5 Departementets vurderinger og forslag

5.1 Tilgang til opplysninger og opplysningsplikt

Utvalget skal gjennomgå alle saker hos fylkesmennene (statsforvalterne), Statens helsetilsyn og Statens helsepersonellnemnd som gjelder overgrep begått av helsepersonell mot pasienter i perioden 2010 til 2020.

Utvalget skal peke på eventuell svikt, og undersøke om det er fellestrekk i sakene som kan indikere systemsvikt. Det er ikke innenfor utvalgets mandat å ta stilling til hverken straffespørsmål eller erstatning m.m.

For å kunne sette seg inn i alle sakene og gi etterfølgende råd til departementet må utvalget kunne innhente nødvendige opplysninger fra særlig statsforvalterne, Statens helsetilsyn, Statens helsepersonellnemnd, Nasjonal klageorgan for helsetjenesten (Helseklage – sekretariat for Statens helsepersonellnemnd) og deres ansatte og tidligere ansatte. Det kan også være aktuelt for utvalget å innhente ytterligere opplysninger fra helsepersonell og andre offentlig virksomheter og deres ansatte og tidligere ansatte.

Saksbehandlere hos statsforvalterne, Statens helsetilsyn og Helseklage og medlemmer i Statens helsepersonellnemnd og helsepersonell med flere er underlagt lovbestemt taushetsplikt etter blant annet helsepersonelloven og forvaltningsloven. De opplysningene som vil være relevante for utvalgets arbeid, vil omfatte personopplysninger underlagt taushetsplikt etter blant annet forvaltningsloven og helsepersonelloven. For at utvalget skal kunne gjennomgå disse sakene i dybden og få tilstrekkelig grunnlag for sitt arbeid, må det få tilgang til disse opplysningene.

Etter departementets vurdering er det ikke tilstrekkelig å basere utvalgets tilgang til taushetsbelagte opplysninger på samtykke fra de personene opplysningene gjelder. Dette kan føre til at utvalget ikke får tilgang til alle nødvendige opplysninger. Det vil heller ikke være hensiktsmessig å legge til grunn at opplysningene skal anonymiseres før utvalget gis tilgang. Utvalget skal gjennomgå et stort antall saker. Det må antas at sakene vil inneholde et stort omfang av taushetsbelagt informasjon. Dokumentasjonen som utvalget trenger innsyn i vil være omfattende, og det vil også være vanskelig å sikre en fullstendig anonymisering.

Departementet foreslår derfor en lov der formålet er å sikre utvalget tilgang på opplysninger som er nødvendige for å få utført sitt arbeid i henhold til mandatet. I loven fastsettes unntak fra taushetsplikten og en plikt til å gi det oppnevnte utvalget de opplysningene som er nødvendige for utvalgets arbeid. Vurderingen av om opplysningene er nødvendige gjøres i første omgang av utvalget selv.

Opplysningsplikten skal etter forslaget først og fremst gjelde for tilsynsmyndighetene. Det vil si statsforvalterne, Statens helsetilsyn, Statens helsepersonellnemnd og Helseklage. Opplysningsplikten gjelder også disse organenes ansatte og tidligere ansatte som har vært i befatning med de sakene utvalget skal gjennomgå og som kan besitte relevant informasjon. Bestemmelsen fastslår at det gjelder en utvidet opplysningsplikt til utvalget, det vil si at opplysningsplikten gjelder uten hensyn til taushetsplikt. Opplysningsplikten innebærer at utvalget kan be om at både enkeltpersoner og representanter for virksomheter uttaler seg til utvalget, og at utvalget kan kreve å få utlevert dokumenter og lignende som er nødvendig for deres arbeid.

Departementet er imidlertid enig med høringsinstansene som mener forslaget i høringsnotatet gav en vid hjemmel til å innhente informasjon, særlig sett i lys av hvor sensitive disse opplysningene kan være. Departementet er også enig i at opplysningsplikten ikke bør omfatte klagers eller fornærmedes advokater. Departementet foreslår derfor å begrense hvilke instanser og personer som skal ha plikt til å gi opplysninger til utvalget noe i forhold til forslaget i høringsnotatet.

I tillegg til tilsynsmyndighetene foreslår departementet at helsepersonell og andre offentlige organer og deres ansatte og tidligere ansatte skal ha plikt til å gi opplysninger til utvalget uten hinder av taushetsplikt, blant annet politiet. Det samme gjelder helseforetak og deres ansatte og tidligere ansatte og private virksomheter som utfører eller har utført helse- og omsorgstjenester etter avtale med det offentlige.

Av hensyn til personvernet, foreslår departementet imidlertid en adgang for den opplysningene gjelder til å motsette seg helt eller delvis utlevering av personopplysninger fra andre enn tilsynsmyndighetene (statsforvalterne, Statens helsetilsyn, Statens helsepersonellnemnd og Helseklage). Dersom det blir aktuelt å innhente personopplysninger fra disse, skal den opplysningene gjelder ha fått varsel og mulighet for å motsette seg utleveringen. Dette gjelder likevel ikke dersom personen opplysningene gjelder er død eller av andre grunner ikke er i stand til å vurdere spørsmålet.

Dersom utvalget finner det nødvendig å innhente personopplysninger fra ytterligere instanser eller personer, kan dette gjøres etter samtykke fra den opplysningene gjelder.

Departementet legger til grunn at det som hovedregel ikke vil være nødvendig og heller ikke ønskelig at utvalget pålegger pasienter eller brukere som har eller kan ha vært utsatt for overgrep fra helsepersonell å gi opplysninger til utvalget. Dersom utvalget finner det nødvendig å innhente informasjon fra disse, bør dette skje frivillig.

5.2 Behandling av personopplysninger

Utvalget vil i sitt arbeid måtte håndtere et stort omfang av informasjon som regnes som personopplysninger etter EUs personvernforordning. Dette vil både være helseopplysninger og andre typer personopplysninger. Slik behandling av opplysninger må ha hjemmel i personvernforordningen. Behandlingen vil bare være lovlig dersom minst ett av de alternative vilkårene i artikkel 6 om behandlingens lovlighet er oppfylt (behandlingsgrunnlag). Dette kan for eksempel være at behandlingen er basert på samtykke, jf. artikkel 6 nr. 1 bokstav a eller at behandlingen er nødvendig av hensyn til vesentlige samfunnsinteresser, jf. artikkel 6 nr. 1 bokstav e. Etter personvernforordningen stilles videre ytterligere krav til behandling av helseopplysninger eller andre særlige kategorier av personopplysninger, jf. artikkel 9. For eksempel stilles det krav om at behandling av opplysningene er nødvendig av hensyn til viktige allmenne interesser eller for å sikre høye kvalitets- og sikkerhetsstandarder for helsetjenester, jf. artikkel 9 nr. 2 bokstav g og i.

Departementet anser ikke at samtykke fra de personene som opplysningene gjelder, vil være et tilstrekkelig behandlingsgrunnlag for de aktuelle opplysningene. Behandlingen av opplysninger vil imidlertid være nødvendig av hensyn til vesentlige samfunnsinteresser, jf. artikkel 6 nr. 1 bokstav e, av hensyn til viktige allmenne interesser, jf. artikkel 9 nr. 2 bokstav g og for å sikre høye kvalitets- og sikkerhetsstandarder for helsetjenester, jf. artikkel 9 nr. 2 bokstav i. Formålet med utvalgets arbeid er å sikre at saker om overgrep begått at helsepersonell mot pasienter skal behandles på en forsvarlig måte. For å oppnå dette formålet, er det nødvendig at utvalget får tilgang til helseopplysninger.

Departementet foreslår derfor å lovhjemle en adgang for utvalget til å behandle slike opplysninger, se forslag til § 4 i lovutkastet. Bestemmelsen lovfester at utvalgets behandling av personopplysninger skal være saklig og relevant i henhold til mandatet. Utvalget må påse at alle personopplysninger som blir innhentet og behandlet er nødvendige og relevante for utvalgets arbeid slik det fremkommer i utvalgets mandat.

Forslaget vil ha personvernmessige konsekvenser, blant annet ved at flere personer gis tilgang til helseopplysninger, som er ansett som en særlig kategori av personopplysninger etter personvernforordningen. Departementet anser imidlertid dette som nødvendig for at utvalget skal kunne gjennomføre sitt arbeid. Formålet med utvalgets arbeid er å sikre at tilsynssaker om overgrep mot pasienter behandles forsvarlig i dag og i tiden som kommer. Dette vil komme samme gruppe til gode som den gruppen som blir berørt av utvalgets behandling av personopplysninger.

Dette forutsetter imidlertid god ivaretakelse av personvernregelverkets krav, blant annet at det ikke samles inn flere personopplysninger enn det som er strengt nødvendig for formålet. Utvalget må her se hen til hva som er nødvendig for å ivareta sitt mandat. Utvalget bør gå gjennom opplysningene de mottar og så snart som mulig slette opplysninger som ikke er relevante og nødvendige.

De personopplysningene som samles inn må underlegges tilfredsstillende beskyttelse. Krav til konfidensialitet og plikt til å hindre uautorisert tilgang til opplysningene følger av personvernforordningen artikkel 5 nr. 1 bokstav f. I tillegg har forordningen krav om tiltak for å ivareta sikkerheten ved behandlingen av opplysningene, jf. artikkel 32. Sikkerhetsnivået skal være tilpasset risikoen ved behandlingen av opplysningene. Utvalgets sekretariat legges administrativt til Helse- og omsorgsdepartementet. Utvalget vil dermed bruke departementets sak-/arkivsystem med de innebygde sikkerhetstiltak som finnes der ved sin behandling av personopplysninger. I sak-/arkivsystemet vil tilgangen til opplysningene bli begrenset.

Forordningen legger også vekt på informasjonen til de registrerte, og stiller i artikkel 13 til 15 detaljerte krav om hvilken informasjon som skal gis ved behandling av personopplysninger.

5.3 Taushetsplikt for utvalgets medlemmer m.fl.

Utvalgets medlemmer vil ha taushetsplikt etter de alminnelige reglene i forvaltningsloven. I tillegg foreslår departementet at utvalgets medlemmer skal ha en strengere taushetsplikt dersom utvalget mottar informasjon som er underlagt taushetsplikt etter særlov som går lengre enn taushetsplikten etter forvaltningsloven, se lovutkastet § 5 andre ledd. Dette vil for eksempel være tilfelle når utvalget mottar taushetsbelagt informasjon fra helsepersonell. Den utvidede taushetsplikten skal etter forslaget gjelde både utvalgets medlemmer og andre som utfører tjeneste eller arbeid for utvalget.

For helhetens skyld foreslår departementet å innta også en regel om medlemmenes taushetsplikt etter forvaltningsloven, jf. lovutkastet § 5 første ledd.

Taushetsplikten etter § 5 første og andre ledd gjelder også opplysninger som kommer frem under forklaringer for utvalget.

Utvalgets taushetsplikt innebærer at utvalgets rapport ikke kan inneholde taushetsbelagte opplysninger. Opplysningene må være fullt ut anonymisert.

5.4 Vern mot selvinkriminering

Statsforvalterne, Statens helsetilsyn, Statens helsepersonellnemnd, Helseklage og deres ansatte og tidligere ansatte vil etter forslaget ha plikt til å gi opplysninger til utvalget dersom informasjonen er nødvendig for utvalgets arbeid, jf. forslag til § 3 i lovutkastet. Det kan være aktuelt for utvalget å be om forklaring fra personer der det kan bli spørsmål om ansvar. For å unngå at forklaringsplikten bryter mot vernet mot selvinkriminering etter Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 6 og FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter artikkel 14 nr. 3 bokstav g, foreslår departementet en bestemmelse som skal hindre selvinkriminering for disse. Opplysninger som utvalget mottar i en slik forklaring, skal ikke kunne brukes som bevis i en senere straffesak eller sivil sak mot den som har gitt opplysningene, jf. lovutkastet § 6. Forbudet gjelder bare i saker mot den personen som har gitt opplysningene til utvalget.

5.5 Lovens varighet

Utvalget er ikke etablert som et varig organ. Etter utvalgets arbeid er avsluttet er det ikke behov for loven. Departementet foreslår derfor at loven skal gjelde midlertidig. Unntak gjelder her for reglene om taushetsplikt for utvalgets medlemmer og andre som har utført tjeneste eller arbeid for utvalget. Disse bestemmelsene skal gjelde også etter at vedkommende har avsluttet tjenesten eller arbeidet, og etter at utvalget har avsluttet sin virksomhet, jf. lovutkastet § 5 tredje ledd. Det samme gjelder forbudet mot å bruke informasjon som bevis i senere straffesak eller sivil sak, jf. lovutkastet § 6 som skal gjelde også etter utvalget har avsluttet sitt arbeid.

Departementet foreslår at loven skal gjelde til og med 15. april 2022, men at Kongen i statsråd bør ha mulighet for å forlenge lovens virketid i inntil ett år dersom utvalgets arbeid blir forsinket. Loven skal dermed ha virketid en kort periode utover utvalgets leveringsfrist 1. april 2022, blant annet slik at det skal være tid til avsluttende arbeid som også innebære behandling av personopplysninger etter § 4.