1 Innledning

Schengen informasjonssystem (SIS) er et stort informasjonssystem som understøtter samarbeidet mellom politi og grensekontrollmyndigheter i deres arbeid. Systemet gir adgang til å legge inn og søke etter meldinger på etterlyste eller savnede personer eller gjenstander, og gir klare instruksjoner om hva som skal skje om systemet gir treff på en person eller gjenstand. Systemet er en forutsetning for Schengen-deltakelse, og Norge har vært en del av systemet siden vi gikk inn i Schengen i 2001. I november 2018 ble det vedtatt tre nye rettsakter om SIS.

De tre rettsaktene er Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2018/1861 av 28. november 2018 om opprettelse, drift og bruk av Schengen informasjonssystem innen grensekontroll, Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2018/1862 av 28. november 2018 om opprettelse, drift og bruk av Schengen informasjonssystem innen politisamarbeid og strafferettslig samarbeid og Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2018/1860 av 28. november 2018 om bruk av Schengen informasjonssystem for retur av tredjestatsborgere med ulovlig opphold.

Norge underrettet 5. august 2021, med forbehold om Stortingets samtykke, EU om godtakelse av de tre forordningene.

SIS er et databasert register som er opprettet i medhold av avsnitt IV i Schengen-konvensjonen. Funksjonaliteten i systemet sikrer Schengen-statenes myndigheter mulighet til å foreta automatisert søk i innmeldte opplysninger om personer og gjenstander, blant annet ved utførelse av ytre grensekontroll, for politiets etterforsking i straffesaker og for å sikre offentlig ro og sikkerhet. Norge sluttet seg til Schengen-samarbeidet 25. mars 2001, jf. St.prp. nr. 42 (1996–1997) om samtykke til ratifikasjon av samarbeidsavtale av 19. desember 1996 mellom partene i Schengen-avtalen og Schengen-konvensjonen og Island og Norge om avskaffelse av personkontroll på de felles grenser, jf. Innst. S. nr. 229 (1996–1997) og Ot.prp. nr. 56 (1998–9999) om lov om Schengen informasjonssystem (SIS) og lov om endringer i utlendingsloven og enkelte andre lover som følge av Schengen-samarbeidet.

Norge er tilknyttet Schengen-samarbeidet gjennom avtale av 18. mai 1999, om Norges og Islands tilknytning til gjennomføringen, anvendelsen og videreutviklingen av Schengen-regelverket. Som tilknyttet Schengen-medlemsstat har Norge deltatt i forhandlingene om nytt Schengen-relevant regelverk på alle nivåer i rådsstrukturen. Norge skal på selvstendig grunnlag avgjøre om innholdet i rettsakter som er en videreutvikling av Schengen-regelverket, skal godtas fra norsk side og innarbeides i norsk rett. I henhold til Schengen-avtalens artikkel 8 nr. 2 bokstav a skal EUs råd underrette Norge om vedtak av nye rettsakter som innebærer en videreutvikling av Schengen-regelverket.

Gjennomføringene av rettsaktene krever lovendringer og innebærer økonomiske konsekvenser. Godtakelse av forordningene anses også å være en sak av særlig stor viktighet. Stortingets samtykke til godtakelse av rettsaktene er derfor nødvendig etter Grunnloven § 26 annet ledd.

Rettsaktene i norsk oversettelse følger som trykte vedlegg til proposisjonen.