2 Europaparlaments- og rådsforordning (EU) …/… av … om opprettelse av Horisont Europa – rammeprogrammet for forskning og innovasjon, med regler for deltakelse og formidling

EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR

under henvisning til traktaten om Den europeiske unions virkemåte, særlig artikkel 173 nr. 3, artikkel 182 nr. 1, artikkel 183 og artikkel 188 annet ledd,

under henvisning til forslag fra Europakommisjonen,

etter oversending av utkast til regelverksakt til de nasjonale parlamentene,

under henvisning til uttalelse fra Den europeiske økonomiske og sosiale komité1,

under henvisning til uttalelse fra Regionkomiteen2,

etter den ordinære regelverksprosedyren3 og

ut fra følgende betraktninger:

• (1) Unionens mål er å styrke sitt vitenskapelige og teknologiske grunnlag gjennom å styrke et europeisk forskningsområde der forskere, vitenskapelig kunnskap og teknologi beveger seg fritt, og å fremme sin konkurranseevne, herunder i næringslivet, samtidig som alle forsknings- og innovasjonsaktiviteter fremmes slik at de bidrar til Unionens strategiske prioriteringer og forpliktelser, som i siste instans har som formål å fremme fred, Unionens verdier og befolkningens velferd.

• (2) For å oppnå vitenskapelig, teknologisk, økonomisk, miljømessig og samfunnsmessig virkning som ledd i oppfyllelsen av dette generelle målet og for å gi Unionen størst mulig tilleggsverdi av sine investeringer i forskning og innovasjon bør Unionen investere i forskning og innovasjon gjennom Horisont Europa – et rammeprogram for forskning og innovasjon (2021–2027) («programmet»), med sikte på å støtte skaping, bedre spredning og overføring av fremragende kunnskap og teknologier av høy kvalitet i Unionen, å tiltrekke talenter på alle nivåer og bidra til full medvirkning fra Unionens talentpool, å tilrettelegge for samarbeidsforbindelser og å øke virkningen av forskning og innovasjon i forbindelse med utvikling av, støtte til og gjennomføring av Unionens politikk, å støtte og styrke utbredelsen og utnyttingen av innovative og bærekraftige løsninger i Unionens økonomi, særlig i SMB-er, og i samfunnet, å håndtere globale utfordringer, herunder målene knyttet til klimaendring og målene for bærekraftig utvikling, å skape arbeidsplasser og styrke den økonomiske veksten samt fremme næringslivets konkurranseevne, og å gjøre Unionen mer attraktiv på forsknings- og innovasjonsområdet (FoI). Programmet bør fremme alle former for innovasjon, herunder banebrytende innovasjon, fremme markedsinnføring av innovative løsninger samt optimere resultatene av slike investeringer for å oppnå større virkning i et styrket europeisk forskningsområde.

• (2a) Programmet bør ha samme varighet som den flerårige finansielle rammen 2012–2027, som fastsatt i rådsforordning (EU, Euratom) nr. [henvisning til forordningen om en flerårig finansiell ramme], uten at det berører fristene i rådsforordning [YYY/XXXX] om opprettelsen av Den europeiske unions gjenopprettingsinstrument for å støtte gjenopprettingen etter covid-19-krisen.

• (2b) Programmet bør bidra til økt offentlig og privat investering i FoI i medlemsstatene, og dermed bidra til å oppnå en samlet investering i forskning og utvikling på minst 3 % av Unionens BNP. For å nå dette målet er det nødvendig at medlemsstater og privat sektor utfyller programmet med sine egne og styrkede investeringstiltak innenfor forskning, utvikling og innovasjon.

• (2c) Med sikte på å nå dette programmets mål og samtidig overholde prinsippet om fremragende kvalitet bør programmet ha som formål å styrke blant annet samarbeidsforbindelser i Europa, og dermed redusere FoI-kløften.

• (3) For å bidra til å nå Unionens mål bør aktiviteter som støttes gjennom dette programmet, når det er relevant, dra nytte av og inspirere til innovasjonsvennlig regelverksutforming, i tråd med innovasjonsprinsippet, for å støtte en raskere og mer intensiv omdanning av Unionens kunnskapsbase til innovasjon.

• (4) Åpen vitenskap, åpen innovasjon og åpenhet overfor verden er prinsipper som bør sikre høy kvalitet på og virkning av Unionens investeringer i forskning og innovasjon, samtidig som Unionens interesser beskyttes.

• (5) Åpen vitenskap, herunder åpen tilgang til vitenskapelige publikasjoner og forskningsdata, såvel som optimal formidling og utnytting av kunnskap, kan øke kvaliteten, virkningen og utbyttet av vitenskap og framskynde kunnskapsutviklingen ved å gjøre den mer pålitelig, mer effektiv og nøyaktig, lettere forståelig for samfunnet og mer tilpasningsdyktig overfor samfunnsutfordringer. Det bør fastsettes bestemmelser for å sikre at støttemottakerne gir åpen tilgang til fagfellevurderte vitenskapelige publikasjoner. Det bør også sikres at støttemottakere gir åpen tilgang til forskningsdata i samsvar med prinsippet «så åpent som mulig, så lukket som nødvendig», samtidig som det sikres at unntak kan gis av hensyn til støttemottakernes rettmessige interesser. Det bør særlig legges større vekt på ansvarlig forvaltning av forskningsdata, som bør overholde FAIR-prinsippene om søkbarhet, tilgjengelighet, samvirkingsevne og ombruksmulighet, særlig gjennom integreringen av dataforvaltningsplaner. Dersom det er relevant, bør støttemottakerne bruke de mulighetene som tilbys i den åpne europeiske forskningsskyen og den europeiske datainfrastrukturen, og slutte seg til ytterligere åpen vitenskap-prinsipper og -praksiser. Det bør oppmuntres til gjensidig åpen tilgang i alle assosierings- og samarbeidsavtaler med tredjeland.

• (5a) Programmets støttemottakere, særlig SMB-er, oppmuntres til å bruke de eksisterende instrumentene, for eksempel den EU-brukerstøtten som støtter SMB-er og andre programdeltakere med hensyn til beskyttelse og håndheving av immaterialrettigheter.

• (6) Programmets innhold og utforming bør være tilpasset behovet for å etablere en kritisk masse av støttede aktiviteter i hele Unionen, oppmuntre til kvalitetsbasert deltakelse fra alle medlemsstater, og gjennom internasjonalt samarbeid, i samsvar med FNs 2030-agenda, FNs mål for bærekraftig utvikling («bærekraftsmålene») og Paris-avtalen. Gjennomføringen av programmet bør styrke innsatsen for å nå disse målene og EUs og medlemsstatenes forpliktelse til å gjennomføre 2030-agendaen og oppnå bærekraftig utvikling i dens tre dimensjoner – økonomisk, sosial og miljømessig – på en sammenhengende og integrert måte

• (7) Aktiviteter som støttes gjennom programmet, bør bidra til å oppfylle Unionens mål, prioriteringer og internasjonale forpliktelser.

• (7a) Programmet bør dra nytte av komplementaritet med eksisterende relevante europeiske veikart og strategier for forskning og innovasjon, såvel som viktige prosjekter av felles europeisk interesse, når det er relevant, forutsatt at tilknyttede forsknings- og innovasjonsbehov identifiseres i forbindelse med programmets strategiske planlegging.

• (7b) Programmet bør sikre gjennomsiktighet og ansvarlighet i forbindelse med forsknings- og innovasjonsprosjekter, og dermed ivareta allmennhetens interesse.

• (7c) Programmet bør støtte forsknings- og innovasjonsaktiviteter innenfor samfunnsvitenskap og humaniora (SVH). Dette innebærer å øke den vitenskapelige kunnskapen på dette området, og å benytte innsikt og framskritt fra SVH for å øke programmets økonomiske og samfunnsmessige virkning. Under søylen «Globale utfordringer og konkurransedyktig europeisk næringsliv» bør SVH være fullstendig integrert på tvers av alle klynger. I tillegg til at SVH fremmes i alle prosjekter, bør integreringen av SVH støttes ved at SVH settes på dagsorden, når det er hensiktsmessig, i ekspertgrupper og evalueringsgrupper som består av uavhengige sakkyndige på SVH-området, og gjennom rettidig overvåking og rapportering av SVH i finansierte forskningstiltak. Særlig bør nivået av integrering av SVH overvåkes gjennom hele programmet.

• (8) Programmet bør opprettholde en balansert tilnærming til forskning og innovasjon, og til finansiering etter «nedenfra og opp»-prinsippet (forskerbasert) og «ovenfra og ned»-prinsippet (bestemt av strategisk fastsatte prioriteringer), avhengig av arten av medvirkende forsknings- og innovasjonsnettverk i Unionen, typen av og formålet med de gjennomførte aktivitetene samt de ønskede virkningene. Kombinasjonen av disse faktorene bør avgjøre valget av tilnærming til de respektive delene av programmet, som alle bidrar til alle generelle og spesifikke mål for programmet.

• (8a) Det samlede budsjettet for delen «Spredning av fremragende kvalitet og bredere deltakelse» under «Bredere deltakelse og styrking av det europeiske forskningsområdet» i Horisont Europa bør være minst 3,3 % av det samlede budsjettet for Horisont Europa. Dette budsjettet bør først og fremst tilgodese rettssubjekter i land som omfattes av tiltak i rammeprogrammet som skal bidra til bredere deltakelse.

• (8b) Initiativer til fremragende kvalitet bør ha som formål å styrke fremragende forskning og innovasjon i de støtteberettigede landene, blant annet i form av støtte til utdanning for å forbedre ledelsesferdigheter innenfor FoI, pristildelinger, styrking av innovasjonsøkosystemer og opprettelse av FoI-nettverk, herunder på grunnlag av EU-finansierte forskningsinfrastrukturer. Søkerne må tydelig vise at prosjektene er knyttet til nasjonale og/eller regionale FoI-strategier, for å kunne søke om midler fra «Spredning av fremragende kvalitet og bredere deltakelse» under delen «Bredere deltakelse og styrking av det europeiske forskningsområdet» i Horisont Europa.

• (8c) En «snarvei til forskning og innovasjon», der behandlingstiden for tildeling ikke bør overstige seks måneder, kan benyttes for å tillate en raskere «nedenfra og opp»-tilgang til midler for små samarbeidskonsortier og dekke tiltak fra grunnforskning til markedsanvendelse.

• (8d) Programmet bør støtte alle stadier av forskning og innovasjon, særlig når det gjelder samarbeidsprosjekter, ved behov også i forbindelse med samfunnsoppdrag og partnerskap. Grunnforskning er av avgjørende betydning og en viktig forutsetning for å øke Unionens evne til å tiltrekke de beste forskerne med sikte på å bli et globalt sentrum for fremragende forskning. Balansen mellom grunnforskning og anvendt forskning bør sikres. Kombinert med innovasjon vil dette støtte Unionens økonomiske konkurranseevne, vekst og jobbskaping.

• (8e) Erfaringen viser at det å omfavne mangfold – i alle betydninger – er avgjørende for å oppnå god vitenskap, ettersom vitenskap drar nytte av mangfold. Mangfold og inkludering bidrar til fremragende kvalitet innenfor forsknings- og innovasjonssamarbeid: samarbeid på tvers av fagområder, sektorer og i hele det europeiske forsknings- og innovasjonsområdet medfører bedre forskning og prosjektforslag av høyere kvalitet, kan føre til større utbredelse i samfunnet, og kan fremme fordelene ved innovasjon og dermed bringe Europa framover.

• (8f) For at Horisont Europa skal få størst mulig innvirkning, bør det tas særlig hensyn til flerfaglige, tverrfaglige og transfaglige tilnærminger som nødvendige elementer for å oppnå betydelige vitenskapelige framskritt.

• (9) Forskningsaktiviteter som gjennomføres under søylen «Fremragende vitenskap», bør fastsettes i samsvar med de vitenskapelige behovene og mulighetene, og fremme fremragende vitenskap. Forskningsdagsordenen bør fastsettes i nært samarbeid med forskersamfunnet, og den skal legge vekt på å tiltrekke nye FoI-talenter og forskere i den tidlige fasen av karrieren, samtidig som EFO styrkes, «hjerneflukt» unngås og «hjernemobilitet» fremmes.

• (9a) Programmet bør bidra til at Unionen og medlemsstatene tiltrekker seg de beste talentene og ferdighetene, idet det tas hensyn til at den internasjonale konkurransen er svært intens.

• (10) Søylen «Globale utfordringer og konkurransedyktig europeisk næringsliv» bør etableres med klynger av forsknings- og innovasjonsaktiviteter for å oppnå størst mulig integrering på tvers av de respektive temaområdene og samtidig sikre en sterk og bærekraftig virkning for Unionen i forhold til de ressursene som brukes. Den vil oppmuntre til tverrfaglig, tverrsektorielt og tverrpolitisk samarbeid samt samarbeid over landegrensene for å nå målene for bærekraftig utvikling ved å følge prinsippene for Agenda 2030 og Paris-avtalen, og i forbindelse med konkurranseevnen til næringslivet i Unionen i henhold til disse. Organiseringen av svært ambisiøse og omfattende initiativer i form av samfunnsoppdrag på forsknings- og innovasjonsområdet vil bidra til at programmet kan få en omskapende og systemomfattende virkning i samfunnet til støtte for målene for bærekraftig utvikling, også gjennom internasjonalt samarbeid og forskningsdiplomati. Aktivitetene under denne søylen bør dekke hele spekteret av forsknings- og innovasjonsaktiviteter for å sikre at Europa fortsetter å være banebrytende når det gjelder strategisk definerte prioriteringer.

• (10a) Klyngen «Kultur, kreativitet og inkluderende samfunn» bør i betydelig grad bidra til forskning innenfor de kulturelle og kreative sektorene, herunder til Unionens kulturarv, og bør særlig muliggjøre opprettelsen av et europeisk kulturarvsamarbeid.

• (11) Full og rettidig medvirkning i programmet fra alle deler av næringslivet, både individuelle næringsdrivende og små og mellomstore bedrifter samt store foretak, bør bidra til at programmets mål realiseres, særlig med hensyn til skaping av bærekraftige arbeidsplasser og bærekraftig vekst i Unionen. En slik medvirkning fra industriens side bør omfatte at den deltar i de støttede tiltakene på nivåer som minst tilsvarer de som ble oppnådd under det tidligere rammeprogrammet Horisont 2020, som ble opprettet ved europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1291/20134 («Horisont 2020»).

• (11a) Programmets tiltak bør gi viktige bidrag for å frigjøre potensialet i de strategiske sektorene i Europa, og bør omfatte muliggjørende nøkkelteknologier som gjenspeiler de strategiske målene for EUs industripolitikk.

• (11b) Samråd med flere parter, herunder sivilsamfunnet og næringslivet, bør bidra til de perspektivene og prioriteringene som fastsettes gjennom den strategiske planleggingsprosessen. Dette bør føre til at periodiske strategiske FoI-planer vedtas gjennom delegerte rettsakter for utarbeiding av arbeidsprogrammenes innhold.

• (11c) For at et bestemt tiltak skal kunne finansieres, bør arbeidsprogrammet ta hensyn til resultatet av spesifikke tidligere prosjekter og situasjonen innenfor vitenskap, teknologi og innovasjon på nasjonalt og internasjonalt plan samt på unionsplan, og til politikk-, markeds- og samfunnsutviklingen.

• (12) Det er viktig å støtte industrien i Unionen slik at den fortsetter å være, eller blir, verdens beste innenfor innovasjon, digitalisering og klimanøytralitet, særlig gjennom investeringer i muliggjørende nøkkelteknologier som vil danne grunnlag for framtidens foretak. Programtiltakene bør avbøte markedssvikt eller ugunstige investeringsforhold for å stimulere til investeringer på en forholdsmessig og gjennomsiktig måte, uten at det medfører overlapping eller fortrenger privat finansiering, og de bør ha en klar europeisk tilleggsverdi og offentlig avkastning på investeringer. Dette vil sikre samsvar mellom programtiltakene og EUs statsstøtteregler, med sikte på å stimulere til innovasjon og unngå unødig konkurransevridning på det indre marked.

• (13) Programmet bør støtte forskning og innovasjon på en integrert måte, og overholde alle de relevante bestemmelsene til Verdens handelsorganisasjon. Begrepet forskning, herunder eksperimentell utvikling, bør anvendes i samsvar med Frascati-håndboken, som er utarbeidet av OECD, mens begrepet innovasjon bør anvendes i samsvar med Oslo-håndboken, som er utarbeidet av OECD og Eurostat, på grunnlag av en bred tilnærming som omfatter sosial innovasjon og utforming. Som i det tidligere rammeprogrammet Horisont 2020 bør det fortsatt tas hensyn til OECDs definisjoner av teknologimodenhet (TRL) i forbindelse med klassifiseringen av teknologisk forskning, produktutvikling og demonstrasjon, og definisjonen av typer tiltak som står til rådighet for forslagsinnbydelser. Det bør ikke gis tilskudd til tiltak dersom aktivitetene overstiger TRL 8. Arbeidsprogrammet for en gitt innbydelse under søylen «Globale utfordringer og konkurransedyktig europeisk næringsliv» kan gi tilskudd til produktvalidering og markedsintroduksjon i stor målestokk.

• (13a) Programmet bør bidra til rom-mål på et utgiftsnivå som minst og forholdsmessig tilsvarer utgiftsnivået i det tidligere rammeprogrammet Horisont 2020, som ble opprettet ved europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1291/2013.

• (14) Kommisjonens melding om midtveisevalueringen av Horisont 2020 (COM(2018) 2 endelig), Europaparlamentets rapport om vurderingen av gjennomføringen av Horisont 2020 i lys av dets foreløpige evaluering og det niende forslaget til rammeprogram (2016/2147(INI)) samt Rådets konklusjoner i «From Interim Evaluation of Horizon 2020 towards the ninth Framework Programme» har levert et sett av anbefalinger til dette programmet, herunder regler for deltakelse og formidling, som bygger på erfaringene fra det tidligere programmet og synspunkter fra EU-institusjoner og berørte parter. Disse anbefalingene omfatter at det foreslås tiltak for å fremme «hjernemobilitet» og åpenhet i FoI-nettverk med sikte på mer ambisiøs investering for å nå en kritisk masse og oppnå størst mulig virkning; støtte til banebrytende innovasjon; prioritering av unionsinvesteringer i forskning og innovasjon (FoI) på områder med høy tilleggsverdi, særlig rettet mot samfunnsoppdrag, full, velinformert og rettidig borgerdeltakelse og omfattende kommunikasjon; rasjonalisering av Unionens finansieringslandskap med sikte på full utnytting av FoI-potensialet, herunder forskningsinfrastrukturer i hele Unionen, blant annet gjennom effektivisering av de ulike partnerskapsinitiativene og samfinansieringsordningene; å utvikle flere og mer konkrete synergier mellom Unionens ulike finansieringsinstrumenter, særlig ved å redusere ikke-komplementær intervensjonslogikk og kompleksitet ved de ulike formene for finansiering, og også med sikte på å bidra til å mobilisere underutnyttet FoI-potensiale i hele Unionen; å styrke internasjonalt samarbeid og fremme åpenhet overfor tredjelands deltakelse; og å fortsette forenklingsarbeidet på grunnlag av erfaringene fra gjennomføringen av Horisont 2020.

• (15) På grunn av den særlige oppmerksomheten som må rettes mot samordning og komplementaritet mellom ulike unionspolitikker, bør programmet etterstrebe synergier med andre unionsprogrammer når det gjelder alt fra utforming og strategisk planlegging til prosjektutvelging, forvaltning, kommunikasjon, formidling og utnytting av resultater, til overvåking, revisjon og styring. Når det gjelder finansieringen av FoI-aktiviteter, bør synergier gjøre det mulig å harmonisere regler, herunder regler for støtteberettigede kostnader, i størst mulig utstrekning. Med sikte på å unngå overlapping og duplisering samt for å øke mobiliseringen av EU-finansiering og redusere den administrative byrden for søkerne og støttemottakerne, kan synergier fremmes særlig gjennom alternativ, kombinert, kumulativ finansiering og overføring av midler.

• (15a) I samsvar med forordning [Den europeiske unions gjenopprettingsinstrument] og innenfor de grensene for midler som er fastsatt der, bør gjenopprettings- og stabilitetstiltak under dette programmet gjennomføres for å håndtere den hittil usette virkningen av covid-19-krisen. Slike tilleggsmidler bør brukes slik at de sikrer overholdelse av fristene som er fastsatt i forordning [ERI]5. Slike tilleggsmidler bør utelukkende tildeles for forsknings- og innovasjonstiltak som har som formål å håndtere konsekvensene av covid-19-krisen, særlig de økonomiske, sosiale og samfunnsmessige virkningene.

• (16) For å oppnå størst mulig virkning av EU-finansiering og det mest effektive bidraget til Unionens politiske mål og forpliktelser bør Unionen inngå europeiske partnerskap med private og/eller offentlige partnere. Slike partnere omfatter industrien, SMB-er, universiteter, forskningsinstitusjoner, berørte parter innenfor FoI, organer som har en forpliktelse til å yte offentlig tjeneste på lokalt, regionalt, nasjonalt eller internasjonalt plan, eller sivilsamfunnsorganisasjoner som stiftelser og ikke-statlige organisasjoner som støtter og/eller utfører forskning og innovasjon, forutsatt at de ønskede virkningene kan oppnås mer effektivt i partnerskap enn av Unionen alene.

• (16a) Det bør være mulig, avhengig av medlemsstatens beslutning, å anse bidragene fra programmer som samfinansieres av Det europeiske fond for regionutvikling (ERDF), Det europeiske sosialfond+ (ESF+), Det europeiske hav- og fiskerifond (EHFF) og Det europeiske fond for utvikling av landdistriktene (EAFRD, som et bidrag fra den deltakende medlemsstaten til europeiske partnerskap under dette programmet. Dette berører imidlertid ikke behovet for å overholde alle bestemmelser som får anvendelse på disse bidragene som fastsatt i [ny forordning om felles bestemmelser] og de fondsspesifikke forordningene.

• (17) Programmet bør styrke samarbeidet mellom europeiske partnerskap og private og/eller offentlige partnere på internasjonalt plan, blant annet ved å tiltre forsknings- og innovasjonsprogrammer og investeringer i forskning og innovasjon på tvers av landegrensene til gjensidig nytte for mennesker og foretak, samtidig som Unionen kan hevde sine interesser på strategiske områder.

• (17a) «FET-flaggskip» har vist seg å være et virkningsfullt og effektivt instrument som gir fordeler for samfunnet gjennom en felles, samordnet innsats fra Unionen og medlemsstatene. Aktiviteter som gjennomføres innenfor FET-flaggskipene «Grafen», «Menneskehjerneprosjektet» og «Kvanteteknologi», som støttes under Horisont 2020, vil fortsatt bli støttet under Horisont Europa gjennom forslagsinnbydelser som inngår i arbeidsprogrammet. Forberedende tiltak som støttes under FET-flaggskipdelen av Horisont 2020, vil bidra til den strategiske planleggingsprosessen under Horisont Europa og bidra med informasjon til arbeidet med samfunnsoppdrag, samfinansierte partnerskap / partnerskap under samme program samt regelmessige forslagsinnbydelser.

• (18) Det felles forskningssenter (FFS) bør fortsatt levere uavhengig, kunderettet vitenskapelig dokumentasjon og teknisk støtte til Unionens politikk gjennom hele den politiske prosessen. FFSs direkte tiltak bør gjennomføres på en fleksibel, effektiv og gjennomsiktig måte, idet det tas hensyn til behovene i forbindelse med Unionens politikk og de relevante behovene til FFSs brukere, og sikre beskyttelse av Unionens økonomiske interesser. FFS bør fortsette å generere tilleggsmidler.

• (19) Søylen «Innovativt Europa» bør omfatte en rekke tiltak for integrert støtte for å oppfylle behovene til entreprenører og entreprenørskap med sikte på å virkeliggjøre og framskynde banebrytende innovasjon for å oppnå rask markedsvekst, samt for å fremme Unionens strategiske autonomi og samtidig beholde en åpen økonomi. Den bør utgjøre et felles kontaktpunkt for å tiltrekke og støtte alle typer innovatører og innovative selskaper, herunder SMB-er, nystartede foretak og i unntakstilfeller små selskaper med middels markedsverdi, med potensiale for oppskalering på internasjonalt plan og på unionsplan, og tilby raske og fleksible tilskudd og samfinansiering, herunder med private investorer. Disse målene bør søkes nådd gjennom opprettelsen av Det europeiske innovasjonsrådet (EIC). Denne søylen bør også støtte Det europeiske institutt for innovasjon og teknologi (EIT) og de europeiske innovasjonsøkosystemene i bred forstand, særlig gjennom partnerskap med nasjonale og regionale innovasjonsstøtteaktører.

• (19a) I henhold til denne forordningen, og særlig for de aktivitetene som gjennomføres under EIC, er et nystartet foretak en SMB i den tidlige fasen av livssyklusen (herunder knoppskytingsforetak knyttet til universiteter), som er rettet mot innovative løsninger og en skalerbar forretningsmodell, og som er autonom i henhold til artikkel 3 i vedlegget til kommisjonsrekommandasjon 2003/361/EF6; og med «selskap med middels markedsverdi» menes et selskap som ikke omfattes av definisjonen av svært små, små og mellomstore bedrifter i kommisjonsrekommandasjon 2003/361/EF, og som har mellom 250 og 3000 ansatte, der antall ansatte beregnes i samsvar med artikkel 3, 4, 5 og 6 i avdeling I i vedlegget til nevnte rekommandasjon; et lite selskap med middels markedsverdi er et selskap med middels markedsverdi som har inntil 499 ansatte.

• (20) De politiske målene for dette programmet vil også søkes nådd gjennom finansielle instrumenter og budsjettgaranti innenfor rammene av InvestEU-fondet, og dermed fremme synergier mellom de to programmene.

• (21) EIC bør sammen med andre deler av Horisont Europa stimulere alle former for innovasjon, fra trinnvis til banebrytende og disruptiv, og særlig markedsskapende innovasjon. EIC bør gjennom sine instrumenter Stifinneren («Pathfinder») og Akseleratoren («Accelerator») ha som formål å identifisere, utvikle og innføre høyrisikoinnovasjon av alle typer, herunder trinnvis, med hovedvekt på banebrytende, disruptive og høyteknologiske innovasjoner som har potensiale til å bli markedsskapende innovasjoner. Gjennom sammenhengende og særlig tilpasset støtte bør EIC fylle det nåværende tomrommet når det gjelder offentlig støtte til og private investeringer i banebrytende innovasjon. EICs instrumenter krever særlige rettslige og administrative funksjoner som gjenspeiler dets mål, særlig markedsinnføringsaktiviteter.

• (22) EICs Akselerator vil bygge bro over finansieringskløften mellom forskning, fasen før massekommersialisering og før oppskalering av selskaper. Akseleratoren vil særlig støtte operasjoner med stort potensiale som innebærer så stor teknologisk/vitenskapelig eller finansiell risiko eller forvaltningsrisiko og/eller markedsrisiko at de ennå ikke anses som lønnsomme og derfor ikke kan tiltrekke betydelige investeringer fra markedet, og dermed utfylle InvestEU-programmet.

• (22a) I nær synergi med InvestEU bør EICs Akselerator, gjennom støtteformene blandet finansiering og egenkapitalfinansiering, finansiere SMB-er, herunder nystartede foretak, og i unntakstilfeller prosjekter som drives av små selskaper med middels markedsverdi, som enten ennå ikke klarer å generere inntekter, eller ennå ikke er lønnsomme, eller ennå ikke klarer å tiltrekke tilstrekkelige investeringer til å gjennomføre forretningsplanen for sine prosjekter fullt ut. Slike støtteberettigede enheter vil ikke bli ansett som lønnsomme, selv om en del av deres investeringsbehov kunne ha blitt eller kan bli dekket av en eller flere investorer som private eller offentlige banker, «familieforetak», venturekapitalfond, forretningsengler osv. På denne måten vil EICs Akselerator bøte på markedssvikt og finansiere lovende, men ennå ikke lønnsomme enheter som deltar i banebrytende, markedsskapende innovasjonsprosjekter. Når disse prosjektene blir lønnsomme, kan de i en senere utviklingsfase finansieres gjennom InvestEU.

• (22b) Blandet finansiering bør utgjøre hoveddelen av budsjettet for EICs Akselerator, mens den rene tilskuddsstøtten fra EICs Akselerator til SMB-er, herunder nystartede foretak, i henhold til artikkel 43 bør tilsvare den som gis i budsjettet for SMB-instrumentet i det tidligere rammeprogrammet Horisont 2020, opprettet ved europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1291/20137.

• (23) EIT bør, hovedsakelig gjennom sine kunnskaps- og innovasjonsnettverk (KI-nettverk) og ved å utvide EITs regionale innovasjonsordning, ha som formål å styrke innovasjonsøkosystemer som håndterer globale utfordringer, ved å fremme integreringen av innovasjon, forskning, høyere utdanning og entreprenørskap. I samsvar med EIT-forordningen og dens strategiske forsknings- og innovasjonsprogram bør EIT fremme innovasjon i sine aktiviteter og øke sin støtte til integreringen av høyere utdanning innenfor innovasjonsøkosystemer, særlig ved å fremme entreprenørskapsutdanning og sterkt tverrfaglig samarbeid mellom næringslivet og akademia, og identifisere potensielle ferdigheter for framtidige innovatører med sikte på å håndtere globale utfordringer, blant annet avanserte digitale ferdigheter og innovasjonsferdigheter. EITs støtteordninger bør være til fordel for EIC-støttemottakere, og nystartede foretak fra EITs KI-nettverk bør ha forenklet og dermed raskere tilgang til EIC-tiltak. EITs satsing på innovasjonsøkosystemer bør gjøre at det passer naturlig inn under søylen «Innovativt Europa», men det bør også støtte de andre søylene, alt etter hva som er relevant. Unødvendig overlapping mellom KI-nettverk og andre instrumenter innenfor samme område, særlig andre partnerskap, bør unngås.

• (24) Å sikre og bevare like vilkår for selskaper som konkurrerer på et gitt marked, bør være et viktig krav i forbindelse med alle typer innovasjon, herunder banebrytende, disruptiv og trinnvis innovasjon, for at de skal oppnå framgang og dermed gjøre det mulig for mange små og mellomstore innovatører å bygge opp sin FoI-kapasitet, få avkastning på sine investeringer og erobre en andel av markedet.

• (25) Programmet bør fremme og integrere samarbeid med tredjeland og internasjonale organisasjoner samt initiativer basert på Unionens interesser, gjensidig nytte, internasjonale forpliktelser, vitenskapsdiplomati og, så langt det er mulig, gjensidighet. Det internasjonale samarbeidet bør ha som formål å styrke Unionens fremragende kvalitet innenfor forskning og innovasjon, tiltrekningskraft, evnen til å beholde de beste talentene og økonomisk og industriell konkurranseevne, håndtere globale utfordringer, blant annet De forente staters mål for bærekraftig utvikling («bærekraftsmålene») ved å følge prinsippene for Agenda 2030 og Paris-avtalen i henhold til De forente nasjoners rammekonvensjon om klimaendring, og støtte Unionens utenrikspolitikk. En tilnærming med generell åpning for internasjonal deltakelse og målrettede internasjonale samarbeidstiltak bør følges, blant annet gjennom hensiktsmessige bestemmelser om støtteberettigelse for enheter som er etablert i land med lav til middels inntekt. Unionen bør etterstrebe å inngå internasjonale samarbeidsavtaler med tredjeland på forsknings- og innovasjonsområdet. Samtidig bør assosiering av tredjeland fremmes, særlig i forbindelse med programmets samarbeidsdeler, i tråd med assosieringsavtaler og med vektlegging av tilleggsverdien for Unionen. Når assosierte lands finansielle bidrag til programmet fastsettes, bør Kommisjonen ta hensyn til i hvilket omfang rettssubjekter fra disse landene deltar i programmets ulike deler.

• (26) For å oppnå nærmere forbindelser mellom vitenskap og samfunn og få størst mulig nytte av samspillet mellom dem bør programmet engasjere og involvere alle samfunnsaktører, som borgere og sivilsamfunnsorganisasjoner, for i fellesskap å utforme og skape ansvarlige FoI-dagsordener og innhold, og gjennomgående prosesser som håndterer borgernes og sivilsamfunnets bekymringer, behov og forventninger, fremmer vitenskapelig utdanning, gjør vitenskapelig kunnskap lettere tilgjengelig og letter borgernes og sivilsamfunnsorganisasjoners deltakelse i programmets aktiviteter. Dette bør gjøres gjennom hele programmet og gjennom særskilt utvalgte aktiviteter i delen «Bredere deltakelse og styrking av det europeiske forskningsområdet». Borgernes og sivilsamfunnets engasjement i forskning og innovasjon bør forenes med oppsøkende virksomhet for å oppnå og opprettholde offentlighetens støtte til programmet. Programmet bør også ha som formål å fjerne hindringer for og fremme synergier mellom vitenskap, teknologi, kunst og kultur for å skape nye former for bærekraftig innovasjon. De tiltakene som treffes med sikte på å forbedre borgeres og sivilsamfunns deltakelse i de støttede prosjektene, bør overvåkes.

• (27) I programmet bør det, når det er hensiktsmessig, tas hensyn til særtrekkene til de mest fjerntliggende regionene som angitt i artikkel 349 i TEUV og i tråd med Kommisjonens melding «A stronger and renewed strategic partnership with the EU’s outermost regions», som Rådet har sluttet seg til8.

• (28) Aktivitetene som utvikles under programmet, bør ha som formål å fjerne forskjellsbehandling og ulikheter som er basert på kjønn, bedre balansen mellom arbeidsliv og privatliv, og fremme likestilling mellom kvinner og menn innenfor forskning og innovasjon, herunder prinsippet om likelønn uten forskjellsbehandling på grunnlag av kjønn, i tråd med artikkel 2 og 3 i traktaten om Den europeiske union og artikkel 8 og 157 i TEUV. Likestillingsperspektivet bør integreres på tilfredsstillende måte i forsknings- og innovasjonsinnholdet, og skal følges opp på alle stadier i forskningssyklusen. I tillegg bør aktivitetene under programmet ha som formål å fjerne forskjellsbehandling og fremme likebehandling og mangfold i alle aspekter ved forskning og innovasjon, med hensyn til alder, funksjonshemning, rase og etnisitet, religion eller tro, og seksuell legning.

• (29) I lys av forsvarsindustrisektorens særtrekk bør de nærmere bestemmelsene om Unionens finansiering av forsvarsforskningsprosjekter fastsettes i forordning … om opprettelse av Det europeiske forsvarsfondet9, der reglene for deltakelse i forsvarsforskning defineres. Aktiviteter som gjennomføres innenfor rammene av Det europeiske forsvarsfondet, bør være rettet utelukkende mot forsvarsforskning og -utvikling, mens aktiviteter som gjennomføres innenfor rammene av særprogrammet, bør være rettet utelukkende mot sivile anvendelsesområder. Unødvendig overlapping bør unngås.

• (30) I denne forordningen fastsettes en finansieringsramme for programmet. Beløpet som angis i denne forordningen, skal utgjøre det viktigste referansebeløpet i henhold til [henvisningen skal oppdateres etter behov i henhold til den nye tverrinstitusjonelle avtalen: nr. 17 i den tverrinstitusjonelle avtalen av 2. desember 2013 mellom Europaparlamentet, Rådet og Kommisjonen om budsjettdisiplin, samarbeid i budsjettsaker og god økonomistyring10], for Europaparlamentet og Rådet ved den årlige budsjettbehandlingen. Den finansielle rammen består av et beløp på 580 000 000 euro i gjeldende priser for særprogrammet nevnt i artikkel 1 nr. 3 bokstav a) og for Det europeiske institutt for innovasjon og teknologi (EIT), i tråd med felleserklæringen fra Europaparlamentet, Rådet og Kommisjonen om styrking av særprogrammer og tilpasning av grunnleggende rettsakter, av [dato].

• (31) Europaparlaments- og rådsforordning (EU, Euratom) 2018/104611 («finansforordningen») får anvendelse på dette programmet. Finansforordningen fastsetter regler for gjennomføringen av Unionens budsjett, herunder regler for tilskudd, pristildelinger, innkjøp, indirekte forvaltning, finansielle instrumenter, budsjettgarantier, finansiell støtte og betaling av eksterne eksperter.

• (31a) I samsvar med artikkel 193 nr. 2 i forordning (EU, Euratom) nr. 2018/1046 kan det gis tilskudd for et tiltak som allerede er påbegynt, forutsatt at søkeren kan godtgjøre behovet for å iverksette tiltaket før tilskuddsavtalen ble undertegnet. Kostnader som har påløpt før inngivelse av søknaden om tilskudd, er imidlertid ikke støtteberettigede, unntatt i behørig begrunnede unntakstilfeller. For å unngå brudd i Unionens støtte som kan skade Unionens interesser, bør det i finansieringsbeslutningen i et begrenset tidsrom ved begynnelsen av den flerårige finansielle rammen for 2021–2027, og bare i behørig begrunnede tilfeller, være mulig å tilkjenne aktiviteter og kostnader fra begynnelsen av regnskapsåret 2021 støtteberettigelse, selv om de er gjennomført og påløpt før søknaden om tilskudd inngis.

• (31b) Administrativ forenkling, særlig reduksjon av støttemottakernes administrative byrde, bør hele tiden etterstrebes i forbindelse med programmet. Kommisjonen bør videre forenkle sine verktøyer og sin veiledning slik at de medfører minst mulig byrde for støttemottakerne. Kommisjonen bør særlig vurdere å utstede en forkortet versjon av veiledningen.

• (31c) Gjennomføringen av det digitale indre marked og de økende mulighetene som oppstår gjennom tilnærmingen mellom digitale og fysiske teknologier, krever økte investeringer. Programmet bør bidra til dette med en betydelig økning av utgiftene for de viktigste digitale forsknings- og innovasjonsaktivitetene sammenlignet med rammeprogrammet for forskning og innovasjon, Horisont 202012. Dette bør sikre at Europa forblir ledende innenfor global forskning og innovasjon på det digitale området.

• (31d) Kvanteforskning under klyngen «Digitalisering, næringsliv og romvirksomhet» under søyle II bør prioriteres på grunn av dens avgjørende rolle i den digitale omstillingen, gjennom å utvide det europeiske vitenskapelige lederskapet og fremragende kvalitet innenfor kvanteteknologier, slik at det blir mulig å overholde det planlagte budsjettet som ble fastsatt i 2018.

• (32) I samsvar med finansforordningen, europaparlaments- og rådsforordning (EU, Euratom) nr. 883/201313 og rådsforordning (EF, Euratom) nr. 2988/9514, rådsforordning (Euratom, EF) nr. 2185/9615 og rådsforordning (EU) 2017/193916 skal Unionens økonomiske interesser beskyttes gjennom forholdsmessige tiltak, blant annet tiltak knyttet til forebygging, avdekking, oppretting og etterforskning av uregelmessigheter, herunder bedrageri, til inndrivelse av tapte, urettmessig utbetalte eller feilaktig anvendte midler og, når det er hensiktsmessig, ilegging av administrative sanksjoner. I samsvar med forordning (Euratom, EF) nr. 2185/96 og forordning (EU, Euratom) nr. 883/2013 har Det europeiske kontoret for bedrageribekjempelse (OLAF) myndighet til å utføre administrative undersøkelser, inkludert kontroller på stedet og inspeksjoner, for å fastslå om det har forekommet bedrageri, korrupsjon eller annen ulovlig virksomhet som påvirker Unionens økonomiske interesser. Den europeiske påtalemyndigheten (EPPO) har i samsvar med forordning (EU) 2017/1939 myndighet til å etterforske og rettsforfølge straffbare forhold som påvirker Unionens økonomiske interesser, som fastsatt i europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2017/137117. I samsvar med finansforordningen skal enhver person eller enhet som mottar midler fra Unionen, samarbeide fullt ut om å beskytte Unionens økonomiske interesser, gi nødvendige rettigheter og tilgang for Kommisjonen, OLAF og Revisjonsretten, og EPPO for medlemsstater som deltar i styrket samarbeid i henhold til forordning (EU) 2017/1939, og sikre at eventuelle tredjeparter som deltar i gjennomføringen av Unionens tilskudd, gir tilsvarende rettigheter.

• (32a) Tredjeland som er medlemmer av Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS), kan delta i unionsprogrammer innenfor rammen av samarbeidet som er etablert i henhold til avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde18, som muliggjør gjennomføring av programmene med hjemmel i en beslutning vedtatt i henhold til avtalen. Tredjeland kan også delta på grunnlag av andre juridiske virkemidler. Det bør innføres en egen bestemmelse i denne forordningen om at tredjeland skal gi nødvendige rettigheter og tilgang for den ansvarlige anvisningsberettigede, OLAF og Revisjonsretten, slik at de kan utøve sin myndighet fullt ut.

• (33) I henhold til [henvisningen skal oppdateres etter behov i henhold til en ny beslutning om oversjøiske land og territorier (OLT-er): Artikkel 94 i rådsbeslutning 2013/755/EU19] er personer og enheter som er etablert i oversjøiske land eller territorier, berettiget til finansiering i samsvar med programmets regler og formål, og med eventuelle ordninger som gjelder for medlemsstaten og som det oversjøiske landet eller territoriet er knyttet til.

• (34) I henhold til nr. 22 og 23 i den tverrinstitusjonelle avtalen om bedre regelverksutforming av 13. april 2016 er det behov for å evaluere dette programmet på grunnlag av opplysninger som er innhentet gjennom særlige rapporterings- og overvåkingskrav, samtidig som overregulering og administrative byrder unngås, særlig for medlemsstatene og for programmets støttemottakere. Disse kravene kan, når det er hensiktsmessig, omfatte målbare indikatorer som et grunnlag for å evaluere programmets virkninger på bakken.

• (35) For å sikre effektiv vurdering av programmets framskritt i retning av målene bør myndigheten til å vedta rettsakter i samsvar med artikkel 290 i TEUV gis til Kommisjonen med sikte på å endre vedlegg V med hensyn til indikatorene for virkningsveier, når det anses nødvendig, og fastsette referanseverdier og mål samt utfylle denne forordningen med bestemmelser om opprettelse av en ramme for overvåking og evaluering. Det er særlig viktig at Kommisjonen holder hensiktsmessige samråd under sitt forberedende arbeid, herunder på ekspertnivå, og at slike samråd gjennomføres i samsvar med prinsippene fastsatt i den tverrinstitusjonelle avtalen om bedre regelverksutforming av 13. april 2016. For å sikre lik deltakelse i forberedelsen av delegerte rettsakter skal Europaparlamentet og Rådet motta alle dokumenter samtidig som medlemsstatenes sakkyndige, og deres sakkyndige skal ha systematisk adgang til møter i Kommisjonens ekspertgrupper, som deltar i arbeidet med utforming av delegerte rettsakter.

• (36) Sammenheng og synergier mellom Horisont Europa og EUs romprogram vil fremme en globalt konkurransedyktig og innovativ europeisk romsektor, styrke Europas uavhengighet i forbindelse med adgang til og bruk av rommet i et sikkert og sikret miljø, og styrke Europas rolle som aktør på verdensplan. Fremragende forskning, banebrytende løsninger og etterfølgende brukere innenfor Horisont Europa vil bli støttet av data og tjenester som stilles til rådighet gjennom romprogrammet.

• (36a) Sammenheng og synergier mellom programmet og Erasmus+ vil fremme utbredelsen av forskningsresultater gjennom opplæringsaktiviteter, bringe innovasjonsånd til utdanningssystemet og sikre at utdannings- og opplæringsaktiviteter bygger på de sist oppdaterte forsknings- og innovasjonsaktivitetene. I den forbindelse vil programmet, etter pilottiltakene som ble lansert under Erasmus+ 2014–20 med hensyn til europeiske universiteter, ved behov og på en synergetisk måte utfylle støtten som gis gjennom programmet Erasmus+ til europeiske universiteter.

• (36b) For å øke programmets virkning med hensyn til Unionens prioriteringer bør synergier med programmer og instrumenter rettet mot å oppfylle framvoksende behov i Unionen oppmuntres og etterstrebes, herunder med ordningen for rettferdig overgang, gjenopprettings- og stabilitetsinnretningen og EU4Health.

• (37) Reglene for deltakelse og formidling bør i tilstrekkelig grad gjenspeile programmets behov, idet det tas hensyn til de ulike berørte partenes bekymringer og anbefalinger, samt midtveisevalueringen av Horisont 202 som ble gjennomført med bistand fra uavhengige sakkyndige.

• (38) Felles regler for hele programmet bør sikre en sammenhengende ramme som gjør det lettere å delta i programmer som støttes gjennom programbudsjettet, herunder deltakelse i programmer som forvaltes av finansieringsorganer som EIT, felles initiativer eller enhver annen struktur i henhold til artikkel 187 i TEUV, og deltakelse i programmer som iverksettes av medlemsstatene i henhold til artikkel 185 i TEUV. Det bør være mulig å vedta særlige regler, men unntak bør anvendes bare når det er strengt nødvendig og behørig begrunnet.

• (39) Tiltak som omfattes av dette programmet, bør respektere de grunnleggende rettighetene og overholde de prinsippene som er anerkjent særlig i Den europeiske unions pakt om grunnleggende rettigheter. Slike tiltak bør være i samsvar med alle rettslige forpliktelser, herunder internasjonalt regelverk og enhver relevant beslutning vedtatt av Kommisjonen, herunder Kommisjonens kunngjøring av 28. juni 201320, samt etiske prinsipper, som omfatter at krenking av forskningsintegriteten unngås. Det bør tas hensyn til uttalelsene fra Den europeiske gruppen for etikk innenfor vitenskap og ny teknologi, Den europeiske unions byrå for grunnleggende rettigheter og EUs datatilsyn. Det bør også tas hensyn til artikkel 13 i TEUV i forbindelse med forskningsaktiviteter, og bruken av dyr til forskning og forsøk bør reduseres og til slutt erstattes med andre metoder21.

• (39a) For å garantere fremragende vitenskap, og i tråd med artikkel 13 i Den europeiske unions pakt om grunnleggende rettigheter, bør programmet fremme respekten for akademisk frihet i alle land som mottar midler fra programmet.

• (40) I tråd med målene for internasjonalt samarbeid som er fastsatt i artikkel 180 og 186 i TEUV, bør også rettssubjekter som er etablert i tredjeland, og internasjonale organisasjoner oppfordres til å delta, på grunnlag av gjensidig nytte og Unionens interesser. Gjennomføringen av programmet bør skje i samsvar med tiltakene som er vedtatt i henhold til artikkel 75 og 215 i TEUV, og bør være i samsvar med folkeretten. Når det gjelder tiltak knyttet til Unionens strategiske eiendeler, interesser, autonomi eller sikkerhet, kan deltakelse i programmets særlige tiltak begrenses til enheter som er etablert i medlemsstatene, eller til enheter som er etablert i bestemte assosierte land eller andre tredjeland, i tillegg til medlemsstatene. Ved en eventuell utelukkelse av rettssubjekter som er etablert i Unionen eller i assosierte land og direkte eller indirekte kontrolleres av ikke-assosierte tredjeland eller av rettssubjekter fra ikke-assosierte land, bør det tas hensyn til både de risikoene som slike rettssubjekters deltakelse ville innebære, og de fordelene deltakelsen ville medføre.

• (41) Ettersom det i programmet erkjennes at klimaendringer utgjør en av de største globale og samfunnsmessige utfordringene, og ettersom det gjenspeiler betydningen av å håndtere klimaendringene i tråd med Unionens forpliktelser til å gjennomføre Paris-avtalen og oppfylle De forente staters mål for bærekraftig utvikling, vil dette programmet bidra til å integrere klimatiltak og til å nå det overordnede målet om at 30 % av EUs budsjettutgifter skal støtte klimamål. Klimaperspektivet skal integreres på en tilfredsstillende måte i forsknings- og innovasjonsinnholdet, og skal anvendes på alle stadier i forskningssyklusen.

• (41a) I forbindelse med den klimarelaterte virkningsveien vil Kommisjonen rapportere om resultater, innovasjoner og samlede anslåtte virkninger av prosjekter som har betydning for klimaet, herunder per programdel og per gjennomføringsmetode. I sin analyse bør Kommisjonen ta hensyn til de langsiktige økonomiske, samfunnsmessige og miljømessige kostnadene og fordelene for europeiske borgere som følge av programaktiviteter, herunder innføringen av innovative løsninger for begrensning av og tilpasning til klimaendringene, anslått innvirkning på jobbskaping og foretaksetablering, økonomisk vekst og konkurranseevne, ren energi, helse og velferd (herunder luft-, jord- og vannkvalitet). Resultatene av denne konsekvensanalysen bør offentliggjøres, vurderes i forbindelse med Europas klima- og energimål og tas hensyn til i den etterfølgende strategiske planleggingsprosessen og framtidige arbeidsprogrammer.

• (41b) Ettersom det er viktig å håndtere det dramatiske tapet av biologisk mangfold, bør forsknings- og innovasjonsaktiviteter under dette programmet bidra til bevaring og gjenoppretting av biologisk mangfold, og til å nå det overordnede målet om å sette av 7,5 % av årlig pengebruk under den flerårige finansielle rammen (MFF) 2021–2027 til mål knyttet til biologisk mangfold i 2024, og 10 % i 2026 og 2027, samtidig som det tas hensyn til eksisterende overlapping mellom klimamålene og mangfoldsmålene i samsvar med den tverrinstitusjonelle avtalen mellom Europaparlamentet, Rådet og Kommisjonen om budsjettdisiplin, samarbeid i budsjettsaker og god økonomistyring.

• (42) Horisontale finansielle regler vedtatt av Europaparlamentet og Rådet på grunnlag av artikkel 322 i traktaten om Den europeiske unions virkemåte får anvendelse på denne forordningen. Disse reglene er fastsatt i finansforordningen, og de fastlegger særlig framgangsmåten for å utarbeide og gjennomføre budsjettet gjennom tilskudd, priser, innkjøp og indirekte gjennomføring, og sørger for kontroll av finansielle aktørers ansvar. Regler vedtatt på grunnlag av artikkel 322 i TEUV omfatter også en generell ordning med betingethet for å beskytte Unionens budsjett.

• (43) Bruk av følsom bakgrunnsinformasjon eller uautoriserte personers tilgang til følsomme resultater kan medføre negative konsekvenser for Unionens eller en eller flere medlemsstaters interesser. Behandlingen av fortrolige opplysninger og graderte opplysninger bør derfor være omfattet av all relevant unionsrett, herunder institusjonenes vedtekter, for eksempel kommisjonsbeslutning (EU, Euratom) 2015/444, som fastsetter sikkerhetsregler for vern av graderte EU-opplysninger.

• (44) Det er nødvendig å fastsette minstekrav for deltakelse, både som en allmenn regel der konsortiet bør omfatte minst ett rettssubjekt fra en medlemsstat, og med hensyn til særtrekkene ved særlige typer tiltak under programmet.

• (45) Det er nødvendig å fastsette vilkår for EU-finansiering til deltakere i tiltak under programmet. Tilskudd bør utgjøre hovedformen for støtte i programmet. For å oppnå ytterligere forenkling bør de gjennomføres idet det tas hensyn til alle former for bidrag som er fastsatt i finansforordningen, herunder faste beløp, finansiering etter takst eller enhetskostnader. Tilskuddsavtalen bør fastsette støttemottakernes rettigheter og forpliktelser, herunder koordinatorens rolle og oppgaver der det er relevant. Nært samarbeid med sakkyndige fra medlemsstatene bør sikres når malene for tilskuddsavtaler utarbeides og ved eventuelle vesentlige endringer av disse, blant annet for å gjøre det enklere for støttemottakerne.

• (46) Finansieringssatsene i denne forordningen angis som høyeste satser for å overholde samfinansieringsprinsippet.

• (47) Programmet bør i samsvar med finansforordningen skape grunnlaget for en bredere aksept av støttemottakernes vanlige praksis for kostnadsberegning når det gjelder personalkostnader og enhetskostnader for internt fakturerte varer og tjenester (herunder for store forskningsinfrastrukturer under Horisont 2020). Bruken av enhetskostnader for internt fakturerte varer og tjenester beregnet i samsvar med støttemottakernes vanlige praksis for kostnadsberegning, som kombinerer direkte kostnader og indirekte kostnader, bør være en mulighet som kan velges av alle støttemottakere. I denne forbindelse bør støttemottakerne kunne ta med faktiske indirekte kostnader som er beregnet på grunnlag av fordelingsnøkler, i slike enhetskostnader for internt fakturerte varer og tjenester.

• (48) Den nåværende ordningen for refusjon av faktiske personalkostnader bør forenkles ytterligere ut fra det prinsippet prosjektbasert godtgjøring som er utviklet under Horisont 2020, og ytterligere tilpasses til finansforordningen med sikte på å redusere lønnsforskjellene mellom EU-forskerne som deltar i programmet.

• (49) Deltakergarantifondet, som ble opprettet under Horisont 2020 og forvaltes av Kommisjonen, har vist seg å være en viktig beskyttelsesordning som reduserer risikoene knyttet til skyldige beløp som misligholdende deltakere ikke tilbakebetaler. Derfor bør «mottakergarantifondet» («Beneficiary Guarantee Fund»), som omdøpes til den gjensidige forsikringsordningen («Mutual Insurance Mechanism») (heretter kalt «ordningen»), videreføres og utvides til andre finansieringsorganer, særlig til initiativer i henhold til artikkel 185 i TEUV. Ordningen kan utvides til støttemottakere under ethvert annet direkte forvaltet unionsprogram. På grunnlag av nøye overvåking av mulig negativ avkastning på investeringer som er gjort gjennom ordningen, bør Kommisjonen treffe egnede begrensende tiltak for at ordningens intervensjoner kan fortsette med sikte på å beskytte Unionens økonomiske interesser og å tilbakebetale støttemottakernes bidrag i forbindelse med betalingen av restbeløpet.

• (50) Regler for utnytting og formidling av resultater bør fastsettes for å sikre at støttemottakerne beskytter, utnytter, formidler og gir tilgang til disse resultatene, alt etter hva som er relevant. Det bør legges større vekt på å utnytte resultatene, og Kommisjonen bør identifisere og bidra til å gi støttemottakerne større mulighet til å utnytte resultater, særlig i Unionen. I forbindelse med utnyttingen bør det tas hensyn til prinsippene for dette programmet, herunder fremming av innovasjon i Unionen og styrking av det europeiske forskningsområdet.

• (51) De sentrale delene av systemet for forslagsevaluering og utvelging i det foregående programmet Horisont 2020, med dets særlige satsing på fremragende kvalitet og, der det er relevant, på «virkning» og «kvalitet og effektivitet i gjennomføringen», bør opprettholdes. Forslagene bør fortsatt velges ut på grunnlag av en evaluering foretatt av uavhengige sakkyndige. Evalueringsprosessen bør utformes med sikte på å unngå interessekonflikt og partiskhet. Muligheten for en totrinns innlevering bør tas hensyn til og, når det er hensiktsmessig, kan anonymiserte forslag evalueres på det første evalueringstrinnet. Når det er relevant, bør Kommisjonen fortsatt inndra uavhengige observatører i evalueringsprosessen. Når det gjelder EICs Stifinner-aktiviteter og samfunnsoppdrag, og i andre behørig begrunnede tilfeller som fastsatt i arbeidsprogrammet, kan det tas hensyn til nødvendigheten av å sikre overordnet sammenheng i porteføljen av prosjekter, forutsatt at prosjektforslag har oversteget de gjeldende tersklene. Målene og framgangsmåtene for dette bør offentliggjøres på forhånd. I samsvar med artikkel 200 nr. 7 i finansforordningen bør søkere få tilbakemelding om evalueringen av deres forslag, særlig begrunnelsen for avslag når det er relevant.

• (52) For å redusere den administrative byrden for mottakere av unionsmidler bør prinsippene om gjensidig tillit med hensyn til revisjoner og vurderinger systematisk få anvendelse på alle deler av programmet i samsvar med artikkel 126 og 127 i finansforordningen. Gjensidig tillit bør uttrykkelig kreves ved vurdering av andre sikkerhetselementer, for eksempel system- og prosessrevisjoner.

• (53) Særlige utfordringer på forsknings- og innovasjonsområdet bør håndteres ved hjelp av pristildelinger, herunder gjennom felles eller forbundne priser når det er relevant, tilrettelagt av Kommisjonen eller finansieringsorganet sammen med andre unionsorganer, assosierte land, andre tredjeland, internasjonale organisasjoner eller rettssubjekter med ideelt formål. Prisene bør bidra til at programmålene nås.

• (54) Finansieringstypene og gjennomføringsmetodene i henhold til denne forordningen skal velges på grunnlag av deres evne til å nå spesifikke mål for tiltakene og gi resultater, idet det tas særlig hensyn til kontrollkostnadene, den administrative byrden og forventet risiko for manglende overholdelse. Dette bør omfatte vurdering av bruk av faste beløp, faste satser og utgifter per enhet.

• (54a) For å sikre kontinuiteten i støtten innenfor det relevante politiske området og for å muliggjøre gjennomføringen av programmet fra begynnelsen av den flerårige finansielle rammen 2021–2027 bør denne forordningen med tilbakevirkende kraft få anvendelse fra begynnelsen av regnskapsåret 2021 og tre i kraft så snart som mulig.

VEDTATT DENNE FORORDNINGEN:

Avdeling I

Alminnelige bestemmelser

Artikkel 1

Formål

• 1. Ved denne forordningen opprettes Horisont 2020 – rammeprogrammet for forskning og innovasjon («programmet») med en flerårig finansiell ramme (MMF) for 2021–2027, og den fastsetter reglene for deltakelse i og formidling av resultater fra indirekte tiltak under programmet samt rammene for Unionens støtte til forsknings- og innovasjonsaktiviteter i samme periode.

• 2. Forordningen fastsetter programmets mål, budsjettet for tidsrommet 2021–2027, former for EU-finansiering og regler for å gi slik finansiering.

• 3. Programmet skal gjennomføres gjennom

  • (a) særprogrammet opprettet ved beslutning …/…/EU,

  • (aa) et finansielt bidrag til EIT opprettet ved forordning (EF) nr. 294/2008.

  • (b) Særprogrammet for forsvarsforskning opprettet ved europaparlaments- og rådsforordning …/…/EU om opprettelse av Det europeiske forsvarsfondet.

• 4. Begrepene «Horisont Europa», «programmet» og «særprogrammet» som anvendes i denne forordningen, angår bare spørsmål som er relevante for det særprogrammet som beskrives i nr. 3 bokstav a), med mindre annet uttrykkelig er angitt.

EIT skal gjennomføre programmet i tråd med dets strategiske mål for tidsrommet 2021–2027, som fastsatt i EITs strategiske innovasjonsprogram, idet det tas hensyn til strategisk planlegging.

Artikkel 2

Definisjoner

I denne forordningen menes med

• (1) «forskningsinfrastrukturer» anlegg som leverer ressurser og tjenester som forskersamfunnene bruker for å utføre forskning og fremme innovasjon på sine områder. Denne definisjonen omfatter tilknyttede menneskelige ressurser, og den dekker større utstyr og sett av instrumenter; kunnskapsinnretninger som samlinger, arkiver eller vitenskapelige datainfrastrukturer; IT-systemer, kommunikasjonsnettverk og enhver annen infrastruktur av enestående art som er åpen for eksterne brukere, og som er vesentlig for å oppnå fremragende kvalitet innenfor forskning og innovasjon. Når det er relevant, kan disse anvendes utenfor forskningsområdet, for eksempel innenfor utdanning eller offentlige tjenester, og de kan være samlet på ett sted, virtuelle eller distribuerte,

• (2) «strategi for smart spesialisering» det samme som en strategi for smart spesialisering som er definert i europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1303/201322, og som oppfyller stimuleringsvilkårene i forordning (EU) XX [forordningen om felles bestemmelser],

• (3) «europeisk partnerskap» et initiativ utarbeidet med tidlig medvirkning fra medlemsstater og/eller assosierte land, der Unionen sammen med private og/eller offentlige partnere (for eksempel næringslivet, universiteter, forskningsorganisasjoner, organer som har en forpliktelse til å yte offentlig tjeneste på lokalt, regionalt, nasjonalt eller internasjonalt plan, eller sivilsamfunnsorganisasjoner, herunder stiftelser og ikke-statlige organisasjoner), som forplikter seg til å samarbeide om å støtte utvikling og gjennomføring av et forskningsprogram og innovasjonsaktiviteter, herunder slike som er knyttet til markedet, lovgivning eller innføring av politikk,

• (4) «åpen tilgang» praksis med å gi nettbasert tilgang til forskningsresultater fra tiltak som er finansiert gjennom programmet, vederlagsfritt for sluttbrukeren, i samsvar med artikkel 10 og artikkel 35 nr. 3 i denne forordningen,

• (4a) «åpen vitenskap» en tilnærming til den vitenskapelige prosessen basert på åpent samarbeid, åpne verktøyer og åpen kunnskapsspredning, herunder bestemmelsene i artikkel 10,

• (5) «samfunnsoppdrag» en portefølje av FoI-tiltak som er basert på fremragende kvalitet og resultatorienterte, på tvers av fagområder, som har som formål å

  • nå et målbart mål innen en fastsatt frist, som ikke ville kunne nås gjennom enkelttiltak,

  • påvirke samfunn og politikkutforming gjennom vitenskap og teknologi, og

  • være relevant for en betydelig del av den europeiske befolkningen og et bredt spekter av europeiske borgere,

• (6) «før-kommersielt offentlig innkjøp» offentlig innkjøp av forsknings- og utviklingstjenester som omfatter deling av risiko og nytte på markedsvilkår og konkurransedyktig utvikling i faser, der innkjøpte forsknings- og utviklingstjenester er klart atskilt fra utplasseringen av kommersielle mengder sluttprodukter,

• (7) «offentlig innkjøp av innovative løsninger» innkjøp der den offentlige oppdragsgiveren fungerer som første kunde for innovative varer eller tjenester som ennå ikke er kommersielt tilgjengelige i stor målestokk, og som kan omfatte samsvarsprøving,

• (8) «tilgangsrett» rett til å anvende resultater eller eksisterende kunnskap i henhold til vilkårene som fastsettes i samsvar med denne forordningen,

• (9) «eksisterende kunnskap» alle data, all fagkunnskap eller alle opplysninger, uansett form eller type, både materielle og immaterielle, herunder rettigheter som immaterialrettigheter, som i) støttemottakerne har før de tiltrer tiltaket, og ii) støttemottakerne i en skriftlig avtale har identifisert som nødvendige for å gjennomføre tiltaket eller for å utnytte resultatene av tiltaket,

• (10) «formidling» offentliggjøring av resultater på en hensiktsmessig måte (unntatt som følge av beskyttelse eller utnytting av resultatene), herunder vitenskapelige publikasjoner i medier,

• (11) «utnytting» anvendelse av resultatene enten for å drive annen forskning og innovasjon enn den det berørte tiltaket omfatter, herunder blant annet kommersiell utnytting, for eksempel for å utvikle, skape, produsere og markedsføre et produkt eller en prosess, eller for å skape og tilby en tjeneste, eller i forbindelse med standardiseringsaktiviteter,

• (12) «rettferdige og rimelige vilkår» egnede vilkår, herunder eventuelle finansielle vilkår eller vilkår uten krav om vederlag, som tar hensyn til de særlige forholdene i forbindelse med en anmodning om tilgangsrett, for eksempel den faktiske eller potensielle verdien av resultatene eller den eksisterende kunnskapen som det anmodes om tilgangsrett til, og/eller omfanget, varigheten eller andre særtrekk ved den planlagte utnyttingen,

• (13) «finansieringsorgan» et organ eller en organisasjon, unntatt Kommisjonen, som omhandlet i artikkel 62 nr. 1 bokstav c) i finansforordningen, som Kommisjonen har tildelt budsjettgjennomføringsoppgaver gjennom programmet,

• (14) «internasjonal europeisk forskningsorganisasjon» en internasjonal organisasjon der flertallet av medlemmene er medlemsstater eller assosierte land, og som har som hovedformål å bidra til å fremme vitenskapelig og teknologisk samarbeid i Europa,

• (15) «rettssubjekt» en fysisk person eller en juridisk person som er opprettet og anerkjent i henhold til nasjonal rett, unionsretten eller folkeretten, som har status som juridisk person og kan utøve rettigheter og pålegges forpliktelser i eget navn, eller en enhet som ikke er et rettssubjekt i henhold til artikkel 197 nr. 2 bokstav c) i finansforordningen,

• (15 a) «land som omfattes av tiltak i rammeprogrammet som skal bidra til bredere deltakelse» / «land med lav FoI-kapasitet» de landene som rettssubjekter må være etablert i for å kunne opptre som koordinator for «Spredning av fremragende kvalitet og bredere deltakelse» under delen «Bredere deltakelse og styrking av det europeiske forskningsområdet» i Horisont Europa. Blant EUs medlemsstater vil dette gjelde Bulgaria, Kroatia, Kypros, Den tsjekkiske republikk, Estland, Hellas, Ungarn, Latvia, Litauen, Malta, Polen, Portugal, Romania, Slovakia og Slovenia, i hele programperioden. Når det gjelder assosierte land, vil listen bli utarbeidet på grunnlag av en indikator og offentliggjort i arbeidsprogrammet. På grunnlag av artikkel 349 i TEUV vil også rettssubjekter fra de mest fjerntliggende regionene ha full mulighet til å opptre som koordinator for denne delen,

• (16) «rettssubjekt med ideelt formål» et rettssubjekt som i sin juridiske form er ideelt, eller som er juridisk eller lovmessig forpliktet til ikke å dele ut utbytte til aksjeeierne eller enkelte medlemmer,

• (16a) «SMB» svært små, små og mellomstore bedrifter som definert i kommisjonsrekommandasjon 2003/361/EF,

• (17) «lite selskap med middels markedsverdi» en enhet som ikke omfattes av definisjonen av svært små, små og mellomstore bedrifter («SMB») i kommisjonsrekommandasjon 2003/361/EF, og som har inntil 499 ansatte, der antall ansatte beregnes i samsvar med avdeling I artikkel 3, 4, 5 og 6 i vedlegget til nevnte rekommandasjon,

• (18) «resultater» enhver materiell eller immateriell virkning av tiltaket, for eksempel data, fagkunnskap eller informasjon, uansett form eller type, og uansett om det kan beskyttes eller ikke, samt eventuelle rettigheter knyttet til det, blant annet immaterialrettigheter,

• (18a) «forskningsresultater» resultater skapt av tiltaket, som det kan gis tilgang til i form av vitenskapelige publikasjoner, data eller andre teknologiske resultater og prosesser som programvare, algoritmer, protokoller og bærbare datamaskiner,

• (19) «Seal of Excellence» et sertifisert merke som viser at et forslag som er framlagt i forbindelse med en forslagsinnbydelse, ligger over alle evalueringstersklene som er fastsatt i arbeidsprogrammet, men ikke kunne finansieres på grunn av et utilstrekkelig budsjett for denne innbydelsen i arbeidsprogrammet, men som eventuelt kan motta støtte fra andre EU-finansieringskilder eller nasjonale finansieringskilder,

• (19a) «strategisk FoI-plan» en gjennomføringsrettsakt som fastsetter en strategi for å virkeliggjøre innholdet i arbeidsprogrammet, for en periode på høyst fire år, etter en bred og obligatorisk flerpartshøring. Den definerer prioriteringer, egnede tiltakstyper og former for gjennomføring som skal anvendes,

• (20) «arbeidsprogram» det dokumentet som Kommisjonen har vedtatt for gjennomføringen av særprogrammet i samsvar med dets artikkel 12, eller et dokument med tilsvarende innhold og struktur som er vedtatt av et finansieringsorgan,

• (21) «tilbakebetalingspliktig forskudd» den delen av den blandede finansieringen under Horisont Europa eller EIC, som svarer til et lån i henhold til avdeling X i finansforordningen, men som tildeles direkte av Unionen på ideelt grunnlag for å dekke kostnadene til aktiviteter som svarer til et innovasjonstiltak, og som støttemottakeren skal tilbakebetale til Unionen på vilkårene som er fastsatt i kontrakten,

• (22) «kontrakt» den avtalen som Kommisjonen eller et finansieringsorgan har inngått med et rettssubjekt, som gjennomfører et innovasjons- og markedsinnføringstiltak, og som støttes gjennom blandet finansiering under Horisont Europa eller EIC,

• (23) «graderte opplysninger» graderte EU-opplysninger som definert i artikkel 3 i kommisjonsbeslutning (EU, Euratom) 2015/444 og graderte opplysninger fra medlemsstater, graderte opplysninger fra tredjeland som Unionen har inngått en sikkerhetsavtale med, og graderte opplysninger fra internasjonale organisasjoner som Unionen har inngått en sikkerhetsavtale med,

• (24) «blandingsoperasjon» tiltak som støttes gjennom EU-budsjettet, blant annet innenfor rammen av en plattform for blandet finansiering i henhold til artikkel 2 nr. 6 i finansforordningen, med en kombinasjon av former for støtte som ikke skal tilbakebetales, og/eller finansielle instrumenter fra Unionens budsjett med tilbakebetalingspliktige former for støtte fra utviklingsinstitusjoner eller andre offentlige finansinstitusjoner samt fra kommersielle finansinstitusjoner og investorer,

• (25) «blandet finansiering under Horisont Europa» finansiell støtte til et program for å finansiere innovasjons- og markedsinnføringsaktiviteter, som består av en bestemt kombinasjon av et tilskudd eller et tilbakebetalingspliktig forskudd med en egenkapitalinvestering eller en annen form for støtte som skal tilbakebetales,

• (25 aa) «forsknings- og innovasjonstiltak» et tiltak som hovedsakelig består av aktiviteter som har som formål å framskaffe ny kunnskap og/eller utforske muligheten for nye eller bedre teknologier, produkter, prosesser, tjenester eller løsninger. Dette kan omfatte grunnforskning og anvendt forskning, teknologiutvikling og integrering, testing, demonstrasjon og validering av prototyper i liten målestokk i et laboratorium eller et simulert miljø,

• (25b) «innovasjonstiltak» et tiltak som hovedsakelig består av aktiviteter direkte rettet mot å utarbeide planer og ordninger for eller utforme nye, endrede eller forbedrede produkter, prosesser eller tjenester, som kan omfatte utforming av prototyper, prøving, demonstrasjon, pilotprosjekter, produktvalidering i stor målestokk og markedsintroduksjon,

• (25c) «banebrytende forskning under ERC (herunder ERC-konseptprøving)» hovedsakelig forskerinitierte forskningstiltak, i regi av en eller flere støttemottakere (utelukkende ERC),

• (25d) «tiltak for kompetanseutvikling og mobilitet» tiltak rettet mot å forbedre ferdigheter, kunnskap og karrieremuligheter for forskere basert på mobilitet mellom land og, dersom det er relevant, mellom sektorer eller fagområder,

• (25e) «samfinansieringstiltak for program» et tiltak som skal frambringe samfinansiering til et aktivitetsprogram som opprettes og/eller gjennomføres av enheter som forvalter og/eller finansierer forsknings- og innovasjonsprogrammer, bortsett fra Unionens finansieringsorganer. Et slikt aktivitetsprogram kan støtte nettverksbygging og samordning, forskning, innovasjon, pilottiltak og innovasjons- og markedsinnføringstiltak, tiltak for kompetanseutvikling og mobilitet, holdningsskaping og kommunikasjon, spredning og utnytting, eventuell relevant finansiell støtte, for eksempel tilskudd, priser og innkjøp samt blandet finansiering under Horisont Europa, eller en kombinasjon av disse. Samfinansieringstiltaket kan gjennomføres av disse enhetene direkte eller av tredjeparter på deres vegne,

• (25f) «tiltak for før-kommersielt innkjøp» et tiltak som har som hovedformål å virkeliggjøre før-kommersielle innkjøp, gjennomført av støttemottakere som er offentlige oppdragsgivere eller oppdragsgivende enheter,

• (25g) «tiltak for offentlig innkjøp av innovative løsninger» et tiltak som hovedsakelig har som formål å virkeliggjøre felles eller samordnede offentlige innkjøp av innovative løsninger, gjennomført av støttemottakere som er oppdragsgivere eller offentlige oppdragsgivere,

• (25h) «samordnings- og støttetiltak» et tiltak som bidrar til programmets mål, og som ikke er forsknings- og innovasjonsaktiviteter, unntatt dersom de gjennomføres under «Spredning av fremragende kvalitet og bredere deltakelse» under delen «Bredere deltakelse og styrking av det europeiske forskningsområdet»; og «nedenfra og opp»-samordning uten samfinansiering av forskningsaktiviteter fra EU, som gir mulighet for samarbeid mellom rettssubjekter fra medlemsstater og assosierte land med sikte på å styrke det europeiske forskningsområdet,

• (25i) «motivasjonspris» en pris for å lede investering i en bestemt retning, ved å fastsette et mål før arbeidet utføres,

• (25j) «anerkjennelsespris» en pris for å belønne tidligere resultater og fremragende arbeid etter at det er utført,

• (25k) «innovasjons- og markedsinnføringstiltak» et tiltak som involverer et innovasjonstiltak og andre aktiviteter som er nødvendige for å innføre en innovasjon på markedet, herunder oppskalering av selskaper, for yting av blandet finansiering under Horisont Europa (en blanding av finansiering av tilskuddstypen og privat finansiering),

• (25l) «indirekte tiltak» forsknings- og innovasjonsaktiviteter som Unionen støtter finansielt, og som gjennomføres av deltakerne,

• (25m) «direkte tiltak» forsknings- og innovasjonsaktiviteter som gjennomføres av Kommisjonen gjennom Det felles forskningssenter (FFS),

• (27) «innkjøp» innkjøp som definert i artikkel 2 nr. 49 i finansforordningen,

• (28) «tilknyttet rettssubjekt» et rettssubjekt som definert i artikkel 187 nr. 1 i finansforordningen,

• (30) «innovasjonsøkosystem» et økosystem som på unionsplan samler enheter som har som mål å tilrettelegge for teknologiutvikling og -innovasjon. De omfatter forbindelser mellom materielle ressurser (for eksempel økonomiske midler, utstyr og anlegg), institusjonelle enheter (for eksempel institusjoner for høyere utdanning og støttetjenester, forskningsinstitutter, selskaper, venturekapitalister og finansformidlere) og nasjonale, regionale og lokale politikkutformings- og finansieringsenheter.

Artikkel 3

Programmets mål

• 1. Programmets generelle mål er å sørge for at Unionens investeringer i forskning og innovasjon skaper vitenskapelige, teknologiske, økonomiske og samfunnsmessige virkninger som styrker det vitenskapelige og teknologiske grunnlaget i Unionen og fremmer konkurranseevnen i alle medlemsstater, herunder i næringslivet, å oppfylle Unionens strategiske prioriteringer og bidra til å virkeliggjøre EUs mål og politikk, å bidra til å håndtere globale utfordringer, herunder nå målene for bærekraftig utvikling ved å følge prinsippene for Agenda 2030 og Paris-avtalen, samt å styrke det europeiske forskningsområdet. Programmet skal dermed gi størst mulig tilleggsverdi for Unionen ved å vektlegge mål og aktiviteter som medlemsstatene ikke kan gjennomføre effektivt hver for seg, men gjennom samarbeid.

• 2. Programmet har følgende spesifikke mål:

  • (a) Å utvikle, fremme og spre fremragende vitenskap, å støtte skaping og utbredelse av ny/nye kunnskap, ferdigheter, teknologier og løsninger av høy kvalitet basert på både grunnforskning og anvendt forskning, forskerutdanning og -mobilitet, å tiltrekke talenter på alle nivåer og å bidra til full medvirkning fra Unionens talentpool i tiltak som støttes under dette programmet.

  • (b) Å utvikle kunnskap, å øke virkningen av forskning og innovasjon i forbindelse med utvikling av, støtte til og gjennomføring av Unionens politikk samt å støtte tilgangen til og utnyttingen av innovative løsninger i det europeiske næringslivet, særlig i SMB-er, og i samfunnet for å håndtere globale utfordringer, herunder målene knyttet til klimaendring og bærekraftig utvikling.

  • (c) Å fremme alle former for innovasjon, å tilrettelegge for teknologisk utvikling, demonstrasjon og kunnskaps- og teknologioverføring og å styrke innføring og utnytting av innovative løsninger.

  • (d) Å optimere programmets bidrag med sikte på å styrke og øke det europeiske forskningsområdets virkning og tiltrekningskraft, å fremme kvalitetsbasert deltakelse fra alle medlemsstater, herunder medlemsstater med lav FoI-kapasitet, i Horisont Europa samt å tilrettelegge for samarbeidsforbindelser innenfor europeisk forskning og innovasjon.

Artikkel 4

Programstruktur

• 1. Programmet består av følgende deler, som bidrar til de overordnede og spesifikke målene angitt i artikkel 3:

  • (1) Søyle I «Fremragende vitenskap», med følgende komponenter:

    • (a) Det europeiske forskningsrådet (ERC),

    • (b) Marie Skłodowska-Curie-tiltak (MSCT),

    • (c) forskningsinfrastruktur.

  • (2) Søyle II «Globale utfordringer og konkurransedyktig europeisk næringsliv», med følgende komponenter:

    • (a) klyngen «Helse»,

    • (b) klyngen «Kultur, kreativitet og inkluderende samfunn»,

    • (ba) klyngen «Samfunnssikkerhet»,

    • (c) klyngen «Digitalisering, næringsliv og romvirksomhet»,

    • (d) klyngen «Klima, energi og mobilitet»,

    • (f) klyngen «Mat, bioøkonomi, naturressurser, landbruk og miljø»,

    • (g) Det felles forskningssenters (FFSs) direkte tiltak utenfor atomforskningsområdet.

  • (3) Søyle III «Innovativt Europa», med følgende komponenter:

    • (a) Det europeiske innovasjonsrådet (EIC),

    • (b) europeiske innovasjonsøkosystemer,

    • (c) Det europeiske institutt for innovasjon og teknologi (EIT), opprettet ved forordning (EF) nr. 294/2008.

  • (4) Delen «Bredere deltakelse og styrking av det europeiske forskningsområdet», med følgende komponenter:

    • (a) Spredning av fremragende kvalitet og bredere deltakelse.

    • (b) Reform og forbedring av det europeiske FoI-systemet.

• 2. Hovedlinjene for aktivitetene er beskrevet i vedlegg I.

Artikkel 5

Forsvarsforskning og -utvikling

• 1. Aktiviteter som utføres under særprogrammet omhandlet i artikkel 1 nr. 3 bokstav b), og som er fastsatt i forordningen om opprettelse av Det europeiske forsvarsfondet, skal utelukkende være rettet mot forsvarsforskning og -utvikling, med følgende mål og hovedlinjer for aktivitetene.

  • Aktiviteter rettet mot å fremme konkurranseevnen, effektiviteten og innovasjonskapasiteten til den europeiske forsvarsteknologiske og industrielle basen.

• 2. Denne forordningen får ikke anvendelse på det særprogrammet som er omhandlet i artikkel 1 nr. 3 bokstav b), med unntak av denne artikkelen, artikkel 1 nr. 1 og artikkel 9 nr. 1.

Artikkel 6 23

Strategisk planlegging og gjennomføring av samt former for EU-finansiering

• 1. Programmet skal gjennomføres gjennom direkte forvaltning i samsvar med finansforordningen eller gjennom indirekte forvaltning med finansieringsorganer nevnt i artikkel 62 nr. 1 bokstav c) i nevnte forordning

• 2. Programmet kan bidra med finansiering til indirekte tiltak i enhver av de formene som er fastsatt i finansforordningen, særlig tilskudd, som skal være den viktigste formen for støtte under programmet. Det kan også bidra med finansiering i form av priser, innkjøp og finansielle instrumenter innenfor blandingsoperasjoner og egenkapitalstøtte under EICs Akselerator.

• 3. Reglene for deltakelse og formidling som fastsettes i denne forordningen, får anvendelse på indirekte tiltak.

• 4. De viktigste tiltakstypene som skal anvendes under programmet, er angitt og definert i artikkel 2. De finansieringsformene som er omhandlet i nr. 2, skal anvendes på en fleksibel måte på tvers av alle programmålene, og anvendelsen av dem bestemmes på grunnlag av de særlige målenes behov og særtrekk.

• 5. Programmet skal også støtte direkte tiltak som gjennomføres av FFS. I tilfeller der slike tiltak bidrar til initiativer som opprettes i henhold til artikkel 185 eller artikkel 187 i TEUV, skal dette bidraget ikke anses som en del av det finansielle bidraget som er avsatt til disse initiativene.

• 6. Gjennomføringen av særprogrammet og KI-nettverkene under EIT skal støttes gjennom en gjennomsiktig og strategisk plan for forsknings- og innovasjonsaktiviteter som fastsatt i særprogrammet, særlig for søylen «Globale utfordringer og konkurransedyktig europeisk næringsliv», og dekker også relevante aktiviteter i andre søyler og delen «Bredere deltakelse og styrking av det europeiske forskningsområdet».

  Kommisjonen skal sikre at medlemsstatene trekkes inn på et tidlig tidspunkt, og omfattende kommunikasjon med Europaparlamentet, utfylt med høring av berørte parter og allmennheten.

  Den strategiske planleggingen skal sikre samsvar med andre relevante unionsprogrammer og forenlighet med EUs prioriteringer og forpliktelser, og skal medføre økt komplementaritet og synergi med nasjonale og regionale finansieringsprogrammer og -prioriteringer, og dermed styrke EFO. Områder for mulige samfunnsoppdrag og områder for mulige institusjonaliserte europeiske partnerskap skal fastsettes i vedlegg Va.

• 6a. Dersom det er hensiktsmessig med sikte på å gi raskere tilgang til midler for små samarbeidskonsortier, kan det foreslås en «snarvei til forskning og innovasjon» (heretter kalt «snarveien») under noen av de forslagsinnbydelsene som gjelder forskningstiltak og/eller innovasjonstiltak under søylen «Globale utfordringer og konkurransedyktig europeisk næringsliv» og de delene som er knyttet til Det europeiske innovasjonsrådets Stifinner, i arbeidsprogrammet.

  En innbydelse i forbindelse med snarveien skal ha følgende kumulative egenskaper:

  • Forslagsinnbydelser etter «nedenfra og opp»-prinsippet.

  • En kortere behandlingstid for tildeling, som ikke overstiger seks måneder.

  • En støtte som gis bare til små samarbeidskonsortier sammensatt av høyst seks ulike og uavhengige støtteberettigede rettssubjekter.

  • Den finansielle støtten per konsortium er på høyst 2,5 millioner euro.

    I arbeidsprogrammet skal de innbydelsene der snarveien brukes, identifiseres.

• 7. Aktiviteter under Horisont Europa skal gjennomføres hovedsakelig gjennom åpne forslagsinnbydelser, herunder i forbindelse med samfunnsoppdrag og europeiske partnerskap.

Artikkel 6a

Prinsipper for programmet

• 1. Forsknings- og innovasjonsaktiviteter som gjennomføres under særprogrammet nevnt i artikkel 1 nr. 3 bokstav a) innenfor rammen av EIT, skal være rettet utelukkende mot sivile anvendelsesområder. Budsjettoverføringer mellom beløpet som er tildelt særprogrammet nevnt i artikkel 1 nr. 3 bokstav a) og EIT, og beløpet som er tildelt særprogrammet nevnt i artikkel 1 nr. 3 bokstav b), skal ikke være tillatt, og unødig overlapping mellom de to programmene skal unngås.

• 2. Horisont Europa skal sikre en tverrfaglig tilnærming og skal, når det er relevant, inneholde bestemmelser om integreringen av samfunnsvitenskap og humaniora på tvers av alle klynger og aktiviteter som utvikles under programmet, herunder spesifikke innbydelser knyttet til SVH-relaterte emner.

• 3. Programmets samarbeidsdeler skal sikre en balanse mellom lavere og høyere nivåer av teknologisk modenhet slik at de dekker hele verdikjeden.

• 3a. Programmet skal sikre effektiv fremming og integrering av samarbeid med tredjeland og internasjonale organisasjoner samt initiativer basert på gjensidig nytte, EUs interesser, internasjonale forpliktelser og, når det er hensiktsmessig, gjensidighet.

• 4. Programmet skal hjelpe land som omfattes av tiltak i rammeprogrammet som skal bidra til bredere deltakelse, med å øke deltakelsen i Horisont Europa og å fremme bred geografisk dekning i forbindelse med samarbeidsprosjekter, herunder gjennom å spre fremragende vitenskap, styrke nye samarbeidsforbindelser og stimulere til «hjernemobilitet», og gjennom gjennomføringen av artikkel 20 nr. 3 og artikkel 45 nr. 4. Denne innsatsen skal gjenspeiles i nasjonale tiltak som treffes av medlemsstatene, herunder knyttet til fastsettelse av attraktiv lønn for forskere, med støtte i form av unionsmidler og nasjonale og regionale midler. Særlig oppmerksomhet skal rettes mot geografisk balanse, avhengig av situasjonen på det berørte forsknings- og innovasjonsområdet, evalueringsgrupper og organer, for eksempel råd og ekspertgrupper, uten at kriteriene for fremragende kvalitet undergraves.

• 5. Programmet skal sikre effektiv fremming av like muligheter for alle, og integrering av likestilling og likestillingsperspektivet i forsknings- og innovasjonsinnholdet, og skal behandle årsakene til manglende balanse mellom kjønnene. Særlig oppmerksomhet skal rettes mot å sikre mest sikre lik kjønnsfordeling i evalueringsgrupper og i andre relevante rådgivende organer, for eksempel råd og ekspertgrupper.

• 5a. Horisont Europa skal gjennomføres i synergi med andre EU-finansieringsprogrammer og med sikte på administrativ forenkling i den grad det er mulig. En ikke-uttømmende liste over synergier med andre EU-finansieringsprogrammer finnes i vedlegg IV.

• 5b. Programmet bidrar til økt offentlig og privat investering i FoI i medlemsstatene, og bidrar dermed til å oppnå en samlet investering i forskning og utvikling på minst 3% av Unionens bruttonasjonalprodukt (BNP).

• 6. Når Kommisjonen gjennomfører programmet, skal den ta sikte på å oppnå løpende administrativ forenkling og reduksjon av byrden for søkerne og støttemottakerne.

• 7. Som del av Unionens overordnede mål om å integrere klimatiltak i EUs sektorpolitikk og EU-midler, skal tiltak under dette programmet bidra med minst 35 % av utgiftene til klimamål når det er hensiktsmessig. Klimaperspektivet skal integreres på en tilfredsstillende måte i forsknings- og innovasjonsinnholdet

• 8. Programmet skal fremme samskaping og felles utarbeiding ved å engasjere borgerne og sivilsamfunnet.

• 9. Programmet skal sikre gjennomsiktighet og ansvarlighet i forbindelse med forsknings- og innovasjonsprosjekter, og dermed ivareta allmennhetens interesse.

• 10. Kommisjonen eller det berørte finansieringsorganet skal sikre at tilstrekkelig veiledning og opplysninger gjøres tilgjengelig for alle potensielle deltakere når forslagsinnbydelsen offentliggjøres, særlig den gjeldende malen for tilskuddsavtalen.

Artikkel 7

Samfunnsoppdrag

• 1. Samfunnsoppdrag skal programfestes innenfor søylen «Globale utfordringer og konkurransedyktig europeisk næringsliv», men kan også dra fordel av tiltak som gjennomføres innenfor andre deler av programmet, samt av utfyllende tiltak som gjennomføres under andre EU-finansieringsprogrammer. Samfunnsoppdrag skal tilrettelegge for konkurrerende løsninger, noe som gir felleseuropeisk tilleggsverdi og virkning.

• 2. Samfunnsoppdragene skal defineres og gjennomføres i samsvar med forordningen og særprogrammet, og skal sikre aktiv og tidlig medvirkning fra medlemsstatene og omfattende kommunikasjon med Europaparlamentet. Samfunnsoppdragene og deres formål, budsjett, mål, anvendelsesområde, indikatorer og milepæler skal identifiseres i de strategiske FoI-planene eller arbeidsprogrammene, alt etter hva som er relevant. Evalueringen av forslag knyttet til samfunnsoppdragene skal foretas i samsvar med artikkel 26.

• 2a. I de første tre årene av programmet skal høyst 10 % av det årlige budsjettet for søyle II programfestes gjennom spesifikke innbydelser for gjennomføring av samfunnsoppdragene. I den gjenstående delen av programmet, og først etter en positiv vurdering av samfunnsoppdragets utvelgings- og forvaltningsprosess, kan denne prosentdelen økes. Kommisjonen skal opplyse om den samlede budsjettandelen av hvert arbeidsprogram som er avsatt til samfunnsoppdrag.

• 3. Samfunnsoppdrag skal

  • (a) ved hjelp av bærekraftsmål som kilder for utformingen og gjennomføringen, ha et klart forsknings- og innovasjonsinnhold og tilleggsverdi for EU, og bidra til å oppnå Unionens prioriteringer og oppfylle dens forpliktelser, samt til å nå programmålene for Horisont Europa som er fastsatt i artikkel 3,

  • (aa) dekke områder av felleseuropeisk relevans, være inkluderende, oppmuntre til bred medvirkning og aktiv deltakelse fra ulike berørte parter fra offentlig og privat sektor, herunder borgere og sluttbrukere, og levere FoI-resultater til fordel for alle medlemsstater,

  • (b) være dristige og inspirerende og ha stor vitenskapelig, teknologisk, samfunnsmessig, miljømessig eller politisk relevans og virkning,

  • (c) angi en klar retning og mål, og være målrettede, målbare og tidsbestemte, med en klar budsjettramme,

  • (d) være utvalgt på en gjennomsiktig måte og være rettet mot ambisiøse, men realistiske mål og forsknings-, utviklings- og innovasjonsaktiviteter som er basert på fremragende kvalitet og er resultatorienterte,

  • (da) ha det nødvendige anvendelsesområdet og omfanget samt mobilisere de ressursene og de offentlige og private tilleggsmidlene som kreves for å levere resultatet av samfunnsoppdraget,

  • (e) stimulere til aktivitet på tvers av fagområder (herunder samfunnsvitenskap og humaniora), og omfatte aktiviteter fra en rekke TRL-er, herunder lavere TRL-er,

  • (f) være åpne for flere forskjellige «nedenfra og opp»-tilnærminger og løsninger som ivaretar hensynet til menneskers og samfunnets behov og fordeler, og som gjenspeiler at ulike bidrag er viktige for å gjennomføre disse samfunnsoppdragene,

  • (fa) på en gjennomsiktig måte oppnå synergier med andre unionsprogrammer samt med nasjonale og, når det er relevant, regionale innovasjonsøkosystemer.

• 4. Kommisjonen skal overvåke og evaluere hvert samfunnsoppdrag i samsvar med artikkel 45 og 47 og vedlegg V til denne forordningen, herunder framskritt mot mål på kort, mellomlang og lang sikt, innbefattet gjennomføring, overvåking og utfasing av oppdragene. En vurdering av de første samfunnsoppdragene som er opprettet under Horisont Europa, skal foretas senest i 2023 og før det er tatt noen beslutning om å opprette nye samfunnsoppdrag eller å fortsette, avslutte eller omdirigere pågående samfunnsoppdrag. Resultatene av denne vurderingen skal offentliggjøres og skal omfatte blant annet analysen av deres utvelgingsprosess og deres styring, budsjett, fokus og framskritt hittil.

Artikkel 7a

Det europeiske innovasjonsrådet

• 1. Kommisjonen skal opprette Det europeiske innovasjonsrådet (EIC) som et sentralt forvaltet felles kontaktpunkt for gjennomføring av tiltak under søyle III «Innovativt Europa» som gjelder EIC. EIC skal først og fremst satse på banebrytende og disruptiv innovasjon, særlig markedsskapende innovasjon, men skal også støtte alle andre typer innovasjon, blant annet trinnvis. EIC skal arbeide i samsvar med følgende prinsipper: klar tilleggsverdi for EU, uavhengighet, evne til risikotaking, formålstjenlighet, effektivitet, gjennomsiktighet og ansvarlighet.

• 2. EIC skal være åpen for alle typer innovatører, både enkeltpersoner og universiteter, forskningsorganisasjoner og selskaper (SMB-er og nystartede foretak og, i unntakstilfeller, små selskaper med middels markedsverdi), samt individuelle støttemottakere og tverrfaglige konsortier. Minst 70 % av EICs budsjett skal avsettes til innovative nystartede foretak og SMB-er.

• 3. EICs styre og ledelsesfunksjoner er definert i beslutning (EU) … [særprogram] og dens vedlegg.

Artikkel 8

Europeiske partnerskap

• 1. Deler av Horisont Europa kan gjennomføres ved hjelp av europeiske partnerskap. Unionens deltakelse i europeiske partnerskap kan ha enhver av følgende former:

  • (a) Deltakelse i partnerskap som opprettes på grunnlag av programerklæringer og/eller kontraktsregulerte ordninger mellom Kommisjonen og partnerne omhandlet i artikkel 2 nr. 3, med angivelse av partnerskapets mål, tilknyttede forpliktelser for alle berørte sider knyttet til partnernes finansielle bidrag og/eller bidrag i naturalier, resultatnøkkeltall og virkningsindikatorer, resultater som skal leveres, og rapporteringsbestemmelser. De omfatter identifisering av utfyllende forsknings- og innovasjonsaktiviteter som gjennomføres av partnerne og i programmet (europeiske partnerskap under samme program).

  • (b) Deltakelse i og finansielt bidrag til et program for forsknings- og innovasjonsaktiviteter, med fastsettelse av mål, resultatnøkkeltall og virkningsindikatorer samt resultater som skal leveres, basert på partnernes forpliktelser knyttet til finansielle bidrag og/eller bidrag i naturalier og integrering av deres relevante aktiviteter ved hjelp av et samfinansieringstiltak for program (samfinansierte europeiske partnerskap).

  • (c) Deltakelse i og finansielt bidrag til forsknings- og innovasjonsprogrammer som iverksettes av flere medlemsstater i samsvar med artikkel 185 i TEUV, eller av organer som er opprettet i henhold til artikkel 187 i TEUV, (f.eks. fellesforetak) eller av EITs kunnskaps- og innovasjonsnettverk i samsvar med EIT-forordningen (institusjonaliserte europeiske partnerskap). Slike partnerskap skal gjennomføres bare dersom andre deler av Horisont Europa-programmet, herunder andre former for europeiske partnerskap, ikke ville kunne nå målene, eller ikke ville skape de nødvendige og forventede virkningene, og dersom det er begrunnet i et langsiktig perspektiv og en høy grad av integrering. Partnerskap i samsvar med artikkel 185 i TEUV eller i henhold til artikkel 187 i TEUV skal innføre sentral styring av alle finansielle bidrag, unntatt i behørig begrunnede tilfeller. Ved sentral økonomistyring vil prosjektbidrag fra én deltakende stat bli gitt på grunnlag av de midlene det søkes om i forslag fra enheter som er etablert i denne deltakende staten, med mindre alle berørte deltakende stater har blitt enige om noe annet.

    Reglene for slike partnerskap skal fastsette blant annet målene, resultatnøkkeltall og virkningsindikatorer, resultater som skal leveres, og partnernes forpliktelser knyttet til finansielle bidrag og/eller bidrag i naturalier.

• 2. Europeiske partnerskap skal

  • (a) opprettes med sikte på å håndtere europeiske eller globale utfordringer bare i tilfeller der vil nå målene for Horisont Europa mer effektivt enn Unionen alene og mer effektivt enn andre former for støtte under rammeprogrammet. Disse delene skal tildeles en egnet del av budsjettet for Horisont Europa. Hoveddelen av budsjettet i søyle II skal avsettes til tiltak utenfor europeiske partnerskap,

  • (b) overholde prinsippene om tilleggsverdi for Unionen, gjennomsiktighet, åpenhet, virkning i og for Europa, tilstrekkelig sterk vektstangvirkning, de berørte partenes langsiktige forpliktelser, fleksibilitet i gjennomføringen, og sammenheng, samordning og komplementaritet med Unionens eller lokale, regionale, nasjonale og, når det er relevant, internasjonale initiativer eller andre partnerskap og samfunnsoppdrag,

  • (c) være tidsbegrensede og omfatte vilkår for utfasing av programmets finansiering.

• 2a. Europeiske partnerskap i henhold til artikkel 8 nr. 1 bokstav a) og b) i denne forordningen skal identifiseres i strategiske FoI-planer før de gjennomføres i arbeidsprogrammer.

  Bestemmelser og kriterier for utvelging, gjennomføring, overvåking, evaluering og utfasing av dem er angitt i vedlegg III.

Artikkel 8a

Gjennomgåelse av samfunnsoppdrags- og partnerskapsområder

Senest i 2023 skal Kommisjonen gjennomgå vedlegg Va som del av den alminnelige overvåkingen av programmet, herunder samfunnsoppdrag og institusjonaliserte europeiske partnerskap på grunnlag av artikkel 185 i TEUV eller artikkel 187 i TEUV, og framlegge en rapport om de viktigste resultatene for Rådet og Europaparlamentet.

Artikkel 9

Budsjett

• 1. Den finansielle rammen for gjennomføringen av programmet i tidsrommet 2021–2027 skal være 86 123 000 000 euro i løpende priser for særprogrammet omhandlet i artikkel 1 nr. 3 bokstav a) og for Det europeiske institutt for innovasjon og teknologi (EIT), og 7 953 000 000 euro i løpende priser for særprogrammet omhandlet i artikkel 1 nr. 3 bokstav b).

• 2. Den veiledende fordelingen av beløpet nevnt i nr. 1, for særprogrammet omhandlet i artikkel 1 nr. 3 bokstav a) og for EIT, skal være

  • (a) 23 546 000 000 euro for søyle I «Fremragende vitenskap» for tidsrommet 2021–2027, hvorav

    • (1) 15 027 000 000 euro for Det europeiske forskningsrådet (ERC),

    • (2) 6 333 000 000 euro for Marie Skłodowska-Curie-tiltak,

    • (3) 2 186 000 000 euro for forskningsinfrastrukturer,

  • (b) 47 428 000 000 euro for søyle II «Globale utfordringer og konkurransedyktig europeisk næringsliv» for tidsrommet 2021–2027, hvorav

    • (1) 6 893 000 000 euro for klyngen «Helse»,

    • (2) 1 386 000 000 euro for klyngen «Kultur, kreativitet og inkluderende samfunn»,

    • (2a) 1 303 000 000 euro for klyngen «Samfunnssikkerhet»,

    • (3) 13 462 000 000 euro for klyngen «Digitalisering, næringsliv og romvirksomhet»,

    • (4) 13 462 000 000 euro for klyngen «Klima, energi og mobilitet»,

    • (5) 8 952 000 000 euro for klyngen «Mat, bioøkonomi, naturressurser, landbruk og miljø»,

    • (6) 1 970 000 000 euro for Det felles forskningssenters (FFSs) direkte tiltak utenfor atomforskningsområdet,

  • (c) 11 937 000 000 euro for søyle III «Innovativt Europa» for tidsrommet 2021–2027, hvorav

    • (1) 8 752 000 000 euro for Det europeiske innovasjonsrådet,

    • (1a) 459 000 000 euro for europeiske innovasjonsøkosystemer,

    • (2) 2 726 000 000 euro for Det europeiske institutt for innovasjon og teknologi (EIT),

  • (d) 3 212 000 000 euro for delen «Bredere deltakelse og styrking av det europeiske forskningsområdet» for tidsrommet 2021–2027, hvorav

    • (1) 2 842 000 000 euro for «Spredning av fremragende kvalitet og bredere deltakelse»,

    • (2) 370 000 000 euro for «Reform og forbedring av det europeiske FoI-systemet».

• 2a. Som følge av den programspesifikke justeringen fastsatt i artikkel 5 i rådsforordning (EU, Euratom) nr. XXXX/20XX (forordningen om den flerårige finansielle rammen) skal beløpet nevnt i nr. 1 for særprogrammet omhandlet i artikkel 1 nr. 3 bokstav a) og for Det europeiske institutt for innovasjon og teknologi (EIT) økes med en ytterligere tildeling på 3 000 000 000 euro i faste 2018-priser, som fastsatt i vedlegg II til nevnte forordning.

• 2b. Den veiledende fordelingen av beløpet nevnt i nr. 2a skal være følgende:

  • (a) 1 286 000 000 euro i faste 2018-priser for søyle I «Fremragende vitenskap», hvorav

    • (1) 857 000 000 euro i faste 2018-priser for Det europeiske forskningsrådet,

    • (2) 236 000 000 euro i faste 2018-priser for Marie Skłodowska-Curie-tiltak,

    • (3) 193 000 000 euro i faste 2018-priser for forskningsinfrastrukturer,

  • (b) 1 286 000 000 euro i faste 2018-priser for søyle II «Globale utfordringer og konkurransedyktig europeisk næringsliv», hvorav

    • (1) 686 000 000 euro i faste 2018-priser for klyngen «Kultur, kreativitet og inkluderende samfunn»,

    • (2) 257 000 000 euro i faste 2018-priser for klyngen «Samfunnssikkerhet»,

    • (3) 171 000 000 euro i faste 2018-priser for klyngen «Digitalisering, næringsliv og romvirksomhet»,

    • (4) 171 000 000 euro i faste 2018-priser for klyngen «Klima, energi og mobilitet»,

  • (c) 270 000 000 euro i faste 2018-priser for søyle III «Innovativt Europa» for tidsrommet 2021–2027, hvorav

    • (1) 60 000 000 euro i faste 2018-priser for europeiske innovasjonsøkosystemer,

    • (2) 210 000 000 euro i faste 2018-priser for Det europeiske institutt for innovasjon og teknologi (EIT),

  • (d) 159 000 000 euro i faste 2018-priser for delen «Bredere deltakelse og styrking av det europeiske forskningsområdet» for tidsrommet 2021–2027, hvorav

    • (1) 99 000 000 euro i faste 2018-priser for «Spredning av fremragende kvalitet og bredere deltakelse»,

    • (2) 60 000 000 euro i faste 2018-priser for «Reform og forbedring av det europeiske FoI-systemet».

• 3. For å kunne møte uforutsette situasjoner eller nye hendelser og behov, kan Kommisjonen som ledd i den årlige budsjettbehandlingen avvike fra beløpene nevnt i nr. 2 med høyst 10 %. Et slikt avvik skal ikke tillates med hensyn til beløpene nevnt i nr. 2 bokstav b) nr. 6 i denne artikkelen og det samlede beløpet som er fastsatt i nr. 2 i denne artikkelen for delen «Bredere deltakelse og styrking av det europeiske forskningsområdet».

• 4. Beløpet nevnt i nr. 1 for særprogrammet omhandlet i artikkel 1 nr. 3 bokstav a) og for EIT, kan også dekke utgifter knyttet til forberedelse, overvåking, kontroll, revisjon, evaluering og andre aktiviteter og utgifter som er nødvendige for å forvalte og gjennomføre programmet, herunder alle administrasjonskostnader, og til å evaluere oppnåelsen av mål. Administrasjonskostnadene knyttet til indirekte tiltak skal ikke overstige 5 % av det samlede beløpet for programmet. Det kan dessuten dekke utgifter til knyttet til undersøkelser, ekspertmøter, opplysnings- og kommunikasjonstiltak, i den utstrekning de har tilknytning til dette programmets mål, og utgifter knyttet til informasjonsteknologinettverk for informasjonsbehandling og -utveksling, herunder foretakets informasjonsteknologisystemer og annen teknisk og administrativ bistand som er nødvendig i forbindelse med forvaltningen av programmet.

• 5. Bevilgninger kan om nødvendig føres opp i budsjettet etter 2027 for å dekke utgiftene fastsatt i nr. 4, for å gjøre det mulig å forvalte tiltak som ikke er avsluttet innen 31. desember 2027.

• 6. Budsjettforpliktelser som gjelder tiltak som strekker seg over flere enn ett regnskapsår, kan fordeles over flere år i årlige delbeløp.

• 7. I samsvar med artikkel 193 nr. 2 andre ledd bokstav a) i forordning (EU, Euratom) nr. 2018/1046 kan virksomhet som støttes i henhold til denne forordningen, og de underliggende kostnadene, i behørig begrunnede tilfeller angitt i finansieringsbeslutningen og for et begrenset tidsrom, anses som støtteberettigede per 1. januar 2021 selv om virksomheten ble gjennomført og kostnadene påløp før tilskuddssøknaden ble inngitt.

Artikkel 9a

Midler fra Den europeiske unions gjenopprettingsinstrument

• 1. Tiltak nevnt i artikkel 1 nr. 2 i forordning [ERI] skal gjennomføres under dette programmet med beløpene nevnt i [artikkel 2 nr. 2 bokstav a) iv)] i nevnte forordning [ERI], med forbehold for forordningens artikkel [3 nr. 3, 4, 7 og 9].

• 2. Disse beløpene skal utgjøre eksterne inntekter avsatt til et bestemt formål som omhandlet i artikkel 3 nr. 1 i forordning [ERI]. Disse tilleggsmidlene skal utelukkende tildeles for forsknings- og innovasjonstiltak som har som formål å håndtere konsekvensene av covid-19-krisen, særlig de økonomiske, sosiale og samfunnsmessige virkningene. Innovative SMB-er skal prioriteres, og særlig oppmerksomhet må rettes mot integrering av dem i samarbeidsprosjekter under søyle II.

• 2a. Den veiledende fordelingen av beløpet nevnt i nr. 1 annet strekpunkt skal være

  • a) 25 % til klyngen «Helse»,

  • b) 25 % til klyngen «Digitalisering, næringsliv og romvirksomhet»,

  • c) 25 % til klyngen «Klima, energi og mobilitet»,

  • d) 25 % til Det europeiske innovasjonsrådet.

Artikkel 10

Åpen vitenskap

• 1. Programmet skal fremme åpen vitenskap som en tilnærming til den vitenskapelige prosessen basert på samarbeid og kunnskapsspredning, særlig i tråd med følgende:

  • Åpen tilgang til vitenskapelige publikasjoner som kommer fra forskning finansiert gjennom programmet.

  • Åpen tilgang til forskningsdata, herunder slike som danner grunnlaget for vitenskapelige publikasjoner.

    Slik tilgang skal sikres i samsvar med artikkel 35 nr. 3 i denne forordningen. Det siste skal også være i tråd med prinsippet «så åpent som mulig, så lukket som nødvendig».

• 1a. Prinsippet om gjensidig åpen tilgang skal fremmes og oppmuntres til i alle assosierings- og samarbeidsavtaler med tredjeland, herunder avtaler underskrevet av finansieringsorganer som har fått ansvaret for den indirekte forvaltningen av programmet.

• 2. Ansvarlig forvaltning av forskningsdata skal sikres i samsvar med FAIR-prinsippene (søkbarhet, tilgjengelighet, samvirkingsevne og ombruksmulighet). Det skal også rettes oppmerksomhet mot langsiktig lagring av data.

• 3. Andre åpen vitenskap-praksiser skal fremmes og oppmuntres, herunder til fordel for SMB-er.

Artikkel 11

Alternativ, kombinert og kumulativ finansiering og overføring av midler

• 1. Programmet skal gjennomføres i synergi med andre EU-finansieringsprogrammer, i tråd med prinsippet omhandlet i artikkel 6a nr. 5a.

• 2. «Seal of Excellence» skal tildeles for innbydelser som angis i arbeidsprogrammet. Tiltak som tildeles «Seal of Excellence» under dette programmet, oppfyller følgende kumulative og sammenlignbare vilkår:

  • a) De er blitt vurdert i en forslagsinnbydelse innenfor rammen av programmet.

  • b) De oppfyller minstekravene til kvalitet i nevnte forslagsinnbydelse.

  • c) De kan ikke finansieres gjennom denne forslagsinnbydelsen, utelukkende på grunn av budsjettbegrensninger, og samfinansierte tiltak som velges ut under programmet, kan motta støtte fra Det europeiske fond for regionutvikling, Det europeiske sosialfond+ eller Det europeiske fond for utvikling av landdistriktene, i samsvar med artikkel [67] nr. 5 i forordning (EU) XX [forordningen om felles bestemmelser] og artikkel [73] nr. 4 i forordning (EU) XX [CAP Strategic Plan Regulation].

• 3. Finansielle bidrag under programmer som samfinansieres av ERDF, ESF+, EMFF og EAFRD, kan anses som et bidrag fra den deltakende medlemsstaten til europeiske partnerskap i henhold til artikkel 8 nr. 1 bokstav b) og c), forutsatt at artikkel 106 og andre gjeldende bestemmelser i [ny forordning om felles bestemmelser] samt de fondsspesifikke forordningene overholdes.

• 4. Et tiltak som har mottatt et bidrag fra et annet unionsprogram, kan også motta bidrag under programmet, forutsatt at bidragene ikke dekker de samme kostnadene. Reglene for hvert bidragende unionsprogram får anvendelse på dets respektive bidrag til tiltaket. Den kumulative finansieringen skal ikke overstige de samlede støtteberettigede kostnadene for tiltaket, og støtten fra de ulike unionsprogrammene kan beregnes på pro rata-grunnlag i samsvar med dokumentene som fastsetter vilkårene for støtte.

• 5. Ressurser som tildeles medlemsstatene under delt forvaltning, og som kan overføres i samsvar med artikkel 21 i forordning (EU) XX [… forordning om felles bestemmelser], kan på medlemsstatenes anmodning overføres til programmet. Kommisjonen skal ta i bruk disse ressursene direkte i samsvar med artikkel 62 nr. 1 bokstav a) i finansforordningen eller indirekte i samsvar med bokstav c) i nevnte artikkel. Disse ressursene skal brukes til fordel for den berørte medlemsstaten.

• 6. Dersom Kommisjonen ikke har inngått en rettslig forpliktelse under direkte eller indirekte forvaltning for ressurser som overføres i samsvar med nr. 5, kan de tilsvarende ukommitterte ressursene overføres tilbake til et eller flere kildeprogrammer, på medlemsstatens anmodning, i samsvar med vilkårene i artikkel 21 i forordning (EU) XX [… forordningen om felles bestemmelser].

Artikkel 12

Tredjeland tilknyttet programmet

• 1. Programmet skal være åpent for assosiering for følgende tredjeland:

  • (a) Medlemmer av Det europeiske frihandelsforbund (EFTA) som er medlemmer av Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS), i samsvar med vilkårene i EØS-avtalen.

  • (b) Tiltredende land, kandidatland og potensielle kandidatland, i samsvar med de allmenne prinsippene og vilkårene for disse landenes deltakelse i unionsprogrammer som er fastsatt i de respektive rammeavtalene og beslutninger tatt av assosieringsråd, eller lignende avtaler, og i samsvar med de særlige vilkårene som er fastsatt i avtalene mellom Unionen og disse landene.

  • (c) Land som omfattes av den europeiske naboskapspolitikken, i samsvar med de allmenne prinsippene og vilkårene for disse landenes deltakelse i unionsprogrammer som er fastsatt i de respektive rammeavtalene og beslutninger tatt av Assosieringsrådet, eller lignende avtaler, og i samsvar med de særlige vilkårene som er fastsatt i avtalene mellom Unionen og disse landene.

  • (d) Tredjeland og territorier som oppfyller følgende kriterier:

    • i. De har god kapasitet innenfor vitenskap, teknologi og innovasjon.

    • ii. De slutter seg til prinsippet om en regelbasert og åpen markedsøkonomi, herunder en rettferdig og rimelig behandling av immaterialrettigheter, overholder menneskerettighetene og støttes av demokratiske institusjoner.

    • iii. De fremmer aktivt politikker med sikte på å forbedre borgernes økonomiske og sosiale velferd.

Assosieringen til programmet for hvert av tredjelandene omhandlet i bokstav d) skal være i samsvar med vilkårene fastsatt i en avtale om tredjelandets deltakelse i et unionsprogram, forutsatt at avtalen

• sikrer en rimelig balanse når det gjelder bidragene og fordelene til det tredjelandet som deltar i unionsprogrammene,

• fastsetter vilkårene for å delta i unionsprogrammene, blant annet beregning av finansielle bidrag til enkeltprogrammene og deres administrasjonskostnader. Disse bidragene skal utgjøre inntekter som er avsatt til særskilte formål i samsvar med artikkel 21 i finansforordningen,

• gir ikke tredjelandet beslutningsmyndighet i programmet,

• garanterer Unionens rett til å sikre god økonomistyring og til å beskytte sine økonomiske interesser.

• 2. Anvendelsesområdet for hvert tredjelands assosiering til programmet skal ta hensyn til en analyse av fordelene for Unionen og målet om å fremme økonomisk vekst i Unionen gjennom innovasjon. Med unntak av EØS-medlemmer, tiltredende land, kandidatland og potensielle kandidatland kan deler av programmet derfor utelukkes fra et bestemt lands assosieringsavtale.

• 3. Assosieringsavtalen skal i størst mulig grad fastsette bestemmelser om gjensidig deltakelse for rettssubjekter som er etablert i Unionen, i assosierte lands tilsvarende programmer i samsvar med vilkårene i assosieringsavtalen.

• 4. Vilkårene som fastsetter det finansielle bidragets størrelse, skal sikre at en eventuell betydelig ubalanse automatisk korrigeres i forhold til det beløpet som enheter etablert i assosierte land mottar gjennom deltakelsen i programmet, idet det tas hensyn til kostnadene knyttet til forvaltningen, gjennomføringen og driften av programmet.

  • (4a) Ved fordelingen av disse finansielle bidragene skal det tas hensyn til i hvilken grad rettssubjekter fra de assosierte landene deltar i hver del av programmet.

Avdeling II

Regler for deltakelse og formidling

Kapittel I

Alminnelige bestemmelser

Artikkel 13

Finansieringsorganer og FFSs direkte tiltak

• 1. Finansieringsorganer kan fravike reglene som er fastsatt i denne avdelingen, unntatt artikkel 14, 15 og 16, i behørig begrunnede tilfeller og bare dersom det er tillatt i henhold til den grunnleggende rettsakten som oppretter finansieringsorganet eller overlater budsjettgjennomføringsoppgaver til det, for fínansieringsorganer i henhold til artikkel 62 nr. 1 bokstav c) ii), iii) eller v) i finansforordningen, dersom bidragsavtalen tillater det og finansieringsorganenes særlige driftsbehov eller tiltakets art gjør det nødvendig.

• 2. Reglene som er fastsatt i denne avdelingen, får ikke anvendelse på FFSs direkte tiltak.

Artikkel 14

Støtteberettigede tiltak og etiske prinsipper

• 1. Som unntak fra nr. 2 i denne artikkelen skal bare tiltak som gjennomfører målene omhandlet i artikkel 3, være berettiget til finansiering.

  Det skal ikke gis støtte til følgende forskningsområder:

  • (a) Aktiviteter med sikte på reproduktiv kloning av mennesker.

  • b) Aktiviteter med sikte på å endre menneskers arvemasse på en måte som gjør endringene arvelige24.

  • (c) Aktiviteter med sikte på å skape menneskeembryoer utelukkende til forskningsformål eller for framstilling av stamceller, herunder ved somatisk cellekjerneoverføring.

• 2. Avhengig av både innholdet i det vitenskapelige forslaget og rettsgrunnlaget i de berørte medlemsstatene, kan det gis støtte til forskning i menneskelige stamceller, både adulte og embryonale. Det skal ikke, verken i eller utenfor EU, gis støtte til forskning som er forbudt i alle medlemsstatene. Det skal ikke gis støtte til forskning som foregår i en medlemsstat der denne forskningen er forbudt.

Artikkel 15

Etikk 25

• 1. Tiltak som gjennomføres innenfor rammen av programmet, skal følge etiske prinsipper og relevant nasjonal lovgivning, relevant unionsregelverk og relevant internasjonalt regelverk, herunder Den europeiske unions pakt om grunnleggende rettigheter og Den europeiske menneskerettighetskonvensjon med tilleggsprotokoller.

  Særlig oppmerksomhet skal rettes mot forholdsmessighetsprinsippet, retten til personvern, retten til vern av personopplysninger, retten til personlig fysisk og psykisk integritet, retten til likebehandling, behovet for å sikre og beskytte miljøet og et høyt vernenivå for menneskers helse.

• 2. Enheter som deltar i tiltaket, skal framlegge

  • (a) en etisk egenvurdering som identifiserer og presiserer alle forventede etiske spørsmål knyttet til målet for, gjennomføringen av og de sannsynlige virkningene av aktivitetene som skal finansieres, herunder en bekreftelse på samsvar med nr. 1, og en beskrivelse av hvordan dette vil bli sikret,

  • (b) en bekreftelse på at alle aktiviteter vil være i samsvar med de europeiske atferdsreglene for forskningsintegritet, som er offentliggjort av All European Academies (ALLEA), og at det ikke vil bli utført noen aktiviteter som er utelukket fra finansiering,

  • (c) når det gjelder aktiviteter utenfor Unionen, en bekreftelse på at de samme aktivitetene ville vært tillatt i en medlemsstat, og

  • (d) når det gjelder aktiviteter som omfatter bruk av menneskelige embryonale stamceller, nærmere opplysninger om lisensierings- og kontrolltiltak som skal treffes av vedkommende myndigheter i de berørte medlemsstatene, og opplysninger om de etiske godkjenningene som skal innhentes før aktivitetene starter.

• 3. Forslagene skal systematisk undersøkes med sikte på å identifisere de tiltakene som medfører komplekse eller alvorlige etiske spørsmål, og det skal foretas en etisk vurdering av dem. Den etiske vurderingen skal foretas av Kommisjonen, med mindre den har delegert vurderingen til finansieringsorganet. Når det gjelder tiltak som omfatter bruk av menneskelige embryonale stamceller eller menneskelige embryoer, skal en etisk vurdering være obligatorisk. De etiske undersøkelsene og vurderingene skal foretas med bistand fra eksperter innenfor etikk. Kommisjonen og finansieringsorganene skal sikre gjennomsiktigheten i prosedyrene knyttet til etiske spørsmål, uten at det berører kravet om fortrolig behandling av prosedyrens innhold.

• 4. Enheter som deltar i tiltaket, skal innhente alle godkjenninger eller andre dokumenter som kreves av relevante nasjonale eller lokale etikk-komiteer eller andre organer, for eksempel personvernmyndigheter, før de relevante aktivitetene starter. Disse dokumentene skal arkiveres og framlegges på anmodning fra Kommisjonen eller finansieringsorganet.

• 5. Dersom det er hensiktsmessig, skal Kommisjonen eller finansieringsorganet foreta etisk kontroll. Når det gjelder alvorlige eller komplekse etiske spørsmål, skal kontrollen foretas av Kommisjonen, med mindre den har delegert kontrollen til finansieringsorganet.

  Den etiske kontrollen skal foretas med bistand fra eksperter innenfor etikk.

• 6. Tiltak som oppfyller etikk-kravene i nr. 1–4, er ikke etisk akseptable og skal derfor avvises eller avsluttes når det etisk uakseptable forholdet oppdages.

Artikkel 16

Sikkerhet

• 1. Tiltak som gjennomføres innenfor rammen av programmet, skal overholde de gjeldende sikkerhetsreglene, og særlig regler for vern av graderte opplysninger mot ikke-autorisert utlevering, herunder overholdelse av relevant unionsrett og nasjonal rett. Når det gjelder forskning som utføres utenfor Unionen og anvender og/eller genererer graderte opplysninger, skal det, i tillegg til at kravene ovenfor overholdes, inngås en sikkerhetsavtale mellom Unionen og det tredjelandet der forskningen utføres.

• 2. Når det er hensiktsmessig, skal forslag inneholde en egenvurdering av sikkerheten, som identifiserer eventuelle sikkerhetsproblemer og redegjør for hvordan disse problemene vil bli håndtert med sikte på å overholde nasjonal rett og unionsretten.

• 3. Når det er hensiktsmessig, skal Kommisjonen eller finansieringsorganet foreta en sikkerhetskontroll av forslag som kan medføre sikkerhetsproblemer.

• 4. Når det er hensiktsmessig, skal tiltakene overholde beslutning (EU, Euratom) 2015/444 og dens gjennomføringsbestemmelser.

• 5. Enheter som deltar i tiltaket, skal sikre vern mot uautorisert utlevering av graderte opplysninger som anvendes og/eller frambringes i forbindelse med tiltaket. De skal framlegge bevis på sikkerhetsklarering for personell og/eller anlegg fra de relevante nasjonale sikkerhetsmyndighetene, før de berørte aktivitetene starter.

• 6. Dersom uavhengige sakkyndige må behandle graderte opplysninger, skal det kreves en egnet sikkerhetsklarering før disse sakkyndige utnevnes.

• 7. Kommisjonen eller finansieringsorganet kan, når det er relevant, foreta sikkerhetskontroll.

  Tiltak som ikke overholder sikkerhetsreglene i denne artikkelen, kan når som helst avvises eller avsluttes.

Kapittel II

Tilskudd

Artikkel 17

Tilskudd

Tilskudd under programmet skal gis og forvaltes i samsvar med avdeling VIII i finansfinansforordningen, med mindre annet er uttrykkelig fastsatt i dette kapittelet.

Artikkel 18

Enheter som er berettiget til å delta

• 1. Ethvert rettssubjekt, uansett etableringssted, herunder rettssubjekter fra ikke-assosierte tredjeland, eller enhver internasjonal organisasjon kan delta i tiltak under programmet, forutsatt at vilkårene i denne forordningen og eventuelle vilkår i det relevante arbeidsprogrammet eller den relevante innbydelsen er oppfylt.

• 2. Enheter skal være del av et konsortium som skal omfatte minst tre uavhengige rettssubjekter som er etablert i forskjellige medlemsstater eller assosierte land, hvorav minst ett er etablert i en medlemsstat, med mindre

  • (a) noe annet er fastsatt i arbeidsprogrammet, dersom det er behørig begrunnet.

• 3. Det europeiske forskningsrådets (ERCs) tiltak innenfor banebrytende forskning, Det europeiske innovasjonsrådets (EICs) tiltak, tiltak for kompetanseutvikling og mobilitet eller samfinansieringstiltak for program kan gjennomføres av et eller flere rettssubjekter, hvorav ett må være etablert i en medlemsstat eller et assosiert land på grunnlag av en avtale inngått i samsvar med artikkel 12.

• 4. Samordnings- og støttetiltak kan gjennomføres av et eller flere rettssubjekter, som kan være etablert i en medlemsstat, i et assosiert land eller, i unntakstilfeller, i et annet tredjeland.

• 5. Når det gjelder tiltak knyttet til Unionens strategiske eiendeler, interesser, autonomi eller sikkerhet, kan arbeidsprogrammet fastsette at deltakelsen kan begrenses til rettssubjekter som er etablert i medlemsstatene, eller til rettssubjekter som er etablert i bestemte assosierte land eller andre tredjeland, i tillegg til medlemsstater. En eventuell begrensning av deltakelsen til rettssubjekter etablert i assosierte land som er EØS-medlemmer, skal være i samsvar med vilkårene i EØS-avtalen. Av behørig begrunnede og særlige årsaker, og med sikte på å garantere beskyttelsen av Unionens og medlemsstatenes strategiske interesser, kan arbeidsprogrammet, også utelukke deltakelse fra rettssubjekter som er etablert i Unionen eller i assosierte land, og som direkte eller indirekte kontrolleres av ikke-assosierte tredjeland eller av rettssubjekter fra ikke-assosierte tredjeland, fra enkelte innbydelser, eller gjøre deres deltakelse betinget av vilkår fastsatt i arbeidsprogrammet.

• 6. Når det er hensiktsmessig og behørig begrunnet, kan arbeidsprogrammet fastsette kriterier for støtteberettigelse i tillegg til dem som er fastsatt i nr. 2, 3, 4 og 5, i samsvar med særlige politiske krav eller tiltakets type eller mål, herunder antall rettssubjekter, type rettssubjekt og etableringssted.

• 7. Når det gjelder tiltak som mottar beløp i henhold til artikkel 11 nr. 5, skal deltakelsen begrenses til ett enkelt rettssubjekt som er etablert i den delegerende forvaltningsmyndighetens jurisdiksjon, med mindre annet er avtalt med forvaltningsmyndigheten.

• 8. Dersom det er angitt i arbeidsprogrammet, kan (FFS) delta i tiltakene.

• 9. FFS, internasjonale europeiske forskningsorganisasjoner og rettssubjekter som er opprettet i henhold til unionsretten, skal anses å være etablert i en medlemsstat der ingen av de andre rettssubjektene som deltar i tiltaket, er etablert.

• 10. Når det gjelder Det europeiske forskningsrådets (ERCs) tiltak for banebrytende forskning, tiltak for kompetanseutvikling og mobilitet og, når det er fastsatt i arbeidsprogrammet, skal internasjonale organisasjoner med hovedkontor i en medlemsstat eller et assosiert land anses å være etablert i denne medlemsstaten eller dette assosierte landet.

  I forbindelse med andre deler av programmet skal andre internasjonale organisasjoner enn internasjonale europeiske forskningsorganisasjoner anses å være etablert i et ikke-assosiert tredjeland.

Artikkel 19

Enheter som er berettiget til finansiering

• 1. Enheter er berettiget til finansiering dersom de er etablert i en medlemsstat eller et assosiert land. Når det gjelder tiltak som mottar beløp i henhold til artikkel 11 nr. 5, skal bare enheter som er etablert i den delegerende forvaltningsmyndighetens jurisdiksjon, være berettiget til å bli finansiert med disse beløpene, med mindre annet er avtalt med forvaltningsmyndigheten.

• 2. Enheter som er etablert i et ikke-assosiert tredjeland, skal selv betale kostnadene for sin deltakelse. Som unntak fra første ledd skal enheter som er etablert i ikke-assosierte land med lav til middels inntekt, og unntaksvis andre ikke-assosierte tredjeland, være berettiget til finansiering i forbindelse med et tiltak dersom

  • (a) tredjelandet er identifisert i det arbeidsprogrammet som Kommisjonen har vedtatt, eller

  • (b) Kommisjonen eller finansieringsorganet anser at den berørte enhetens deltakelse er avgjørende for gjennomføringen av tiltaket.

• 3. Tilknyttede enheter er berettiget til finansiering i forbindelse med et tiltak dersom de er etablert i en medlemsstat, et assosiert land eller et tredjeland som er identifisert i det arbeidsprogrammet som Kommisjonen har vedtatt.

• 3a. Kommisjonen skal regelmessig gjøre tilgjengelig for Europaparlamentet og Rådet opplysninger om det beløpet på Unionen gir i finansielle bidrag til enheter etablert i assosierte og ikke-assosierte tredjeland. Når det gjelder assosierte land, skal dette også omfatte opplysninger om deres finansielle balanse.

Artikkel 20

Forslagsinnbydelser

• 1. Innholdet i forslagsinnbydelsene for alle tiltak skal inngå i arbeidsprogrammet.

• 3. Dersom det er nødvendig for at nå målene, kan innbydelsene i unntakstilfeller begrenses til utvikling av ytterligere aktiviteter eller til tilføyelse av ytterligere partnere til eksisterende tiltak. I tillegg kan arbeidsprogrammet fastsette at det skal være mulig for rettssubjekter fra medlemsstater med lav FoI-kapasitet å delta i allerede utvalgte FoI-samarbeidstiltak, med forbehold for det berørte konsortiets avtale og forutsatt at rettssubjekter fra slike medlemsstater ikke allerede deltar i det.

• 4. Det kreves ikke at det utstedes en forslagsinnbydelse for samordnings- og støttetiltak eller samfinansieringstiltak for program som

  • (a) skal utføres av FFS eller rettssubjekter som er identifisert i arbeidsprogrammet, og

  • (b) ikke faller innenfor rammen av en forslagsinnbydelse.

• 5. Arbeidsprogrammet skal angi hvilke innbydelser det vil bli tildelt «Seal of Excellence» for. Med søkerens forhåndstillatelse kan opplysninger om søknaden og vurderingen deles med berørte finansieringsmyndigheter, med forbehold for inngåtte avtaler om fortrolighet.

Artikkel 21

Felles forslagsinnbydelser

Kommisjonen eller finansieringsorganet kan utstede en felles forslagsinnbydelse sammen med

• (a) tredjeland eller deres vitenskapelige og teknologiske organisasjoner eller byråer,

• (b) internasjonale organisasjoner,

• (c) rettssubjekter med ideelt formål.

I forbindelse med en felles forslagsinnbydelse skal søkerne oppfylle kravene i artikkel 18 i denne forordningen, og det skal fastsettes felles framgangsmåter for utvelging og evaluering av forslagene. Framgangsmåtene omfatte en balansert gruppe av uavhengige sakkyndige som hver part utpeker.

Artikkel 22

Før-kommersielt innkjøp og innkjøp av innovative løsninger

• 1. Tiltak kan omfatte eller ha som hovedmål før-kommersielle eller offentlige innkjøp av innovative løsninger, som skal foretas av støttemottakere som er oppdragsgivere eller offentlige oppdragsgivere som fastsatt i direktiv 2014/24/EU26, 2014/25/EU27 og 2009/81/EF28.

• 2. Framgangsmåtene ved tildeling av kontrakter

  • (a) skal overholde prinsippene om åpenhet, ikke-diskriminering, likebehandling, god økonomistyring og forholdsmessighet samt konkurransereglene,

  • (b) for før-kommersielle offentlige innkjøp kan det, når det er hensiktsmessig, og uten at det berører prinsippene angitt i bokstav a), anvendes en forenklet og/eller framskyndet framgangsmåte og fastsettes særlige vilkår, for eksempel at de innkjøpte aktivitetene skal utføres på medlemsstatenes og assosierte lands territorium,

  • (c) kan tillate at flere kontrakter tildeles gjennom samme framgangsmåte (flere leverandører), og

  • (d) skal sikre at kontraktene tildeles til den anbudsgiveren som gir det beste økonomiske tilbudet, og samtidig sikre at det ikke foreligger noen interessekonflikt.

• 3. Den oppdragstakeren som skaper resultater innenfor rammen av før-kommersielt innkjøp, skal som et minstekrav eie de tilknyttede immaterialrettighetene. De offentlige oppdragsgiverne skal som et minstekrav ha vederlagsfri tilgangsrett til resultatene til egen bruk og rett til å utstede eller kreve at de deltakende oppdragstakerne utsteder ikke-eksklusive lisenser til tredjeparter, for å utnytte resultatene for den offentlige oppdragsgiveren på rettferdige og rimelige vilkår, uten rett til å utstede underlisenser. Dersom en oppdragstaker ikke utnytter resultatene kommersielt innenfor en bestemt periode etter det før-kommersielle innkjøpet som er fastsatt i kontrakten, kan den offentlige oppdragsgiveren etter å ha rådført seg med oppdragstakeren om årsakene til dette, kreve at vedkommende overfører eiendomsretten til resultatene til de offentlige oppdragsgiverne.

Artikkel 24

Søkernes økonomiske kapasitet

• 1. I tillegg til unntakene nevnt i artikkel 198 nr. 5 i finansforordningen, er det bare en koordinators finansielle kapasitet som skal kontrolleres, og bare når det er søkt om en unionsfinansiering på minst 500 000 euro for tiltaket.

• 2. Dersom det er grunn til å betvile den økonomiske kapasiteten, eller dersom det er en høyere risiko på grunn av deltakelse i flere pågående tiltak som finansieres gjennom Unionens forsknings- og innovasjonsprogrammer, skal Kommisjonen eller finansieringsorganet kontrollere også den økonomiske kapasiteten til andre søkere eller koordinatorer for beløp under terskelen som er fastsatt i nr. 1.

• 3. Dersom den finansielle kapasiteten er strukturelt garantert av et annet rettssubjekt, skal dette andre rettssubjektets finansielle kapasitet kontrolleres.

• 4. Dersom den økonomiske kapasiteten er lav, kan Kommisjonen eller finansieringsorganet gjøre søkerens deltakelse betinget av en bestemmelse om at en tilknyttet enhet skal framlegge en erklæring om solidaransvar.

• 5. Bidraget til den gjensidige forsikringsordningen fastsatt i artikkel 33 skal anses å være en tilstrekkelig garanti i henhold til artikkel 152 i finansforordningen. Støttemottakerne skal ikke avkreves eller pålegges krav om ytterligere garanti eller sikkerhet.

Artikkel 25

Tildelingskriterier og utvelging

• 1. Et forslag skal evalueres på grunnlag av følgende tildelingskriterier:

  • (a) Fremragende kvalitet.

  • (b) Virkning.

  • (c) Kvalitet og effektivitet i gjennomføringen.

• 2. Bare kriteriet i nr. 1 bokstav a) får anvendelse på forslag til ERC-tiltak for banebrytende forskning.

• 3. Arbeidsprogrammet skal fastsette ytterligere bestemmelser om anvendelsen av tildelingskriteriene i nr. 1, herunder eventuelt vekting, terskler og, når det er relevant, regler for behandling av lignende forslag, idet det tas hensyn til målene for forslagsinnbydelsen. Vilkårene for behandling av de lignende forslagene kan omfatte, men er ikke begrenset til, følgende kriterier: SMB-er, kjønn og geografisk spredning.

• 3a. Kommisjonen og andre finansieringsorganer skal ta hensyn til muligheten for innlevering i to faser, og når det er hensiktsmessig, kan anonymiserte forslag evalueres i første fase av evalueringen på grunnlag av et eller flere av tildelingskriteriene omhandlet i nr. 1.

Artikkel 26

Evaluering

• 1. Forslag skal evalueres av evalueringskomiteen, som skal bestå av eksterne uavhengige sakkyndige.

  Når det gjelder EIC -aktiviteter, samfunnsoppdrag og, i behørig berettigede tilfeller som fastsatt i arbeidsprogrammet som er vedtatt av Kommisjonen, kan evalueringskomiteen også delvis, eller med hensyn til samordnings- og støttetiltak, helt eller delvis, av representanter for Unionens institusjoner eller organer som omhandlet i artikkel 150 i finansforordningen.

  Evalueringsprosessen kan følges av uavhengige observatører.

• 2. Dersom det er nødvendig, skal evalueringskomiteen rangere de forslagene som ligger over de gjeldende tersklene, etter

  • (a) evalueringsresultatene,

  • (b) deres bidrag til å nå spesifikke politiske mål, herunder etableringen av en sammenhengende prosjektportefølje særlig for EICs Stifinner-aktiviteter, samfunnsoppdrag og i andre behørig begrunnede tilfeller som er nærmere angitt i arbeidsprogrammet som er vedtatt av Kommisjonen.

    For EIC-aktiviteter, samfunnsoppdrag og i andre behørig begrunnede tilfeller som er nærmere angitt i arbeidsprogrammet som er vedtatt av Kommisjonen, kan evalueringskomiteen også foreslå justeringer av forslagene i det omfang som er nødvendig for porteføljens sammenheng. Disse justeringene skal være i samsvar med vilkårene for deltakelse og med prinsippet om likebehandling. Programkomiteen skal underrettes om slike tilfeller.

• 2a. Evalueringsprosessen skal utformes med sikte på å unngå interessekonflikt og partiskhet. Det skal sikres gjennomsiktighet i evalueringskriteriene og i metoden for poengsetting som anvendes på forslagene.

• 3. I samsvar med artikkel 200 nr. 7 i finansforordningen skal søkere få tilbakemelding på alle stadier av evalueringen og, når det er relevant, begrunnelsen for avslag.

• 4. Rettssubjekter som er etablert i medlemsstater med lav FoI-kapasitet og har deltatt med godt resultat i «Spredning av fremragende kvalitet og bredere deltakelse», skal på anmodning motta dokumentasjon på denne deltakelsen, som kan følge forslag til de samarbeidsdelene av programmet som de samordner.

Artikkel 27

Framgangsmåte for ny gjennomgåelse av evalueringen, forespørsler og klager

• 1. En søker kan anmode om ny gjennomgåelse av evalueringen dersom vedkommende mener at den gjeldende framgangsmåten for evaluering ikke er blitt korrekt anvendt når det gjelder vedkommendes forslag29.

• 2. En ny gjennomgåelse omfatter bare de formelle aspektene ved evalueringen, og ikke evalueringen av forslagets kvalitet.

• 2a. En anmodning om en gjennomgåelse skal gjelde et bestemt forslag og skal inngis senest 30 dager etter formidlingen av evalueringsresultatene.

  En komité for ny gjennomgåelse av evalueringen skal avgi uttalelse om de prosedyremessige aspektene, og skal ledes av og omfatte personale fra Kommisjonen eller det berørte finansieringsorganet som ikke deltok i evalueringen av forslagene. Komiteen kan anbefale ett av følgende alternativer:

  • (a) Forslaget evalueres på nytt, hovedsakelig av personer som ikke deltok i den foregående evalueringen.

  • (b) Den opprinnelige evalueringen bekreftes.

• 3. En ny gjennomgåelse av evalueringen skal ikke forsinke utvelgingen av forslag som ikke er gjenstand for anmodninger om ny gjennomgåelse.

• 3a. Kommisjonen skal sikre at det foreligger en framgangsmåte for deltakere for å framlegge direkte forespørsler og klager som gjelder deres deltakelse i Horisont Europa. Opplysninger om hvordan forespørsler eller klager registreres, skal gjøres tilgjengelige på internett.

Artikkel 28

Tilskuddstidspunkt

• 1. Som unntak fra artikkel 194 nr. 2 første ledd i finansforordningen får følgende perioder anvendelse:

  • (a) En periode på høyst fem måneder fra fristen for framlegging av fullstendige forslag, når det gjelder å underrette alle søkerne om resultatet av evalueringen av deres søknader.

  • (b) En periode på høyst åtte måneder fra fristen for framlegging av fullstendige forslag, når det gjelder å undertegne tilskuddsavtaler med søkerne.

• 2. Arbeidsprogrammet kan fastsette kortere frister.

• 3. I tillegg til unntakene i artikkel 194 nr. 2 annet ledd i finansforordningen kan periodene nevnt i nr. 1 være lengre i forbindelse med ERC-tiltak og samfunnsoppdrag, og når tiltakene underlegges en etisk vurdering eller en sikkerhetsvurdering.

Artikkel 29

Gjennomføring av tilskuddsavtalen

• 1. Dersom en støttemottaker ikke oppfyller sine forpliktelser når det gjelder den tekniske gjennomføringen av tiltaket, skal de andre støttemottakerne oppfylle forpliktelsene uten ytterligere EU-finansiering, med mindre Kommisjonen eller det relevante finansieringsorganet uttrykkelig fritar dem fra denne forpliktelsen. Hver støttemottakers økonomiske ansvar skal være begrenset til vedkommendes egen gjeld, med forbehold for bestemmelsene om den gjensidige forsikringsordningen.

• 2. I tilskuddsavtalen kan det fastsettes milepæler og tilknyttede delbeløp for forhåndsfinansiering. Dersom milepælene ikke nås, kan tiltaket midlertidig utsettes eller endres, eller avsluttes dersom det er behørig begrunnet.

• 3. Tiltaket kan også avsluttes dersom de forventede resultatene ikke lenger er relevante for Unionen av vitenskapelige eller teknologiske grunner, eller, når det gjelder EICs Akselerator, også av økonomiske grunner, eller, når det gjelder EIC og samfunnsoppdrag, på grunn av deres relevans som del av en portefølje av tiltak. Kommisjonen skal gjennomgå en prosedyre med tiltakskoordinatoren og, dersom det er relevant, med eksterne eksperter, før den beslutter å avslutte et tiltak, i samsvar med artikkel 133 i finansforordningen.

Artikkel 29a

Mal for tilskuddsavtale

• 1. Kommisjonen skal i nært samarbeid med medlemsstatene utarbeide maler for tilskuddsavtaler mellom Kommisjonen eller det relevante finansieringsorganet og støttemottakerne i samsvar med denne forordningen. Dersom det blir nødvendig å foreta en betydelig endring av en mal for tilskuddsavtaler, blant annet med sikte på ytterligere forenkling for støttemottakerne, skal Kommisjonen i nært samarbeid med medlemsstatene revidere den på egnet måte.

• 2. Tilskuddsavtalen skal fastsette støttemottakernes og enten Kommisjonens eller det relevante finansieringsorganets rettigheter og forpliktelser i henhold til denne forordningen. Den skal også fastsette rettigheter og forpliktelser for rettssubjekter som blir støttemottakere mens tiltaket gjennomføres, samt en konsortiumkoordinators rolle og oppgaver.

Artikkel 30

Finansieringssatser

• 1. En enkelt finansieringssats per tiltak skal gjelde for alle aktiviteter som finansieres. Maksimumssatsen per tiltak skal fastsettes i arbeidsprogrammet.

• 2. Programmet kan finansiere opptil 100 % av de samlede støtteberettigede kostnadene for et tiltak, med unntak av

  • (a) innovasjonstiltak: opptil 70 % av de samlede støtteberettigede kostnadene, unntatt for rettssubjekter med ideelt formål, der programmet kan finansiere opptil 100 % av de samlede støtteberettigede kostnadene,

  • (b) samfinansieringstiltak for program: minst 30 % av de samlede støtteberettigede kostnadene, og opptil 70 % i nærmere bestemte og behørig begrunnede tilfeller.

• 3. Finansieringssatsene fastsatt i denne artikkelen får også anvendelse på tiltak der fasttakstfinansiering, enhetsfinansiering og finansiering med faste beløp anvendes for hele eller deler av tiltaket.

Artikkel 31

Indirekte kostnader

• 1. Indirekte støtteberettigede kostnader skal bestemmes ved å benytte en fast sats på 25 % av tiltakets samlede direkte støtteberettigede kostnader, unntatt direkte støtteberettigede kostnader i forbindelse med underleveranser og finansiell støtte til tredjeparter, samt eventuelle enhetskostnader eller faste beløp som omfatter indirekte kostnader.

  Når det er hensiktsmessig, skal indirekte kostnader som inngår i enhetskostnader eller faste beløp, beregnes ved å anvende den faste satsen som er angitt i nr. 1, unntatt enhetskostnader for internt fakturerte varer og tjenester, som skal beregnes på grunnlag av faktiske kostnader, i samsvar med støttemottakernes vanlige praksis for kostnadsberegning.

• 2. Dersom det er fastsatt i arbeidsprogrammet, kan indirekte kostnader angis i form av faste beløp eller enhetskostnader.

Artikkel 32

Støtteberettigede kostnader

• 1. I tillegg til kriteriene i artikkel 186 i finansforordningen er personalkostnader, for støttemottakere med prosjektbasert godtgjøring, støtteberettigede opptil den lønningen som personen ville motta for å arbeide med FoI-prosjekter finansiert gjennom nasjonale ordninger, herunder sosiale kostnader og andre kostnader knyttet til lønninger til personale som er knyttet til tiltaket, i henhold til nasjonal lovgivning eller arbeidsavtalen.

  Med prosjektbasert godtgjøring menes godtgjøring som er knyttet til en persons deltakelse i prosjekter, er del av støttemottakerens vanlige godtgjøringspraksis og utbetales på en konsekvent måte.

• 2. Som unntak fra artikkel 190 nr. 1 i finansforordningen skal kostnadene for midler som stilles til rådighet av tredjeparter som bidrag i naturalier, være støtteberettigede opp til tredjepartens direkte støtteberettigede kostnader.

• 3. Som unntak fra artikkel 192 i finansforordningen skal inntekter fra utnytting av tiltakets resultater ikke anses som tiltakets inntekter.

• 3a. Støttemottakere kan benytte sin vanlige regnskapspraksis for å identifisere og erklære at påløpte kostnader i forbindelse med et tiltak er i samsvar med alle vilkår i tilskuddsavtalen, i tråd med denne forordningen og artikkel 186 i finansforordningen.

• 4. Som unntak fra artikkel 203 nr. 4 i finansforordningen skal en attest for årsregnskapet være obligatorisk i forbindelse med betalingen av restbeløpet dersom det beløpet som oppgis som faktiske kostnader og enhetskostnader beregnet i samsvar med vanlig praksis for kostnadsberegning, er minst 325 000 euro.

  Attester for årsregnskapet kan utarbeides av en godkjent ekstern revisor eller, når det gjelder offentlige organer, av en kompetent og uavhengig tjenestemann i samsvar med artikkel 203 nr. 4 i finansforordningen.

• 4a. Når det er hensiktsmessig, skal EU-bidrag til MSCA-tiltak for kompetanseutvikling og mobilitet ta behørig hensyn til eventuelle tilleggskostnader for støttemottakeren knyttet til fødsels- eller foreldrepermisjon, sykefravær, særlig fravær eller endring av rekrutterende vertsorganisasjon eller forskerens familiestatus i det tidsrommet tilskuddsavtalen gjelder.

• 4b. Kostnader knyttet til åpen tilgang, herunder dataforvaltningsplaner, skal være refusjonsberettiget i henhold til nærmere bestemmelser i tilskuddsavtalen.

Artikkel 33

Gjensidig forsikringsordning

• 1. Det opprettes herved en gjensidig forsikringsordning («ordningen»), som skal erstatte og etterfølge det fondet som ble opprettet i samsvar med artikkel 38 i forordning (EF) nr. 1290/2013. Ordningen skal dekke den risikoen som er knyttet til skyldige beløp som ikke kan inndrives fra støttemottakere:

  • (a) til Kommisjonen i henhold til beslutning nr. 1982/2006/EF,

  • (b) til Kommisjonen og unionsorganer under «Horisont 2020»,

  • (c) til Kommisjonen og finansieringsorganer under programmet.

    Dekningen av risikoer i forbindelse med finansieringsorganer omhandlet i første ledd bokstav c) kan foretas ved hjelp av et system for indirekte dekning som er fastsatt i den gjeldende avtalen, og som tar hensyn til finansieringsorganets art.

• 2. Ordningen skal forvaltes av Unionen, representert ved Kommisjonen, som opptrer som utøvende organ. Kommisjonen skal fastsette særlige regler for drift av ordningen.

• 3. Støttemottakerne skal gi et bidrag på 5 % av Unionens finansiering av tiltaket. Dette bidraget kan på grunnlag av periodiske, gjennomsiktige evalueringer økes av Kommisjonen til høyst 8 % eller reduseres til under 5 %. Støttemottakernes bidrag til ordningen skal avregnes fra den innledende forhåndsfinansieringen og betales til ordningen på støttemottakernes vegne, og skal under ingen omstendighet overstige beløpet for den innledende forhåndsfinansieringen.

• 4. Støttemottakernes bidrag skal tilbakebetales i forbindelse med betalingen av restbeløpet.

• 5. Enhver finansiell avkastning som ordningen genererer, skal legges til ordningen. Dersom avkastningen er utilstrekkelig, skal ordningen ikke gripe inn, og Kommisjonen eller finansieringsorganet skal inndrive alle skyldige beløp direkte fra støttemottakerne eller tredjepartene.

• 6. Beløpene som inndrives, skal utgjøre inntekter som avsettes til ordningen i henhold til artikkel 21 nr. 5 i finansforordningen. Når alle tilskudd som ordningen direkte eller indirekte dekker risikoen for, er iverksatt, skal alle utestående beløp inndrives av Kommisjonen og tas med i Unionens budsjett, med forbehold for den lovgivende myndighetens beslutninger.

• 7. Ordningen kan utvides til støttemottakere under ethvert annet direkte forvaltet unionsprogram. Kommisjonen skal vedta bestemmelser om støttemottakernes deltakelse i andre programmer.

Artikkel 34

Eierskap og beskyttelse

• 1. Støttemottakerne skal eie de resultatene de skaper. De skal sikre at deres ansattes eller andre parters rettigheter med hensyn til resultatene kan utøves på en måte som er forenlig med støttemottakernes forpliktelser i samsvar med de vilkårene som er fastsatt i tilskuddsavtalen.

  To eller flere støttemottakere har felles eiendomsrett til resultater dersom

  • (a) de har skapt dem i fellesskap og

  • (b) det ikke er mulig

    • (i) å fastslå hva den enkelte støttemottakeren har bidratt med,

      eller

    • (ii) å atskille dem med sikte på å søke om, få eller bevare beskyttelse av dem.

    Medeierne skal inngå en skriftlig avtale om fordelingen og om vilkårene for det felles eierskapet. Med mindre annet er avtalt i konsortiumavtalen eller avtalen om felles eiendomsrett, kan hver medeier utstede til tredjeparter ikke-eksklusive lisenser til å utnytte de felles eide resultatene (uten rett til å utstede underlisenser), dersom de andre medeierne på forhånd underrettes om dette og får en rettferdig og rimelig godtgjøring. Medeierne kan inngå en skriftlig avtale om å anvende en annen ordning enn felles eierskap.

• 2. Støttemottakere som har mottatt unionsfinansiering, skal beskytte sine resultater i tilstrekkelig grad dersom beskyttelse er mulig og begrunnet, idet det tas hensyn til alle relevante omstendigheter, herunder mulighetene for kommersiell utnytting og andre berettigede interesser. Når støttemottakere treffer beslutning om beskyttelse, skal de også ta hensyn til de berettigede interessene til tiltakets øvrige støttemottakere.

Artikkel 35

Utnytting og formidling

• 1. Enhver deltaker som har mottatt EU-finansiering, skal gjøre sitt beste for å utnytte de resultatene vedkommende eier, eller la et annet rettssubjekt utnytte dem. Støttemottakerne kan utnytte resultatene direkte, eller indirekte, særlig gjennom overføring og lisensiering av resultater i samsvar med artikkel 36.

  Det kan fastsettes ytterligere utnyttingsforpliktelser i arbeidsprogrammet.

  Dersom resultatene til tross for at støttemottakeren gjør sitt beste for å utnytte resultatene direkte eller indirekte, ikke utnyttes innenfor en gitt periode som fastsatt i tilskuddsavtalen, skal støttemottakeren bruke en egnet internettplattform, som fastsatt i tilskuddsavtalen, for å finne berørte parter som kan utnytte disse resultatene. Denne forpliktelsen kan fravikes dersom det er begrunnet i en anmodning fra støttemottakeren.

• 2. Støttemottakerne skal formidle sine resultater så raskt som mulig i et offentlig tilgjengelig format, med forbehold for restriksjoner som følge av beskyttelsen av immaterialrettigheter, sikkerhetsregler eller berettigede interesser.

  Arbeidsprogrammet kan fastsette ytterligere formidlingsforpliktelser samtidig som Unionens økonomiske og vitenskapelige interesser beskyttes.

• 3. Støttemottakerne skal sikre at åpen tilgang til vitenskapelige publikasjoner anvendes i henhold til de vilkårene som er fastsatt i tilskuddsavtalen. Støttemottakerne skal særlig sikre at de eller forfatterne beholder tilstrekkelige immaterialrettigheter til at de kan oppfylle sine krav om åpen tilgang.

  Åpen tilgang til forskningsdata skal være hovedregelen i henhold til vilkårene som er fastsatt i tilskuddsavtalen, men muligheten for unntak skal sikres i samsvar med prinsippet «så åpent som mulig, så lukket som nødvendig», idet det tas hensyn til støttemottakernes berettigede interesser, herunder kommersiell utnytting og andre begrensninger, for eksempel regler for vern av personopplysninger, personvern, fortrolighet, forretningshemmeligheter, Unionens konkurranseinteresser, sikkerhetsregler eller immaterialrettigheter.

  Arbeidsprogrammet kan inneholde ytterligere insentiver eller forpliktelser til å anvende åpen vitenskap-praksiser.

• 4. Støttemottakerne skal forvalte alle forskningsdata som genereres gjennom et Horisont Europa-tiltak, i tråd med FAIR-prinsippene og i samsvar med vilkårene som er fastsatt i tilskuddsavtalen, og skal utarbeide en dataforvaltningsplan.

  Arbeidsprogrammet kan, når det er berettiget, fastsette ytterligere forpliktelser til å bruke den åpne europeiske forskningsskyen (EOSC) til lagring av og for å gi tilgang til forskningsdata.

• 5. Støttemottakere som har til hensikt å formidle sine resultater, skal på forhånd underrette de øvrige støttemottakerne i tiltaket om dette. Andre støttemottakere kan gjøre innsigelse dersom de kan påvise at deres berettigede interesser med hensyn til resultater eller eksisterende kunnskap vil bli betydelig skadet av den planlagte formidlingen. I slike tilfeller kan formidlingen ikke skje før det er truffet egnede tiltak for å beskytte disse berettigede interessene.

• 6. Med mindre annet er fastsatt i arbeidsprogrammet, skal forslagene inneholde en plan for utnytting og formidling av resultatene. Dersom den forventede utnyttingen innebærer at et produkt eller en prosess utvikles, skapes, produseres eller markedsføres, eller at en tjeneste utvikles og leveres, skal planen omfatte en strategi for slik utnytting. Dersom planen fastsetter at utnyttingen hovedsakelig skal finne sted i ikke-assosierte tredjeland, skal rettssubjektene forklare hvorfor utnyttingen likevel er i Unionens interesse.

  Støttemottakerne skal oppdatere planen mens tiltaket pågår og etter at det er avsluttet, i samsvar med tilskuddsavtalen.

• 7. Med sikte på Kommisjonens eller finansieringsorganets overvåking og formidling skal støttemottakerne framlegge alle ønskede opplysninger om utnyttingen og formidlingen av deres resultater, i samsvar med vilkårene i tilskuddsavtalen. Slike opplysninger skal gjøres offentlig tilgjengelige, med forbehold for støttemottakernes berettigede interesser.

Artikkel 36

Overføring og lisensiering

• 1. Støttemottakerne kan overføre eiendomsretten til resultatene sine. De skal sikre at deres forpliktelser også får anvendelse på den nye eieren, og at denne er forpliktet til å videreformidle dem ved en eventuell senere overføring.

• 2. Med mindre annet avtales skriftlig for nærmere identifiserte tredjeparter og tilknyttede enheter, eller med mindre det er umulig i henhold til gjeldende lovgivning, skal støttemottakere som har til hensikt å overføre eiendomsretten til resultater, på forhånd underrette eventuelle andre støttemottakere som fortsatt har tilgangsrett til resultatene. Meldingen skal inneholde tilstrekkelige opplysninger om den nye eieren til at en støttemottaker kan vurdere hvordan vedkommendes tilgangsrett vil bli påvirket.

  Med mindre annet avtales skriftlig for nærmere identifiserte tredjeparter og tilknyttede enheter, kan en støttemottaker gjøre innsigelse mot overføringen dersom vedkommende kan vise at overføringen vil være til skade for vedkommendes tilgangsrett. I så fall kan overføringen ikke skje før det er oppnådd enighet mellom de berørte støttemottakerne. Fristene for dette skal fastsettes i tilskuddsavtalen.

• 3. Støttemottakerne kan utstede lisenser for sine resultater eller på annen måte gi rett til å utnytte dem, herunder med enerett, dersom dette ikke påvirker oppfyllelsen av deres forpliktelser. Enelisenser for resultater kan gis dersom de andre berørte støttemottakerne samtykker i å gi avkall på sine rettigheter til dem.

• 4. Når det er berettiget, skal det fastsettes i tilskuddsavtalen at Kommisjonen eller det relevante finansieringsorganet har rett til å motsette seg at eiendomsretten til resultatene overføres eller at det utstedes enelisens for resultatene, dersom

  • (a) de støttemottakerne som skaper resultater, har mottatt EU-finansiering,

  • (b) overføringen eller lisensieringen skjer til et rettssubjekt som er etablert i et ikke-assosiert tredjeland, og

  • (c) overføringen eller lisensieringen ikke er forenlig med Unionens interesser.

    Dersom retten til å gjøre innsigelse får anvendelse, skal støttemottakeren inngi forhåndsmelding. Det kan gis skriftlig avkall på retten til å gjøre innsigelse i forbindelse med overføringer eller tilskudd til nærmere angitte rettssubjekter dersom det er truffet tiltak for å beskytte Unionens interesser.

Artikkel 37

Tilgangsrett

• 1. Følgende prinsipper for tilgangsrett får anvendelse:

  • (a) En anmodning om å utøve eller gi avkall på tilgangsrett skal framsettes skriftlig.

  • (b) Med mindre annet er avtalt med oppdragsgiveren, omfatter tilgangsretten ikke retten til å utstede underlisenser.

  • (c) Støttemottakerne skal før de inngår tilskuddsavtalen underrette hverandre om eventuelle restriksjoner som gjelder når de gir tilgang til eksisterende kunnskap.

  • (d) Dersom en støttemottaker ikke lenger deltar i et tiltak, skal det ikke påvirke dens forpliktelse til å gi tilgang.

  • (e) Dersom en støttemottaker misligholder sine forpliktelser, kan støttemottakerne bli enige om at vedkommende ikke lenger har tilgangsrett.

• 2. Støttemottakere skal gi tilgang til

  • (a) sine resultater vederlagsfritt for enhver annen støttemottaker under tiltaket, som har bruk for resultatene for å kunne utføre sine egne oppgaver,

  • (b) sin eksisterende kunnskap til enhver annen støttemottaker under tiltaket, som har bruk for denne kunnskapen for å kunne utføre sine egne oppgaver, med forbehold for restriksjonene i nr. 1 bokstav c). Denne tilgangen gis vederlagsfritt, med mindre støttemottakerne har avtalt noe annet før de inngår tilskuddsavtalen,

  • (c) sine resultater og, med forbehold for med forbehold for restriksjonene i nr. 1 bokstav c), sin eksisterende kunnskap til enhver annen støttemottaker under tiltaket, som har bruk for dette for å kunne utnytte sine egne resultater. Denne tilgangen skal gis på rettferdige og rimelige vilkår som skal avtales.

• 3. Med mindre støttemottakerne avtaler noe annet, skal de også gi tilgang til sine resultater og, med forbehold for restriksjonene i nr. 1 bokstav c), sin eksisterende kunnskap til et rettssubjekt som

  • (a) er etablert i en medlemsstat eller et assosiert land,

  • (b) er underlagt en annen støttemottakers direkte eller indirekte kontroll, eller er underlagt den samme direkte eller indirekte kontrollen som denne støttemottakeren, eller som utøver direkte eller indirekte kontroll over denne støttemottakeren, og

  • (c) har behov for tilgangen for å kunne utnytte denne støttemottakerens resultater, i samsvar med støttemottakerens utnyttingsforpliktelser.

    Tilgang skal gis på rettferdige og rimelige vilkår som skal avtales.

• 4. En anmodning om tilgang med sikte på utnytting kan framsettes i inntil ett år etter at tiltaket er avsluttet, med mindre støttemottakerne avtaler en annen frist.

• 5. Støttemottakere som har mottatt unionsfinansiering, skal gi tilgang til sine resultater vederlagsfritt for Unionens institusjoner, organer, kontorer og byråer med sikte på utvikling, gjennomføring og overvåking av unionspolitikk eller -programmer. Tilgangen skal begrenses til ikke-kommersiell og ikke-konkurranseutsatt bruk.

  Slik tilgangsrett skal ikke omfatte støttemottakerens eksisterende kunnskap.

  Når det gjelder tiltak under klyngen «Samfunnssikkerhet», skal støttemottakere som har mottatt unionsfinansiering, også gi tilgang til sine resultater vederlagsfritt for medlemsstatenes nasjonale myndigheter med sikte på utvikling, gjennomføring og overvåking av deres politikker eller programmer på dette området. Tilgangen skal begrenses til ikke-kommersiell og ikke-konkurranseutsatt bruk og skal gis etter en bilateral avtale om fastsettelse av særlige vilkår for å sikre at denne retten brukes bare til det planlagte formålet, og at det foreligger egnede forpliktelser knyttet til fortrolighet. Den anmodende medlemsstaten, den anmodende unionsinstitusjonen eller det anmodende unionsorganet, -kontoret eller -byrået skal underrette alle medlemsstatene om slike anmodninger.

• 6. Når det er hensiktsmessig, kan det fastsettes ytterligere tilgangsrett i arbeidsprogrammet.

Artikkel 38

Særlige bestemmelser

Særlige bestemmelser om eierskap, utnytting og formidling, overføring og lisensiering samt tilgangsrett kan få anvendelse på ERC-tiltak, tiltak for kompetanseutvikling og mobilitet, tiltak for før-kommersielt innkjøp, tiltak for offentlig innkjøp av innovative løsninger, samfinansieringstiltak for program samt samordnings- og støttetiltak.

Disse særlige bestemmelser skal fastsettes i tilskuddsavtalen og skal ikke endre de prinsippene og forpliktelsene som er knyttet til åpen tilgang.

Artikkel 39

Priser

• 1. Priser under programmet skal tildeles og forvaltes i samsvar med avdeling IX i finansforordningen, med mindre annet uttrykkelig er fastsatt i dette kapittelet.

• 2. Ethvert rettssubjekt, uansett etableringssted, kan delta i en konkurranse, med mindre annet er fastsatt i arbeidsprogrammet eller konkurransereglene.

• 3. Kommisjonen eller finansieringsorganet kan, når det er hensiktsmessig, organisere tildeling av priser i samarbeid med

  • (a) andre unionsorganer,

  • (b) tredjeland eller deres vitenskapelige og teknologiske organisasjoner eller byråer,

  • (c) internasjonale organisasjoner, eller

  • (d) rettssubjekter med ideelt formål.

• 4. Arbeidsprogrammet eller konkurransereglene skal omfatte forpliktelser knyttet til kommunikasjon og, når det er hensiktsmessig, utnytting og formidling, eierskap og tilgangsrett, herunder lisensieringsbestemmelser.

Kapittel IV

Innkjøp

Artikkel 40

Innkjøp

• 1. Innkjøp under programmet skal tildeles og forvaltes i samsvar med avdeling VII i finansforordningen, med mindre annet uttrykkelig er fastsatt i dette kapittelet.

• 2. Innkjøp kan også skje i form av før-kommersielt innkjøp eller innkjøp av innovative løsninger som foretas av Kommisjonen eller finansieringsorganet på egne vegne eller sammen med medlemsstatenes og de assosierte landenes offentlige oppdragsgivere. I så fall får reglene fastsatt i artikkel 22 anvendelse.

Kapittel V

Blandingsoperasjoner og blandet finansiering

Artikkel 41

Blandingsoperasjoner

Blandingsoperasjoner som vedtas under dette programmet, skal gjennomføres i samsvar med InvestEU-programmet og avdeling X i finansforordningen.

Artikkel 42

Blandet finansiering under Horisont Europa og EIC

• 1. Tilskuddet og det tilbakebetalingspliktige forskuddet som inngår i blandet finansiering under Horisont Europa eller EIC, skal være omfattet av artikkel 30–33.

• 2. Blandet finansiering under EIC skal gjennomføres i samsvar med artikkel 43. Støtte gjennom blandet finansiering under EIC kan gis fram til tiltaket kan finansieres som en blandingsoperasjon eller som en finansierings- og investeringsoperasjon som i sin helhet er dekket av EU-garantien under InvestEU. Som unntak fra artikkel 209 i finansforordningen får vilkårene i nr. 2, og særlig bokstav a) og d), ikke anvendelse på tidspunktet for tildelingen av blandet finansiering under EIC.

• 3. Blandet finansiering under Horisont Europa kan gis til et samfinansieringstiltak for program dersom et felles program for medlemsstater og assosierte land tillater at finansielle instrumenter anvendes for å støtte utvalgte tiltak. Evalueringen og utvelgingen av slike tiltak skal skje i samsvar med artikkel 11, 19, 20, 24, 25 og 26. Gjennomføringsbestemmelsene for blandet finansiering under Horisont Europa skal være i samsvar med artikkel 29, i analogi med artikkel 43 nr. 9, og med de ytterligere og begrunnede vilkårene som er fastsatt i arbeidsprogrammet.

• 4. Tilbakebetalinger, herunder tilbakebetalte forskudd, og inntekter under Horisont Europa samt blandet finansiering under EIC skal anses som inntekter som er avsatt til særskilte formål, i samsvar med artikkel 21 nr. 3 bokstav f) og artikkel 21 nr. 4 i finansforordningen.

• 5. Blandet finansiering under Horisont Europa og EIC skal gis på en måte som fremmer Unionens konkurranseevne uten at konkurransen i det indre marked vris.

Artikkel 42a

Stifinneren

• 1. Stifinneren skal gi tilskudd til banebrytende høyrisikoprosjekter som gjennomføres av konsortier eller enkeltmottakere og har som formål å utvikle radikal innovasjon og nye markedsmuligheter. Stifinneren skal gi støtte for de tidligste fasene i vitenskapelig, teknologisk eller høyteknologisk forskning og utvikling, herunder konseptprøving og prototyper til teknologivalidering.

  Stifinneren skal hovedsakelig gjennomføres gjennom en åpen innbydelse til å inngi «nedenfra og opp»-forslag med regelmessige frister hvert år, og skal også skape konkurransemessige utfordringer med sikte på å utvikle viktige strategimål som krever høyteknologi og radikal tankegang.

• 2. Stifinnerens overgangsaktiviteter skal hjelpe alle typer forskere og innovatører med å utvikle veien til kommersiell utvikling i Unionen, for eksempel demonstrasjonsaktiviteter og forundersøkelser med sikte på å vurdere potensielle forretningsmuligheter, og støtte opprettelsen av knoppskytingsforetak og nye foretak.

  • (a) Iverksettelsen av og innholdet i forslagsinnbydelsene skal fastsettes i lys av de målene og det budsjettet som er fastsatt i arbeidsprogrammet i forbindelse med den aktuelle porteføljen av tiltak.

  • (b) Ytterligere tilskudd i form av et fast beløp på høyst 50 000 euro kan gis til hvert forslag som allerede er utvalgt under Stifinneren gjennom en forslagsinnbydelse, med sikte på å gjennomføre utfyllende aktiviteter, herunder presserende samordnings- og støttetiltak, for å styrke porteføljens gruppe av støttemottakere, blant annet vurdering av mulige knoppskytingsforetak eller potensielle markedsskapende innovasjoner, eller utvikling av en forretningsplan. Programkomiteen som er opprettet under særprogrammet, skal underrettes om slike tilfeller.

• 3. Tildelingskriteriene som definert i artikkel 25 får anvendelse på Stifinneren.

Artikkel 43

Akseleratoren

• 1. EICs Akselerator skal ha som formål å støtte i hovedsak markedsskapende innovasjon. Den skal støtte bare enkeltmottakere og hovedsakelig yte blandet finansiering. På visse vilkår kan den også gi ren tilskuddsstøtte og ren egenkapitalstøtte.

  EICs Akselerator skal tilby to typer støtte:

• Støtte i form av blandet finansiering til SMB-er, herunder nystartede foretak og, i unntakstilfeller, små selskaper med middels markedsverdi som utfører banebrytende og disruptiv innovasjon som ikke anses som lønnsom.

• Ren tilskuddsstøtte til SMB-er, herunder nystartede foretak, som utfører alle former for innovasjon, fra trinnvis til banebrytende og disruptiv, og som tar sikte på etterfølgende oppskalering.

  Det kan også gis ren egenkapitalstøtte til SMB-er, herunder nystartede foretak, som ikke anses som lønnsomme, men som allerede har mottatt ren tilskuddsstøtte.

  Ren tilskuddsstøtte under EICs Akselerator skal gis bare dersom følgende kumulative vilkår er oppfylt:

  • a) Prosjektet skal omfatte opplysninger om søkerens kapasitet og vilje til å oppskalere.

  • b) Støttemottakeren kan bare være et nystartet foretak eller en SMB.

  • c) Ren tilskuddsstøtte under EICs Akselerator kan gis bare én gang til en støttemottaker under Horisont Europa, og det skal gis høyst 2,5 millioner euro.

• 1a. Støttemottakeren under EICs Akselerator skal være et rettssubjekt som anses som et nystartet foretak, en SMB eller i unntakstilfeller et lite selskap med middels markedsverdi som ivrer etter å oppskalere, og som er etablert i en medlemsstat eller et assosiert land. Forslaget kan inngis enten av støttemottakeren eller, dersom støttemottakeren på forhånd har gitt sitt samtykke, av en eller flere fysiske personer eller rettssubjekter som har til hensikt å etablere eller støtte denne støttemottakeren. I det siste tilfellet vil finansieringsavtalen bli inngått bare med støttemottakeren.

• 2. En enkelt beslutning om tildeling skal dekke og bidra med finansiering av alle former for EU-bidrag som gis gjennom blandet finansiering under EIC.

• 3. Forslagene skal evalueres ut fra hvert forslags egne kvaliteter av uavhengige sakkyndige, og skal utvelges i forbindelse med en kontinuerlig åpen innbydelse med frister, på grunnlag av artikkel 24–26, med forbehold for nr. 4.

• 4. Tildelingskriteriene skal være

  • (a) fremragende kvalitet,

  • (b) virkning,

  • (c) hvilket risikonivå for tiltaket som ville hindre investeringer, kvalitet og effektivitet i gjennomføringen, og behovet for unionsstøtte.

• 5. Kommisjonen eller finansieringsorganene som gjennomfører Horisont Europa (herunder KI-nettverkene under EIT), kan med de berørte søkernes samtykke inngi et forslag om et innovasjons- og markedsinnføringstiltak som allerede oppfyller de to første kriteriene, direkte til evaluering under det siste kriteriet, forutsatt at følgende kumulerte vilkår er oppfylt:

  • (a) Forslaget skal stamme fra et annet tiltak finansiert under Horisont 2020 eller dette programmet eller, med forbehold for et pilotprosjekt i det første arbeidsprogrammet for Horisont Europa, fra nasjonale og/eller regionale programmer, og skal begynne med kartleggingen av etterspørselen etter en slik ordning. Nærmere bestemmelser skal fastsettes i særprogrammet.

  • (b) Forslaget er basert på en prosjektvurdering som ble foretatt høyst to år tidligere, der forslagets kvalitet og virkning ble vurdert, og det er omfattet av vilkår og prosesser som er nærmere angitt i arbeidsprogrammet.

• 6. «Seal of Excellence» kan tildeles dersom følgende kumulative vilkår er oppfylt:

  • (a) Støttemottakeren er et nystartet foretak, en SMB eller et lite selskap med middels markedsverdi.

  • (b) Forslaget er støtteberettiget og ligger over de gjeldende tersklene for de to første tildelingskriteriene som omhandlet i nr. 4.

  • (c) Aktivitetene ville vært støtteberettigede under et innovasjonstiltak.

• 7. For forslag som godkjennes etter evalueringen, skal uavhengige sakkyndige foreslå tilsvarende støtte fra EICs Akselerator, basert på den tilknyttede risikoen og de ressursene og den tiden som trengs for å bringe innovasjonen på markedet og utnytte den.

  Kommisjonen kan avvise et forslag som de uavhengige sakkyndige har valgt ut, av behørig begrunnede årsaker, herunder manglende samsvar med målene for Unionens politikk. Programkomiteen skal underrettes om årsakene til slike avvisninger.

• 8. Den delen av støtten fra EICs Akselerator som tilskuddet og det tilbakebetalingspliktige forskuddet utgjør, skal ikke overstige 70 % av de samlede støtteberettigede kostnadene for det utvalgte innovasjonstiltaket.

• 9. Gjennomføringsbestemmelsene for den delen av støtten fra EICs Akselerator som egenkapitalstøtte og tilbakebetalingspliktig støtte utgjør, skal fastsettes i beslutning [særprogrammet].

• 10. I kontrakten for det utvalgte tiltaket skal det fastsettes særlige, målbare milepæler og tilsvarende forhåndsfinansiering og delbetaling av støtten fra EICs Akselerator.

  Når det gjelder blandet finansiering under EIC, kan aktiviteter knyttet til et innovasjonstiltak iverksettes, og den første forhåndsfinansieringen av tilskuddet eller det tilbakebetalingspliktige forskuddet utbetales, før gjennomføringen av andre deler av den tildelte blandede finansieringen under EIC. Gjennomføringen av disse delene skal forutsette at de særlige milepælene som er fastsatt i kontrakten, nås.

• 11. I samsvar med kontrakten skal tiltaket utsettes, endres eller, dersom det er behørig begrunnet, avsluttes dersom de målbare milepælene ikke nås. Det kan også avsluttes dersom den forventede markedsinnføringen, særlig i Unionen, ikke kan finne sted.

  I unntakstilfeller og etter råd fra EICs styre kan Kommisjonen beslutte å øke støtten fra EICs Akselerator på grunnlag av en prosjektvurdering foretatt av eksterne uavhengige sakkyndige. Programkomiteen skal underrettes om slike tilfeller.

Kapittel VI

Sakkyndige

Artikkel 44

Utpeking av uavhengige eksterne sakkyndige

• 1. Uavhengige eksterne sakkyndige skal finnes og velges ut på grunnlag av innbydelser til enkeltpersoner om å oversende søknad og innbydelser rettet til relevante organisasjoner som forskningsorganer, forskningsinstitusjoner, universiteter, standardiseringsorganisasjoner, sivilsamfunnsorganisasjoner eller foretak, med sikte på å opprette en database over kandidater.

  Som unntak fra artikkel 237 nr. 3 i finansforordningen kan Kommisjonen eller det relevante finansieringsorganet, unntaksvis og i behørig begrunnede tilfeller, på en gjennomsiktig måte velge en uavhengig sakkyndig som har de nødvendige ferdighetene, men som ikke finnes i databasen, forutsatt at en innbydelse til interessetegning ikke førte til at egnede uavhengige eksterne sakkyndige ble funnet.

  Slike sakkyndige skal erklære at de er uavhengige og har kapasitet til å støtte målene for Horisont Europa.

• 2. I samsvar med artikkel 237 nr. 2 og 3 i finansforordningen skal uavhengige eksterne sakkyndige godtgjøres på grunnlag av standardvilkår. Dersom det er begrunnet, og i unntakstilfeller, kan det gis egnet godtgjøring som overstiger standardvilkårene som er basert på relevante markedsstandarder, særlig for enkelte sakkyndige på høyt nivå.

• 3. I tillegg til artikkel 38 nr. 2 og 3 i finansforordningen skal navnene på de uavhengige eksterne sakkyndige som evaluerer tilskuddssøknadene, og som er personlig utnevnt, offentliggjøres sammen med deres saksområde minst en gang i året på Kommisjonens eller finansieringsorganets nettsted. Disse opplysningene skal samles inn, behandles og offentliggjøres i samsvar med EUs personvernregler.

• 3a. Kommisjonen eller det relevante finansieringsorganet skal treffe hensiktsmessige tiltak for å hindre interessekonflikter i forbindelse med uavhengige eksterne sakkyndiges deltakelse i samsvar med artikkel 61 og artikkel 150 nr. 5 i finansforordningen.

  Kommisjonen eller det relevante finansieringsorganet skal sikre at en sakkyndig som står overfor en interessekonflikt i forbindelse med et spørsmål vedkommende skal uttale seg om, ikke evaluerer, gir råd om eller bistår når det gjelder det særlige spørsmålet.

• 4. Kommisjonen eller det relevante finansieringsorganet skal i forbindelse med utpeking av uavhengige eksterne sakkyndige treffe egnede tiltak for å etterstrebe en balansert sammensetning i ekspertgruppene og evalueringsgruppene med tanke på ferdigheter, erfaring, kunnskap, herunder når det gjelder spesialisering, særlig innenfor SVH, geografisk spredning og kjønn, vurdert ut fra situasjonen på tiltakets område.

• 5. Når det er hensiktsmessig, skal det sikres et tilstrekkelig antall uavhengige sakkyndige for hvert forslag for å garantere kvaliteten på evalueringen.

• 6. Nivået på godtgjøringen til alle uavhengige og eksterne sakkyndige skal gjøres tilgjengelig for Europaparlamentet og Rådet. Den skal dekkes av programmets utgifter.

Avdeling III

Programovervåking, kommunikasjon, evaluering og kontroll

Artikkel 45

Overvåking og rapportering

• 1. Kommisjonen skal kontinuerlig overvåke forvaltningen og gjennomføringen av Horisont Europa, det tilhørende særprogrammet og EITs aktiviteter. For å øke gjennomsiktigheten skal disse dataene også være lett tilgjengelige for offentligheten på Kommisjonens nettside, og de skal være oppdaterte.

  Særlig skal data for prosjekter som finansieres under ERC, europeiske partnerskap, samfunnsoppdrag, EIC og EIT legges inn i den samme databasen.

  Dette skal omfatte

  • (i) tidsbegrensede indikatorer for årlig rapportering om programmets framdrift med hensyn til å oppfylle målene som er fastsatt i artikkel 3 og angitt i vedlegg V, sammen med virkningsveier,

  • (ii) opplysninger om graden av integrering av samfunnsvitenskap og humaniora, forholdet mellom lavere og høyere TRL i forskningssamarbeid, framskritt med hensyn til utvidelsen av antall deltakerland, den geografiske sammensetningen av konsortier i samarbeidsprosjekter, utviklingen med hensyn til forskerlønn, anvendelsen av totrinns framgangsmåter for innlevering og evaluering, de tiltakene som har som formål å tilrettelegge for samarbeidsforbindelser innenfor europeisk forskning og innovasjon, anvendelsen av ny gjennomgåelse av evalueringen og antall og typer klager, nivået av klimaintegrering og tilknyttede utgifter, SMB-ers deltakelse, privat sektors deltakelse, kjønnsfordeling i finansierte tiltak, evalueringsgrupper, styrer og rådgivningsgrupper, «Seals of Excellence», de europeiske partnerskapene samt samfinansieringssatsen, komplementær og kumulativ finansiering fra andre EU-fond, forskningsinfrastrukturer, behandlingstid for tildeling, graden av internasjonalt samarbeid, engasjement fra borgere og deltakelse fra sivilsamfunnet,

  • (iii) utgiftsnivå fordelt på prosjektnivå for å muliggjøre en spesifikk analyse, også per intervensjonsområde,

  • (iv) graden av overtegning, særlig antall forslag og per forslagsinnbydelse, deres gjennomsnittlige resultat, andelen av forslag over og under tersklene.

• 2. Kommisjonen gis myndighet til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 50 med hensyn til endringene i vedlegg V for å utfylle eller endre indikatorene for virkningsveier, når det anses nødvendig, og fastsette referanseverdier og mål.

• 3. Systemet for resultatrapportering skal sikre at data fra overvåkingen av gjennomføringen og resultatene av programmet samles inn effektivt og til rett tid, uten at støttemottakernes administrative byrde økes. For dette formålet skal rimelige rapporteringskrav pålegges mottakere av unionsmidler, herunder forskere som deltar i tiltakene, med sikte på å spore deres karrierer og mobilitet, og (når det er relevant) medlemsstater30.

• 3a. Kvalitative analyser fra Kommisjonen og Unionens eller nasjonale finansieringsorganer skal i størst mulig grad utfylle de kvantitative dataene.

• 4. Tiltak som har som formål å tilrettelegge for samarbeidsforbindelser innenfor europeisk forskning og innovasjon, skal overvåkes og gjennomgås i forbindelse med arbeidsprogrammene.

Artikkel 46

Informasjon, kommunikasjon, reklame, formidling og utnytting

• 1. Mottakere av unionsmidler skal erkjenne opprinnelsen til disse midlene og påse at Unionens finansiering er synlig (særlig når tiltakene og resultatene av dem markedsføres, herunder pristildelinger) ved å sørge for en konsistent, effektiv, forholdsmessig og målrettet informasjon til ulike typer publikum, inkludert mediene og offentligheten.

• 2. Kommisjonen skal gjennomføre informasjons- og kommunikasjonstiltak i forbindelse med programmet og dets tiltak og resultater. Den skal videre gi rettidige og utførlige opplysninger til medlemsstatene og støttemottakerne. Faktabaserte kontaktformidlingstjenester («matchmaking services») basert på informasjon fra analytikere og nettverksforbindelser skal stilles til rådighet for interesserte enheter som vil danne konsortier for samarbeidsprosjekter, og det skal legges særlig vekt på å finne nettverksmuligheter for rettssubjekter fra medlemsstater med lav FoI-kapasitet. På grunnlag av slike analyser kan målrettede kontaktformidlingsarrangementer organiseres i forbindelse med spesifikke forslagsinnbydelser. Finansielle midler tildelt programmet skal også bidra til interne kommunikasjonstiltak om Unionens politiske prioriteringer i den grad de er knyttet til målene nevnt i artikkel 3.

• 3. Kommisjonen skal også fastsette en strategi for formidling og utnytting med sikte på å øke tilgjengeligheten og spredningen av programmets forsknings- og innovasjonsresultater og kunnskap for å framskynde markedsintroduksjonen, og øke virkningen av programmet. Finansielle midler tildelt programmet skal også bidra til interne kommunikasjonstiltak om Unionens politiske prioriteringer og til informasjons-, kommunikasjons-, reklame-, formidlings- og utnyttingsaktiviteter i den grad de er knyttet til målene nevnt i artikkel 3.

Artikkel 47

Evaluering av programmet

• 1. Evalueringer av programmet skal gjennomføres rettidig og offentliggjøres slik at resultatene kan inngå i beslutningsprosessen som gjelder programmet, dets etterfølger og andre initiativer som er relevante for forskning og innovasjon.

• 2. Den foreløpige evalueringen av programmet skal foretas med bistand fra uavhengige sakkyndige som velges ut på grunnlag av en gjennomsiktig prosess, når tilstrekkelig informasjon om gjennomføringen av programmet er tilgjengelig, men senest fire år etter at programgjennomføringen starter. Den skal omfatte en porteføljeanalyse og en vurdering av de langsiktige virkningene av tidligere rammeprogrammer, og skal danne grunnlag for å tilpasse gjennomføringen av programmet og/eller gjennomgå programmet, etter hva som er relevant. Den skal vurdere programmets formålstjenlighet, effektivitet, relevans og sammenheng, og dets tilleggsverdi for Unionen.

• 3. Når gjennomføringen av programmet er avsluttet, men senest fire år etter utløpet av perioden fastsatt i artikkel 1, skal Kommisjonen foreta en endelig evaluering av programmet. Den skal omfatte en vurdering av de langsiktige virkningene av tidligere rammeprogrammer.

• 4. Kommisjonen skal offentliggjøre og oversende konklusjonene av evalueringene med tilhørende merknader til Europaparlamentet, Rådet, Den europeiske økonomiske og sosiale komité og Regionkomiteen.

Artikkel 48

Revisjon

• 1. Kontrollsystemet for programmet skal sikre en egnet balanse mellom tillit og kontroll, idet det tas hensyn til administrasjonskostnader og andre kostnader knyttet til kontroll på alle plan, særlig for støttemottakere. Revisjonsreglene skal være klare, konsistente og sammenhengende for hele programmet.

• 2. Revisjonsstrategien for programmet skal være basert på en finansiell revisjon av en representativ stikkprøve av utgifter fra programmet som helhet. Den representative stikkprøven skal utfylles med et utvalg basert på en vurdering av risikoene som er knyttet til utgiftene. Tiltak som mottar felles finansiering fra forskjellige unionsprogrammer, skal være gjenstand for bare én revisjon som dekker alle involverte programmer og deres respektive gjeldende regler.

• 3. Kommisjonen eller finansieringsorganet kan i tillegg basere seg på kombinerte systemgjennomgåelser på støttemottakernivå. Disse kombinerte gjennomgåelsene skal være frivillige for visse typer støttemottakere og skal bestå av en revisjon av systemer og prosesser, supplert med en revisjon av transaksjoner foretatt av en kompetent uavhengig revisor som er kvalifisert til å foreta lovfestet revisjon av regnskapsdokumenter i samsvar med direktiv 2006/43/EF31. Kommisjonen eller finansieringsorganet kan anvende disse for å fastslå om utgiftene overordnet forvaltes økonomisk forsvarlig, og for på nytt å vurdere nivået av senere revisjoner og attester for årsregnskapet.

• 4. I samsvar med artikkel 127 i finansforordningen kan Kommisjonen eller finansieringsorganet basere seg på revisjoner av bruken av Unionens bidrag som utføres av andre uavhengige og kompetente personer eller enheter, herunder andre personer eller enheter enn dem som har fått dette i oppdrag av Unionens institusjoner eller organer.

• 5. Revisjon kan gjennomføres inntil to år etter sluttbetalingen.

• 5a. Kommisjonen skal offentliggjøre revisjonsretningslinjer som har som formål å sikre en pålitelig og ensartet anvendelse og fortolkning av revisjonsprosedyrene og -reglene i hele programperioden.

Artikkel 49

Vern av Unionens økonomiske interesser

Når et tredjeland deltar i programmet gjennom en beslutning vedtatt i henhold til en internasjonal avtale, eller på grunnlag av andre juridiske virkemidler, skal tredjelandet gi den ansvarlige anvisningsberettigede, OLAF og Revisjonsretten de rettighetene og den tilgangen som er nødvendig, slik at de fullt og helt kan utøve sin respektive myndighet. Når det gjelder OLAF, skal slike rettigheter omfatte retten til å foreta undersøkelser, herunder kontroll og inspeksjon på stedet, som fastsatt i forordning (EU, Euratom) nr. 883/2013.

Artikkel 50

Utøvelse av delegert myndighet

• 1. Myndigheten til å vedta delegerte rettsakter gis Kommisjonen med forbehold for vilkårene fastsatt i denne artikkelen.

• 2. Myndigheten til å vedta de delegerte rettsaktene nevnt i artikkel 45 nr. 2 skal gis Kommisjonen til og med 31. desember 2028.

• 3. Den delegerte myndigheten nevnt i artikkel 45 nr. 2 kan når som helst tilbakekalles av Europaparlamentet eller Rådet. En beslutning om tilbakekalling innebærer at den delegerte myndigheten som angis i beslutningen, opphører å gjelde. Den får anvendelse dagen etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende eller på et senere tidspunkt som er fastsatt i beslutningen. Den berører ikke gyldigheten av delegerte rettsakter som allerede er trådt i kraft.

• 4. Før Kommisjonen vedtar en delegert rettsakt, skal den rådspørre sakkyndige som utpekes av hver medlemsstat i samsvar med prinsippene fastsatt i den tverrinstitusjonelle avtalen av 13. april 2016 om bedre regelverksutforming.

• 5. Så snart Kommisjonen vedtar en delegert rettsakt, skal den underrette Europaparlamentet og Rådet samtidig om dette.

• 6. En delegert rettsakt vedtatt i henhold til artikkel 45 nr. 2 skal tre i kraft dersom verken Europaparlamentet eller Rådet har gjort innsigelse innen en frist på to måneder etter at rettsakten ble meddelt Europaparlamentet og Rådet, eller dersom både Europaparlamentet og Rådet innen utløpet av denne fristen har underrettet Kommisjonen om at de ikke vil gjøre innsigelse. På Europaparlamentets eller Rådets initiativ forlenges denne fristen med to måneder.

Avdeling IV

Overgangs- og sluttbestemmelser

Artikkel 51

Oppheving

Forordning (EU) nr. 1291/2 013 og forordning (EU) nr. 1290/2013 oppheves med virkning fra 1. januar 2021.

Artikkel 52

Overgangsbestemmelser

• 1. Denne forordningen berører ikke videreføringen eller endringen av de aktuelle tiltakene i henhold til forordning (EU) nr. 1291/2013, som fortsatt skal gjelde for disse tiltakene inntil de avsluttes. Arbeidsplaner og tiltak som er fastsatt i arbeidsplaner vedtatt i henhold til forordning (EU) nr. 1290/2013 og i henhold til de tilsvarende grunnleggende rettsaktene om finansieringsorganene, skal fortsatt være omfattet av forordning (EU) nr. 1290/2013 og grunnleggende rettsaktene, inntil de avsluttes.

• 2. Programmets finansielle ramme kan også omfatte utgifter til faglig og administrativ bistand som er nødvendig for å sikre overgangen mellom programmet og de tiltakene som er vedtatt i henhold til forordning (EU) nr. 1291/2013.

Artikkel 53

Ikrafttredelse

Denne forordningen trer i kraft den dagen den kunngjøres i Den europeiske unions tidende.

Den får anvendelse fra 1. januar 2021.

Denne forordningen er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.

Utferdiget i …

Vedlegg I

Hovedlinjer for aktivitetene

De generelle og spesifikke målene som angis i artikkel 3, skal tilstrebes i hele programmet, med de intervensjonsområdene og hovedlinjene for aktivitet som beskrives i dette vedlegget og i vedlegg I til særprogrammet.

• (1) Søyle I «Fremragende vitenskap»

  Denne søylen skal gjennom følgende aktiviteter og i tråd med artikkel 4 fremme fremragende vitenskap, tiltrekke de beste talentene til Europa, gi hensiktsmessig støtte til forskere i den tidlige fasen av karrieren og støtte skaping og spredning av fremragende vitenskap samt kunnskap, metoder, ferdigheter, teknologier og løsninger av høy kvalitet knyttet til globale sosiale, miljømessige og økonomiske utfordringer. Den skal også bidra til å oppfylle programmets øvrige spesifikke mål som beskrevet i artikkel 3.

  • (a) Det europeiske forskningsrådet: Tilbyr tiltrekkende og fleksibel finansiering for å gjøre det mulig for talentfulle og kreative individuelle forskere, særlig forskere i den tidlige fasen av karrieren, og deres forskergrupper å gå videre på de mest lovende områdene i forskningens grenseland, uavhengig av nasjonalitet og opprinnelsesland og på grunnlag av unionsomfattende konkurranse med fremragende kvalitet som eneste kriterium.

    Intervensjonsområde: Banebrytende forskning

  • (b) Marie Skłodowska-Curie-tiltak Gir forskere ny kunnskap og nye ferdigheter gjennom mobilitet og engasjement på tvers av landegrenser, sektorer og fagområder, forbedrer utdannings- og karriereutviklingssystemer samt strukturerer og forbedrer institusjonell og nasjonal rekruttering, idet det tas hensyn til den europeiske erklæringen om forskere og atferdsreglene for rekruttering av forskere; i den forbindelse er Marie Skłodowska-Curie-tiltakene med på å danne grunnlaget for Europas fremragende forskningslandskap i hele Europa, som bidrar til å fremme jobbskaping, vekst og investeringer, og til å finne løsninger på nåværende og framtidige samfunnsutfordringer.

    Intervensjonsområder: Stimulering av fremragende kvalitet gjennom forskermobilitet på tvers av landegrenser, sektorer og fagområder; fremming av nye ferdigheter gjennom fremragende forskerutdanning; styrking av den menneskelige ressurser og utvikling av ferdigheter i det europeiske forskningsområdet; forbedring av og tilrettelegging for synergier; fremming av oppsøkende virksomhet.

  • (c) Forskningsinfrastrukturer: Utstyrer Europa med bærekraftige forskningsinfrastrukturer i verdensklasse som er åpne, og tilgjengelige for de beste forskerne i og utenfor Europa. Oppmuntrer til bruk av eksisterende forskningsinfrastrukturer, herunder slike som finansieres gjennom ESIF. I den forbindelse vil forskningsinfrastrukturens potensiale til å støtte vitenskapelige framskritt og innovasjon, og til å muliggjøre åpen og fremragende vitenskap, som er i samsvar med FAIR-prinsippene, bli fremmet, sammen med aktiviteter innenfor tilknyttet unionspolitikk og internasjonalt samarbeid.

    Intervensjonsområder: Konsolidering og utvikling av det europeiske forskningsinfrastrukturlandskapet; åpning, integrering og sammenkopling av forskningsinfrastrukturer; de europeiske forskningsinfrastrukturenes innovasjonspotensial og innovasjons- og opplæringsaktiviteter; styrking av politikken for europeisk forskningsinfrastruktur og internasjonalt samarbeid.

• (2) Søyle II «Globale utfordringer og konkurransedyktig europeisk næringsliv»

  Denne søylen skal gjennom følgende aktiviteter og i tråd med artikkel 4 støtte skaping og bedre spredning av ny kunnskap og teknologi samt nye bærekraftige løsninger av høy kvalitet, styrke det europeiske næringslivets konkurranseevne, øke virkningen av forskning og innovasjon i forbindelse med utvikling av, støtte til og gjennomføring av Unionens politikk, og støtte utnyttingen av innovative løsninger i næringslivet, særlig i SMB-er og nystartede foretak, og i samfunnet med sikte på håndtere globale utfordringer. Den skal også bidra til å oppfylle programmets øvrige spesifikke mål som beskrevet i artikkel 3.

  SVH skal være fullstendig integrert på tvers av alle klynger, herunder spesifikke og særskilt utvalgte aktiviteter.

  For å maksimere virkning, fleksibilitet og synergier skal forsknings- og innovasjonsaktivitetene organiseres i seks klynger, som er forbundet gjennom felleseuropeiske forskningsinfrastrukturer, og som hver for seg og sammen vil stimulere til tverrfaglig, tverrsektorielt, tverrpolitisk og internasjonalt samarbeid samt samarbeid over landegrensene. Aktiviteter fra en rekke TRL-er, herunder lavere TRL-er, vil bli dekket under denne søylen i Horisont Europa.

  Hver klynge bidrar til flere bærekraftsmål, og mange bærekraftsmål støttes av mer enn en klynge.

  FoI-aktiviteter skal gjennomføres i og på tvers av følgende klynger:

  • (a) Klyngen «Helse»: Forbedring og beskyttelse av helse og velferd for borgere i alle aldersgrupper ved at det utvikles ny kunnskap og innovative løsninger, og ved at det, når det er relevant, sikres at et likestillingsperspektiv integreres for å forebygge, diagnostisere, overvåke, behandle og kurere sykdommer og utvikle helseteknologier; reduksjon av helserisikoer, beskyttelse av befolkningen og fremming av god helse og velferd, også på arbeidsplassen; utvikling av mer kostnadseffektive, rettferdige og bærekraftige offentlige helsesystemer; forebygging og håndtering av sykdommer knyttet til fattigdom; og støtte til og tilrettelegging for pasienters deltakelse og egenomsorg.

    Intervensjonsområder: Helse gjennom hele livet; miljømessige og samfunnsmessige helsedeterminanter; ikke-overførbare og sjeldne sykdommer; smittsomme sykdommer, herunder sykdommer knyttet til fattigdom og oversette sykdommer; verktøyer, teknologier og digitale løsninger for helse- og omsorg; helse- og omsorgssystemer.

  • (b) Klyngen «Kultur, kreativitet og inkluderende samfunn»: Styrking av demokratiske verdier, herunder rettsstatsprinsippet og grunnleggende rettigheter, vern av vår kulturarv, utforsking av potensialet i kulturelle og kreative sektorer samt fremming av sosioøkonomiske endringer som bidrar til inkludering og vekst, herunder migrasjonsforvaltning og integrering av migranter.

    Intervensjonsområder: Demokrati og styring; kultur, kulturarv og kreativitet; sosiale og økonomiske endringer.

  • (c) Klyngen «Samfunnssikkerhet»: Håndtering av utfordringene som følger av vedvarende trusler mot sikkerheten, herunder nettkriminalitet, og naturkatastrofer og menneskeskapte katastrofer.

    Intervensjonsområder: Samfunn som kan håndtere katastrofer; beskyttelse og sikkerhet; samt cybersikkerhet.

  • (d) Klyngen «Digitalisering, næringsliv og romvirksomhet»: Styrking av kapasiteten og sikring av Europas suverenitet innenfor muliggjørende nøkkelteknologier for digitalisering og produksjon samt innenfor romteknologi, i hele verdikjeden, for å bygge en konkurransedyktig, digital og sirkulær lavutslippsindustri; sikring av en bærekraftig forsyning av råstoffer; utvikling av avanserte materialer og samt danning av grunnlaget for framskritt og innovasjon knyttet til globale samfunnsutfordringer.

    Intervensjonsområder: Produksjonsteknologier; digitale nøkkelteknologier, herunder kvanteteknologier; nye muliggjørende teknologier; avanserte materialer; kunstig intelligens og robotteknologi; neste generasjons internett; avansert databehandling og stordata; sirkulære industrier; rene lavutslippsindustrier; rommet, herunder jordobservasjon.

  • (e) Klyngen «Klima, energi og mobilitet»: Kamp mot klimaendringer gjennom en bedre forståelse av deres årsaker, utvikling, risikoer, virkninger og muligheter og ved å gjøre energi- og transportsektoren mer klima- og miljøvennlig, mer effektiv og konkurransedyktig samt smartere, sikrere og mer motstandsdyktig, fremme bruken av fornybare energikilder og energieffektivitet, styrke Unionens motstandsevne mot eksterne sjokk og tilpasse sosial atferd i lys av bærekraftsmålene.

    Intervensjonsområder: Klimaforskning og -løsninger; energiforsyning; energisystemer og -nett; bygninger og industrianlegg i energiomstillingen; lokalsamfunn og byer; industriell konkurranseevne innenfor transport; ren, sikker og tilgjengelig transport og mobilitet; smart mobilitet; energilagring.

  • (f) Klyngen «Mat, bioøkonomi, naturressurser, landbruk og miljø»: Miljøvern, gjenoppretting, bærekraftig forvaltning og bruk av naturressurser og biologiske ressurser fra landområder, innlandsvann og havet med sikte på å stanse tap av biologisk mangfold, etterstrebe matvare- og ernæringssikkerhet for alle, og omstillingen til en ressurseffektiv og sirkulær økonomi og bærekraftig bioøkonomi.

    Intervensjonsområder: Miljøobservasjon; biologisk mangfold og naturressurser; landbruk, skogbruk og landdistrikter; sjøer, hav og innlandsvann; matsystemer; biobaserte innovasjonssystemer i Unionens bioøkonomi; sirkulære systemer.

  • (g) Det felles forskningssenters direkte tiltak utenfor atomforskningsområdet: Generere vitenskapelig dokumentasjon av høy kvalitet for å oppnå effektiv, rimelig og god offentlig politikk. Nye initiativer og forslag til EU-regelverk må underbygges av gjennomsiktig, omfattende og balansert dokumentasjon med sikte på fornuftig utforming, mens det i forbindelse med gjennomføringen av politikken trengs dokumentasjon med sikte på måling og overvåking. FFS vil levere uavhengig vitenskapelig dokumentasjon og teknisk støtte til Unionens politikk gjennom hele den politiske prosessen. FFSs forskning være tydelig rettet mot EU-politiske prioriteringer.

    Intervensjonsområder: Helse; kultur, kreativitet og inkluderende samfunn; samfunnssikkerhet; digitalisering, næringsliv og romvirksomhet; klima, energi og mobilitet; mat, bioøkonomi, naturressurser, landbruk og miljø; støtte til det indre markeds virkemåte og Unionens økonomiske styring; støtte til medlemsstatene med hensyn til gjennomføring av lovgivning og utvikling av strategier for smart spesialisering; analytiske verktøyer og metoder til politisk beslutningstaking; kunnskapsforvaltning; kunnskaps- og teknologioverføring; støtte til vitenskap med sikte på politikkplattformer.

• (3) Søyle III «Innovativt Europa»

  Denne søylen skal gjennom følgende aktiviteter i tråd med artikkel 4 fremme alle former for innovasjon, herunder ikke-teknologisk innovasjon, særlig gjennom SMB-er og nystartede foretak, ved å tilrettelegge for teknologisk utvikling, demonstrasjon og kunnskapsoverføring, og styrke utnyttingen av innovative løsninger. Den skal også bidra til oppnåelsen av programmets øvrige spesifikke mål, som er beskrevet i artikkel 3. EIC vil bli innført hovedsakelig gjennom to instrumenter: Stifinneren, som hovedsakelig gjennomføres gjennom samarbeidsforskning, og Akseleratoren.

  • (a) Det europeiske innovasjonsrådet: vektlegger først og fremst banebrytende og disruptiv innovasjon, særlig markedsskapende innovasjon, men støtter også alle andre typer innovasjon, blant annet trinnvis.

    Intervensjonsområder: Stifinneren for avansert forskning, som støtter framtidige og nye banebrytende og markedsskapende teknologier og/eller høyteknologier; Akseleratoren, som reduserer finansieringskløften mellom de sene fasene av forsknings- og innovasjonsaktiviteter og markedsføringsfasen for effektivt å innføre banebrytende, markedsskapende innovasjon og oppskalere selskaper i tilfeller der markedet ikke bidrar med levedyktig finansiering; ytterligere EIC-aktiviteter som tildeling av priser og stipendier, og næringslivstjenester med tilleggsverdi.

  • (b) Europeiske innovasjonsøkosystemer

    Intervensjonsområder: Aktivitetene vil omfatte særlig å skape forbindelser, i samarbeid med EIT når det er relevant, med nasjonale og regionale innovasjonsaktører og å støtte medlemsstaters, regioners og assosierte lands gjennomføring av felles tverrnasjonale innovasjonsprogrammer, fra utveksling av praksis og kunnskap knyttet til innovasjonsregulering, til forbedring av «myke» ferdigheter med sikte på innovasjon, og til forsknings- og innovasjonstiltak, herunder åpen og brukerrettet innovasjon, med sikte på å effektivisere det europeiske innovasjonssystemet. Dette bør gjennomføres i synergi med blant annet ERDF-støtten til innovasjonsøkosystemer og interregionale partnerskap knyttet til smart spesialisering.

  • (c) Det europeiske institutt for innovasjon og teknologi

    Intervensjonsområder: Bærekraftige innovasjonsøkosystemer i hele Europa; innovasjons- og entreprenørferdigheter i et livslangt læringsperspektiv, herunder økning av kapasiteten til institusjoner for høyere utdanning i hele Europa; nye løsninger til markedet for å håndtere globale utfordringer; synergier og tilleggsverdi innenfor rammene av Horisont Europa.

• (4) Delen «Bredere deltakelse og styrking av det europeiske forskningsområdet»

  Denne søylen skal gjennom følgende aktiviteter bidra til å nå de spesifikke målene som angitt i artikkel 3 nr. 2 bokstav d). Den skal også bidra til å oppfylle programmets øvrige spesifikke mål som beskrevet i artikkel 3. I tillegg til at denne delen underbygger hele programmet, vil den støtte aktiviteter som bidrar til å tiltrekke talenter, fremme «hjernemobilitet» og hindre «hjerneflukt», og støtte et mer kunnskapsbasert og innovativt Europa med likestilling mellom kjønnene, i teten i den globale konkurransen, og fremme tverrnasjonalt samarbeid og dermed optimalisere nasjonal styrke og nasjonalt potensiale i hele Europa i et velfungerende europeisk forskningsområde (EFO), der kunnskap og en høyt kvalifisert arbeidsstyrke beger seg fritt på en balansert måte, der FoI-resultatene formidles bredt til og forstås og stoles på av opplyste borgere samt er til fordel for samfunnet som helhet, og der EU-politikk, særlig FoI-politikk, bygger på vitenskapelig dokumentasjon av høy kvalitet.

  Den skal også støtte aktiviteter som har som formål å forbedre kvaliteten på forslag fra rettssubjekter fra medlemsstater med lav FoI-kapasitet, for eksempel kontroll og rådgivning før forslag inngis, og å øke de nasjonale kontaktpunktenes aktivitet med hensyn til å støtte internasjonalt nettverkssamarbeid, og aktiviteter som har som formål å støtte rettssubjekter fra medlemsstater med lav FoI-kapasitet som vil slutte seg til allerede utvalgte samarbeidsprosjekter der ingen rettssubjekter fra slike medlemsstater deltar.

  Intervensjonsområder: Spredning av fremragende kvalitet og bredere deltakelse, herunder gjennom teambygging, partnerskap, EFO-lærestoler, COST, initiativer til fremragende kvalitet og aktiviteter som fremmer «hjernemobilitet»; reform og forbedring av det europeiske FoI-systemet, for eksempel ved å støtte reform av nasjonal forsknings- og innovasjonspolitikk, tilrettelegge for attraktive karrieremiljøer og støtte kjønnsforskning og grasrotforskning.

Vedlegg Ia

Det europeiske institutt for innovasjon og teknologi (EIT)

Følgende får anvendelse for gjennomføringen av EITs programaktiviteter:

3.1. Begrunnelse

Det framgår klart av rapporten fra høynivågruppen som er oppnevnt for å øke virkningen av EU-forskning og -innovasjon (Lamy-gruppen), at det i tiden framover må gis framtidsrettet utdanning og investeres i mennesker som vil bidra til endringen. Særlig oppfordres institusjoner for høyere utdanning til å stimulere entreprenørskap, fjerne grenser mellom fag og institusjonalisere sterke, tverrfaglige samarbeidsforbindelser mellom akademia og næringslivet. Ifølge nylig foretatte undersøkelser er tilgang til talentfulle mennesker den klart viktigste faktoren som påvirker hvor europeiske grunnleggere av nye foretak velger å etablere seg. Entreprenørskapsutdanning, opplæringsmuligheter og utvikling av kreative evner spiller en sentral rolle når det gjelder å skape framtidige innovatører og å utvikle evnene til de eksisterende slik at de kan øke sin virksomhet og oppnå bedre resultater. Tilgang til entreprenørtalenter, sammen med tilgang til profesjonelle tjenester, kapital og markeder på unionsplan, og at viktige innovasjonsaktører samles på vei mot et felles mål, er avgjørende for å skape et velfungerende innovasjonsøkosystem. Innsatsen i hele Unionen må samordnes for å skape en kritisk masse av forbundne entreprenørklynger og økosystemer i Unionen.

EIT er i dag Europas største integrerte innovasjonsøkosystem og bringer sammen partnere fra næringslivet, forskning, utdanning med mer. EIT vil fortsatt støtte sine kunnskaps- og innovasjonsnettverk (KI-nettverk), som er store europeiske partnerskap som håndterer spesifikke globale utfordringer, og styrke innovasjonsøkosystemene rundt dem. Med sikte på dette vil EIT fremme integrering av høyere utdanning, forskning og utvikling på høyeste nivå, slik at det skapes miljøer som fører til innovasjon, samt styrke og støtte en ny generasjon entreprenører og stimulere opprettelsen av innovative foretak i tett synergi og komplementaritet med EIC.

Det trengs fortsatt innsats i hele Europa for å utvikle økosystemer der forskere, innovatører, næringslivet og offentlige myndigheter lett kan samhandle. Innovasjonsøkosystemene fungerer ennå ikke optimalt, blant annet av følgende årsaker:

• Samspill mellom innovasjonsaktører begrenses fortsatt av organisatoriske, rettslige og kulturelle hindringer.

• Innsatsen for å styrke innovasjonsøkosystemer skal være samordnet og være tydelig rettet mot spesifikke mål og virkninger.

Med sikte på å håndtere framtidige samfunnsutfordringer, gripe de mulighetene som nye teknologier gir, og bidra til miljøvennlig og bærekraftig økonomisk vekst, arbeidsplasser, konkurranseevne og velferd for Europas borgere, er det nødvendig ytterligere å styrke Europas innovasjonsevne gjennom følgende: å styrke eksisterende og stimulere opprettelsen av nye miljøer som fører til samarbeid og innovasjon; å styrke innovasjonskapasiteten i akademia og forskningssektoren; å støtte en ny generasjon entreprenører; å stimulere opprettelsen og utviklingen av innovative foretak, og å gjøre EU-finansierte forsknings- og innovasjonsaktiviteter, særlig finansiering fra EIT, mer synlige for og anerkjente blant allmennheten.

Innovasjonsutfordringenes art og omfang krever kontakt med aktørene og mobilisering av aktører og ressurser på europeisk plan, som oppnås ved at samarbeid over landegrensene fremmes. Det er nødvendig å bryte ned skillene mellom fagområder og langs verdikjedene, og å fremme etablering av et gunstig miljø for en effektiv utveksling av kunnskap og ekspertise, og for å utvikle og tiltrekke entreprenørtalenter. EITs strategiske innovasjonsprogram skal sikre sammenheng med utfordringene som håndteres gjennom Horisont Europa, og komplementaritet med EIC.

3.2. Intervensjonsområder:

3.2.1. Bærekraftige innovasjonsøkosystemer i hele Europa

I samsvar med EIT-forordningen og EITs strategiske innovasjonsprogram vil EIT spille en større rolle når det gjelder å styrke bærekraftige innovasjonsøkosystemer som er basert på utfordringer, i hele Europa. EIT vil fortsette sin innsats hovedsakelig gjennom sine kunnskaps- og innovasjonsnettverk (KI-nettverk), de store europeiske partnerskapene som håndterer spesifikke samfunnsutfordringer. Det vil fortsette å styrke innovasjonsøkosystemer rundt dem, ved å åpne dem opp og ved å fremme integrering av forskning, innovasjon og utdanning. Videre vil EIT styrke innovasjonsøkosystemer i hele Europa ved å utvide det regionale innovasjonssystemet (EITs RIS). EIT vil arbeide med innovasjonsøkosystemer som viser stort innovasjonspotensial basert på strategi, tematisk tilpasning og planlagt virkning, i tett synergi med strategier og plattformer for smart spesialisering.

• Det vil også øke effektiviteten og åpenheten overfor nye partnere i eksisterende KI-nettverk som muliggjør overgangen til selvforsyning på lang sikt, og analysere behovet for å etablere nye KI-nettverk for å håndtere globale utfordringer. De spesifikke temaområdene vil bli definert i det strategiske innovasjonsprogrammet, idet det tas hensyn til den strategiske planleggingen.

• Det skal også fremskynde regioners satsing på fremragende kvalitet i land som er definert i det strategiske innovasjonsprogrammet, i nært samarbeid med strukturfond og andre relevante EU-finansieringsprogrammer når det er hensiktsmessig.

3.2.2. Innovasjons- og entreprenørferdigheter i et livslangt læringsperspektiv, herunder økning av kapasiteten til institusjoner for høyere utdanning i hele Europa

EITs utdanningsaktiviteter vil bli styrket for å fremme innovasjon og entreprenørskap gjennom målrettet utdanning og opplæring. En sterkere satsing på utvikling av menneskelig kapital vil bygge på utvidelse av eksisterende utdanningsprogrammer innenfor rammen av EITs KI-nettverk med sikte på fortsatt å tilby studenter og fagfolk undervisningsplaner av høy kvalitet basert på innovasjon, kreativitet og entreprenørskap, særlig i tråd med EUs industristrategi og strategi for utvikling av ferdigheter. Dette kan omfatte forskere og innovatører som mottar støtte gjennom andre deler av Horisont Europa, særlig MSCA. EIT vil også støtte moderniseringen av institusjoner for høyere utdanning i hele Europa og integreringen av dem i innovasjonsøkosystemer ved å stimulere og øke deres entreprenørpotensiale og -kapasitet samt ved å oppmuntre dem til å bli bedre til å forutse nye krav til ferdigheter.

• Utvikling av innovative undervisningsplaner, idet det tas hensyn til framtidige behov i samfunnet og næringslivet, og av tverrgående programmer som skal tilbys studenter, entreprenører og fagfolk i og utenfor Europa, der fagkunnskap og sektorspesifikk kunnskap kombineres med innovasjonsrettede ferdigheter og entreprenørferdigheter, blant annet høyteknologiferdigheter knyttet til digitale og bærekraftige muliggjørende nøkkelteknologier.

• Styrking og spredning av EIT-merket med sikte på å gjøre det mer synlig og vise EITs anerkjennelse av utdanningsprogrammer basert på partnerskap mellom ulike institusjoner for høyere utdanning, forskningssentre og selskaper, samtidig som dets generelle kvalitet forbedres ved at det tilbyr undervisningsplaner basert på praktisk erfaring og målrettet entreprenørskapsutdanning samt internasjonal mobilitet, mobilitet mellom organisasjoner og tverrsektoriell mobilitet.

• Utvikling av innovasjons- og entreprenørskapskapasitet i universitets- og høyskolesektoren, ved å mobilisere og fremme EITs ekspertisenettverk for å knytte sammen utdanning, forskning og næringsliv.

• Styrke EITs studentnettverk som rollemodell for nye studenter og et virkningsfullt middel for å formidle EITs virkning.

3.2.3. Nye løsninger til markedet for å håndtere globale utfordringer

EIT vil tilrettelegge for, styrke og belønne entreprenører, innovatører, forskere, pedagoger, studenter og andre innovasjonsaktører, og sikre at likestillingsperspektivet integreres, slik at de kan arbeide sammen i tverrfaglige team for å frambringe ideer og omdanne dem til både trinnvise og omveltende innovasjoner. Aktivitetene vil være kjennetegnet av en åpen tilnærming til innovasjon og aktiviteter over landegrensene, med vekt på å innlemme relevante kunnskapstrekant-aktiviteter som er vesentlige for at de skal bli vellykkede (f.eks. kan initiativtakere til prosjekter få bedre tilgang til: akademikere med særskilte kvalifikasjoner, nøkkelbrukere, nystartede foretak med innovative ideer, foretak etablert i andre land, som har relevante utfyllende eiendeler osv.).

• Støtte utviklingen nye produkter, tjenester og markedsmuligheter der kunnskapstrekant-aktører vil samarbeide for å frambringe løsninger på globale utfordringer.

• Full integrering av hele innovasjons verdikjeden: fra student til entreprenør, fra idé til produkt, fra laboratorium til kunde. Dette omfatter støtte til nystartede foretak og oppskalering av foretak.

• Yting av høynivåtjenester og støtte to innovative foretak, herunder teknisk bistand til finjustering av produkter eller tjenester, omfattende veiledning, støtte for å sikre målkunder og innhente kapital, slik at de raskt kan komme på markedet og vokse.

3.2.4. Synergier og tilleggsverdi innenfor rammene av Horisont Europa

EIT vil trappe opp sin innsats for å dra nytte av synergier og komplementariteter mellom eksisterende KI-nettverk og med ulike aktører og initiativer på EU-plan og globalt plan, og vil utvide sitt nettverk av samarbeidende organisasjoner på både strategisk og operativt plan, samtidig som overlapping unngås.

• Nært samarbeid med EIC og InvestEU for å strømlinjeforme støtten (dvs. finansiering og tjenester) som tilbys til innovative foretak i både oppstarts- og oppskaleringsfasen, særlig gjennom KI-nettverk.

  Planlegging og gjennomføring av EIT-aktiviteter med sikte på å maksimere synergier og komplementaritet med andre deler programmet.

• Samarbeid med EUs medlemsstater, på både nasjonalt og regionalt plan, opprettelse av en strukturert dialog og samordning av innsats for å muliggjøre synergier med nasjonale og regionale initiativer, herunder strategier for smart spesialisering, også med hensyn til gjennomføringen av de europeiske innovasjonsøkosystemene, med sikte på å identifisere, dele og spre beste praksis og læring.

• Dele og spre innovative praksis og læring i og utenfor Europa, for å bidra til innovasjonspolitikk i Europa i samordning med andre deler av Horisont Europa.

• Levering av bidrag til drøfting av innovasjonspolitikk og bidrag til utformingen og gjennomføringen av EU-politiske prioriteringer gjennom løpende samarbeid med alle relevante kommisjonskontorer, andre EU-programmer og deres deltakere, og videre undersøkelse av muligheter innenfor rammen av initiativer til gjennomføring av politikk.

• Utnytting av synergier med andre EU-programmer, herunder slike som støtter utvikling av menneskelig kapital og innovasjon (f.eks. COST, ESF+, ERDF, Erasmus +, Kreativt Europa og COSME+/Det indre marked, InvestEU).

• Bygging av strategiske allianser med viktige innovasjonsaktører på unionsplan og internasjonalt plan, og støtte til KI-nettverk slik at de kan utvikle samarbeid og forbindelser med viktige partnere i kunnskapstrekanten fra tredjeland, med sikte på å åpne nye markeder for løsninger støttet av KI-nettverk og tiltrekke finansiering og talenter utenfra. Tredjelands deltakelse skal fremmes i samsvar med prinsippene om gjensidighet og gjensidig nytte.

Vedlegg III

Partnerskap

Europeiske partnerskap skal velges ut og gjennomføres, overvåkes, evalueres og fases ut eller fornyes på grunnlag av følgende kriterier:

• 1) Utvelging

  Dokumentasjon for at det europeiske partnerskapet mer effektivt vil nå de tilknyttede programmålene gjennom partneres deltakelse og engasjement, særlig med hensyn til å skape tydelige virkninger for EU og dens borgere, og særlig med sikte på å skape resultater i forbindelse med globale utfordringer og forsknings- og innovasjonsmål, sikre EUs konkurranseevne og bærekraft samt bidra til å styrke det europeiske forsknings- og innovasjonsområdet og, når det er relevant, internasjonale forpliktelser.

  Når det gjelder institusjonaliserte europeiske partnerskap opprettet i henhold til artikkel 185 i TEUV, kreves det at minst 40 % av EU-medlemsstatene deltar.

  • (b) Det europeiske partnerskapets sammenheng med og synergier innenfor forsknings- og innovasjonsmiljøet i EU, i størst mulig samsvar med reglene for Horisont Europa.

  • (c) Det europeiske partnerskapets gjennomsiktighet og åpenhet med hensyn til identifiseringen av prioriteringer og mål i form av forventede resultater og virkninger samt med hensyn til deltakelse fra partnere og berørte parter fra hele verdikjeden, fra forskjellige sektorer, bakgrunner og fagområder, også på internasjonalt plan når dette er relevant og ikke svekker den europeiske konkurranseevnen; klare regler for fremming av SMB-ers deltakelse og for formidling og utnytting av resultater, herunder gjennom formidlerorganisasjoner.

  • (d) Forutgående påvisning av det europeiske partnerskapets addisjonalitet og retning, herunder en felles strategisk visjon om det europeiske partnerskapets formål. Denne visjonen vil særlig omfatte

    • Tilnærminger for å sikre fleksibilitet i gjennomføringen og med sikte på tilpasning til skiftende politiske, samfunnsmessige og/eller markedsmessige behov, eller vitenskapelige framskritt, for å øke sammenhengen i politikken på tvers av ulike plan, dvs. regionalt plan, nasjonalt plan og EU-plan.

    • Påvisning av forventede kvalitative og betydelige kvantitative vektstangvirkninger, herunder en metode for måling av sentrale ytelsesindikatorer.

    • Tilnærminger for å sikre fleksibilitet i gjennomføringen og med sikte på tilpasning til skiftende politiske, samfunnsmessige og/eller markedsmessige behov, eller vitenskapelige framskritt, for å øke sammenhengen i politikken på tvers av ulike plan, dvs. regionalt plan, nasjonalt plan og EU-plan.

    • Avviklingsstrategi og utfasingstiltak.

  • (e) Forutgående påvisning av partnernes langsiktige forpliktelse, herunder en minsteandel av offentlige og/eller private investeringer.

    For institusjonaliserte europeiske partnerskap som opprettes i samsvar med artikkel 185 eller 187 i TEUV, vil de finansielle bidragene og/eller bidragene i naturalier fra andre partnere enn Unionen utgjøre minst 50 % og høyst 75 % av det europeiske partnerskapets samlede budsjettforpliktelser. For hvert institusjonaliserte europeiske partnerskap vil en andel av bidragene fra andre partnere enn Unionen være finansielle bidrag. For andre partnere enn Unionen og de deltakende statene bør finansielle bidrag hovedsakelig være rettet mot å dekke administrasjonskostnader og samordning og støtte samt andre ikke-konkurranseutsatte aktiviteter.

• 2) Gjennomføring:

  • (a) Systemisk tilnærming som sikrer aktiv og tidlig deltakelse fra medlemsstater og at de forventede virkningene av det europeiske partnerskapet oppnås gjennom en fleksibel gjennomføring av felles tiltak med høy europeisk tilleggsverdi, som går lenger enn felles forslagsinnbydelser for forsknings- og innovasjonsaktiviteter, herunder slike som er knyttet til markedet, lovgivning eller innføring av politikker.

  • (b) Hensiktsmessige tiltak som sikrer fortsatt åpenhet og gjennomsiktighet i forbindelse med gjennomføringen av initiativet, særlig med hensyn til fastsettelse av prioriteringer og deltakelse i forslagsinnbydelser, informasjon om styringen, Unionens synlighet, kommunikasjon og oppsøkende tiltak, formidling og utnytting av resultater, herunder en tydelig strategi for åpen tilgang / brukere i hele verdikjeden.

  • (c) Samordning og/eller felles aktiviteter med andre relevante forsknings- og innovasjonsinitiativer for å sikre mest mulig sammenkopling og effektive synergier, blant annet for å fjerne potensielle hindringer for gjennomføring på nasjonalt plan og øke kostnadseffektiviteten.

  • (d) Forpliktelser knyttet til finansielle bidrag og/eller bidrag i naturalier, fra hver partner i samsvar med nasjonale bestemmelser i hele initiativets levetid.

  • (e) Når det gjelder institusjonaliserte europeiske partnerskap, skal Kommisjonen ha tilgang til resultatene og annen informasjon om tiltakene, med sikte på å utvikle, gjennomføre og overvåke unionspolitikk eller -programmer.

• 3) Overvåking:

  • (a) Et overvåkingssystem i samsvar med kravene i artikkel 45 for å spore framskritt i retning av oppnåelsen av programspesifikke politiske mål, resultater og sentrale ytelsesindikatorer, som gjør det mulig å foreta en vurdering over tid av resultater, virkninger og potensielle behov for korrigerende tiltak.

  • (b) Særskilt rapportering om kvantitative og kvalitative vektstangvirkninger, herunder når det gjelder både tilsagn om og betalte finansielle bidrag og bidrag i naturalier, synlighet og posisjonering i internasjonal sammenheng, og privatsektorinvesteringers virkninger med hensyn til forsknings- og innovasjonsrelaterte risikoer.

  • (c) Nærmere opplysninger om evalueringsprosessen og resultater fra alle forslagsinnbydelser i forbindelse med partnerskap, som det skal gis rettidig tilgang til i en felles elektronisk database.

• 4) Evaluering, utfasing og fornyelse:

  • (a) Evaluering av oppnådde virkninger på unionsplan og nasjonalt plan i forhold til fastsatte mål og sentrale ytelsesindikatorer, som inngår i programevalueringen som er fastsatt i artikkel 47, herunder en vurdering av de mest effektive politiske intervensjonsmåtene for eventuelle framtidige tiltak; og posisjoneringen av en eventuell fornyelse av et europeisk partnerskap i det samlede europeiske partnerskapslandskapet og dets politiske prioriteringer.

  • (b) I mangel av fornyelse, hensiktsmessige tiltak som sikrer utfasing av finansiering under rammeprogrammet i samsvar med de vilkårene og den fristen som på forhånd er avtalt med de forpliktede partnerne, uten at dette berører en eventuell fortsatt tverrnasjonal finansiering fra nasjonale programmer eller andre unionsprogrammer, og uten at det berører private investeringer og pågående prosjekter.

Vedlegg IV

Synergier med andre programmer

Synergier er basert på komplementaritet mellom programmets utforming og mål og på at finansieringsregler og -prosesser er kompatible på gjennomføringsnivå.

Finansiering fra Horisont Europa skal bare brukes til å finansiere forsknings- og innovasjonsaktiviteter. Den strategiske planleggingsprosessen skal sikre tilpasningen av prioriteringer for Unionens ulike finansieringsprogrammer og sikre sammenheng i finansieringsmulighetene i ulike faser av forsknings- og innovasjonssyklusen. Blant annet samfunnsoppdrag og partnerskap skal dra nytte av synergier med andre EU-finansieringsprogrammer og -politikker.

Innføringen av forskningsresultater og innovative løsninger utviklet i forbindelse med rammeprogrammet skal gjøres lettere med støtten fra andre EU-finansieringsprogrammer, særlig gjennom formidling og utnytting av strategier, kunnskapsoverføring, komplementære og kumulative finansieringskilder, og tilhørende politiske tiltak. Finansiering til forsknings- og innovasjonsaktiviteter skal ha fordel av harmoniserte regler som er utformet for å sikre tilleggsverdi for EU, for å unngå overlapping med andre unionsprogrammer og for å etterstrebe størst mulig effektivitet og administrativ forenkling.

I nummeret nedenfor gis en nærmere beskrivelse av hvordan disse synergiene skal oppnås mellom rammeprogrammet og de ulike unionsprogrammene.

• 1. Synergier med Det europeiske garantifond for landbruket (EAGF) og Det europeiske fond for utvikling av landdistriktene (EAFRD) skal sikre at

  • (a) Unionens landbrukssektors og landdistrikters forsknings- og innovasjonsbehov identifiseres, for eksempel innenfor rammene av det europeiske innovasjonspartnerskapet om produktivitet og bærekraft i landbruket32, og de tas i betraktning i forbindelse med programmets strategiske planlegging og arbeidsprogrammene,

  • (b) den felles landbrukspolitikken utnytter forsknings- og innovasjonsresultater best mulig og fremmer bruk, gjennomføring og utnytting av innovative løsninger, herunder løsninger fra prosjekter som finansieres gjennom rammeprogrammene for forskning og innovasjon, det europeiske innovasjonspartnerskapet om produktivitet og bærekraft i landbruket og de relevante kunnskaps- og innovasjonsnettverkene (KI-nettverkene) til Det europeiske institutt for innovasjon og teknologi (EIT),

  • (c) EAFRD gir støtte til innføring og formidling av kunnskap og løsninger fra programmets resultater, noe som fører til en mer dynamisk landbrukssektor og nye muligheter for utvikling av landdistriktene.

• 2. Synergier med Det europeiske hav- og fiskerifond Det europeiske hav- og fiskerifond (EHFF) skal sikre at

  • (a) det er nær sammenheng mellom programmet og EHFF, ettersom EUs forsknings- og innovasjonsbehov på området innenfor marin og integrert havpolitikk vil bli fastsatt i forbindelse med programmets strategiske planlegging,

  • (b) EHFF støtter innføringen av nye teknologier og innovative produkter, prosesser og tjenester, særlig slike som følger av programmet på området marin og integrert havpolitikk; EHFF fremmer også innsamling, behandling og overvåking av grunndata, og formidler relevante tiltak som støttes under programmet, noe som i sin tur bidrar til gjennomføringen av den felles fiskeripolitikken, EUs integrerte havpolitikk, internasjonal havforvaltning og internasjonale forpliktelser.

• 3. Synergier med Det europeiske fond for regionutvikling (ERDF) skal sikre at

  • (a) ordninger for alternativ og kumulativ finansiering fra ERDF og programmets støtte til aktiviteter som kan knytte sammen særlig strategier for smart spesialisering og fremragende kvalitet innenfor forskning og innovasjon, herunder felles tverregionale/tverrnasjonale programmer og felleseuropeiske forskningsinfrastrukturer med sikte på å styrke det europeiske forskningsområdet og bidra til bærekraftsmålene,

  • (b) ERDF vektlegger blant annet utvikling og styrking av regionale og lokale forsknings- og innovasjonsøkosystemer, nettverk og industriell omstilling, herunder støtte til oppbygging av forsknings- og innovasjonskapasitet og utbredelsen av resultater samt innføring av nye teknologier og innovative og klimavennlige løsninger fra rammeprogrammene for forskning og innovasjon gjennom ERDF.

• 4. Synergier med Det europeiske sosialfond pluss (ESF+) skal sikre at

  • (a) ESF+ kan integrere og oppskalere innovative undervisningsplaner med støtte fra programmet, gjennom nasjonale eller regionale programmer, for å utstyre borgerne med de ferdighetene og den kompetansen som det blir behov for i framtidens arbeidsmarked,

  • (b) ordninger for alternativ og kombinert finansiering fra ESF+ kan brukes til å støtte programaktiviteter som fremmer utviklingen av menneskelige ressurser innenfor forskning og innovasjon med sikte på å styrke det europeiske forskningsområdet,

  • (c) ESF+ integrerer innovative teknologier og nye forretningsmodeller og løsninger, særlig fra programmet, med sikte på å bidra til innovative, effektive og bærekraftige helsesystemer og lette unionsborgernes tilgang til bedre og sikrere helsetjenester.

• 4a. Synergier med EU4Health-programmet skal sikre at

  • (a) Unionens forsknings- og innovasjonsbehov på området helse vil bli identifisert og fastsatt gjennom programmets strategiske planlegging,

  • (b) EU4Health-programmet vil bidra til å sikre best mulig bruk av forskningsresultater, særlig resultater som følge av programmet.

• 5. Synergier med ordningen for et sammenkoplet Europa (CEF) skal sikre at

  • (a) forsknings- og innovasjonsbehov på transport- og energiområdet og i den digitale sektoren i EU identifiseres og fastsettes i forbindelse med programmets strategiske planlegging,

  • (b) CEF støtter en storstilt innføring og utnytting av innovative nye teknologier og løsninger innenfor transport, energi og digitale fysiske infrastrukturer, særlig slike som er resultat av rammeprogrammene for forskning og innovasjon,

  • (c) det vil bli lagt til rette for utveksling av informasjon og data mellom rammeprogrammet og CEF-prosjekter, for eksempel ved at det legges vekt på teknologier fra rammeprogrammet som raskt kan slippes ut på markedet, og som kan videreutvikles gjennom CEF.

• 6. Synergier med programmet for et digitalt Europa (DEP) skal sikre at

  • (a) flere temaområder som behandles i programmet og DEP, konvergerer, men typen av støttede tiltak og deres forventede resultater og intervensjonslogikk er forskjellige og komplementære,

  • (b) forsknings- og innovasjonsbehov i forbindelse med digitale aspekter identifiseres og fastsettes i forbindelse med programmets strategiske planlegging; dette omfatter forskning og innovasjon med sikte på databehandling med høy kapasitet, kunstig intelligens, cybersikkerhet, blokkjedeteknologier, kvanteteknologier som kombinerer digitale og andre støtteteknologier med ikke-teknologiske innovasjoner; det gis støtte til oppskalering av foretak som introduserer banebrytende innovasjoner (hvorav mange vil kombinere digitale og fysiske teknologier); og støtte til digitale forskningsinfrastrukturer,

  • (c) DEP vektlegger storstilt digital kapasitets- og infrastrukturoppbygging for eksempel innenfor databehandling med høy kapasitet, kunstig intelligens, cybersikkerhet, blokkjedeteknologier, kvanteteknologier og avanserte digitale ferdigheter med sikte på bred innføring og utnytting i Europa av kritiske eksisterende eller testede innovative digitale løsninger innenfor en EU-ramme på områder av allmenn interesse (f.eks. helse, offentlig forvaltning, rettsvesen og utdanning) eller markedssvikt (f.eks. digitalisering av foretak, særlig små og mellomstore bedrifter); DEP gjennomføres først og fremst gjennom samordnede og strategiske investeringer med medlemsstatene, særlig gjennom felles offentlige innkjøp, slik at digital kapasitet deles i hele Europa, men også gjennom tiltak på unionsplan som støtter samvirkingsevne og standardisering som ledd i utviklingen av et digitalt indre marked,

  • (d) DEP-kapasitet og -infrastruktur stilles til rådighet for forsknings- og innovasjonsfellesskapet, herunder for aktiviteter som støttes gjennom programmet, inkludert testing, forsøk og demonstrasjon på tvers av alle sektorer og fagområder,

  • (e) nye digitale teknologier som er utviklet gjennom programmet, skal gradvis innføres og anvendes av DEP,

  • (f) programmets initiativer med sikte på å utvikle læreplaner for ferdigheter og kompetanse, herunder slike som anvendes ved de relevante KI-nettverkene til EIT, utfylles av støtte fra DEP til kapasitetsoppbygging i avanserte digitale ferdigheter,

  • (g) det foreligger solide ordninger for samordning i forbindelse med strategisk programmering, operative framgangsmåter og styringsstrukturer for begge programmene.

• 7. Synergier med programmet for det indre marked skal sikre at

  • (a) programmet for det indre marked håndterer markedssvikt som påvirker SMB-er, og vil fremme entreprenørskap samt foretaksetablering og -vekst. Det er komplementaritet mellom programmet for det indre marked og tiltakene fra både EIT og det framtidige europeiske innovasjonsrådet (EIC) for innovative foretak, samt innenfor støttetjenester for SMB-er, særlig når markedet ikke bidrar med levedyktig finansiering,

  • (b) Enterprise Europe-nettverket kan i likhet med andre eksisterende støttestrukturer for SMB-er (f.eks. nasjonale kontaktpunkter, innovasjonskontorer, digitale innovasjonsknutepunkter, kompetansesentre, inkubatorer) levere støttetjenester innenfor rammene av programmet, herunder EIC.

• 8. Synergier med LIFE – programmet for miljø- og klimatiltak skal sikre at

  forsknings- og innovasjonsbehovene med sikte på å håndtere miljø-, klima- og energiutfordringer i EU identifiseres og fastsettes i forbindelse med den strategiske planleggingen av programmet, LIFE fortsatt vil fungere som en katalysator for gjennomføringen av Unionens politikk og lovgivning på områdene miljø, klima og energi, blant annet ved å innlemme og anvende forsknings- og innovasjonsresultater fra programmet og bidra til at de utnyttes på nasjonal og (inter)regionalt plan der dette kan medvirke til å løse problemer på områdene miljø, klima eller omstilling til ren energi. LIFE vil særlig fortsatt stimulere synergier med programmet gjennom tildelingen av en bonus i forbindelse med evalueringen av forslag som omfatter utnyttingen av programmets resultater. LIFEs standardtiltaksprosjekter vil støtte utvikling, testing eller demonstrasjon av egnede teknologier eller metoder for gjennomføring av EUs miljø- og klimapolitikk, som senere kan anvendes i stor skala med finansiering fra andre kilder, blant annet fra programmet. Programmets EIT og EIC kan gi støtte til oppskalering og kommersialisering av nye banebrytende ideer som kan oppstå i forbindelse med gjennomføringen av LIFE-prosjekter.

• 9. Synergier med Erasmus+-programmet skal sikre at

  • (a) kombinerte ressurser fra programmet, herunder fra EIT, og Erasmus+-programmet brukes til å støtte aktiviteter med sikte på å styrke, modernisere og omstille institusjoner for høyere utdanning i Europa. Programmet vil utfylle Erasmus+-programmets støtte til initiativet «Europeiske universiteter», særlig dets forskningsdimensjon når det er hensiktsmessig. Dette er et ledd i utviklingen av nye felles og integrerte langsiktige og bærekraftige strategier for utdanning, forskning og innovasjon som er basert på tverrfaglige og tverrsektorielle tilnærminger, med sikte på at virkeliggjøre kunnskapstrekanten; EITs aktiviteter kan utfylle de strategiene som skal gjennomføres i forbindelse med initiativet «Europeiske universiteter»,

  • (b) programmet og Erasmus+-programmet fremmer integreringen av utdanning og forskning ved å gjøre det lettere for de institusjoner for høyere utdanning å formulere og fastsette felles utdannings-, forsknings- og innovasjonsstrategier og -nettverk, supplere undervisningsgrunnlaget med de seneste forskningsresultatene og -praksisene, for å tilby aktiv forskningserfaring til alle studenter og ansatte innenfor høyere utdanning, særlig forskere, og for å støtte andre aktiviteter som integrerer videregående utdanning, forskning og innovasjon.

• 10. Synergier med det europeiske romprogrammet skal sikre at

  • (a) forsknings- og innovasjonsbehovene til det europeiske romprogrammet og opp- og nedstrøms i EUs romsektor identifiseres og fastsettes i forbindelse med programmets strategiske planlegging; romforskningstiltak som gjennomføres innenfor rammen av Horisont Europa, vil bli gjennomført idet det tas hensyn til innkjøp og enheters støtteberettigelse i tråd med romprogrammets bestemmelser, når det er hensiktsmessig,

  • (b) romdata og -tjenester som det europeiske romprogrammet stiller til rådighet som et offentlig gode, brukes for å utvikle banebrytende løsninger gjennom forskning og innovasjon, herunder i rammeprogrammet, særlig for bærekraftige matvarer og naturressurser, klimaovervåking, atmosfæren, kyst- og havmiljø, smarte byer, oppkoplet og automatisert mobilitet, sikkerhet og katastrofehåndtering,

  • (c) Copernicus-tjenester for tilgang til data og informasjon bidrar til den åpne europeiske forskningsskyen og letter dermed forskeres, vitenskapsfolks og innovatørers tilgang til Copernicus-data; forskningsinfrastrukturer, særlig feltobservasjonsnettverk, vil utgjøre vesentlige deler av den feltobservasjonsinfrastrukturen som danner grunnlag for Copernicus-tjenester, og disse vil i sin tur ha nytte av informasjon som produseres av Copernicus-tjenestene.

• 11. Synergier med ordningen for naboskap, utvikling og internasjonalt samarbeid (NDICI) og ordningen med bistand før tiltredelse (IPA III) skal sikre at

  • (a) forsknings- og innovasjonsbehovene på områdene for NDICI og IPA III identifiseres i forbindelse med programmets strategiske planlegging, i tråd med bærekraftsmålene,

  • (b) programmets forsknings- og innovasjonsaktiviteter med deltakelse fra tredjeland og målrettede internasjonale samarbeidstiltak etterstreber tilpasning til og sammenheng med parallelle markedsintroduksjons- og kapasitetsoppbyggingstiltak innenfor rammene av NDICI og IPA III, basert på en felles definisjon av behov og intervensjonsområder.

• 12. Synergier med fondet for indre sikkerhet og instrumentet for grenseforvaltning som en del av fondet for integrert grenseforvaltning skal sikre at

  • (a) forsknings- og innovasjonsbehovene på områdene sikkerhet og integrert grenseforvaltning identifiseres og fastsettes i forbindelse med programmets strategiske planlegging,

  • (b) fondet for indre sikkerhet og fondet for integrert grenseforvaltning støtter innføringen av innovative nye teknologier og løsninger, særlig slike som følger av rammeprogrammene for forskning og innovasjon på området sikkerhetsforskning.

• 13. Synergier med InvestEU-fondet skal sikre at

  • (a) programmet fra eget budsjett gjennom Horisont Europa og EIC gir blandet finansiering til innovatører med et høyt risikonivå, som ikke får tilstrekkelig og levedyktig finansiering fra markedet. Programmet vil samtidig støtte for en effektiv gjennomføring og forvaltning av den privatfinansierte delen av blandet finansiering gjennom fond og formidlere som støttes av InvestEU og andre,

  • (b) finansielle instrumenter til forskning og innovasjon samt SMB-er grupperes sammen under InvestEU-fondet, særlig gjennom et særskilt tematisk FoI-vindu, og gjennom produkter som innføres innenfor rammen av SMB-vinduet, for dermed å bidra til å oppfylle begge programmenes mål samt etablere sterke komplementære forbindelser mellom de to programmene,

  • (c) programmet gir hensiktsmessig støtte til omdirigering av prosjekter som anses om lønnsomme, men som ikke er egnet til å motta EIC-finansiering, i retning av InvestEU, når det er relevant.

• 14. Synergier med innovasjonsfondet i henhold til ordningen for handel med utslippskvoter («innovasjonsfondet») skal sikre at

  • (a) innovasjonsfondet vil være spesifikt rettet mot innovasjon innen lavutslippsteknologi og -prosesser, herunder miljømessig sikker karbonfangst og -bruk som bidrar vesentlig til å begrense klimaendringer, og produkter som erstatter karbonintensive produkter, og til å stimulere oppbygging og drift av prosjekter med miljømessig sikker fangst og geologisk lagring av CO2 som mål, samt nyskapende teknologier for fornybar energi og energilagring, og til å tilrettelegge for og stimulere produksjon av «grønnere» produkter,

  • (b) programmet vil finansiere utvikling og demonstrasjon av teknologier, herunder banebrytende løsninger, som kan skape resultater med hensyn til EUs mål for klimanøytralitet, energi og industriell omstilling, særlig gjennom aktiviteter under søyle 2 og 3,

  • (c) innovasjonsfondet, forutsatt at utvelgings- og tildelingskriteriene er oppfylt, kan støtte demonstrasjonsfasen av støtteberettigede prosjekter som kan ha mottatt støtte fra programmet, og det skal etableres sterke komplementære forbindelser mellom de to programmene.

• 14.a Synergier med ordningen for rettferdig overgang skal sikre at

  • (a) forsknings- og innovasjonsbehov vil bli identifisert gjennom programmets strategiske planlegging med sikte på å støtte en rettferdig overgang til klimanøytralitet,

  • (b) innføringen og utnyttingen av innovative og klimavennlige løsninger, særlig slike som følger av programmet, vil bli fremmet.

• 15. Synergier med Euratoms forsknings- og utdanningsprogram skal sikre at

  • (a) programmet og Euratoms forsknings- og utdanningsprogram utvikler omfattende tiltak som støtter utdanning og opplæring (herunder Marie Skłodowska-Curie-tiltak) med sikte på å opprettholde og utvikle relevante ferdigheter i Europa,

  • (b) programmet og Euratoms forsknings- og utdanningsprogram utvikler felles forskningstiltak rettet mot tverrgående aspekter ved sikker og sikret bruk av andre anvendelser enn strømproduksjon i forbindelse med ioniserende stråling, i sektorer som medisin, industri, landbruk, romvirksomhet, klimaendringer, sikkerhet, kriseberedskap og bidrag til atomforskning33.

• 16. Potensielle synergier med Det europeiske forsvarsfondet skal være til fordel for sivil og forsvarsrettet forskning med sikte på å unngå unødig overlapping og i samsvar med artikkel 5 nr. 1 og 6a nr. 1.

• 16.a Synergier med Kreativt Europa skal oppnås ved å identifisere forsknings- og innovasjonsbehov på området kulturelle og kreative strategier i forbindelse med den strategiske planleggingen av programmet.

• 17. Synergier med gjenopprettings- og stabilitetsinnretningen skal sikre at

  • (a) forsknings- og innovasjonsbehov med hensyn til støtte for å gjøre medlemsstatenes økonomier og samfunn mer robuste og bedre forberedt på framtiden, vil bli identifisert gjennom programmets strategiske planlegging,

  • (b) innføringen og utnyttingen av innovative løsninger, særlige slike som følger av programmet, vil bli støttet.

Vedlegg V

Nøkkelindikatorer for virkningsveier

Overvåkingen av rammeprogrammets framskritt i retning av målene nevnt i artikkel 3 skal baseres på virkningsveier og tilknyttede nøkkelindikatorer for virkningsveier. Virkningsveiene er følsomme for tidsfaktoren og gjenspeiler tre komplementære virkningskategorier, basert på tre ulike typer virkninger av FoI-investeringer: vitenskapelige, samfunnsmessige og teknologiske/økonomiske. For hver av disse virkningskategoriene vil det bli brukt referanseindikatorer for å spore framgangen, med skille mellom kort, mellomlang eller lang sikt, også etter programmets levetid, med mulighet for videre inndeling, blant annet etter medlemsstater og assosierte land. Disse indikatorene skal utarbeides ved hjelp av kvantitative og kvalitative metoder. De enkelte programdelene vil bidra til disse indikatorene i varierende grad og gjennom ulike ordninger. Ytterligere indikatorer kan, når det er relevant, brukes for å overvåke enkelte programdeler.

Mikrodataene som danner grunnlag for nøkkelindikatorene for virkningsveier, vil bli samlet inn for alle deler av programmet og alle leveringsordninger på en sentralt forvaltet og ensartet måte og med et hensiktsmessig detaljnivå, og med minst mulig rapporteringsbyrde for støttemottakerne.

I tillegg til nøkkelindikatorene for virkningsveier vil det bli samlet inn data om det optimerte bidraget fra programmet for styrking av det europeiske forskningsområdet, fremming av kvalitetsbasert programdeltakelse fra alle medlemsstater, samt tilrettelegging for samarbeidsforbindelser innenfor europeisk forskning og innovasjon, og disse dataene vil bli rapportert i nær sanntid som en del av dataene fra gjennomføringen og forvaltningen omhandlet i artikkel 45. Dette vil omfatte blant annet overvåkingen av samarbeidsforbindelser, nettverksanalyser, data om forslag, søknader, deltakelser og prosjekter; søkere og deltakere (herunder type organisasjon (f.eks. sivilsamfunnsorganisasjoner, SMB-er og privat sektor), land (f.eks. en bestemt klassifisering for grupper av land, for eksempel medlemsstater, assosierte land og tredjeland),kjønn, rolle i prosjektet, vitenskapelig fagområde/sektor, herunder SVH); og nivået av klimaintegrering og tilknyttede utgifter.

Indikatorer for vitenskapsrelaterte virkningsveier

Programmet forventes å få en vitenskaprelatert virkning ved at det skapes ny kunnskap av høy kvalitet, gjennom styrking av menneskelige ressurser innenfor forskning og innovasjon, og ved at utbredelse av kunnskap og åpen vitenskap fremmes. Framskritt med hensyn til denne virkningen vil bli overvåket ved hjelp av referanseindikatorer fastsatt for de følgende tre sentrale virkningsveiene.

Vedlegg V – tabell 1

Indikatorer for samfunnsrelaterte virkningsveier

Programmet forventes å få samfunnsvirkning gjennom håndteringen av EU-politiske prioriteringer og globale utfordringer, herunder FNs bærekraftsmål, ved å følge prinsippene for Agenda 2030 og Paris-avtalen, gjennom FoI, og å gi fordeler og virkninger gjennom FoI-samfunnsoppdrag og europeiske partnerskap samt styrke utnyttingen av innovasjon i samfunnet, og dermed bidra til velferd for befolkningen. Framskritt med hensyn til denne virkningen vil bli overvåket ved hjelp av referanseindikatorer fastsatt for de følgende tre sentrale virkningsveiene.

Vedlegg V – tabell 2

Indikatorer for teknologi-/økonomirelaterte virkningsveier

Programmet forventes å få en teknologisk/økonomisk virkning, særlig i Unionen, ved at det bidrar til foretaksetablering og -vekst, særlig når det gjelder SMB-er, herunder nystartede foretak, noe som skaper direkte og indirekte arbeidsplasser, særlig i Unionen, og ved at det mobiliserer investeringer innenfor forskning og innovasjon. Framskritt med hensyn til denne virkningen vil bli overvåket ved hjelp av referanseindikatorer fastsatt for de følgende tre sentrale virkningsveiene.

Vedlegg V – tabell 3

Vedlegg Va

Områder for mulige samfunnsoppdrag og områder for mulige institusjonaliserte europeiske partnerskap som skal opprettes i henhold til artikkel 185 eller 187 i teuv

I samsvar med artikkel 7 og 8 i denne forordningen er områdene for mulige samfunnsoppdrag og mulige europeiske partnerskap som skal opprettes i henhold til artikkel 185 eller 187 i TEUV, angitt i dette vedlegget.

• I. Områder for mulige samfunnsoppdrag

• Samfunnsoppdragsområde 1 Tilpasning til klimaendring, herunder samfunnsendring

• Samfunnsoppdragsområde 2 Kreft

• Samfunnsoppdragsområde 3 Sunne hav, kystområder og vassdrag

• Samfunnsoppdragsområde 4 Klimanøytrale og smarte byer

• Samfunnsoppdragsområde 5 Jordhelse og mat

• Hvert samfunnsoppdrag vil følge prinsippene som angis i artikkel 7 nr. 3 i denne forordningen.

• II. Områder for mulige institusjonaliserte europeiske partnerskap på grunnlag av artikkel 185 i TEUV eller artikkel 187 i TEUV

• Partnerskapsområde 1: Raskere utvikling og sikrere bruk av helseinnovasjoner for europeiske pasienter, og global helse.

• Partnerskapsområde 2: Fremming av digitale og muliggjørende nøkkelteknologier og bruken av dem, inkludert, men ikke begrenset til nye teknologier som kunstig intelligens, fotonikk og kvanteteknologi.

• Partnerskapsområde 3: Europeisk lederskap innenfor måleteknikk, herunder et integrert måleteknisk system.

• Partnerskapsområde 4: Økt konkurranseevne, sikkerhet og miljøprestasjon innenfor lufttrafikk, luftfart og jernbane.

• Partnerskapsområde 5: Bærekraftige, inkluderende og sirkulære biobaserte løsninger.

• Partnerskapsområde 6: Hydrogen og teknologier for bærekraftig lagring av energi, med mindre miljøavtrykk og mindre energiintensiv produksjon.

• Partnerskapsområde 7: Rene, sammenkoplede, samarbeidsrettede, autonome og automatiserte løsninger for menneskers og varers framtidige transportbehov.

• Partnerskapsområde 8: Innovative og FoU-intensive små og mellomstore bedrifter.

Vurderingen av behovet for et institusjonalisert europeisk partnerskap på et av de ovennevnte partnerskapsområdene kan resultere i et forslag på grunnlag av artikkel 185 i TEUV eller artikkel 187 i TEUV, i samsvar med Europakommisjonens initiativrett. Ellers kan det respektive partnerskapsområdet også være omfattet av et partnerskap i henhold til artikkel 8 nr. 1 bokstav a) eller artikkel 8 nr. 1 bokstav b) i rammeprogrammet eller gjennomføres ved hjelp av forslagsinnbydelser innenfor rammen av Horisont Europa.

Ettersom de mulige områdene for institusjonaliserte europeiske partnerskap dekker brede temaområder, kan de gjennomføres av mer enn ett partnerskap, avhengig av de vurderte behovene.