7 Departementets vurdering
Alle høringsinstansene som har uttalt seg om forslaget, støtter at det gis utsatt frist for fastsettelse av årsregnskap og årsberetning mv. og for avholdelse av ordinær generalforsamling og ordinært årsmøte.
Forslaget om å utsette fristene i regnskapsloven for å fastsette årsregnskapet og årsberetningen med to måneder i 2021, samt forslaget om å utsette fristene for å avholde ordinær generalforsamling og ordinært årsmøte med to måneder i 2021, er basert på en avveining mellom behovet for å gi selskapene tilstrekkelig tid til å fastsette årsregnskap mv. og avholde ordinær generalforsamling mv. i en ekstraordinær situasjon, og hensynet til at regnskapsbrukerne får tidlig tilgang til regnskapsdokumentene og den informasjonen som ligger i disse. Videre er det et hensyn å redusere arbeidspresset som påhviler revisorene og regnskapsførerne som har fått ekstra oppgaver i forbindelse med myndighetenes kompensasjonsordninger.
Departementet anerkjenner at en rekke aktører har behov for tilgang til årsregnskap mv. på et tidligst mulig tidspunkt, og at en utsettelse av fristene vil berøre regnskapsbrukerne ved at disse vil få tilgang til regnskapsinformasjonen senere enn normalt. Dette kan tilsi at det ikke gis fristutsettelse. Advokatforeningen mener fristene på seks måneder for avleggelse av årsregnskap og avholdelse av ordinær generalforsamling mv. i utgangspunktet er romslige for de alle fleste selskaper, og at næringslivet, herunder selskapene selv og deres regnskapsførere og revisorer, har hatt mer enn ett år på seg til å tilpasse seg covid-19-situasjonen. Advokatforeningen støtter likevel forslaget om utsatte frister.
Den ekstraordinære situasjonen som utbruddet av covid-19 innebærer, herunder myndighetenes pålegg og anbefalinger som følge av utbruddet, har medført at flere foretak vil ha problemer med å fastsette årsregnskap mv. og avholde ordinær generalforsamling mv. innen de lovbestemte fristene. Mange foretak har måttet prioritere oppgaver som er viktige for å redde virksomheten. Revisorforeningen og Regnskap Norge har i brev til departementet 15. februar 2021 vist til at situasjonen i revisjons- og regnskapsførerbransjen er mer utfordrende i år enn den var i fjor. Nye runder med tiltak for å hindre smittespredning og regionale nedstengninger har ført til at kapasiteten blant revisjons- og regnskapsmedarbeidere langt på vei ser ut til å bli redusert på samme måte som i 2020. De to foreningene viser videre til at den aller viktigste forskjellen fra 2020 er at hovedtyngden av revisorenes og regnskapsførernes arbeid med bekreftelser av søknader i kompensasjonsordningene skal gjennomføres i første halvår i 2021. Dette er etter departementets syn tungtveiende grunner som taler for å gi noe ekstra tid til å fastsette årsregnskap mv. og avholde ordinær generalforsamling mv. også i 2021. Etter departementets syn vil en utsettelse på to måneder være tilstrekkelig.
KPMG har vist til at den midlertidige loven som gjaldt i 2020, opphørte 1. januar 2021 og mener det bør gis overgangsregler som innebærer at utsatt frist med to måneder også omfatter selskaper med avvikende regnskapsår som på tidspunktet for ikrafttredelse allerede har oversittet fristen for årsregnskapet. Slik departementet ser det, er det naturlig at fristutsettelsen også omfatter de som på tidspunktet for ikrafttreden allerede har oversittet fristen for årsregnskapet. Departementet finner imidlertid grunn til å presisere at det også for disse selskapene kun er snakk om en fristutsettelse på to måneder.
Advokatfirmaet Haavind AS mener at departementet også bør foreslå å endre regnskapsloven § 3-5 som stiller krav om at årsregnskap og årsberetning skal underskrives av samtlige styremedlemmer og daglig leder/deltakerne eller medlemmene, slik at det fremgår tydeligere at det også åpnes for elektronisk signering. Departementet viser til at det i denne proposisjonen foreslås en midlertidig lov, ikke permanente endringer i regnskapsloven. Regnskapslovutvalget har i NOU 2016: 11 pkt. 7.5 foreslått et nytt ledd i bestemmelsen som presiserer at den ikke er til hinder for at undertegning skjer ved bruk av elektronisk signatur, forutsatt at det benyttes en betryggende metode for å autentisere de som undertegner. Departementet foreslår imidlertid ingen endring av regnskapsloven § 3-5 nå.
Advokatforeningen har foreslått at det legges inn et tillegg i lovforslagets § 2 første ledd som angir den utsatte fristens totallengde, det vil si åtte måneder. Etter departementets syn er det et mål å gjøre lovforslaget så likt som mulig den midlertidige loven som gjaldt i 2020. Det er etter departementets syn ikke en nødvendig presisering, og departementet vil derfor ikke foreslå et slikt tillegg.
Som følge av de forhold som er nevnt ovenfor, foreligger det etter departementets vurdering tungtveiende grunner for å utsette fristen for fastsettelse av årsregnskap og årsberetning også i 2021. Departementet foreslår derfor at fristen for å fastsette årsregnskap og årsberetning etter regnskapsloven § 3-1 tredje ledd utsettes med to måneder også i 2021. Revisors avgivelse av revisjonsberetningen vil utsettes tilsvarende, da denne skal avgis uten ugrunnet opphold etter at årsregnskapet er utarbeidet, jf. revisorloven § 9-7 første ledd. Departementet foreslår også at fristen for å ilegge forsinkelsesgebyr for forsinket innsendelse til Regnskapsregisteret etter regnskapsloven § 8-3 første ledd, utsettes med to måneder i 2021. Det vises til lovforslaget § 2. Departementet forutsetter at muligheten til utsatt frist kun benyttes dersom det er nødvendig for å sikre avgivelse av regnskap med tilstrekkelig kvalitet.
For at en utsettelse av fristene for årsregnskap og årsberetning skal få den ønskede virkningen for foretakene, er det nødvendig også å utsette fristen for å avholde ordinær generalforsamling og ordinært årsmøte i aksjeselskaper, allmennaksjeselskaper og regnskapspliktige samvirkeforetak tilsvarende som for fristene på regnskapsområdet. Det samme gjelder for fristen for å avholde ordinær generalforsamling og ordinært årsmøte i boligbyggelag, borettslag og eierseksjonssameier. Dersom fristene for avholdelse av disse møtene ikke blir utsatt, vil ikke foretakene kunne benytte seg av fristutsettelsene på regnskapsområdet uten samtidig å bryte krav i aksjeloven, allmennaksjeloven og samvirkelova samt i bustadbyggjelagslova, burettslagslova og eierseksjonsloven.
Departementet foreslår derfor at fristen i aksjeloven § 5-5 første ledd, allmennaksjeloven § 5-6 første ledd, samvirkelova § 41 første ledd første punktum, bustadbyggjelagslova § 5-6 første ledd, burettslagslova § 7-4 første ledd og eierseksjonsloven § 41 første ledd utsettes med to måneder for avholdelse av ordinær generalforsamling og ordinært årsmøte i 2021. Det vises til lovforslaget § 3 og § 4.
Departementet forutsetter at foretakene, lagene og boligselskapene kun benytter seg av muligheten til utsatt frist for å avholde møtet dersom det er nødvendig for å sikre en forsvarlig behandling av enhver sak på ordinær generalforsamling og ordinært årsmøte.
Det er departementets klare utgangspunkt at den midlertidige loven ikke skal gis lengre varighet enn behovet tilsier. Tilfellet for situasjonen slik den er nå, er at smittetallene ikke har stabilisert seg, men tidvis er økende, og at det har forekommet nye virusmutasjoner. Det er innført strengere tiltak både på lokalt og nasjonalt nivå gjennom mars måned. Smittesituasjonen framover er uforutsigbar. Ved å gi loven varighet til 10. november 2021, vil de aller fleste regnskapspliktige være omfattet av den midlertidige loven, og således gis utsatt frist for fastsettelse av årsregnskap og årsberetning.
Ved vurderingen av forslag til opphørstidspunkt gjør det seg gjeldende et viktig praktisk forhold knyttet til muligheten for en forlengelse av loven dersom pandemisituasjonen skulle tilsi det. Departementet vil i den anledning vise til at Stortinget ikke er samlet i perioden fra 19. juni til oktober, og derfor som utgangspunkt ikke kan vedta en eventuell forlengelse av loven i denne perioden. Smittesituasjonen er som kjent uforutsigbar, og det vil etter departementets syn være uheldig om det fastsettes en opphørsdato som medfører at det ikke er mulig å vedta en forlengelse av loven. Dersom det skal legges opp til en opphørsdato som sikrer dette, må opphørstidspunktet fastsettes ut fra at det er tilstrekkelig tid til komitebehandling av et lovforslag, første- og annengangsbehandling i plenum, og til at lovvedtaket kan sanksjoneres i statsråd og tre i kraft innen loven opphører å gjelde. I og med at Stortinget konstitueres for første gang etter årets valg, antar departementet at et forslag basert på forutsetningen om at loven ikke skal opphøre uten en mulighet for ytterligere forlengelse, bør være at loven gis varighet til 10. november 2021. For at den midlertidige loven skal virke etter sitt formål, er det nødvendig at loven varer i minst to måneder etter fristen for å ilegge forsinkelsesgebyr for forsinket innsendelse til Regnskapsregisteret etter regnskapsloven § 8-3 første ledd, dvs. loven må minst vare til 1. oktober 2021. Departementet mener på denne bakgrunn at det er mest hensiktsmessig å foreslå en forlengelse til 10. november 2021. Dette er i samsvar med retningslinjene for forlengelse av midlertidige koronalover utarbeidet av Justis- og beredskapsdepartementet.
Særlig om foretak med omsettelige verdipapirer notert på regulert marked og foretak underlagt tilsyn av Finanstilsynet
Lov 29. juni 2007 nr. 75 om verdipapirhandel (verdipapirhandelloven) kapittel 5 inneholder særlige regler om løpende og periodisk informasjonsplikt, offentliggjøring mv. for foretak med omsettelige verdipapirer tatt opp til handel på regulert marked, som kommer i tillegg til reglene i regnskapsloven. Foretaket skal etter verdipapirhandelloven § 5-5 utarbeide årsrapport som skal offentliggjøres senest fire måneder etter regnskapsårets utgang. Årsrapporten skal inneholde revidert årsregnskap og årsberetning, samt en erklæring fra styret og daglig leder om riktigheten av årsregnskapet og årsberetningen. Verdipapirhandelloven kapittel 5 gjennomfører EØS-forpliktelser som følger av rapporteringsdirektivet, og innebærer at norske foretak er underlagt den samme reguleringen som andre foretak i EØS. Etter departementets vurdering bør ikke fristen utsettes for norske foretak alene. Det ble ikke gitt utsatt frist for disse foretakene i 2020, og departementet foreslår heller ikke å utsette fristen i 2021.
En rekke av foretakene under tilsyn av Finanstilsynet etter finanstilsynsloven er underlagt særskilte årsregnskapsforskrifter hvor det stilles egne krav til regnskapsavleggelse som kommer i tillegg til regnskapslovens krav. Det følger blant annet av forskrift 16. desember 1998 nr. 1240 om årsregnskap for banker, kredittforetak og finansieringsforetak § 2-1 at forslag til årsregnskap og årsberetning skal vedtas av institusjonens styre senest tre måneder etter regnskapsårets slutt. Departementet legger til grunn at mange av foretakene under tilsyn av Finanstilsynet på denne bakgrunn allerede vil ha utarbeidet årsregnskap og årsberetning, og at behovet for utsatt frist er mindre for disse foretakene. Når det gjelder øvrige foretak under tilsyn som ikke er underlagt særskilte frister, legger departementet til grunn at konsesjonspliktig virksomhet vil klare å oppfylle gjeldende frister. Departementet viser til at foretak under tilsyn av Finanstilsynet ikke var omfattet av den midlertidige loven i 2020. Departementet foreslår heller ikke i 2021 å utsette fristen for foretak underlagt tilsyn av Finanstilsynet.