7 Vurdering og tilråding

Deltakelse i rammeprogrammet har blitt en sentral og integrert del av norsk forsknings- og innovasjonspolitikk. Deltakelsen påvirker både forskningspolitiske prioriteringer og innretningen på nasjonal finansiering og nasjonale virkemidler. Samtidig får Norge gjennom deltakelsen i rammeprogrammet tilgang til arenaer for å påvirke europeisk politikkutforming og prioriteringer i rammeprogrammet. Norsk deltakelse i Horisont Europa må ses på ut fra forsknings- og innovasjonspolitiske, næringsmessige og samfunnsmessige behov.

Målene for og prioriteringene i Horisont Europa stemmer godt overens med mål og prioriteringer for norsk forskning og innovasjon. Økt kvalitet i norsk forskning er et overordnet mål i norsk forskningspolitikk. Deltakelse i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon er et viktig virkemiddel for å nå denne målsettingen. Samfunnsøkonomisk analyse (SØA) har på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet evaluert norsk deltakelse i siste halvdel av EUs 7. rammeprogram for forskning og innovasjon og Horisont 2020 og vurdert potensialet for norsk deltakelse i Horisont Europa (Samfunnsøkonomisk analyse AS Report 06-2020). SØAs evaluering viser at deltakelsen i rammeprogrammet har økt kvaliteten på norsk forskning og innovasjon, og at de norske deltakerne har styrket sin konkurranseevne og evne til å lykkes internasjonalt. Gjennom deltakelsen i rammeprogrammet får norske aktører tilgang til internasjonalt ledende nettverk, fremragende kunnskap og infrastruktur.

Et annet overordnet mål i norsk forskningspolitikk er styrket konkurransekraft og innovasjonsevne. En viktig målsetting for Horisont Europa er å styrke europeisk innovasjonsevne og konkurranseevne, og å bidra til bærekraftig økonomisk vekst og nye arbeidsplasser. SØAs evaluering viser at deltakelse i rammeprogrammet bidrar til å åpne markeder, til økt internasjonal konkurranseevne og til kommersielle gevinster for norsk næringsliv. Gitt den norske deltakelsen i det indre markedet er det også viktig å delta i samarbeidet som danner kunnskapsgrunnlaget for dette samarbeidet.

Det tredje overordnede målet i norsk forskningspolitikk er å møte store samfunnsutfordringer. SØAs evaluering viser at deltakelse i rammeprogrammet gjør Norge bedre i stand til å håndtere store samfunnsutfordringer, blant annet fordi samarbeid på europeisk nivå gjør at man får adressert komplekse samfunnsutfordringer i en større skala. Ved siden av å møte store samfunnsutfordringer skal forskning og innovasjon fra Horisont Europa bidra til å utvikle, støtte opp under og gjennomføre EUs politikk. Norsk deltakelse i Horisont Europa er derfor også viktig for å støtte opp under samarbeidet med EU på andre sektorområder som er viktige for Norge, for eksempel klima, bærekraftig utvikling, digitalisering og helse.

Norske aktører gjør det stadig bedre i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon. Norges deltakelse målt i andelen konkurranseutsatte midler, returandel, har økt fra 1,69 prosent i det syvende rammeprogrammet til 2,46 prosent i Horisont Europa per oktober 2020, et nivå som ligger vesentlig over regjeringens ambisjon om å hente hjem to prosent av de utlyste midlene. I arbeidet med Horisont Europa har Kunnskapsdepartementet hatt jevnlig kontakt med relevante aktører, både i virkemiddelapparatet og i forskningsutførende sektorer og andre potensielle deltakere. Aktørene er entydig positive til at Norge bør delta i Horisont Europa. SØA vurderer at Horisont Europa er tematisk og strategisk relevant for Norge, og at deltakelse vil gi betydelige lærings- og nettverkseffekter. SØA anbefaler deltakelse i rammeprogrammet.

Kunnskapsdepartementet tilrår at Norge deltar i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av europaparlaments- og rådsforordning (EU) om opprettelse av Horisont Europa – rammeprogrammet for forskning og innovasjon (2021–2027). Utenriksdepartementet slutter seg til dette.