6 Økonomiske og administrative konsekvenser

6.1 Innledning

I høringsnotatet ble konsekvenser av å ratifisere protokollen og gjennomføre tilhørende bestemmelser i Eurodac II-forordningen vurdert. I den forbindelse la departementet fram et anslag på investeringskostnader som også inkluderte forventede endringer i Eurodac II-forordningen. Det vises til at Europakommisjonen 23. september 2020 la frem et forslag til en ny pakt for migrasjon og asyl (migrasjonspakten), herunder endringer i Eurodac II-forordningen. Dette anslaget er nå tatt ut av vurderingen av økonomiske og administrative konsekvenser.

EU vedtok 20. mai 2019 forordning (EU) 2019/817 om etablering av et rammeverk for interoperabilitet mellom EUs informasjonssystemer (grenser og visum). Interoperabilitetsregelverket innebærer at Eurodac etter hvert vil samhandle med andre europeiske datasystemer, noe som vil medføre ytterligere nye oppgaver for etatene.

Justis- og beredskapsdepartementet vil komme tilbake til hvilke økonomiske og administrative konsekvenser de nevnte rettsaktene vil ha i den ordinære gjennomføringen av henholdsvis interoperabilitetsregelverket og migrasjonspakten.

Kun Politidirektoratet, Kripos og Datatilsynet har hatt merknader i høringen til punktet om økonomiske og administrative konsekvenser.

Kripos viser til den stegvise prosessen hvor søk og sammenligning i Eurodac forutsetter at det først er søkt i nasjonale registre, VIS og Prüm. Kripos ønsker å automatisere denne arbeidsflyten så langt som mulig innenfor de eksisterende systemene. Videre skriver Kripos at interoperabilitetspakken innebærer at det er behov for styrking av bemanningen på en til to biometrikoordinatorer som vil ha som funksjon å koordinere og følge opp biometriførespørsler til/fra utlandet.

Departementet bemerker at sistnevnte kommentar om behovet for økt bemanning vil vurderes når interoperabilitietspakken skal følges opp i det norske systemet.

Datatilsynet har i sitt høringssvar påpekt at vurderingen av de økonomiske konsekvenser for tilsynet bør ses i sammenheng med de fremtidige endringene i og implementeringen av nye deler av EUs informasjonssystemer for øvrig. Departementet vil kartlegge økonomiske og administrative konsekvenser for Datatilsynet og andre virksomheter i forbindelse med fremtidige endringer i EUs informasjonssystemer i egen prosess.

For øvrig vises det til vurderingen nedenfor.

6.2 Økonomiske og administrative konsekvenser

Gjennom det eksisterende Eurodac-systemet er det allerede i dag et teknisk system for at norske myndigheter sender anmodninger om sammenligning av fingeravtrykksopplysninger med opplysninger i Eurodac. Dette betjenes av Kripos. I utgangspunktet er det derfor kun behov for mindre tekniske endringer for å gjøre det mulig å sammenligne fingeravtrykk som skriver seg fra politiets arbeid med å forebygge eller etterforske alvorlige straffbare handlinger og terrorisme med fingeravtrykksopplysninger i Eurodac sentralt.

Den praktiske gjennomføringen av forordningen i norsk rett er imidlertid også avhengig av at det utvikles tekniske løsninger som gir rettshåndhevende myndigheter mulighet til å foreta søk i Prüm. Arbeidet med en slik teknisk løsning er i sluttfasen og forventes å være operativ i løpet av 2021. Det påløper ikke nye utgifter for tekniske løsninger for politiets søk i Prüm-systemet som følge av gjennomføringen av Eurodac II-forordningen. Det er imidlertid nødvendig med et eget nasjonalt grensesnitt for at rettshåndhevende myndigheter skal få tilgang til data fra Eurodac-registeret og andre grensekontroll-relaterte EU-system. Et slikt system er under utvikling i Politidirektoratet som en del av prosjektet for å implementere Entry Exit System, og påkobling av Eurodac er ivaretatt i dette prosjektet.

Kravene i forordningen innebærer en stegvis prosess før det kan foretas søk i Eurodac; det må først foretas søk i nasjonale registre, deretter VIS og Prüm. Videre vil treff i registrene føre til behov for å henvende seg til opprinnelseslandet for oppfølging for komplementerende informasjon.

Det er forventet at nytt regelverk vil bidra til at andre EU-stater øker etterspørselen etter norsk informasjon, som følge av treff i norske opplysninger som er registrert i Eurodac. Tilsvarende vil norsk politi kunne etterspørre mer informasjon fra andre EU-stater som følge av treff. Slik informasjonsutveksling vil kunne bidra til mer effektiv etterforskning og økt oppklaring av alvorlige straffesaker, både i Norge og i samarbeidende stater. Tiltaket forventes dermed å medføre noe økt sakstilfang til straffesakskjeden. Kripos viser i sin høringsuttalelse til tall fra EU-Lisas årsrapport. Statistikken tilsier at søk i Eurodac for rettshåndhevelsesformål til nå har vært relativt lavt for de land som fullt ut har implementert forordningens regler på området.

UDI er behandlingsansvarlig for Eurodac nasjonalt, mens Kripos er databehandler. Med forslaget til forskriftsendring, vil Kripos være behandlingsansvarlig for behandling av opplysninger til rettshåndhevelsesformål. Det må følgelig påregnes ekstra utgifter for Kripos til opplæring, informasjon til de registrerte, kontrollsystemer, loggføring, merking av opplysninger, sletterutiner, rapporteringer, revisjon og statistikkføring, samt tekniske endringer.

Også Datatilsynet får en ekstra oppgave som følge av deres rolle som tilsynsmyndighet. Datatilsynet skal bl.a. foreta overvåking og revisjon i henhold til Eurodac II-forordningen artikkel 32 nr. 2 og artikkel 33.

Forslag fra regjeringen som krever budsjettendringer vil bli fremmet for Stortinget i de årlige budsjettfremleggene.