4 Overdragelse av fripoliseportefølje til annet forsikringsforetak

4.1 Gjeldende rett

Ved avvikling av livsforsikringsforetak skal administrasjonsstyret forsøke å få hele forsikringsbestanden overtatt av ett eller flere livsforsikringsforetak. Administrasjonsstyret skal utarbeide en redegjørelse over de tilbud som har vært vurdert av administrasjonsstyret. Vil overdragelsen medføre nedsettelse av forsikringsbeløpene, skal dette angis. Dette følger av finansforetaksloven § 21-20 første ledd.

Det ble i 2014 gitt adgang til at fripoliser kan konverteres til fripoliser med investeringsvalg basert på avtale mellom forsikringstakeren og forsikringsforetaket.

En fripolise utstedes når en arbeidstaker slutter hos arbeidsgiver før pensjoneringstidspunktet eller når en pensjonsordning avvikles, og er et bevis for de pensjonsrettighetene arbeidstakeren har opptjent. Fripoliser utstedes i pensjonsordninger etter foretakspensjonsloven. Foretakspensjonsordninger gir normalt rett til kontraktfastsatte ytelser for arbeidstakerne. Ytelsene sikres gjennom at livsforsikringsforetaket eller pensjonskassen påtar seg en garanti for at midlene som er innbetalt til foretakspensjonsordningen, skal gis en bestemt årlig avkastning (årlig rentegaranti). En fripolise som utgår fra en slik ordning, vil også gi rett til en kontraktfastsatt ytelse, og forsikringsforetakets rentegaranti videreføres.

Betegnelsen fripolise benyttes oftest om bevis for pensjonsrettigheter som utgår fra kollektive pensjonsordninger. Fripoliser fra individuelle pensjonsforsikringer vil typisk utstedes når årlig premiebetaling opphører. En tilsvarende rett kan oppstå for engangsbetalte individuelle forsikringer.

Reglene om adgang til å konvertere fripoliser utgått fra kollektive pensjonsordninger til fripoliser med investeringsvalg basert på avtale mellom forsikringstakeren og forsikringsforetaket følger av foretakspensjonsloven §§ 4-7 a og 4-7 b. En slik frivillig konvertering til ny kontrakt innebærer at fripoliseinnehaveren sier fra seg rentegarantien, og dermed ikke lenger vil ha krav på en bestemt årlig ytelse ved pensjonsalder. Den årlige pensjonsutbetalingen vil i stedet bero på pensjonskapitalens størrelse på uttakstidspunktet. Det vil da være forsikringstakeren som bærer risikoen for verdiutviklingen av investeringsporteføljen. Dette innebærer en risiko for at verdien av porteføljen kan bli redusert, men også en mulighet for at verdien kan øke. Forsikringstaker vil videre måtte betale kostnader knyttet til forvaltning og administrasjon av kontrakten. På den annen side vil forsikringstakeren få økt rett til eventuelle overskudd, ettersom en investeringsvalgskonto skal tilordnes all avkastning av investeringsporteføljen. For fripoliser med rentegaranti er regelen at forsikringsforetaket kan beholde inntil 20 prosent av overskuddet ut over garantert rente på fripolisen.

Ettersom en slik frivillig konvertering til investeringsvalg innebærer en betydelig endring av avtaleforholdet, stiller loven klare krav til informasjon og rådgivning fra forsikringsforetaket til forsikringstaker. Utfyllende regler er gitt i forskrift til foretakspensjonsloven. Forsikringsforetaket har også plikt til å opplyse om eventuelle forhold som tilsier at en avtale om investeringsvalg for fripolisen ikke vil være i fripoliseinnehaverens interesse.

4.2 Forslaget i høringsnotatet

I høringsnotatet viser departementet til at det følger av finansforetaksloven § 21-20 at administrasjonsstyret skal forsøke å få overdratt forsikringsbestanden til ett eller flere forsikringsforetak. For fripoliser, som er ferdig betalte forsikringer med garanterte ytelser og en årlig rentegaranti, vil det med dagens lave rente kunne være nødvendig å sette ned de garanterte ytelsene for å få forsikringene overdratt til et annet foretak. Departementet legger i høringsnotatet til grunn at administrasjonsstyret kan foreslå å sette ned kontraktenes ytelser for å få gjennomført en overdragelse til annet foretak. Departementet antar videre at det i stedet for å få overdratt en fripolise med en lavere ytelse, vil kunne være et alternativ å konvertere kontrakten slik at midlene knyttet til kontrakten kan forvaltes i investeringsvalgporteføljen. Som vist til under punkt 4.1 innebærer en konvertering til investeringsvalg blant annet at den årlige rentegarantien bortfaller, og at forsikringstakeren ikke lenger vil ha krav på en bestemt årlig ytelse. Den årlige pensjonsutbetalingen vil i stedet bero på pensjonskapitalens størrelse på uttakstidspunktet.

Departementet viser i høringsnotatet til at reglene i foretakspensjonsloven §§ 4-7 a og 4-7 b ikke vil kunne følges fullt ut under en offentlig administrasjon, fordi konvertering under en offentlig administrasjon må besluttes for kontraktene samlet og ikke på individuell basis. Det vil derfor ikke kunne kreves at den enkelte forsikringstaker må samtykke til konvertering. Kravene i foretakspensjonsloven § 4-7 a til pliktig informasjon og rådgivning til forsikringstaker, som vil kunne resultere i at forsikringstakeren bør frarådes å konvertere til investeringsvalg, vil heller ikke kunne gjelde tilsvarende. I stedet vil reglene i finansforetaksloven § 21-20 annet ledd om administrasjonsstyrets plikt til å sende redegjørelse og forslag til overdragelsesavtale til forsikringstakerne og forsikrede for eventuelle innsigelser, gjelde. Overdragelsen kan ikke gjennomføres hvis det kommer innsigelser fra minst en femdel av forsikringstakerne og forsikrede. Dette vil sikre at overdragelsen har rimelig støtte blant forsikringstakerne.

I høringsnotatet drøftes spørsmålet om hvordan eventuelle uføre- og etterlattedekninger knyttet til fripolisen skal håndteres ved en konvertering til investeringsvalg under en offentlig administrasjon. Foretakspensjonsloven §§ 4-7 a og 4-7 b åpner bare for at fripolisens midler knyttet til alderspensjon kan konverteres til investeringsvalg. Midler som er avsatt til dekning av uføre- og etterlattepensjon, skal fortsatt forvaltes i foretakets kollektivportefølje. Departementet antar i høringsnotatet at det heller ikke vil være aktuelt å åpne for investeringsvalg av disse midlene under en offentlig administrasjon. Departementet antar derfor at uføre- og etterlattedekninger som er knyttet til en fripolise, først må nedsettes i henhold til dekningsgraden i boet og deretter videreføres som garanterte forpliktelser i det overtakende forsikringsforetaket, og forvaltes i dette foretakets kollektivportefølje. Dette forutsetter at overtakende foretak er villig til å overta disse forpliktelsene.

Et annet spørsmål som drøftes i høringsnotatet er om fripoliser som allerede er under utbetaling, skal kunne endres til investeringsvalg som ledd i en overdragelse til annet forsikringsforetak under en offentlig administrasjon. Hovedregelen etter foretakspensjonsloven § 4-7 a er at midlene knyttet til fripolise med investeringsvalg skal overføres til alminnelig forvaltning i kollektivporteføljen når uttak av alderspensjon starter, men det er åpnet for at løpende utbetalinger fra en fripolise kan forvaltes med investeringsvalg dersom fripoliseinnehaveren krever dette. Departementet antar derfor at gjeldende rett innebærer at også fripoliser som er under utbetaling, vil kunne endres til investeringsvalg under en offentlig administrasjon. Departementet viser til at pensjonskapitalen i en investeringsvalgportefølje vil utsettes for kursmessige svingninger, og dette vil gi mindre sikkerhet og forutsigbarhet for pensjonsutbetalingene. Dette kan på den annen side delvis motvirkes gjennom valg av portefølje. Det vil være opp til administrasjonsstyret å vurdere muligheten for å få videreført slike kontrakter som garanterte forpliktelser i det overtakende forsikringsforetaket.

Ved frivillig konvertering av fripolise til fripolise med investeringsvalg, er det midlene knyttet til kontrakten, dvs. premiereserven med tilhørende tilleggsavsetninger og administrasjonsreserve, som skal overføres til investeringsvalgporteføljen. Departementet viser i høringsnotatet til at prinsippet om likebehandling av forsikringstakerne vil innebære at en under offentlig administrasjon ikke kan ta utgangspunkt i midlene som er knyttet til kontrakten, men må ta utgangspunkt i en ny nåverdi beregnet med den neddiskonteringsrente administrasjonsstyret har fastsatt. Denne nåverdien kan i tillegg ha blitt redusert dersom det ikke er dekning i boet for alle forsikringskravene. Når fripolisene er omregnet i henhold til denne nåverdien, vil de kunne konverteres til fripoliser med investeringsvalg. En slik beregning hensyntar verdien av den rentegaranti som er knyttet til fripolisen, og sikrer at forsikringstakerne har forholdsmessig like store beholdninger når de overføres til investeringsvalgporteføljen.

I høringsnotatet viser departementet til at et livsforsikringsforetak vil ha ulike typer kontrakter, som skal beregnes på ulike måter, og som vil være i ulike faser (under opptjening eller under utbetaling). Dette innebærer at en helt nøyaktig likebehandling av alle typer krav vil kunne være krevende å få til i praksis. Hvilke vilkår kontraktene blir videreført på, vil også avhenge av forhandlingene mellom administrasjonsstyret og overtakende forsikringsforetak, og her vil forretningsmessige hensyn stå sentralt. Dersom administrasjonsstyret mener at en overdragelse av forsikringsbestanden til et annet forsikringsforetak samlet sett vil gi en bedre løsning for forsikringstakerne enn andre alternativer, mener departementet at det må kunne aksepteres at en ikke klarer å oppnå en helt lik fordeling av tapene mellom forsikringstakerne.

Departementet vurderer det i høringsnotatet slik at ordlyden i finansforetaksloven § 21-20 første ledd ikke er til hinder for at administrasjonsstyret kan foreslå en konvertering av fripoliser til fripoliser med investeringsvalg. Reelle hensyn taler også for at dette bør være mulig, dersom administrasjonsstyret anser at en overdragelse til et annet forsikringsforetak på dette vilkåret vil være en god løsning for forsikringstakerne. For å unngå tvil om dette spørsmålet foreslår departementet en presisering i finansforetaksloven § 21-20 slik at det tydeligere fremgår at fripoliser skal kunne konverteres til investeringsvalg som ledd i en overdragelse til annet livsforsikringsforetak.

4.3 Høringsinstansenes syn

Advokatforeningen, Aktuarkonsulenters Forum, Finanstilsynet, Finans Norge, Norges Bank, Pensjonskasseforeningen, Pensjonistforbundet og Tribe Venneforsikring AS støtter forslaget om å presisere at fripoliser skal kunne konverteres til investeringsvalg som ledd i en overdragelse til annet livsforsikringsforetak.

Finans Norge viser til at administrasjonsstyret har flere alternativer. Et alternativ er å skrive ned den garanterte ytelsen og beholde beregningsrenten uendret. Det er etter Finans Norges syn lite sannsynlig at andre selskaper vil ta imot fripoliser på disse betingelsene. Et annet alternativ er å omregne fripolisene til en lavere beregningsrente, f.eks. til null. Finans Norge uttaler videre:

«Vi legger til grunn at av disse alternativene så vil de fleste kundene være best tjent med å konvertere fripoliser til fripolise med investeringsvalg. Som departementet peker på kan det imidlertid være noen kundegrupper som ikke tjener på at fripolisen endres til fripolise med investeringsvalg, f.eks. kunder som allerede mottar garantert alderspensjon fra en fripolise. Vi vil i den forbindelse peke på at selskapene har utviklet investeringsløsninger for innskuddspensjon som tar sikte på å gi forutsigbarhet for kunder som har pensjoner under utbetaling. For eksempel er det vanlig at aksjeandelen reduseres til 20 prosent inn mot pensjonsalder. Tilsvarende løsninger kan bidra til å gjøre utbetalt pensjon mest mulig forutsigbart for alderspensjonister som blir overført til fripolise med investeringsvalg.»

Forbrukerrådet ber om at departementet vurderer om fripolisekunder bør gis flere alternativer. Alternativer som nevnes, er at forsikringstakere i et foretak som settes under offentlig administrasjon, mottar et kontantbeløp som kan brukes til å tegne ny individuell pensjonsspareavtale i et nytt forsikringsforetak. Et annet alternativ er at fripoliser kan konverteres til investeringsvalg uten å gå via omberegning av kravet.

Pensjonskasseforeningen mener at administrasjonsstyret bør ha adgang til å konvertere fripolisene til pensjonskapitalbevis med opphørende ytelser uten dødelighetsarv. Foreningen skriver om dette:

«Departementet synes å legge til grunn, at fripoliser som konverteres til fripoliser med investeringsvalg kommer inn under regelverket for innskuddsbaserte forsikringer. Fripoliser utgått fra ytelsesbaserte pensjonsordninger vil i utgangspunktet gi opphav til livsvarige ytelser med dødelighetsarv. Omdanning til fripolise med investeringsvalg med utgangspunkt i forsikringsvirksomhetsloven § 4-7a og § 4-7b endrer ikke dette forhold. Det kan imidlertid avtales at ytelsene gjøres opphørende. Når innehaver av pensjonskapitalbevis etter innskuddspensjonsloven dør, skal pensjonskapitalen benyttes til pensjon til de etterlatte, eller som engangsbeløp til dødsboet.

For å øke muligheten for overføring av en portefølje fra et forsikringsforetak under administrasjon til et annet foretak, er det hensiktsmessig at administrasjonsstyret står så fritt som mulig. Det ville derfor være en fordel om fripolisebestanden også kunne konverteres til pensjonskapitalbevis med investeringsvalg med opphørende ytelser uten dødelighetsarv. Vi vil anta at flere foretak kunne være interessert i å overta en slik portefølje og til en mindre nedskriving av forpliktelsene. Det ideelle sett fra forsikringstakernes side, hadde formodentlig vært, at krav mot et forsikringsforetak som skal avvikles kunne stilles til disposisjon for den enkelte forsikringstaker som et kontantbeløp, som så bare kunne anvendes til tegning av ny, individuell pensjonsavtale.»

Akademikerne støtter ikke forslaget. Det vises til at de garanterte fripolisene må videreføres ved overdragelse, og at et viktig spor for å oppnå dette kan være offentlige garantier.

Når det gjelder krav til informasjon til forsikringstakerne, mener Forbrukerrådet at flere av kravene som følger av foretakspensjonsloven § 4-7 a, bør gjelde ved administrasjonsstyrets eventuelle konvertering til fripolise med investeringsvalg. Pensjonskasseforeningen uttaler:

«For å kunne ta stilling til administrasjonsstyrets forslag, må rettighetshaverne i det minste få oppgitt hvilken pris markedet er villig til å gi for hhv. en overtakelse av pensjonsforpliktelsene slik de ligger og for porteføljen etter at den er konvertert til investeringsvalg. Det bør også gis en generell redegjørelse om fordeler og ulemper med de enkelte løsninger for ulike grupper av rettighetshavere.

Fripoliser med investeringsvalg skal etter lov om foretakspensjon § 4-7a (4) overføres til alminnelig forvaltning i kollektivporteføljen på uttakstidspunktet, om ikke fripoliseinnehaveren krever forvaltning som egen investeringsportefølje. Det bør klargjøres om administrasjonsstyret skal kunne legge til grunn, at også pensjoner under utbetaling skal forvaltes med investeringsvalg. Hvis ikke, vil valg av beregningsrente kunne ha stor betydning for hvor meget porteføljen må nedskrives.»

4.4 Departementets vurdering

Departementet viser til at forslaget om å presisere i loven at fripoliser skal kunne konverteres til investeringsvalg som ledd i en overdragelse til annet forsikringsforetak, er ment å klargjøre at dette er et alternativ som administrasjonsstyret kan benytte, men at det vil være opp til administrasjonsstyret å vurdere om slik konvertering vil være en god løsning for forsikringstakerne.

Departementet er enig med Pensjonskasseforeningen i at frivillig konvertering av fripoliser til fripoliser med investeringsvalg etter foretakspensjonsloven §§ 4-7 a og 4-7 b ikke innebærer at kontraktene blir innskuddsbaserte. Fripoliser gir som utgangspunkt rett til livsvarig utbetaling av alderspensjon. Dette innebærer en såkalt biometrisk risiko for forsikringsforetaket. For slike forsikringer skal det foretas en omfordeling av midler mellom forsikringstakere som dør tidlig, og de som lever lenge (såkalt dødelighetsarv). Dette og øvrige risikoforhold knyttet til fripolisen videreføres selv om fripolisen konverteres til investeringsvalg etter foretakspensjonsloven. Forsikringstaker vil dermed fortsatt ha krav på en livsvarig ytelse. Departementet legger til grunn at det samme vil gjelde ved konvertering som ledd i overdragelse til annet forsikringsforetak under offentlig administrasjon. Departementet legger derfor til grunn at administrasjonsstyret ikke vil ha adgang til å foreslå at fripolisebestanden skal konverteres til pensjonskapitalbevis med investeringsvalg med opphørende ytelser uten dødelighetsarv, jf. Pensjonskasseforeningens merknad om dette.

Til Forbrukerrådets merknad om at et alternativ for administrasjonsstyret kan være at forsikringstakerne mottar et kontantbeløp som kan brukes til å tegne ny individuell pensjonsspareavtale i et nytt forsikringsforetak, vil departementet bemerke at dette ikke er mulig, ettersom sparemidler som er knyttet til en pensjonsavtale ikke kan utbetales på annen måte enn som pensjon.

Som departementet viser til i høringsnotatet, vil de alminnelige reglene i foretakspensjonsloven om informasjon og rådgivning til forsikringstakeren forut for en konvertering til investeringsvalg ikke kunne gjelde tilsvarende under en offentlig administrasjon, fordi konvertering da må besluttes for kontraktene samlet. Det vil ikke kunne være et krav at den enkelte skal samtykke til konverteringen. Etter finansforetaksloven § 21-20 skal administrasjonsstyret sende en redegjørelse og forslag til overdragelsesavtale til forsikringstakerne for uttalelse. Selv om det ikke er gitt detaljerte regler om hva slags informasjon som skal gis, legger departementet til grunn at administrasjonsstyret må gi den informasjon som er nødvendig for at forsikringstakerne skal kunne forstå hva avtalen innebærer for deres krav og dermed kunne ta stilling til avtalen. Dette innebærer at dersom fripoliser foreslås konvertert til investeringsvalg, må det redegjøres for hva en slik konvertering vil innebære for de forsikringstakerne det gjelder. Det må også generelt redegjøres for hvilke prinsipper for beregning og nedsetting av krav administrasjonsstyret har lagt til grunn.

Flere høringsinstanser mener at administrasjonsstyret bør ha frihet til å ta utgangspunkt i kontraktens premiereserve, dvs. midlene knyttet til kontrakten, ved en eventuell konvertering til investeringsvalg under offentlig administrasjon. Det vises til drøftelsen av dette spørsmålet i punkt 3.3 ovenfor. Departementet viser til at det er administrasjonsstyret som må foreta en selvstendig vurdering av hvilke prinsipper det vil legge til grunn ved beregning av forsikringskravene, herunder hvilken rente/rentekurve det vil benytte.

Som vist til under punkt 4.1 kan fripoliser både utgå fra kollektive pensjonsordninger og fra individuelle pensjonsforsikringer. Begge typer fripoliser er fullt betalte forsikringer som gir rett til en fremtidig ytelse. Etter departementets vurdering bør det derfor ikke være noe til hinder for at fripoliser fra individuelle pensjonsforsikringer og andre fullt betalte rettigheter kan konverteres til investeringsvalg ved overdragelse til annet foretak under offentlig administrasjon, på lik linje med fripoliser fra kollektive pensjonsordninger.

Som nevnt under punkt 4.2 mener departementet at loven ikke er til hinder for at administrasjonsstyret også i dag kan foreslå en konvertering av fripoliser til fripoliser med investeringsvalg som ledd i en overdragelse til annet forsikringsforetak. Departementet mener likevel det er hensiktsmessig at dette fremgår tydeligere av loven. Departementet foreslår etter dette en presisering i finansforetaksloven § 21-20 første ledd som klargjør at administrasjonsstyret kan foreslå en konvertering av fripoliser til fripoliser med investeringsvalg som ledd i en overdragelse til annet forsikringsforetak. Det vises til lovforslaget § 21-20 første ledd.