4 Departementets forslag

4.1 Departementets høringsforslag

Departementet foreslo for det første å begrense virkeområdet for kravene om funksjonelt skille etter energiloven § 4-7 til nettforetak som har flere enn 10 000 nettkunder. Under denne grensen vil det ikke gjelde noen begrensninger på muligheten til at de samme personene deltar i ledelsen i nettforetaket og i andre foretak i gruppen. Det vil heller ikke være krav om uavhengighet mellom nettforetaket og morselskap eller kontrollerende eier. Departementet foreslo at endringen trer i kraft 1. januar 2021, samtidig som endringene i bestemmelsene om selskapsmessig og funksjonelt skille, jf. lov 27. mai 2016 nr. 18.

Med nettkunder menes både fysiske og juridiske personer, det vil si unike personnumre og organisasjonsnumre registrert som kunder i et nettselskap. Den enkelte kunde er registrert i Elhub. En kunde kan ha flere målepunkt i samme nettselskap. En privatperson kan for eksempel ha hus og hytte i samme nett, og en næringskunde kan ha en organisering der ett selskap er strømkunde på vegne av flere filialer.

Departementet foreslo for det andre å oppheve energiloven § 4-1 annet ledd nr. 10, som etter dagens ordlyd gir hjemmel for at reguleringsmyndigheten kan fastsette vilkår om selskapsmessig og funksjonelt skille i selskapenes omsetningskonsesjon. Denne bestemmelsen vil være uten selvstendig rettslig betydning ut over kravene i §§ 4-6 og 4-7. Etter departementets syn var det ikke behov for å sette ytterligere vilkår om selskapsmessig og funksjonelt skille i den enkelte omsetningskonsesjon.

Departementet viste til at en slik løsning også ville være i tråd med forutsetningene som ligger til grunn for Stortingets behandling av lovendringene for gjennomføring av EUs tredje energimarkedspakke, jf. Innst. 175 L (2017–2018). Det fremgår her at de energipolitiske føringene fastsettes av departementet gjennom lov og forskrift, mens de konkrete beslutningene basert på gjeldende regelverk treffes av RME i det enkelte tilfellet. Hensynet til nettvirksomheten og behovet for klarhet i lovverket tilsier at denne typen krav til organisering av virksomheten i størst mulig grad følger direkte av lov og forskrift.

4.2 Høringsinstansenes syn

Et flertall av høringsinstansene mener at det bør innføres en størrelsesgrense for hvilke nettforetak som skal omfattes av energilovens krav om funksjonelt skille. Det er imidlertid ulike oppfatninger om hvor denne grensen bør gå.

Hydro Energi AS og Kraftfylka viser til at fordelene ved kravet om funksjonelt skille må veies mot de kostnader og andre ulemper dette medfører for nettforetakene. Disse uttaler at det er hensiktsmessig med unntak fra kravet for de minste nettforetakene, men tar ikke stilling til om grensen bør settes til 10 000 eller 30 000 nettkunder.

NHO støtter den foreslåtte grensen på 10 000, mens Statkraft AS mener grensen bør være noe lavere. Statistisk sentralbyrå er positiv til departementets forslag.

Mange av høringsinstansene mener at størrelsesgrensen bør være høyere enn grensen på 10 000 nettkunder som departementet har foreslått. Alta Kraftlag SA, DistriktsEnergi, Hå kommune, Jæren Everk AS, LO, NITO, Sognekraft AS og Tekna viser til at tredje elmarkedsdirektiv åpner for at det enkelte medlemsland kan velge å gi unntak fra kravet om funksjonelt skille for nettforetak med færre enn 100 000 kunder, og ser ingen grunn til at den norske energiloven skal gå lenger enn det. Alta Kraftlag SA, DistriktsEnergi, NITO og Sognekraft er av den oppfatning at kravet om funksjonelt skille er unødvendig, fordyrende og byråkratiserende. Flere av høringsinstansene, herunder LO, gir uttrykk for at den foreslåtte grensen på 10 000 kunder først og fremst er resultatet av et politisk ønske om færre og større nettforetak.

Subsidiært mener Alta Kraftlag SA, DistriktsEnergi, NITO og Sognekraft at grensen må settes ved 30 000 nettkunder, og viser i den forbindelse til Stortingets anmodningsvedtak fra 2018. Også Troms og Finnmark fylkeskommune, Samfunnsbedriftene Energi og Vinje kommune mener at grensen må settes ved 30 000 nettkunder, mens KS mener at grensen bør gå et sted mellom 30 000 og 50 000 kunder.

Hå kommune ønsker at det fortsatt skal være mulig for kommuner å organisere kommunale nettselskap som kommunale foretak (KF), alternativt at nettselskap som er organisert som KF per 1. januar 2021 etter søknad kan få innvilget dispensasjon for fortsatt organisering som KF.

Alta, Drangedal, Kvænangen, Lebesby, Loppa, Måsøy, Nordkapp, Porsanger, Rauma, Skjåk, Stranda og Sykkylven kommuner har inngitt likelydende uttalelser der det argumenteres for at grensen for det funksjonelle skillet må settes til 100 000, subsidiært 30 000 nettkunder. Av flere av høringsuttalelsene fremgår at grensen må settes til 10 000 nettkunder, men ut fra sammenhengen forstår departementet høringsinnspillene dithen at grensen er ment å skulle være 100 000 nettkunder. De 12 kommunene mener at et krav om funksjonelt skille vil hindre effektiv drift, og være byråkratisk, fordyrende og sentraliserende. De mener også at et slikt krav fratar lokalsamfunnet muligheten til å organisere og drifte virksomheten på den måten som er best for egne innbyggere og strømkunder, og at forslaget derfor er et inngrep i lokal råderett og eiers styringsrett.

Agder Energi AS, Eidsiva Energi AS, Konkurransetilsynet og NELFO mener på den annen side at energilovens krav om funksjonelt skille bør gjelde for alle nettforetak, uavhengig av størrelse. Agder Energi AS og Eidsiva Energi AS mener det er urimelig at ikke alle nettselskap er underlagt samme regulatoriske krav. Disse viser blant annet til at det enkelte nettselskaps inntektsramme fastsettes delvis basert på en effektivitetsmåling mot andre nettselskaper, og mener dette blir urimelig hvis selskapene ikke er underlagt de samme kravene. Konkurransetilsynet mener at integrasjon mellom nettvirksomhet og annen virksomhet kan føre til konkurranseproblemer som følge av manglende nøytralitet og insentiver til kryssubsidiering, og viser til nettforetakenes monopolstilling. Et fritak fra kravet om funksjonelt skille vil etter Konkurransetilsynets syn kunne gi høyere nettleie, blant annet fordi tett kobling mellom nettforetaket og annen virksomhet i et integrert energikonsern kan være til hinder for at det gjennomføres kostnadseffektive sammenslåinger som kan gi lavere nettleie. Konkurransetilsynet uttaler at krav om funksjonelt skille må gjelde for alle nettforetak, subsidiært at grensen for fritak settes så lavt at kun et fåtall av foretakene får fritak. NELFO mener at krav om funksjonelt skille er nødvendig for å redusere risikoen for konkurransehemmende adferd, og mener at det også bør vurderes innført krav om eiermessig skille.

Kun Alta Kraftlag SA, Eidsiva Energi AS og DistriktsEnergi har gitt høringsinnspill til forslaget om å oppheve energiloven § 4-1 nr. 10. Alle tre støtter departementets forslag.

4.3 Departementets vurdering

Departementet merker seg at mange av høringsinstansene mener at grensen for unntak bør settes høyere enn den foreslåtte grensen på 10 000 nettkunder, slik at flere nettforetak fritas fra kravet om funksjonelt skille. Flere av høringsinstansene fremhever at kravet påfører selskapene økte kostnader og andre ulemper.

Departementet viser til at kravet om funksjonelt skille er et virkemiddel som skal bidra til at nettforetakene opptrer nøytralt. Dette er en forutsetning for like markedsvilkår, som igjen bidrar til et velfungerende kraftmarked og effektiv konkurranse. Risikoen for at det enkelte selskap påføres urimelige kostnader reduseres gjennom et fritak for nettforetakene med færre nettkunder. Departementet foreslår derfor at grensen for fritak settes ved 10 000 nettkunder.

Til støtte for det ikke skal innføres noe unntak, viser andre høringsinstanser til at samtlige nettforetak bør være underlagt like regulatoriske krav. Blant annet tar Konkurransetilsynet opp risikoen for at fritak fra kravet om funksjonelt skille kan føre til konkurranseproblemer som følge av manglende nøytralitet. Til dette viser departementet til at samtlige nettforetak, uavhengig av størrelse, fremdeles vil være underlagt kravet om selskapsmessig skille. Dette reduserer risikoen for at et unntak fra kravet om funksjonelt skille virker negativt inn på selskapenes nøytralitet.

Departementet er oppmerksom på risikoen for at en størrelsesgrense kan gi insentiver til strategiske tilpasninger, men foreslår likevel at det innføres et unntak for selskapene med færre nettkunder ut fra hensyn som også ligger bak anmodningen fra Stortinget. Departementet opprettholder derfor forslaget i tråd med høringen.

Når det gjelder innspillet fra NELFO om å innføre eiermessig skille mellom nettforetak og annen virksomhet, viser departementet til at dette vil gå atskillig lenger enn hva som ble vedtatt i lovendringen i 2016, og dette foreslås ikke.

Justis- og beredskapsdepartementet har bedt om at det vurderes inntatt en definisjon av begrepene «nettkunder» og «nettforetak» i energiloven. Departementet viser til presiseringen av hva som menes med «nettkunder», jf. punkt 4.1 over og merknadene til endringene i § 4-7 i punkt 6 under. Begrepet «foretak» er definert i forarbeidene til lovendringen i 2016, jf. Prop. 35 L (2015–2016).

I tråd med vurderingen i høringsnotatet anser ikke departementet energiloven § 4-1 nr. 10 for å ha selvstendig betydning utover det som vil følge av §§ 4-6 og 4-7. Bestemmelsene suppleres dessuten av utfyllende forskriftsbestemmelser, jf. forskrift av 30. juni 2020, i kraft fra 1. januar 2021. Bestemmelsen i energiloven § 4-1 nr. 10 foreslås opphevet.