6 Økonomiske og administrative konsekvenser

EØS/EFTA-statenes finansielle bidrag til Horisont Europa bestemmes i henhold til EØS-avtalens artikkel 82 nr. 1 bokstav a. Bidraget reflekterer den relative andelen hver stats BNP utgjør i forhold til summen av dette beløpet og EU-statenes BNP samlet, og kalles proporsjonalitetsfaktoren.

EØS-komiteens beslutning om deltakelse i programmet innebærer en forpliktelse for Norge til å bidra til finansiering av programmet. Budsjettet for Horisont Europa, inkludert Next Generation EU, er fastsatt til totalt 95,5 mrd. euro i løpende priser. Det samlede norske bidraget er anslått til drøyt 25 mrd. kroner i løpende priser. EØS/EFTA-statenes innbetalinger til rammeprogrammet skjer i henhold til programmets utbetalingsbudsjett. Erfaringene fra tidligere rammeprogrammer viser at utbetalingen av kontingenten fordeler seg ujevnt over årene og strekker seg ut over den gitte programperioden. Dette skyldes blant annet at prosjekter som settes i gang mot slutten av programperioden, vil fortsette etter at programperioden formelt er avsluttet. I praksis vil derfor totalutgiftene bli spredt over et vesentlig lengre tidsrom enn syv år. Det er dessuten forventet en gradvis økning i utbetalingene utover i programperioden. I tillegg til uforutsigbarheten som følger av at innbetalingene skjer i henhold til Horisont Europas utbetalingsbudsjett, vil det også være usikkerhet knyttet til utviklingen av proporsjonalitetsfaktoren over tid. På kort sikt vil også svingninger i valutakursen kunne påvirke kontingenten.

Utgiftene vil bli dekket over Kunnskapsdepartementets budsjett, kap. 288 post 73. I Prop. 1 S (2020–2021) ble det varslet at grunnlaget for å vurdere utbetalingene i 2021 ville bli bedre etter at EU har vedtatt sitt budsjett. For Horisont Europa (hele programperioden) er det endelige budsjettet vedtatt av EU om lag 5 prosent høyere enn det som lå til grunn for anslaget i Prop. 1 S (2020–2021). Isolert øker dette anslaget for norsk kontingent med 1,1 mrd. kroner over hele programperioden.

I 2021 medfører dette et anslått økt bevilgningsbehov for Horisont Europa på 171,4 mill. kroner. Merbehovet på kap. 288 post 73 er imidlertid lavere da eurokursen har svekket seg siden beregningene til saldert budsjett. Når dette tas høyde for, er det anslått et økt bevilgningsbehov på kap. 288, post 73 på 92,1 mill. kroner for 2021. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget i revidert nasjonalbudsjett med et oppdatert anslag.

EU kan kreve forpliktende nasjonale tilsagn om deltakelse og at det stilles nasjonale ressurser til disposisjon for gjennomføringen av offentlig-offentlige og offentlig-private partnerskap som er forankret i artikkel 185 og 187 TFEU.

Kunnskapsdepartementet vil ha det overordnede ansvaret for norsk deltakelse i Horisont Europa. Ansvaret for det nasjonale støtteapparatet, inkludert mobilisering til programmet, vil i all hovedsak ivaretas av Norges forskningsråd og Innovasjon Norge, i tråd med modell for det nasjonale støtteapparatet fastsatt av Kunnskapsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet.

Gjennomføringen av forordningen medfører ikke behov for lov- eller forskriftsendringer.