskerettighetene og EØS-avtalen. Disse rettslige rammene er det redegjort for i Prop. 62 L (2020–2021), og departementet viser til redegjørelsene i punkt 4 og 5.5 der.

Smittevernloven § 4-3 andre og tredje ledd oppheves 1. juli 2021. Lovens varighet ble vurdert slik av departementet i Prop. 62 L (2020–2021) punkt 5.4:

«Når det gjelder reglenes varighet, foreslår departementet at smittevernloven § 4-3 nytt andre og tredje ledd skal være midlertidige og vare frem til 1. juli 2021. Dette er tidspunktet smittevernloven § 4-3 a oppheves, og det er naturlig å legge seg på samme tidspunkt. Hvis det viser seg å være behov for reglene også etter 1. juli 2021, vil regjeringen fremme lovforslag om forlengelse av bestemmelsenes virketid.»

4.2 Nærmere om reglene om oppholdssted under innreisekarantene

Siden 9. november 2020 har covid-19-forskriften § 5 første ledd oppstilt en hovedregel om at personer i innreisekarantene skal oppholde seg på karantenehotell. Fra dette utgangspunktet er det gjort flere unntak for dem som kan dokumentere at de har et annet egnet oppholdssted hvor de kan gjennomføre karantenen på en smittevernfaglig forsvarlig måte.

Disse reglene om oppholdssted under innreisekarantene har på bakgrunn av smittesituasjonens utvikling, og de erfaringene man har gjort seg med ordningen, vært endret flere ganger. Unntakene fra hovedregelen om opphold på karantenehotell har både vært utvidet og strammet inn siden 9. november 2020. De siste endringene trådte i kraft 29. mars 2021.

Covid-19-forskriften § 4 første ledd bokstav a pålegger enhver som ankommer Norge fra områder med høy smittespredning, å oppholde seg i innreisekarantene i 10 døgn. Hvilke områder dette er, fremgår av forskriftens vedlegg A som oppdateres jevnlig. Karantenetiden forkortes ved en negativ test tatt tidligst syv dager etter ankomst, jf. § 4c første ledd. I forskriften §§ 6a til 6j er det fastsatt unntak fra karanteneplikten.

Covid-19-forskriften § 5 inneholder regler om innreisekarantene. Hovedregelen etter første ledd er at personer i innreisekarantene skal «oppholde seg på karantenehotell på første ankomststed i riket i karantenetiden». Fra dette utgangspunktet er det gjort unntak i andre ledd for dem som oppfyller vilkårene i § 4d.

Etter forskriften § 5 andre ledd bokstav a er de som kan dokumentere at de er bosatt i Norge og har vært på en nødvendig reise, unntatt fra plikten til opphold på karantenehotell. Karantenen må gjennomføres i boligen eller på et annet egnet oppholdssted der det er mulig å unngå nærkontakt med andre, med enerom, eget bad og eget kjøkken eller matservering.

De som ankommer Norge for å utføre arbeid eller oppdrag, og som ved innreise kan dokumentere at arbeids- eller oppdragsgiver sørger for et egnet oppholdssted som er godkjent av Arbeidstilsynet, er unntatt fra kravet om opphold på karantenehotell etter § 5 andre ledd bokstav d.

Det er gitt nærmere regler om forhåndsgodkjenning av slik innkvartering i forskriften kapittel 2A. Blant annet er det i § 8b stilt krav om at søknaden som sendes Arbeidstilsynet, inneholder dokumentasjon på at lokalene gjør det mulig å unngå nærkontakt med andre, og at personene har enerom med TV og internett, eget bad og eget kjøkken eller matservering.

I forskriften § 22 er det gitt regler om egenandel ved opphold på karantenehotell. Det følger av første ledd at personer som oppholder seg på karantenehotell, skal betale en egenandel på 500 kroner per døgn. Har en person en arbeids- eller oppdragsgiver i Norge, skal denne betale egenandelen. Etter andre ledd skal ikke barn under 10 år som bor på rom med foresatte, betale egenandel. For barn i alderen 10 til 18 år er egenandelen 250 kroner per døgn.

Reglene i covid-19-forskriften § 5 første og andre ledd, § 8b og § 22 er noen eksempler på regler som er gitt med hjemmel i smittevernloven § 4-3 andre og tredje ledd, og som bidrar til å sikre at innreisekarantenen gjennomføres på et egnet oppholdssted, slik at importsmitte forhindres.