2 Grunnlaget for landmaktutredningen

Gjennom behandlingen av Innst. 62 S (2016–2017) til Prop. 151 S (2015–2016) sluttet Stortinget seg til at det skulle gjennomføres en særskilt utredning av den fremtidige landmakten, for å vurdere hvordan Hæren og Heimevernet kan utvikles for å forbli relevante og best mulig kunne møte dagens og morgendagens trusler. Overordnede rammer og prioriteringer for utvikling av Forsvaret, samt Forsvarets oppgaver og rolle i samfunnet, slik Stortinget sluttet seg til i behandlingen av Innst. 62 S (2016–2017) til Prop. 151 S (2015–2016), er lagt til grunn for utredningen av landmakten. Stortinget har anmodet regjeringen om å komme tilbake til Stortinget med resultatet av studien og tilhørende forslag i forbindelse med fremleggelsen av Prop. 1 S (2017–2018).

Forsvarssjefen ble som departementets øverste fagmilitære rådgiver bedt om å utrede den videre utvikling av Hæren og Heimevernet. I mandatet ble det lagt vekt på at landmakten skulle utredes i en helhetlig sammenheng, hvor også fellesoperative og allierte forhold ble vurdert. Arbeidsgruppen var bredt sammensatt, med representanter fra alle forsvarsgrener og relevante fagmiljøer. Verktøy og modeller fra arbeidet med langtidsplanen ble videreført i dette arbeidet.

Utredningens omfattende grunnlagsarbeid inkluderte vurderinger av funn fra tidligere studier og påfølgende vurdering av ulike konsepter og strukturer. Det ble gjennomført krigsspill og simuleringer med støtte fra Hærens våpenskole og Forsvarets forskningsinstitutt.

Til støtte for arbeidet har forsvarssjefen opprettet en referansegruppe med sentrale ledere fra sivile beredskapsaktører, industri og forsvar.

Regjeringen vektla at utredningen skulle gjennomføres slik at offentligheten fikk mulighet til å følge arbeidet. Gjennom hele prosessen er det gitt en rekke orienteringer til berørte og interesserte, informasjon er gjort tilgjengelig på forsvaret.no og det er offentliggjort en statusrapport som redegjorde for arbeidet og funnene.

Langtidsplanen gir et betydelig økonomisk løft for forsvarssektoren. Denne styrkingen kombineres med forbedringer, effektivisering og strukturendringer. Regjeringen har i første del av planperioden prioritert å ta inn det mangeårige etterslepet på vedlikehold, reservedeler og beredskapsbeholdninger for å bedre Hærens og Heimevernets operative evne og tilgjengelighet. Som et ledd i denne satsingen ble øvelsen «Powerful Maintenance 1» gjennomført i juni 2017 for å gjøre mest mulig landmateriell beredskapsklart. Øvelsen ble ledet av Forsvarets Logistikkorganisasjon med støtte fra Hæren. Her ble over 5500 objekter i Hæren og Heimevernet, som er lagret for krise og krig, gjort beredskapsklare i løpet av noen uker. Øvelsen var et tydelig uttrykk for det svært viktige arbeidet med å reparere Forsvarets «grunnmur», som handler om å få det eksisterende materiellet til å fungere. Satsingen på vedlikehold videreføres i tiden fremover, noe som er avgjørende for gradvis å kunne øke de operative ambisjonene og aktivitetsnivået, og for å bidra til at vedlikeholdsnivået blir bærekraftig over tid.

I likhet med mandatet for forsvarssjefens fagmilitære råd (FMR) til langtidsplanen, ble forsvarssjefen også i arbeidet med landmakten bedt om å prioritere evnen til å løse de viktigste og mest krevende oppgavene, herunder styrke beredskapen, reaksjonsevnen og evnen til styrkeoppbygging. Utredningsarbeidet har gitt rom for nytenking og funnene bekrefter at det var nødvendig med en særskilt gjennomgang av landmakten.

2.1 Utfordringer med dagens landmakt

Hæren og Heimevernet løser mange av sine oppdrag på en meget god måte. Nasjonalt utføres det daglige operasjoner, samtidig som deltagelse i internasjonale beredskapsstyrker ivaretas. Hærens og Heimevernets avdelinger er klare til å støtte sivil krisehåndtering ved behov. Analysene forut for og gjennom arbeidet med Prop. 151 S (2015–2016), avdekket og tydeliggjorde imidlertid en rekke utfordringer for norsk forsvarsevne og svakheter i innretningen av Forsvaret. Spesielt var det nødvendig å styrke evnen til å løse de mest krevende oppgavene. Arbeidet i landmaktutredningen har bekreftet og belyst flere grunnleggende utfordringer ved dagens landstyrker som gjør at disse ikke har den reaksjonsevne, kampkraft, mobilitet og utholdenhet som er nødvendig for å møte dagens og fremtidens utfordringer. Samlet sett er vurderingen at det er alvorlige begrensninger ved landmaktens evne til å løse sitt oppdrag i dag.

Det kan ikke utelukkes at militær aggresjon kan oppstå på kort varsel, uten at allierte styrker er raskt tilgjengelige for innsats i Norge. Dermed blir de operative utfordringene store, særlig knyttet til reaksjonsevne, mobilitet og utholdenhet. Endringene regjeringen foreslår vil øke landmaktens, og dermed Forsvarets, operative evne.