2 Bakgrunn for lovforslaget
2.1 Dublin- og Eurodac-samarbeidet
De fleste EU-landene, Island, Liechtenstein og Sveits samarbeider med Norge om hvilket land som er ansvarlig for å behandle en søknad om beskyttelse/asyl som er fremmet i ett av medlemslandene (Dublin-samarbeidet). Dublin III-forordningen, forordning (EU) nr. 604/2013, regulerer dette samarbeidet. En asylsøker kan bare få søknaden sin behandlet i ett av Dublin-landene. Gjennom tilknytningsavtale med Det europeiske felleskap inngått i 2001, er Norge tilsluttet Dublin III-forordningen. Tilknytningsavtalen omfatter også Eurodac-samarbeidet. Eurodac er et europeisk register med fingeravtrykk og opplysninger om asylsøkere. Hovedformålet med basen er å bidra til å avklare hvilken stat innenfor Dublin-samarbeidet som er ansvarlig for behandlingen av en asylsøknad. Det tas rutinemessig fingeravtrykk av alle asylsøkere over 14 år, noe som gjør det mulig å oppdage at en person allerede har søkt asyl i en annen stat.
EU vedtok i 2013 en ny Eurodac-forordning, forordning (EU) nr. 603/2013 (Eurodac II-forordningen). Et av formålene med forordningen var å løse utfordringer knyttet til ineffektiv overføring av fingeravtrykk og sletting av data, samt mangler i medlemsstatenes tilgang til relevant informasjon om asylsøkere i andre medlemsstater. Videre skulle forordningen etablere et bedre rammeverk for forvaltning og sikring av personopplysninger. Et annet formål med forordningen av 2013 var å gi vilkår for at rettshåndhevende myndigheter og Europol kan anmode om å sammenligne fingeravtrykksopplysninger med opplysninger som er lagret i sentralsystemet. Dette med sikte på å forebygge, avdekke eller etterforske terrorisme og andre alvorlige straffbare handlinger.
Eurodac II-forordningen ble i juni 2015 gjort til norsk rett ved inkorporasjon, det vil si at forordningen ble gjort gjeldende som norsk rett gjennom en henvisningsbestemmelse. Henvisningsbestemmelsen følger av utlendingsloven § 101 og er nærmere omtalt i Prop. 62 L (2014–2015) Endringer i utlendingsloven (gjennomføring av Eurodac-forordningen 2013). I utlendingsloven § 101 ble det gjort særskilt unntak for de delene av Eurodac II-forordningen som gjelder rettshåndhevende myndigheters tilgang til sentralregisteret. Dette fordi utvidelsen i forordningen med et nytt formål som gir rettshåndhevende myndigheter tilgang til opplysninger, falt utenfor Norges tilknytningsavtale med EU.
For at også Norge skal kunne ta del i samarbeidet om å gi rettshåndhevende myndigheter tilgang til å anmode om sammenligning av fingeravtrykksopplysninger med opplysninger i Eurodac-registeret, har Norge sammen med de øvrige Schengen-tilknyttede statene forhandlet med EU om en tilleggsprotokoll. Protokollen innebærer at forordningens bestemmelser om rettshåndhevende myndigheters tilgang til Eurodac, fullt ut får anvendelse for Norge. Det er i denne forbindelse behov for lovendringer foreslått gjennom denne lovproposisjonen.
Protokollen ble undertegnet 24. oktober 2019 i samsvar med kongelig resolusjon 18. oktober 2019. Siden gjennomføringen av protokollen vil kreve lovendringer, er det behov for Stortingets samtykke før den ratifiseres.
Europakommisjonen la 23. september 2020 frem forslag til en ny pakt for migrasjon og asyl (migrasjonspakten), herunder endringer i Eurodac II-forordningen. Disse endringsforslagene er ikke ferdig forhandlet og er ikke del av denne lovproposisjonen.
2.2 Høringen
I forbindelse med høring 6. juni 2014 om inkorporasjon av Eurodac II-forordningen, gjorde departementet kort rede for den delen av forordningen som gjaldt rettshåndhevende myndigheters tilgang til Eurodac. Høringsinstansenes uttalelser og departementets vurdering av temaet, ble tatt inn i Prop. 62 L (2014–2015) Endringer i utlendingsloven (gjennomføring av Eurodac-forordningen 2013). Dette til tross for at forordningens bestemmelser om sammenligning av opplysninger for rettshåndhevelsesformål ikke var omfattet av lovforslaget i proposisjonen. Tanken var at et fremtidig lovforslag om rettshåndhevende myndigheters tilgang til Eurodac da ikke trengte å gjennomgå en ny høring, jf. proposisjonen punkt 4.2.3, hvor dette blir lagt til grunn.
Gitt den tiden som har gått siden saken var på høring, samt enkelte problemstillinger som ikke ble omhandlet i første høringsrunde, besluttet likevel departementet at lov- og forskriftsforslag skulle sendes på høring på nytt. «Høringsnotat om rettshåndhevende myndigheters tilgang til Eurodac, (gjennomføring av Protokoll mellom Den europeiske union (EU), Island og Norge til Avtalen mellom Norge og Island og Det europeiske fellesskap om kriterier og mekanismer for å avgjøre hvilken stat som er ansvarlig for behandlingen av en asylsøknad som fremlegges i Norge, Island eller en medlemsstat, om tilgang til Eurodac med henblikk på rettshåndhevelse)» ble 3. mai 2021 sendt på høring med frist for innspill 14. juni 2021.
Høringsnotatet ble sendt til følgende instanser:
Alle departementene
Arbeids- og velferdsdirektoratet (NAV)
Barneombudet
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (BUFDIR)
Datatilsynet
Domstolsadministrasjonen
Fylkesmennene
Helsedirektoratet
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi)
Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI)
Likestillings- og diskrimineringsombudet
Nasjonalt ID-senter
Norad
Politidirektoratet (POD)
Politiets Sikkerhetstjeneste (PST)
Regjeringsadvokaten
Riksadvokaten
Språkrådet
Utlendingsdirektoratet (UDI)
Utlendingsnemnda (UNE)
Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter
Stortingets ombudsmann for forvaltningen
Advokatforeningen
Akademikerne
Amnesty International Norge
Antirasistisk Senter
Arbeiderpartiet
Arbeidsgiverforeningen Spekter
Bispedømmene (11 stykker)
Demokratene
Den norske dommerforening
Den norske kirke – Kirkerådet
DROF – Driftsoperatørforum
Fagforbundet
Faglig forum for kommunalt flyktningarbeid
Flyktninghjelpen
Fremskrittspartiet For Fangers Pårørende (FFP)
Helsingforskomiteen
Hovedorganisasjonen Virke
Human Rights Service (HRS)
Høyre
Innvandrernes Landsorganisasjon (INLO)
Islamsk Råd
Juridisk Rådgivning for Kvinner (JURK)
Juss-Buss
Jussformidlingen
Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS)
Kontoret for fri rettshjelp
Kristelig Folkeparti
Kristent Interkulturelt Arbeid (KIA)
KUN Senter for kunnskap og likestilling
Kystpartiet
Landsorganisasjonen i Norge (LO)
Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU)
Mennesker i Limbo
Miljøpartiet De grønne
MiRA Ressurssenter for innvandrer- og flyktningkvinner
Norges Juristforbund
Norges Kommunistiske Parti
Norges politilederlag
Norsk Folkehjelp
Norsk Innvandrerforum
Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS)
Norsk Tjenestemannslag (NTL)
Næringslivets hovedorganisasjon (NHO)
Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD)
Pensjonistpartiet
Personvernkommisjonen
Politiets Fellesforbund
Politijuristene
PRESS – Redd Barna Ungdom
Redd Barna
Rettferdighet i asylpolitikken (RIA)
Rettspolitisk forening
Røde Kors
Rødt
Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn
Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF)
Seniorsaken
Senterpartiet
Sosialistisk Venstreparti
Stiftelsen barnas rettigheter
Uføre Landsorganisasjon (ULO)
UNHCR Stockholm
Unio – Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede
Venstre
Vergeforeningen
Vergeforeningen Følgesvennen Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)
Departementet har mottatt høringsuttalelser med realitetsmerknader fra:
Politidirektoratet (og Kripos), Utlendingsdirektoratet, Datatilsynet, Rettspolitisk forening og MiRA-Senteret.
Følgende instanser svarte at de ikke hadde eller ikke ønsket å avgi merknader til forslaget:
Helse- og omsorgsdepartementet, Forsvarsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Samferdselsdepartementet, Utenriksdepartementet, Arbeids- og velferdsdirektoratet, Kriminalomsorgsdirektoratet og Domstolsadministrasjonen.
Hovedsynspunktene i høringsuttalelsene gjengis i proposisjonen. Alle høringsuttalelsene er i sin helhet tilgjengelig på regjeringens nettsider.