7 Merknader til de enkelte bestemmelsene

Til § 98

I annet ledd første punktum er det tatt inn et nytt unntak fra taushetsplikt slik at fingeravtrykksopplysninger for rettsanvendelsesformål etter Eurodac II-forordningen kan oversendes annet land som deltar i Dublin-samarbeidet.

Til § 101

I første ledd første punktum er det inntatt en henvisning til protokollen, og oppramsingen av bestemmelser fra Eurodac II-forordningen som var unntatt fra å gjelde som norsk lov er fjernet. På denne måten gjøres artiklene i Eurodac II-forordningen som gjelder rettshåndhevende myndigheters tilgang til Eurodac til norsk lov gjennom inkorporasjon.

Forordningen artikkel 1 nr. 1 inneholder flere definisjoner som henviser til rettsakter som Norge ikke er bundet av. Disse definisjonene var tidligere uttrykkelig unntatt, jf. Prop. 62 L (2014–2015) punkt 4.2.3 side 10. At unntaket oppheves innebærer ikke at Norge blir bundet av rettsaktene som artikkel 2 nr. 1 henviser til.

Bestemmelsen gjør fortsatt unntak fra artikkel 3 nr. 5. Dette fordi bestemmelsen viser til Den europeiske unions pakt om grunnleggende rettigheter, som Norge ikke er tilsluttet. Til forskjell fra artikkel 2 nr. 1, vises det her til større deler av et regelverk som Norge ikke er bundet av, ikke kun til avgrensede definisjoner.

I første ledd andre punktum er det tatt inn at artikkel 18 nr. 3 gjelder med nødvendige tilpasninger som følge av at Norge ikke er bundet av artikkel 14 eller 19 i direktiv 2011/95/EU (statusdirektivet). Artikkel 18 nr. 3 inneholder regler for når opprinnelsesstaten skal fjerne merking eller sperring av opplysninger for det tilfellet at en persons status som beskyttet trekkes tilbake, opphører eller forlengelse avslås i henhold til artikkel 14 eller 19 i statusdirektivet. Statusdirektivet artikkel 14 gjelder tilbakekall og opphør eller nektelse av fornyelse av flyktningstatus og artikkel 19 gjelder tilbakekall og opphør eller nektet fornyelse av subsidiær beskyttelse. Forordningen artikkel 18 nr. 3 har tidligere ikke vært gjort til norsk rett gjennom inkorporasjon på grunn av henvisningen til regelverk Norge ikke er bundet av. Når bestemmelsen nå gjøres til norsk rett, skal den likevel tilpasses, slik at det er de norske reglene i utlendingsloven om tilbakekall og opphør eller nektelse av fornyelse av flyktningstatus eller subsidiær beskyttelse som avgjør om merking eller sperring av opplysninger skal fjernes. I første ledd tredje punktum foreslås det at departementet kan gi nærmere regler i forskrift om nødvendige tilpasninger.