5 Økonomiske og administrative konsekvenser

De nye rettsaktene medfører at politiet og utlendingsmyndighetene må gjennomføre vesentlige tekniske systemendringer for å tilrettelegge for nye meldinger, ny type informasjon og flere saker i SIS. Endringene omfatter områdene grensekontroll, politisamarbeid og returområdet. Politiet er systemeier, og Kripos er behandlingsansvarlig for SIS nasjonalt. Endringene berører blant annet politiets etterlysningsregister og saksbehandlingssystemer hos Kripos. For utlendingsmyndighetene vil de største endringene som følge av rettsaktene være registrering av returvedtak, registrering av utreise for personer med utreisevedtak, tilpasninger av både Utlendingsdirektoratets og Utlendingsnemndas systemer, samt vedlikehold og overføring av data mellom politiet og Utlendingsdirektoratet til SIS.

Økt ressursbehov er bl.a. også knyttet til håndtering av økt antall meldinger og treff både hos politiet og Utlendingsdirektoratet i Norge, økt etterspørsel etter norsk informasjon fra andre EU-stater, strengere krav til responstid, systemutvikling, opplæring, juridisk bistand mm. Det er forventet at tiltaket kan gi mer effektiv etterforsking og økt oppklaring av alvorlige straffesaker hos politiet, og bedre saksbehandling hos utlendingsmyndighetene.

Investeringskostnadene forbundet med politiets og utlendingsmyndighetenes tilpasninger til SIS recast er foreløpig estimert til om lag 300 mill. kroner (P50) over tidsperioden 2021-2025. Driftskostnader er foreløpig estimert til om lag 200 mill. kroner (P50) over samme periode. Fra og med 2026 er det foreløpig estimert årlige utgifter på om lag 80 mill. kroner (P50) knyttet til varig drift av det oppdaterte systemet for de to virksomhetene. Det er p.t. usikkerhet knyttet til kostnadsanslagene. Det er forventet at det kan benyttes midler fra EUs nye grense- og visumfinansieringsordning (BMVI) som delfinansering av tiltaket, men størrelsen på fondsfinansieringen er p.t. uavklart.

I de foreløpige estimatene er det lagt til grunn at det ikke gjennomføres tiltak utover det som er strengt nødvendig for å møte Norges EU/Schengen-forpliktelser, samt et konseptalternativ basert på hyllevare. Forslag fra regjeringen som krever budsjettendringer vil bli fremmet for Stortinget i de årlige budsjettfremleggene. Økonomiske konsekvenser for øvrige berørte virksomheter, slik som for eksempel toll-, utenriks-, vei-, luftfarts- og sjømyndigheter, vil utredes nærmere.