6 Høringsinstansenes merknader

Høringsinstansene støtter forslaget om å utsette fristene for årsregnskap og årsberetning med to måneder i 2021.

Brønnøysundregistrene støtter forslaget om utsatt frist i to måneder, og viser til at registeret vil benytte den samme tekniske løsningen som i 2020 for ileggelse av forsinkelsesgebyr. Brønnøysundregistrene viser videre til at det er vanskelig å vite på forhånd hvor mange som benytter seg av utsatt frist for innsending av årsregnskap mv. for regnskapsåret 2020, og videre at Regnskapsregisteret vanligvis har benyttet seg av ferievikarer til å saksbehandle en stor del av årsregnskapene som blir mottatt om sommeren. Det vises videre til at dersom en stor mengde årsregnskaper innkommer tett opp til fristen, vil det kunne medføre lengre saksbehandlingstid enn normalt.

Den norske Advokatforening (Advokatforeningen) påpeker innledningsvis at fristene på seks måneder for avleggelse av årsregnskap og avholdelse av ordinær generalforsamling mv. etter foreningens syn i utgangspunktet er romslige for de alle fleste selskaper, og derfor allerede inneholder et visst «slingringsmonn» for ekstraordinære begivenheter mv. Videre har næringslivet, herunder selskapene selv og dets regnskapsførere og revisorer, hatt mer enn ett år på seg til å tilpasse seg covid-19-situasjonen. Advokatforeningens inntrykk er at man har vent seg til en annen måte å arbeide på, herunder ved bruk av digitale verktøy for samhandling uten fysiske møter og fysisk tilstedeværelse på arbeidsplassen, som på mange måter synes å være like effektiv som tidligere. Videre mener Advokatforeningen at det er et viktig prinsipp at det ikke går for lang tid fra regnskapsårets slutt før årsregnskap avlegges. Årsregnskapene er på mange måter ferskvare, og fyller et viktig behov for mange interessentgrupper. For aksjonærene er også enkelte viktige minoritetsrettigheter og mye av muligheten til å delta i aksjonærdemokratiet knyttet til ordinær generalforsamling. Selv om dette etter Advokatforeningens syn er forhold som taler imot at det også i 2021 gis en generell fristforlengelse på to måneder, har Advokatforeningen merket seg at Revisorforeningen og Regnskap Norge mener at kapasiteten blant regnskapsførere og revisorer langt på vei ser ut til å bli redusert på samme måte som i 2020, og at dette gir behov for å utsette fristene for årsoppgjøret også i 2021. Advokatforeningen mener det er naturlig å legge avgjørende vekt på hva disse foreningene mener om behovet, og støtter derfor alt i alt forslaget om fristforlengelse.

Advokatforeningen er av den oppfatning at fristforlengelsen ikke bør gis større rekkevidde enn nødvendig. Advokatforeningen mener det bør vurderes å la fristforlengelsen gjelde for selskaper som har avsluttet sitt regnskapsår senest 31. mars 2021, eventuelt 30. april 2021, og at dette for eksempel kan gjøres ved å sette inn en ny paragraf mellom § 1 og § 2 i lovforslaget. Advokatforeningen støtter departementets forutsetning i høringsnotatet om at muligheten til utsatt frist kun benyttes dersom det er nødvendig for å sikre avgivelse av regnskap med tilstrekkelig kvalitet. For tydelighetens skyld bør det etter Advokatforeningens syn vurderes å legge inn et tillegg i lovforslagets § 2 (1) som angir den utsatte fristens totallengde, det vil si åtte måneder, for eksempel slik: «Fristen i […] for å […] utsettes med to måneder i 2021, det vil si senest åtte måneder etter regnskapsårets slutt.»

Den norske Revisorforening støtter forslaget om å utsette fristene for årsregnskapet mv. med to måneder, slik det også ble gjort i 2020. Revisorforeningen mener at dette er et viktig og riktig tiltak for å begrense negative konsekvenser av koronakrisen for de næringsdrivende, regnskapsførere og revisorer. Revisorforeningen har merket seg at det er lagt opp til å oppheve den midlertidige loven tidligere i år (10. november) enn det som ble gjort i fjor (1. januar). Revisorforeningen viser til at det innebærer at færre foretak med avvikende regnskapsår vil få utsatt frist for å avholde ordinærgeneralforsamling/årsmøte og fastsette årsregnskapet. Utsettelsen av fristen for å unngå gebyr ved forsinket innsending til Regnskapsregisteret, påvirkes imidlertid ikke av dette. Etter Revisorforeningens vurdering vil ikke denne forskjellen ha vesentlig betydning for kapasiteten i revisjons- og regnskapsbransjen, men de enkelte regnskapspliktige kan ha utfordringer på grunn av koronasituasjonen. Revisorforeningen mener derfor at loven bør gjelde like lenge som i fjor.

KPMG støtter også forslagene i høringsnotatet om utsatte frister i 2021, og mener at forslagene er godt begrunnet. KPMG er enige i beskrivelsene av konsekvensene og behovet for utsettelse. KPMG mener at fristen for skattemeldingen bør samordnes med fristen for å levere årsregnskap, og ber om at Finansdepartementet revurderer løsningen som er valgt for utsettelse av frist for skattemeldingen for næringsdrivende. KPMG viser videre til at den midlertidige loven om utsatt frist i 2020 opphørte 1. januar 2021. KPMG mener det bør gis overgangsregler som innebærer at utsatt frist med to måneder også omfatter selskaper med avvikende regnskapsår som på tidspunktet for ikrafttredelse allerede har oversittet fristen for årsregnskapet.

Norske Boligbyggelags Landsforbund SA (NBBL) og OBOS støtter forslaget om å utsette fristene for årsregnskap og årsberetning med to måneder. OBOS viser til at nye endringer i boligbyggelags-, borettslags- og eierseksjonsloven som åpner for å avholde generalforsamlinger og årsmøter digitalt, i betydelig grad vil avhjelpe situasjonen for mange boligselskaper. OBOS uttaler videre at det samtidig er klart at mange boligselskaper av forskjellige grunner stadig har behov for å avholde fysiske møter. NBBL viser til at de har fått flere henvendelser fra medlemmer som ønsker utsatt frist for borettslag og sameier. Situasjonen knyttet til Covid-19 er uoversiktlig, og smittevernreglene endrer seg stadig, samt varierer fra område til område. I tillegg er de ulike løsningene for digital gjennomføring i en utviklingsfase, og de færreste styrer i boligselskaper har erfaring med denne måten å gjennomføre møtene på. NBBL uttaler videre at med den utviklingen vi nå ser både av smitten og vaksineringsarbeidet, vil en utsettelse av fristene for å fastsette årsregnskap og årsberetning samt å gjennomføre årsmøter og generalforsamlinger, gi en bedre fleksibilitet rundt gjennomføringen, og bedre muligheter til gjennomføringer av møtene som oppleves som trygge for boligeierne. NBBL er usikre på om to måneders utsettelse er nok, særlig sett i lys av de seneste vaksineutfordringene. NBBL mener det kan tilsi at det er behov for noe større fleksibilitet i lovforslaget, for eksempel ved at det gis forskriftshjemmel til å forlenge fristene ytterligere. NBBL påpeker avslutningsvis at de nye reglene bør tre i kraft så raskt som mulig.

Huseiernes Landsforbund støtter forslaget om utsatt frist. Huseiernes Landsforbund viser til at forbundet har vært i kontakt med en rekke sameier og borettslag som ikke ønsker å ha digitale årsmøter eller som ikke har noen digitale løsninger som de kan benytte, og at det er et stort behov for en utsettelse.

Samfunnsbedriftene støtter forslaget, og kommer ellers med merknader knyttet til interkommunale selskap (IKS) som fører regnskap etter regnskapsloven. Samfunnsbedriftene viser til at IKS-ene er underlagt en egen forskrift med hjemmel i IKS-loven § 27 tredje ledd som fastsetter egne frister for avleggelse av årsregnskapet. Samfunnsbedriftene legger til grunn at disse reglene og fristene fortsatt gjelder, slik at dette lovforslaget dermed ikke får betydning for de interkommunale selskapene.

Advokatfirmaet Haavind AS støtter forslaget til midlertidig lov. Advokatfirmaet Haavind AS mener at departementet også burde foreslå en endring i regnskapsloven § 3-5 som stiller krav om at årsregnskap og årsberetning skal underskrives av samtlige styremedlemmer og daglig leder/deltakerne eller medlemmene. Advokatfirmaet Haavind foreslår at begrepet endres fra «underskrives» til et krav om «signering», og at det presiseres i forarbeidene at det med «signering» åpnes også for elektronisk signering.

Oslo Taxi SA støtter forslaget om utsettelse av fristen for å avholde årsmøte i 2021. Oslo Taxi SA viser til at et digitalt årsmøte med potensielt flere hundre deltakere, vil gi noen åpenbare utfordringer for å sikre en forsvarlig behandling av saker, og at det er vanskelig å tilrettelegge for en forsvarlig behandling av alle saker på et digitalt årsmøte. Oslo Taxi SA støtter på denne bakgrunn forslaget i høringsnotatet.