6 Utvikling av Hærens og Heimevernets struktur

6.1 Ledelsesmodell

Regjeringen har vært opptatt av å vurdere Hæren og Heimevernet i en helhet, der oppgaver og kapasiteter ses i sammenheng. Samtidig er det lagt vekt på å ivareta Hærens og Heimevernets egenart. Ulike ledelsesmodeller for landmakten er vurdert.

Den totale vurderingen er at dagens ordning, slik den er beskrevet i langtidsplanen, fungerer tilfredsstillende. Den gir tilstrekkelig mulighet for helhetlig operativ ledelse. Det er et potensial for å styrke samarbeidet mellom kompetansemiljøene i Hæren og Heimevernet, men regjeringen legger til grunn at et slikt samarbeid kan styrkes innenfor dagens organisatoriske rammer.

Dagens ordning med Hæren og Heimevernet som to separate og komplementære organisasjoner videreføres og utvikles i tråd med langtidsplanen, med evne til operativ ledelse av underlagte styrker på taktisk nivå.

6.2 Videreutvikling av brigaden

Regjeringen foreslår flere tiltak for å øke Brigade Nords reaksjonsevne, kampkraft og utholdenhet. Brigaden skal videreutvikles som en fullmekanisert brigade med tre like mekaniserte manøverbataljoner, med forskjellig oppsettingsgrad. Det innebærer at avdelingene har ulik grad av bemanning i fred. Eksisterende og nytt materiell fordeles i avdelingene. Grunnleggende soldat- og fagutdanning tas ut av brigadens operative avdelinger og gjennomføres i egne utdanningsavdelinger. Alt reservepersonell i bataljonene skal gjennomføre jevnlige repetisjonsøvelser, og kan ved behov kalles inn til tjeneste i løpet av få dager. Dette vil bidra til at brigaden har høyere operativ tilgjengelighet hele året. Hæren tilføres moderne materiell og kapasiteter som øker kampkraften.

Panserbataljonen videreføres på Setermoen som en vernepliktbasert bataljon med høy oppsettingsgrad.

2. bataljon på Skjold omgjøres fra en infanteribataljon til en mekanisert bataljon, basert på mobiliseringsdisponert personell. Dette vil styrke brigaden og gi den økt operativ fleksibilitet. I det daglige vil bataljonen være bemannet med nøkkelpersonell, med ansvar for å forvalte avdelingens materiell og mobiliseringspersonell samt å planlegge repetisjonsøvelser. På Skjold vil tilstedeværelse opprettholdes ved at det også gjennomføres grunnleggende soldatutdanning i regi av Hærens våpenskole. Personellet i utdanningsvirksomheten vil være mobiliseringsdisponert i den operative strukturen, og vil drive trening og øving i 2. bataljon i de periodene det ikke gjennomføres grunnleggende soldatutdanning. Dette vil bidra til å opprettholde avdelingskulturen og sikre at viktige stillinger i 2. bataljon er disponert av mobiliseringspersonell som til daglig tjenestegjør i samme garnison. Tidsløpet for konverteringen avhenger av når denne ordningen er etablert. Målsettingen er at bataljonen skal være omgjort i løpet av 2021.

Regjeringen vil prioritere evnen til å stille fleksible styrkebidrag hjemme og ute på svært kort varsel. Derfor videreføres Telemark bataljon med tilhørende støttesystemer på Rena med dagens høye vervingsgrad. Som en avdeling med høy kompetanse og reaksjonsevne kan Telemark bataljon raskt løse krevende oppdrag. I forbindelse med internasjonal innsats og nasjonale oppgaver i hele konfliktspekteret utgjør avdelingen en viktig ressurs til støtte for norske sikkerhetspolitiske målsettinger. Telemark bataljon med tilhørende støtteavdelinger vil bli styrket gjennom innføring av en aktiv reserve. Dette beskrives i kapittel 7.2.

Artilleribataljonen videreutvikles på Setermoen med tilføring av kampluftvern, nytt artilleriskyts og langtrekkende presisjonsvåpen. Anskaffelsen av kampluftvern får økt omfang for også å kunne utplasseres på Porsangmoen.

Øvrige avdelinger i brigaden videreføres.

6.3 Landmakten i Finnmark – Finnmark landforsvar

Regjeringen vil styrke landmakten i nord. Ved å styrke den landmilitære tilstedeværelsen i Finnmark bedres Forsvarets evne til avskrekking og kollektivt forsvar, samt evnen til å avverge og forebygge militær aggresjon. Et konsept som i sikkerhetspolitisk krise og væpnet konflikt utelukkende baserer seg på fremføring av styrker fra Troms og andre deler av landet, vil ikke gi en tilstrekkelig reaksjonsevne og styrkene vil måtte benytte sårbare fremførings- og forsyningsakser. Styrkingen er i tråd med norsk nordområdepolitikk, og underbygger en normaltilstand med økt tilstedeværelse og aktivitet i nord. Regjeringen vektlegger at fasthet og forutsigbarhet fra norsk side ligger til grunn for alle tiltakene.

6.3.1 Felles ledelseselement

Behovet for enhetlig ledelse og for planlegging av landmilitær innsats er særlig stort i Finnmark. Den sikkerhetspolitiske utviklingen, med potensielt svært korte varslingstider, krever økt tilstedeværelse samt stor grad av forhåndsplanlegging og helhetlig tilnærming til anvendelse av landmilitære styrker i Finnmark. Hærens og Heimevernets avdelinger i Finnmark samles derfor under én felles ledelse, Finnmark Landforsvar (FLF), med ansvar for å ivareta enhetlig og helhetlig planlegging og ledelse av landoperasjoner i Finnmark. Hærens og Heimevernets innsats i Finnmark blir dermed tettere integrert. Ledelsen lokaliseres ved, og utøver daglig ledelse fra, Garnisonen i Porsanger. Ytterligere konkretisering av gjennomføringen utarbeides av forsvarssjefen i kraft av hans fullmakter.

6.3.2 Kavaleribataljon på Porsangmoen

Regjeringen anbefaler å opprette en fullt oppsatt kavaleribataljon ved Garnisonen i Porsanger, underlagt FLF, basert på vernepliktig personell med evne til oppklaring, overvåking og strid. Avdelingen skal bidra til å videreutvikle landmaktens rolle i allierte fellesoperasjoner og ha evne til å lede langtrekkende ild. Videre må avdelingen ha evne til å understøtte egne operasjoner over tid, herunder må funksjoner som samband, ingeniør, logistikk og medisinsk evakuering ivaretas.

Deler av et forsterket kampluftvernbatteri fra Setermoen samlokaliseres med kavaleribataljonen på Porsangmoen. Dette er avgjørende for kavaleribataljonens egenbeskyttelse mot lufttrusler, men også for å bidra til å hindre en motstander muligheten til å sette inn bakkestyrker fra luften mot viktige områder og infrastruktur i Finnmark. Tilsammen vil kavaleribataljonen og kampluftvernbatteriet bestå av om lag av 400 personer.

6.3.3 Grensevakten

Grensevakten underlegges FLF og viderefører sine oppdrag som i dag. Avdelingen styrkes med et jegerkompani i tråd med beslutningen i langtidsplanen. Denne oppbyggingen er allerede i gang. Grensevakten utvikles med evne til overvåking, mållokalisering og panserbekjempelse. Grensevakten tilføres en sanitetstropp, slik at evnen til å drive selvstendig strid økes. Den grunnleggende soldatutdanningen ved Grensevakten flyttes til Indre Troms og samordnes med rekrutt- og fagskolen på Skjold. Dette frigjør kapasitet på Høybuktmoen og gjør det mulig i større grad å utnytte eksisterende eiendom, bygg og anlegg (EBA) til jegerkompaniet.

6.3.4 HV-17

Distriktstaben i HV-17 integreres i ledelseselementet ved FLF. Innsats- og områdestrukturen videreutvikler sin kapasitet, slik at disse sammen med hæravdelingene i Finnmark, utgjør et mest mulig helhetlig og synkronisert samvirkesystem.

6.3.5 Tidsløp

Ledelseselementet i FLF etableres ved innledningsvis å utnytte nåværende bygningsmasse. En rotasjonsordning, med utgangspunkt i Hærens øvrige avdelinger, vil gjøre det mulig å etablere en midlertidig løsning for tilstedeværelse av styrker på Porsangmoen innen utgangen av 2020.

De anbefalte tiltakene for økt permanent tilstedeværelse i Finnmark medfører et behov for å etablere nybygg i kombinasjon med eksisterende eiendom, bygg og anlegg. Spesielt vil det på Porsangmoen være nødvendig med ny bygningsmasse. De permanente løsningene kan ikke forventes ferdig etablert før i 2025.

6.4 Øvrige avdelinger i Hæren

Hærens ledelse videreutvikles i tråd med langtidsplanen, med ansvar for ledelse av landoperasjoner på taktisk nivå.

Hans Majestet Kongens Garde (HMKG) anbefales videreført som i dag. Avdelingen er i dag den største hæravdelingen utenfor brigaden. HMKG er i tillegg til HV en viktig ressurs i hovedstadsområdet for krisehåndtering og som støtte for å løse andre samfunnssikkerhetsutfordringer. Oppdraget til HMKG innebærer i dag tett samvirke med politiet. En videreføring av HMKG opprettholder derfor evnen til raskt å kunne gi bistand i hovedstaden ved behov.

Hærens våpenskole videreutvikles, med ansvaret for den samlede fag- og soldatutdanningen i Hæren. Grunnutdanningen i Nord-Norge anbefales lokalisert hovedsakelig til garnisonene i Indre Troms. Av hensyn til tilgang på trenings- og simulatormateriell, vil noe av utdanningen måtte skje andre steder, slik som på Rena og på Sessvollmoen. Grunnutdanningen i Sør-Norge videreføres på Terningmoen.

Operasjonsstøtteavdelingen videreføres som beskrevet i langtidsplanen, med hovedansvar for daglig drift av Hærens baser og verksteder og tilpasses de endringene som gjøres i operativ struktur, herunder den økte tilstedeværelsen i Finnmark.

6.5 Nærmere om enkelte kapasiteter

I tråd med langtidsplanen, legger regjeringen opp til store investeringer i moderne materiell til landmakten. Det er vurdert ulike kapasiteter som skal bidra til at landmakten har den innretningen som er nødvendig, og at midlene brukes slik at de gir best mulig operativ evne. I likhet med andre anskaffelser av tunge kapasiteter i Forsvaret vil også anskaffelse av hovedsystemer til Hæren være tidkrevende.

6.5.1 Nye stridsvogner

Regjeringen vil anskaffe en ny, moderne stridsvognkapasitet. En satsing på, og utvikling av, stridsvogner hos potensielle motstandere, tilsier at Forsvaret må ha evne til å bekjempe moderne stridsvogner. Den fagmilitære vurderingen er at en moderne stridsvognkapasitet er mest hensiktsmessig for å bekjempe fiendtlige stridsvogner, og er derfor et viktig element i den mekaniserte strukturen. Trusselen fra moderne våpen- og ammunisjonstyper har endret seg. Det innebærer at det vedtatte prosjektet for oppgradering ikke vil gi stridsvogner med en tilstrekkelig operativ evne og derfor stanses det godkjente stridsvognprosjektet. Regjeringen vil anskaffe moderne stridsvogner med ytelser som møter disse truslene og som er i bedre stand til å bekjempe moderne stridsvogner. Enkelte av de mulige løsningene er i dag ikke teknologisk modne, men den teknologiske utviklingen på området går svært raskt. For å sikre en best mulig løsning, der det er tatt høyde for den pågående utviklingen, gjennomføres et ordinært anskaffelsesløp hvor flere alternativer inngår.

Oppstarten av et prosjekt for anskaffelse av ny stridsvognkapasitet vil innebære en noe senere innfasing, og at en ny kapasitet trolig ikke vil være på plass før tidligst 2025. Konsekvenser ved denne utsettelsen vil bli søkt redusert gjennom ulike tiltak for videreføring av stridsvognkapasiteten og kompetansen frem til nye stridsvogner er på plass.

6.5.2 Artilleri og langtrekkende våpensystemer

I 2012 var planen å erstatte M109 med det svenske artillerisystemet Archer, men basert på fagmilitære anbefalinger ble denne anskaffelsen ikke gjennomført. Rørartilleri er en viktig kapasitet for landmakten, uavhengig av konseptuell innretning. Dagens artilleri, som er fra slutten av 1960-tallet, er nedslitt. Regjeringen vil gjennomføre anskaffelsen av 24 nye skyts i det pågående artilleriprosjektet. Gjeldende planer innebærer levering i perioden 2021–2024. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en egen investeringssak om anskaffelse av nytt artilleri i løpet av høstsesjonen 2017 når leverandøren er valgt. For at artilleriet skal opprettholdes som en moderne kapasitet i fremtiden, settes det av midler til å dra nytte av den teknologiske utviklingen innenfor ammunisjon.

Regjeringen vil på noe sikt tilføre landmakten våpensystemer med lengre rekkevidde og bedre presisjon. Det vil gi landmakten en ny kapasitet som øker den operative evnen, og som utvikler landmakten i en fellesoperativ retning. Sammen med langtrekkende våpen som de andre forsvarsgrenene opererer, vil et landbasert system gi en motstander ytterligere operative utfordringer. En slik kapasitet er planlagt innfaset etter 2028.

6.5.3 Luftvern

Regjeringen har iverksatt anskaffelse av kampluftvern til Hæren, med planlagt innfasing i perioden 2020–2021. Dette bidrar til å styrke Hæren, som ikke har hatt eget luftvern siden 2004. De faglige vurderingene er at landmaktens avdelinger er sårbare for angrep fra luften, og at luftvern er en svært viktig kapasitet for kampkraften og egenbeskyttelsen til landmakten. Regjeringen vil derfor øke kampluftvernkapasiteten i Hæren ut over det som ligger i langtidsplanen. I tillegg tilføres de potensielt mest utsatte avdelingene i Finnmark bærbart luftvern. Denne ytterligere styrkingen av Hærens kampluftvern er planlagt i perioden 2025–2028.

6.5.4 Helikopter

Stortinget vedtok ved behandlingen av Innst. 62 S (2016–2017) til Prop. 151 S (2015–2016) å flytte Luftforsvarets Bell 412-helikoptere til Rygge for å etablere en dedikert helikopterkapasitet til støtte for spesialstyrkene. Dette er høyt prioritert. Til grunn for regjeringens anbefaling lå også en faglig vurdering av at Bell 412 ikke er godt egnet for å understøtte Hærens behov, ettersom helikoptrene har ikke allværskapasitet og har liten løftekapasitet.

Eventuell etablering av en dedikert helikopterkapasitet til støtte for Hæren vil innebære en vesentlig investering dersom den skal gi en relevant løftekapasitet. I forsvarssjefens helikopterstudie fra 2014 ble behovet anslått til 15 middels tunge helikoptre for å ha kapasitet til å løfte et kompani med våpen og utstyr. Dagens konsept for Hæren er ikke basert på en dedikert helikopterkapasitet. Konverteringen av 2. bataljon til en tyngre oppsatt mekanisert avdeling, bidrar til at behovet for løftekapasitet til Hæren reduseres ytterligere. Selv med en redusert ambisjon innebærer eventuelle nye helikoptre en betydelig kostnad både i investeringer og drift. På bakgrunn av de fagmilitære anbefalingene prioriterer regjeringen andre kapasiteter, som artilleri, stridsvogn, økt luftvernkapasitet og langtrekkende våpensystemer fremfor helikoptre til Hæren.

Landmaktens behov for helikopterstøtte søkes dekket ved å utnytte Forsvarets helikopterflåte, samt ved innleie og rekvisisjon av sivile helikoptre. Redningshelikoptrene inngår ikke i dette i fredstid.

De fagmilitære anbefalingene som lå til grunn for langtidsplanen var at det var viktig å gi spesialstyrkene økt mobilitet. Spesialoperasjoner har fått økt betydning både i forbindelse med nasjonalt forsvar, internasjonal innsats og støtte til kontraterror hjemme. En dedikert helikopterkapasitet har vært pekt på som det viktigste tiltaket for å øke spesialstyrkenes operative evne.

Dagens løsning med delt lokalisering gir ikke en optimal utnyttelse av kapasiteten og gir ikke god støtte til hverken spesialstyrkene eller Hæren. Regjeringen vil derfor opprettholde prioriteringen av å øke spesialstyrkenes operative evne og flytte Bell 412 til Rygge som vedtatt i langtidsplanen. Det innebærer at flyttingen gjennomføres når tilstrekkelig helikopterkapasitet er etablert i Nord-Norge. Tiltaket styrker også evnen til å bistå politiet på Østlandet og beredskapstroppen. Helikopterstøtten til Hæren i Nord-Norge vil med dette tiltaket bli redusert, men den totale helikopterkapasiteten i Nord-Norge vil øke med innføring av NH90-helikoptre og AW101 redningshelikoptre.

Bruk av Forsvarets helikoptre prioriteres på bakgrunn av operative behov. Det ligger derfor en fleksibilitet til å omprioritere alle helikoptrene fra deres primæroppgaver til støtte for Hæren ved spesielle behov.

6.5.5 Elektroniske mottiltak

Elektronisk krigføring omfatter bruk av elektroniske sambands- og lokaliseringsmidler. Slike midler spiller en stadig større rolle for håndtering av ulike typer konflikter. En moderne landmakt må kunne operere under forhold der motstanderen benytter elektronisk krigføring og samtidig selv kunne bruke slike midler til egen fordel.

Hæren har benyttet systemer for elektronisk krigføring i lang tid, men det er nødvendig å fornye kapasiteten for å gjennomføre elektroniske mottiltak (EMT). EMT-systemer benyttes for å forstyrre motstanderens systemer som er avhengige av elektronisk kommunikasjon. Regjeringen vil derfor styrke Hærens operative evne ved å reanskaffe kapasiteten til å gjennomføre EMT-operasjoner. Anskaffelsen planlegges gjennomført i perioden 2021–2024.

6.6 Utvikling av Heimevernet

Utviklingen av Heimevernet ble grundig vurdert under utarbeidelsen av langtidsplanen. Regjeringen holder fast på prinsippet om at strukturen skal være tilstrekkelig øvet og trenet, samt utstyrt med moderne materiell. Regjeringen har i første del av planperioden igangsatt arbeidet med å ta igjen det mangeårige etterslepet på vedlikehold og beredskapsmateriell, og startet den videre moderniseringen av Heimevernet. Det har siden 2015 pågått en omvæpning i Heimevernets områdestruktur, som sikrer at Heimevernet har tilgang på moderne håndvåpen av samme type som Hærens avdelinger. Regjeringen går nå til anskaffelse av nye feltvogner til Heimevernet. Tilgangen på relevante kjøretøy gir økt mobilitet og er en forutsetning for å kunne løse oppdrag på kort varsel. Det arbeides innenfor forsvarssjefens fullmakter med å kunne videreføre evnen til å ivareta enkelte oppdrag knyttet til objektsikring som Sjøheimevernet tidligere utførte.

Den videre utviklingen av Heimevernet er igjen nøye vurdert i landmaktutredningen. De fagmilitære vurderingene konkluderer med at det ikke bør gjøres vesentlige endringer i Heimevernets struktur sammenliknet med det som er vedtatt i langtidsplanen. Det er imidlertid behov for å styrke HV-17 i Finnmark ytterligere. Regjeringen vil derfor gjennomføre flere tiltak som vil øke Heimevernets operative evne i nord.

6.6.1 Ledelse

Heimevernets ledelse videreutvikles i tråd med langtidsplanen med ansvar for ledelse av territorielle operasjoner på taktisk nivå. Dette styrker evnen til å lede Heimevernets operasjoner i hele landet og til å disponere styrker på tvers av distriktene for innsats der behovet er størst. I Finnmark legges heimevernsstyrkene under Finnmark landforsvar, i tråd med prioriteringen av enhetlig ledelse og ansvaret for helhetlig planlegging av den landmilitære innsatsen i nord.

Heimevernsdistriktene har ansvar for planlegging og ledelse av operasjoner i tildelt ansvarsområde. De har også en viktig funksjon i å ivareta lokal koordinering og samarbeid med sivile beredskapsinstanser. Basert på de vurderingene som nå er gjort, opprettholdes dagens elleve HV-distrikter og de geografiske ansvarsområdene.

6.6.2 Heimevernets styrkestruktur

Heimevernet har et landsdekkende territorielt ansvar der sikring av Forsvarets nøkkelobjekter er et dimensjonerende oppdrag for Heimevernets styrkestruktur. En tilstrekkelig struktur er også en forutsetning for fremføring av andre egne styrker, logistikk, tilrettelegging for alliert mottak og for å fremskaffe tilstrekkelig situasjonsforståelse. Basert på de faglige vurderingene i landmaktutredningen følger regjeringen opp beslutningene fra Prop. 151 S (2015–2016) om å videreføre et antall på 35 000 og 3 000 mannskaper for henholdsvis område- og innsatsstrukturen. Dette sikrer fortsatt evne til å løse Heimevernets oppgaver over tid.

Heimevernet har med rett utrustning og trening potensial til å utføre mer kompliserte og krevende oppdrag. Spesielt gjelder dette for innsatsstyrkene. Det prioriteres derfor å øke HV-17s kapasitet, øvingsnivå og evne til å samarbeide med Hæren. Innsatsstyrken til HV-17 gis oppklarings- og ildlederoppdrag. I tillegg tilføres styrken bærbart luftvern for økt egenbeskyttelse og kampkraft. Områdestrukturen i Finnmark gis mer trening og økt kapasitet til å sperre fremrykkingsveier ved hjelp av hindringer og ødeleggelser. For å kunne øke potensialet i HV-17, foreslås det også å øke mobiliteten gjennom tilførsel av lette terrengkjøretøy. Økt kapasitet i kombinasjon med Heimevernets høye reaksjonsevne vil gi Forsvaret økt operativ evne i Finnmark i en tidlig fase av en konflikt.

I de nordligste HV-distriktene er det enkelte utfordringer med tilstrekkelig tilgang på lokalt personell for å løse oppdragene. For å sikre tilstrekkelig tilgang på HV-styrker i Finnmark, vil regjeringen innføre en ordning med øremerkede HV-områder og innsatsstyrker i andre deler av landet som er trent og utrustet for å forsterke operasjoner i Finnmark. Disse avdelingene skal trene jevnlig i innsatsområdet og ha materiell lagret der.

6.7 Trening og øving med allierte og partnere

Regjeringen legger opp til økt alliert øving og trening på norsk territorium. Allierte avdelinger som trener med norske avdelinger i Norge bidrar til økt interoperabilitet og økt alliert kunnskap om å operere under norske forhold. Det er en økende interesse hos våre allierte for å trene i Norge, og regjeringen prioriterer øving, trening og operativt samarbeid med utvalgte allierte og partnere som vil være aktuelle i forsterkningsøyemed. Norske avdelinger med høy oppsettingsgrad og høyere operativ tilgjengelighet enn i dag, legger til rette for å kunne gjennomføre samtrening med allierte. Alliert treningssenter er også et viktig element som legger til rette for og støtter den gradvis økende allierte øvingen og treningen i Norge. Regjeringen er opptatt av å finne funksjonelle og effektive løsninger, slik at alliert tilstedeværelse i Norge gir maksimalt utbytte for utenlandske og egne avdelinger. Dette innebærer blant annet regelmessig øving og trening med allierte og partnere i Norge i fredstid.