2 Gjeldende rett og forslagets bakgrunn
2.1 Gjeldende rett
Energiloven §§ 4-6 og 4-7 stiller krav om selskapsmessig og funksjonelt skille mellom nettvirksomhet og produksjon og omsetning av elektrisk energi. Bestemmelsene gjelder i dag for nettforetak med over 100 000 nettkunder. Ved lovendring 27. mai 2016 nr. 18 ble det vedtatt at integrerte foretak innen 1. januar 2021 plikter å være organisert i samsvar med kravene i §§ 4-6 og 4-7. For det første innebærer dette krav om skille mellom nettvirksomhet og annen virksomhet, ikke bare mellom nettvirksomhet og produksjon eller omsetning av elektrisk energi. For det andre vil kravene gjelde for alle nettforetak i et integrert foretak, uavhengig av antall nettkunder.
De gjeldende kravene gjelder for vertikalt integrert virksomhet som er tillagt systemansvar eller har over 100 000 nettkunder. Begrepet vertikalt integrert virksomhet er definert på følgende måte i energiloven § 1-3 tredje ledd:
«Virksomhet eller en gruppe av virksomheter som utøver produksjon eller omsetning av elektrisk energi i tillegg til overføring, omforming eller fordeling av elektrisk energi (nettvirksomhet). En gruppe av virksomheter omfattes dersom det foreligger kontroll mellom virksomheter i gruppen.»
Departementet har uttalt følgende om begrepet «nettkunder» i Ot.prp. nr. 61 (2005–2006) side 34 i forbindelse med innføringen av grensen på 100 000 nettkunder:
«Departementet viser for øvrig til at NVE har foreslått å endre kriteriet fra «nettkunder» til «målepunkt» fordi begrepet er mer objektivt og lettere kontrollerbart. Departementet er i utgangspunktet enig i dette, men legger til grunn at endringen i praksis ikke vil ha noen stor reell betydning, utover i enkelte tvilstilfeller. Departementet vil holde fast ved begrepet «nettkunder» i loven, fordi dette brukes i direktivet og dessuten må oppfattes å være mer forståelig. Departementet vil også vise til at begrepet tilknytninger («connections») er brukt i Kommisjonens fortolkningsnotat. Antall nettkunder eller antall tilknytninger er ikke nødvendigvis sammenfallende med antall målepunkt. I eventuelle tvilstilfeller må det foretas en konkret vurdering i lys av samtlige momenter for å sikre en fortolkning som ligger innenfor direktivets rammer.»
Kravene til selskapsmessig og funksjonelt skille ble endret ved lov 27. mai 2016 nr. 18, jf. Prop. 35 L (2015–2016) og Innst. 207 L (2015–2016). Lovendringen trer i kraft 1. januar 2021. Gjennom endringen er grensen på 100 000 nettkunder opphevet, og kravet til skille er utvidet til å gjelde mellom nettvirksomhet og annen virksomhet, ikke bare overfor produksjon og omsetning av elektrisk energi. Med annen virksomhet forstås all virksomhet som ikke er nettforetakets egen virksomhet. Fra 1. januar 2021 følger det av energiloven § 4-7 første ledd at personer i ledelsen i et nettforetak ikke kan delta i ledelsen i foretak som driver annen virksomhet i et integrert foretak.
Med virkning fra 1. januar 2021 defineres integrert foretak på følgende måte i energiloven § 1-3 tredje ledd:
«Foretak eller en gruppe av foretak som driver overføring, omforming eller fordeling av elektrisk energi (nettvirksomhet) i tillegg til annen virksomhet. En gruppe av foretak omfattes dersom en fysisk eller juridisk person kan utøve direkte eller indirekte kontroll med foretak i gruppen.»
En kommune er å anse som et eget rettssubjekt, jf. kommuneloven § 2-1. Også der en kommune er majoritetseier i et nettforetak, eller på annen måte har kontroll over det, får definisjonen i § 1-3 tredje ledd anvendelse. Etter ordlyden gjelder kravet til funksjonelt skille mellom det kommunalt eide nettforetaket og annen virksomhet som kommunen driver eller har kontroll over.
Et morselskap eller en kontrollerende eier skal ikke gi instrukser til nettforetaket om den daglige driften eller om avgjørelser vedrørende utbygging eller oppgradering av nettet, jf. energiloven § 4-7 annet ledd.
Etter energiloven § 4-1 er det krav om konsesjon for omsetning av elektrisk energi (omsetningskonsesjon). Det følger av § 4-1 annet ledd at Reguleringsmyndigheten for energi (RME) kan fastsette vilkår blant annet om selskapsmessig og funksjonelt skille i omsetningskonsesjonen, jf. annet ledd nr. 10.
2.2 Forslagets bakgrunn
Stortinget vedtok 16. mars 2018 to anmodninger til regjeringen som gjaldt krav om funksjonelt skille, jf. vedtak nr. 551 og 552 (2017–2018) og Innst. 180 S (2017–2018).
Vedtak nr. 551 lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til en lovendring som ivaretar de mindre nettselskapene, og der det i kravet om funksjonelt skille legges til grunn at nettselskap med under 30 000 abonnenter gis fritak.»
Vedtak nr. 552 lyder:
«Stortinget ber regjeringen gi nettselskap som drifter flere naturlige monopol i samme selskap, unntak fra kravet om funksjonelt skille.»
Departementet viser til at kravet om funksjonelt skille for nettforetak bidrar til å hindre kryssubsidiering, og skal sikre at nettselskapene opptrer nøytralt. Det legger til rette for en bedre organisering av energiselskapene, som igjen kan gi strukturendringer av driftsmessig betydning og med lavere nettkostnader til fordel for kundene. Kravet om funksjonelt skille supplerer det selskapsmessige skillet, og er et kostnadseffektivt alternativ til det å føre tilsyn og kontroll med vertikalt integrert virksomhet for å ivareta det samme behovet for nøytralitet.
For de enkelte energiselskapene kan kravet til funksjonelt skille isolert sett medføre økte kostnader ved at forskjellige personer må utnevnes for å sitte i ledelsen i de ulike delene av energikonsernet. Unntak fra kravet til funksjonelt skille vil gi kostnadsbesparelser for konsern som er omfattet av unntaket. I oppfølgingen av vedtak nr. 551 vektlegger departementet behovet for å sikre et moderne og fleksibelt strømnett. Etter en samlet vurdering foreslår departementet at energiforetak med inntektsramme (nettselskaper) og som har flere enn 10 000 kunder må gjennomføre funksjonelt skille.
Departementet forstår vedtak nr. 552 slik at det skal gjøres unntak fra kravet til funksjonelt skille der ett eller flere naturlige monopol blir drevet i det samme selskapet som driver nettvirksomhet. Departementet var i forkant av høringen kjent med ett tilfelle der virksomhet innenfor vann og avløp, som kan anses som et «naturlig monopol», ligger i et nettforetak med inntektsramme, altså den samme juridiske enheten. Etter hva departementet er kjent med har det aktuelle selskapet færre enn 10 000 nettkunder. Etter departementets vurdering vil derfor vedtak nr. 552 også bli fulgt opp gjennom det foreslåtte unntaket fra funksjonelt skille her i proposisjonen.
Lovforslaget gjelder spørsmålet om hvem som er omfattet av kravene til funksjonelt skille etter energiloven. I medhold av energiloven er det gitt nærmere bestemmelser om innholdet i kravene til selskapsmessig og funksjonelt skille, jf. forskrift om endring i forskrift om nettregulering og energimarkedet av 30. juni 2020 nr. 1454. Forskriften trer i kraft 1. januar 2021. Det foreslås ingen endringer i denne.