5 Opphør av risikoforsikringer i livsforsikring

5.1 Gjeldende rett

Rene risikoforsikringer uten spareelement kan for det første være personforsikringer (ettårige risikodekninger), som regnes som skadeforsikringer. For det andre kan det være ett- eller flerårige risikoforsikringer som gir utbetaling ved død eller uførhet. Disse regnes som livsforsikringer. Det som kjennetegner risikoforsikringer uten spareelement er at det i kontrakten er angitt hvilket beløp eller hvilken løpende ytelse kunden har krav på dersom forsikringstilfellet inntrer. Forsikringstaker betaler en risikopremie, men det bygges ikke opp kapital knyttet til kontrakten gjennom en årlig sparepremie.

I risikoforsikringer vil forsikringstaker bare få et krav mot forsikringsforetaket dersom det aktuelle forsikringstilfellet inntrer i løpet av forsikringsperioden. Når et foretak settes under offentlig administrasjon, er det i utgangspunktet kun de krav som er oppstått før vedtaket om offentlig administrasjon (fristdagen), som har rett til dekning i boet. På den annen side fører vedtaket om offentlig administrasjon ikke automatisk til at løpende forsikringskontrakter opphører. For skadeforsikringer følger det av finansforetaksloven § 21-19 annet ledd at krav som oppstår mellom tidspunktet for vedtak om offentlig administrasjon og tidspunktet for opphør av forsikringsavtalen, har rett til dekning i boet. Det er likevel satt en grense på tre måneder etter vedtaket om offentlig administrasjon, jf. § 21-19 første ledd hvor det fremgår at alle skadeforsikringer opphører å gjelde tre måneder etter at vedtak om offentlig administrasjon er truffet. Denne regelen ivaretar forsikringstakers behov for dekning i en rimelig periode frem til han eller hun får kjøpt en ny forsikring i et annet foretak.

Det følger av forsikringsavtaleloven § 12-5 at forsikringstaker har krav på tilbakebetaling av forskuddsbetalt premie for tiden etter at forsikringen opphører, når forsikringsforholdet blir avbrutt i forsikringstiden. Etter finansforetaksloven § 21-19 tredje ledd, som i dag gjelder for skadeforsikringer, kan slik forskuddsbetalt premie likevel ikke kreves refundert for beløp under en grense fastsatt av departementet.

For risikoforsikringer i livsforsikring, som ikke regnes som skadeforsikringer, er det i gjeldende rett ikke gitt tilsvarende regler.

5.2 Forslaget i høringsnotatet

Departementet viser i høringsnotatet til at de samme hensyn gjør seg gjeldende for forsikringstakere som har risikoforsikringer i livsforsikring som for de som har skadeforsikringer, og at det kan være hensiktsmessig å ha samme regler for disse forsikringene ved en offentlig administrasjon. Dette vil klargjøre rettstilstanden for risikoforsikringer i livsforsikring når det gjelder rett til dekning i boet.

Departementet foreslår i høringsnotatet at bestemmelsene i finansforetaksloven § 21-19 skal gjelde tilsvarende for ett- eller flerårige risikoforsikringer i livsforsikring som gir rett til engangsutbetaling som følge av forsikredes død, eller som gir rett til engangsutbetaling eller utbetaling av årlige pensjonsytelser som følge av varig uførhet.

5.3 Høringsinstansenes syn

Advokatforeningen, Finanstilsynet, Norges Bank og Pensjonskasseforeningen støtter forslaget til presisering av § 21-19.

Aktuarkonsulenters Forum støtter ikke lovforslaget. Foreningen uttaler:

«AKF er ikke uten videre enig i dette forslaget. Når det gjelder risiko knyttet til liv og helse, så er det en viktig forutsetning i regelverket (forsikringsavtaleloven) at personer som mister en forsikring som de har hatt gjennom en arbeidsgiver, skal kunne tegne ny forsikring uten ny helsevurdering. For personer som har en privat forsikring vil denne uansett kunne fortsette. I en situasjon der et forsikringsforetak har blitt satt under offentlig administrasjon er det ikke like lett for alle som mister sine risikoforsikringer å tegne nye forsikringer, siden helsesituasjonen kan være endret siden tegning.»

Finans Norge og Den Norske Aktuarforening tar også opp det forhold at personer som har fått dårligere helse i tiden etter at de tegnet risikoforsikringen, vil få problemer med å tegne ny forsikring i et annet forsikringsforetak. Aktuarforeningen viser videre til at risikoforsikringer som gir rett til uførepensjon og etterlattepensjon, kan ha spareelement. Foreningen antar at slike forsikringer må inngå i fordelingen av boets midler.

5.4 Departementets vurdering

Departementet viser til at risikoforsikringer i livsforsikring har mye til felles med skadeforsikringer, og i en del tilfeller kan en forsikring tegnes alternativt enten i et livsforsikringsforetak eller i et skadeforsikringsforetak. Det bør derfor være like regler for disse forsikringene mht. tidspunktet for når forsikringene opphører å gjelde ved en offentlig administrasjon. Departementet presiserer at forslaget her gjelder risikoforsikringer uten spareelement, dvs. at det ikke bygges opp kapital knyttet til kontrakten gjennom en årlig sparepremie. Dersom det er et spareelement knyttet til kontrakten, vil forsikringskravet måtte behandles i tråd med de prinsipper som det er redegjort for i kapittel 3 ovenfor.

Lovforslaget gjelder for forsikringer hvor forsikringstilfellet (død eller uførhet) ikke har inntrådt før vedtaket om offentlig administrasjon, og hvor det følgelig heller ikke har oppstått noe forsikringskrav før fristdagen. Som nevnt under punkt 5.1 er det i utgangspunktet kun de krav som har oppstått før vedtaket om offentlig administrasjon (fristdagen), som har rett til dekning i boet. Etter gjeldende rett vil derfor en forsikringstaker som har en risikoforsikring i et livsforsikringsforetak, ikke ha rett til dekning dersom forsikringstilfellet oppstår etter fristdagen. Ut fra reelle hensyn kan det tenkes at et administrasjonsstyre vil anvende reglene for skadeforsikringer tilsvarende, slik at forsikringstilfeller som oppstår innen tre måneder etter fristdagen, likevel gis rett til dekning. Med dette lovforslaget foreslår departementet å klargjøre i loven at den samme opphørsfristen på tre måneder som gjelder for skadeforsikringer, skal gjelde for risikoforsikringer i livsforsikring. Lovforslaget vil sikre at forsikringstilfeller som oppstår innen tre måneder etter fristdagen, gis rett til dekning i boet. Først etter disse tre månedene vil forsikringen opphøre å gjelde. Dette vil ivareta forsikringstakerens behov for dekning i en rimelig periode frem til han eller hun får kjøpt en ny forsikring i et annet forsikringsforetak.

Som flere høringsinstanser har påpekt, vil det ved risikoforsikringer i livsforsikring ofte kreves at forsikringstaker avgir helseopplysninger før forsikringsavtale inngås. Ved fornyelse av forsikringen kreves det ikke nye helseopplysninger, men dersom forsikringen opphører som følge av offentlig administrasjon og forsikringstaker må tegne ny risikoforsikring i et nytt forsikringsforetak, vil det nye foretaket kreve helseopplysninger. Dersom forsikringstakers helsetilstand er blitt forverret i mellomtiden, vil han eller hun kunne få problemer med å tegne ny forsikring, enten ved at forsikringsforetaket reserverer seg mot å forsikre nærmere angitte risikoer, at forsikringstakeren må betale høyere pris for forsikringen, eller at forsikringstakeren får avslag på forsikring.

Departementet viser til at denne problemstillingen eksisterer også i dag, og således ikke er en følge av lovforslaget. Et livsforsikringsforetak som settes under offentlig administrasjon, vil ikke kunne beholde sine risikoforsikringer på ubestemt tid. Samtidig vil andre forsikringsforetak ikke ha plikt til å ta imot nye risikoforsikringer uten å ha foretatt en risikovurdering. Et unntak fra dette er at forsikringstaker som har en risikodekning gjennom sin arbeidsgiver, vil ha rett til å tegne ny forsikring uten helsevurdering dersom den kollektive ordningen opphører (såkalt fortsettelsesforsikring). Denne regelen gjelder imidlertid bare forsikringer som utgår fra kollektive ordninger. Det at forsikringstakere med forverret helsetilstand vil få problemer med å tegne ny forsikring i et nytt foretak, kan etter departementets vurdering vanskelig løses ved å pålegge mottakende forsikringsforetak å ta imot forsikringen uten å kunne vurdere risikoen ved dette.

Departementet foreslår et nytt fjerde ledd i finansforetaksloven § 21-19 hvor det fremgår at paragrafen skal gjelde tilsvarende for risikoforsikringer i livsforsikring som gir rett til utbetaling som følge av forsikredes død eller som følge av uførhet. Departementet foreslår en noe endret og forenklet ordlyd i lovforslaget i forhold til forslaget i høringsnotatet. Slik forslaget var utformet i høringsnotatet, var ikke risikodekninger som sikrer etterlattepensjoner som følge av forsikredes død dekket av bestemmelsen. Slike risikodekninger er nå omfattet av lovforslaget. Det vises til lovforslaget § 21-19 nytt fjerde ledd.