2 Hovedtrekkene i rettsaktene
Rettsaktene innebærer i det vesentlige en videreføring av allerede gjeldende rett, men anvendelsesområdet for systemet blir utvidet og det åpnes for at det kan legges noen flere opplysninger inn i systemet enn hva det er adgang til i dag. Vedtak om retur av tredjestatsborgere uten lovlig opphold skal i fremtiden registreres i SIS. Dette innebærer et nytt anvendelsesområde for systemet. Det etableres også en ny kategori meldinger i terrorsaker, ved at det av slike meldinger eksplisitt fremkommer at en person er etterlyst eller mistenkes for å være involvert i terrorrelaterte aktiviteter. I dagens SIS kan det legges inn melding om at en person skal kunne undergis en diskret observasjon eller en grundig undersøkelse. I tillegg innføres det nå en mellomkategori hvor en person skal kunne undergis en undersøkende samtale.
I dag kan personer etterlyses for å bringe på det rene hvor de oppholder seg eller for å ivareta dem av hensyn til egen sikkerhet. Dette utvides nå til at også enkelte personer som ikke er savnet kan registreres. Barn som risikerer å bli bortført eller å bli offer for menneskehandel, tvangsekteskap eller kjønnslemlestelse kan registreres for å forhindre utreise. Det samme gjelder barn som risikerer å bli involvert i eller bli offer for terrorrelaterte aktiviteter, bli rekruttert til væpnede grupper eller bli involvert aktivt i kamphandlinger. Sårbare personer som løper risiko for å bli utsatt for menneskehandel eller kjønnsbasert vold skal i fremtiden også kunne registreres med sikte på å hindre utreise, forutsatt at nasjonale regler tillater slike tiltak.
Grensekryssende tyverier og falsknerier skal bekjempes mer effektivt, ved at det åpnes for å registrere flere stjålne eller forfalskede gjenstander enn det er adgang til i dag. Dette gjelder blant annet IT-utstyr, motordeler, deler til industrielt utstyr og andre gjenstander med høy verdi.
Rettsaktene gir også skjerpede krav til medlemsstatene, ved at det heretter skal legges inn melding i SIS på personer som har innreiseforbud. Dette har til nå ikke vært obligatorisk. Det åpnes også for at flere opplysninger om personer skal kunne registreres til nærmere angitte formål, blant annet avtrykk av håndflater, DNA og ansiktsbiometri. Fingeravtrykk av ukjente personer skal kunne legges inn med sikte på identifisering, for eksempel fingeravtrykk fra et åsted som man antar tilhører en antatt gjerningsmann.