4 Høring
4.1 Høringsinstanser
Departementet la 3. desember 2020 frem et høringsforslag om å øke den generelle aldersgrensen i staten fra 70 til 72 år, med frist for merknader innen 28. februar 2021. Høringsbrevet ble sendt til følgende instanser:
Departementene
Arbeids- og velferdsdirektoratet
Direktoratet for forvaltning og økonomistyring
Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami)
Statens pensjonskasse
Statistisk sentralbyrå
Norges Bank
Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo
Høgskolen i Innlandet
Høgskolen i Molde, vitenskapelig høgskole i logistikk
Høgskulen i Volda
Høgskolen i Østfold
Høgskulen på Vestlandet
Kunsthøgskolen i Oslo
Nord universitet
Norges Handelshøyskole
Norges idrettshøgskole
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NBMU)
Norges musikkhøgskole
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)
OsloMet – storbyuniversitetet
Samisk høgskole
Universitetet i Agder
Universitetet i Bergen
Universitetet i Oslo
Universitetet i Stavanger
Universitetet i Sørøst-Norge
Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet
Akademikerne
Arbeidsgiverforeningen Spekter
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon
Hovedorganisasjonen Virke
KS – Kommunesektorens organisasjon
Landsorganisasjonen i Norge (LO)
LO Kommune
LO Stat
Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)
Senter for seniorpolitikk
Unio
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)
YS-Stat
Departementet mottok 55 høringsuttalelser. Følgende hadde merknader til forslagene:
Forsvarsdepartementet
Justis- og beredskapsdepartementet
Arbeids- og velferdsdirektoratet
Borgarting lagmannsrett
Domstoladministrasjonen
Eldreombudet
Høyesterett
Kriminalomsorgsdirektoratet
Kystverket
Likestillings- og diskrimineringsombudet
Miljødirektoratet
Oslo tingrett
Sjøfartsdirektoratet
Språkrådet
Statistisk sentralbyrå
Statens pensjonskasse
Tolletaten
Høgskolen i Innlandet
Høgskulen på Vestlandet
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)
Norges musikkhøgskole
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)
OsloMet – storbyuniversitetet
Universitetet i Agder
Universitetet i Bergen
Universitet i Bergen, det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
Universitet i Bergen, det medisinske fakultet
Universitetet i Oslo
Universitetet i Stavanger
Universitetet i Sørøst-Norge
Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet
Akademikerne
Arbeidsgiverforeningen Spekter
Den norske dommerforening
Econa
Forskerforbundet
KS – Kommunesektorens organisasjon
LO Stat/ LO Kommune
NHO
NITO
Pensjonistforbundet
Forsvarets seniorforbund
Samfunnsbedriftene
Senior Norge
Unio
YS Stat
9 privatpersoner
Følgende instanser svarte at de ikke hadde merknader til forslaget:
Barne- og familiedepartementet
Helse- og omsorgsdepartementet
Klima- og miljødepartementet
Kunnskapsdepartementet
Utenriksdepartementet
Statens vegvesen
4.2 Om høringsforslaget
Departementet foreslo i høringsbrevet å øke den generelle aldersgrensen i staten fra 70 til 72 år.
Departementet viser i høringsnotatet til at regjeringen i Granavolden-plattformen sier at den vil «Øke den alminnelige aldersgrensen i staten til 72 år, slik den er i arbeidsmiljøloven»
Blant argumentene for forslaget er at det er nødvendig for å sikre bærekraften i velferdsstaten at flere står lenger i arbeid og utsetter avgangen fra arbeidslivet, samt at levealdersjustering innebærer at det blir behov for å stå stadig lenger i arbeid for å oppnå et visst nivå på alderspensjonen.
Departementet peker i høringsnotatet samtidig på at en høyere aldersgrense kombinert med det sterke stillingsvernet kan gi enkelte utfordringer. Høringsinstansene ble på den bakgrunn blant annet bedt om å vurdere behovet for tilpasninger i annet regelverk.
4.3 Generelt om høringsinstansenes syn
Blant høringsinstansene er det ulike syn på departementets forslag. Instansenes argumenter gjengis kortfattet i teksten under og diskuteres nærmere i punkt 5.
Det har kommet inn 55 høringsuttalelser med merknader til forslagene. 15 av innspillene, herav 7 fra privatpersoner, ga støtte til forslaget om å øke aldersgrensen. 38 var mot, mens 2 ikke hadde noen klar konklusjon. De fleste høringsinnspillene støtter et mål om at flere skal kunne være i arbeid lenger. Det er imidlertid ulike syn på virkemidlene.
Av 28 høringsinstanser som har uttalt seg i egenskap av arbeidsgivere i staten, er det kun én (Arbeids- og velferdsdirektoratet) som støtter forslaget. Argumentene mot forslaget er knyttet til arbeidsgivers styringsrett og mulighetene for en verdig avslutning på yrkeslivet. En rekke utdanningsinstitusjoner har uttalt seg, og de legger særlig vekt på muligheten for å gi rom for nye rekrutter i forsknings- og undervisningsstillinger. Noen høringsinstanser peker på at det kan være spesielt problematisk å øke aldersgrensen for bestemte yrkesgrupper, blant annet peker flere domstoler på dommere som en slik gruppe. Det pekes også på at økning i den generelle aldersgrensen i staten fra 70 til 72 år vil kunne forsterke behovet for å fastsette en særaldersgrense for enkelte stillinger.
Arbeidsgiverne mener at det er andre virkemidler som bør benyttes for å bidra til at flere kan stå lenger i arbeid. Det pekes spesielt på muligheten for å justere, og i større grad benytte, eksisterende ordninger. Det gjelder spesielt bruk av pensjonistlønn, samt muligheten for å fortsette etter fylte 70 år når det er enighet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker.
Fire arbeidsgiverorganisasjoner har uttalt seg. Spekter, NHO og KS går mot forslaget, og viser til vurderingene til Sysselsettingsutvalgets flertall, som de var en del av. Samfunnsbedriftene, som organiserer kommunalt eide selskaper, støtter forslaget.
Syv arbeidstakerorganisasjoner har uttalt seg. Blant disse er oppfatningene delte. Akademikerne, Econa og NITO støtter forslaget. Den norske dommerforening, Forskerforbundet, LO, YS og Unio går mot forslaget.
Et argument fra de arbeidstakerorganisasjonene som går mot forslaget, er at selv om det nye pensjonssystemet tilsier at det bør legges bedre til rette for å jobbe lenger, haster det ikke med å vurdere endringer i aldersgrensen. Problemstillingene knyttet til pensjon er relevant først når 1963-kullet blir 70 år, altså i 2033.
De arbeidstakerorganisasjonene som støtter forslaget, legger vekt på at det ikke er prinsipielle grunner til at aldersgrensene skal være forskjellige i arbeidsmiljøloven og aldersgrenseloven. Videre legges det vekt på at seniorer ikke skal diskrimineres, og at stillingsvernet bør gjelde for alle uavhengig av alder. Blant annet mener NITO at det er lite verdig at en fullt ut funksjonsfrisk og motivert 70-åring må forlate arbeidslivet fordi han eller hun har oppnådd en viss alder.
Likestillings- og diskrimineringsombudet støtter ikke forslaget. Ombudet er blant annet bekymret for at økt aldersgrense kan gi flere vanskelige personalsaker og eventuelt oppsigelser på grunn av individuelle forhold hos arbeidstakeren, og at «yngre eldre» vil få det enda vanskeligere med å komme inn i arbeidslivet.
Pensjonistforbundet støtter heller ikke forslaget. De mener at en økning av den alminnelige aldersgrensen kan svekke legitimiteten til andre aldersgrenser, rettigheter og seniorpolitiske tiltak, og at regjeringen heller bør konsentrere seg om å finne virkemidler for å få yngre eldre (62–66 år) til å stå lenger i arbeid.
9 privatpersoner uttalte seg. 7 av disse, herav flere professorer ved ulike universiteter, støttet forslaget.
Mange av høringsinstansene viser til Sysselsettingsutvalgets flertall, som mener at en heving av den alminnelige aldersgrensen i staten til 72 år kan innebære viktige negative konsekvenser både for statlige virksomheter og ansatte. De mener at en bedre løsning vil være å legge til rette for at arbeidstakere i staten kan fortsette å jobbe etter at de har nådd aldersgrensen. Utvalgets flertall argumenterer samtidig for å redusere aldersgrensen i arbeidsmiljøloven til 70 år og samtidig fjerne bedriftsinterne aldersgrenser. Det pekes på at arbeidsgiver og arbeidstaker kan avtale nye lønns- og arbeidsvilkår når arbeidstaker har nådd aldersgrensen.