6 Økonomiske og administrative konsekvenser

Forslaget om å forlenge smittevernloven § 4-3 andre og tredje ledd vil ikke i seg selv medføre noen økonomiske eller administrative konsekvenser. Slike konsekvenser må vurderes i tilknytning til det enkelte tiltaket som fastsettes i medhold av hjemmelen. Siden det på det nåværende tidspunktet er meget vanskelig å forutsi hvilke tiltak som vil være nødvendige utover 1. juli 2021, er det også vanskelig å beskrive de potensielle administrative og økonomiske konsekvensene av forslaget.

Reglene om oppholdssted under innreisekarantene har til formål å sikre at personer som reiser inn til landet, gjennomfører karantenen på et smittevernfaglig egnet sted, slik at risikoen for smitte til andre personer minskes. Slike tiltak er ett av mange smitteverntiltak som påvirker økonomien, og som virker sammen med andre tiltak. Dette har en kostnad for enkeltpersoner, næringslivet og det offentlige. Samtidig innebærer også økt smitte store kostnader for samfunnet. Kostnadene ved skjerpede smitteverntiltak må veies opp mot kostnadene ved økt smitte. Mindre inngripende tiltak nå vil kunne medføre at smitteverntiltak må opprettholdes over en lengre periode.

Det vises til nærmere omtale av konsekvensene av smitteverntiltak i rapportene fra Holden-utvalget 7. april 2020, 26. mai 2020 og senest tredje rapport del 1, 15. februar 2021.

I delrapporten fra utvalget 15. februar 2021 heter det at beregninger viser at importsmitte er viktig for smitteutviklingen, og at det fortsatt er av stor betydning med effektive tiltak som begrenser den. Risikoen for nye, mer smittsomme virusvarianter øker betydningen av å forhindre importsmitte. Utvalget skriver videre at foreløpige analyser tyder på at det kan ligge store gevinster i å få etablert systemer som reduserer risikoen for importsmitte ytterligere. Det heter også at en effektiv strategi for å holde smitten nede bør inneholde effektiv kontroll med importsmitte. Regler som sikrer at innreisekarantene gjennomføres på et smittevernfaglig egnet sted, kan bidra til det.

I Prop. 62 L (2020–2021) punkt 6 er noen av de økonomiske og administrative konsekvensene ved karantenehotellordningen omtalt. Departementet kommer her med noen presiseringer i lys av de endringene som er skjedd etter at denne proposisjonen ble fremmet 11. desember 2020.

Personkretsen som plikter å ta opphold på karantenehotell, er endret. Unntakene fra hovedregelen om opphold på karantenehotell har både blitt utvidet og snevret inn. Slike endringer vil påvirke antallet overnattinger og ordningens omfang. Det vil igjen ha betydning for både statens utgifter og kommunenes administrative oppgaver.

De økonomiske og administrative konsekvensene av reglene om oppholdssted under innreisekarantene vil også påvirkes av andre tiltak mot importsmitte, slik som reglene i midlertidig lov om innreiserestriksjoner for utlendinger av hensyn til folkehelsen. Desto flere som har lov til å reise inn i landet, desto flere personer vil kunne ta opphold på karantenehotell. Motsatt vil strenge innreiserestriksjoner kunne føre til at færre kommer inn i landet, og derfor at det også blir færre som må ta opphold på karantenehotell.

Kommunenes utgifter ved karantenehotellordningen dekkes av staten i henhold til regelverk fastsatt 18. desember 2020 og revidert 24. februar 2021. Foreløpige estimater per 14. mars 2021 tilsier at karantenehotellordningen har kostet om lag 355 millioner kroner, og at om lag 14 500 personer har brukt den.

Kommunenes utgifter til testing for covid-19 og utgifter til helse- og omsorgstjenester for de som blir syke under opphold på karantenehotell, dekkes utenfor dette regelverket og over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett. Disse kostnadene er ikke inkludert i det foreløpige anslaget på 355 millioner kroner nevnt over.

Ved endringer i covid-19-forskriften 19. februar 2021 ble det oppstilt et krav om forhåndsgodkjenning av innkvartering som arbeids- eller oppdragsgiver stiller til rådighet for gjennomføring av innreisekarantene etter covid-19-forskriften § 5 andre ledd bokstav d. Ordningen administreres av Arbeidstilsynet. De økonomiske og administrative konsekvensene av dette er omtalt i kongelig resolusjon 19. februar 2021 punkt 4. Utgiftene er der anslått å være 50 millioner kroner i 2021.

Egenandelene for opphold på karantenehotell er endret. Se punkt 4.2 om någjeldende satser.