2 Bakgrunnen for lovforslaget

2.1 Oppnevningen av utvalget og utvalgets mandat

Regjeringen oppnevnte 8. november 2019 et utvalg som skal gjennomgå saker som gjelder Arbeids- og velferdsetaten (Nav) sin praktisering av saker som gjelder rett til korttidsytelser etter folketrygden for personer som har hatt midlertidig opphold i et annet EØS-land. Utvalget ledes av professor Finn Arnesen.

Utvalgets mandat, som beskriver bakgrunnen for oppnevningen utvalget, lyder slik:

«1. Bakgrunn

Arbeids- og velferdsdirektoratet har orientert Arbeids- og sosialdepartementet om at Arbeids- og velferdsetaten over tid har hatt en feilaktig tolking av artikkel 21 i Europaparlamentets og Rådets forordning (EF) 883/2004 (trygdeforordningen). Denne forordningen erstattet Rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 og trådte i kraft for Norge 1. juni 2012.

Etter folketrygdloven kan korttidsytelser (sykepenger, pleiepenger og arbeidsavklaringspenger) normalt ikke utbetales til personer som oppholder seg utenfor Norge. Arbeids- og velferdsetaten (Nav) har i sin praksis lagt til grunn at bestemmelsene om krav til opphold i Norge i folketrygdlovens kapitler 8, 9 og 11 om hhv. sykepenger, pleiepenger og arbeidsavklaringspenger gjelder for personer bosatt i Norge også ved midlertidige opphold i annet EØS-land. Det følger i midlertid av EØS-avtalens bestemmelser og rettspraksis i tilknytning til disse, at man ikke kan stanse utbetalinger av slike kontantytelser bare med den begrunnelse at mottakeren bor eller oppholder seg i et annet EØS-land enn det landet som utbetaler ytelsen.

Et betydelig antall personer har som følge av Navs forståelse av trygdeforordningen fått urettmessige tilbakebetalingskrav, og enkelte har også blitt anmeldt og dømt for trygdesvindel på denne bakgrunn. Flere personer er dømt for trygdesvindel uten at forholdet mellom folketrygdloven og EØS-reglene har blitt vurdert av påtalemyndigheten eller domstolene.

2. Mandat

Utvalget settes ned for å få gjennomført en grundig og fullstendig gjennomgang av saken, med sikte på å avdekke hvordan feilen har kunnet skje og pågå over så lang tid. Utvalget bes vurdere alle relevante sider av saken, herunder:

• Arbeids – og sosialdepartementets håndtering og rolle i saken, herunder også innlemming av forordning 883/2004, styring av/ dialog med Nav og behandlingstid, fram til november 2019. I denne sammenheng skal også informasjon fra regjeringen til Stortinget vurderes.

• Nav og Trygderettens håndtering og rolle i saken.

• Kartlegge og vurdere bakgrunnen for Arbeids- og velferdsetatens tolkning og praktisering av trygdeforordningen og øvrig EØS-rett knyttet til muligheten for å ta med seg sykepenger, arbeidsavklaringspenger og pleiepenger ved midlertidig opphold i andre EØS-land.

• Påtalemyndighetenes og domstolenes håndtering av sakene, og eventuelle andre saker i det sivile rettssystemet. Vurderingene skal ikke utfordre påtalemyndighetens og domstolenes uavhengighet.

• Vurdere om praksis før 2012 også må gjennomgås.

Utvalget skal i sin rapport også redegjøre for andre læringspunkter som avdekkes under gjennomgangen, blant annet for å ivareta rettssikkerheten til personer som mottar ytelser fra Nav. Utvalget skal også redegjøre for læringspunkter som avdekkes og som kan være av generell karakter.

Det vises til Arbeids – og velferdsdirektoratets juridiske vurdering datert 27.10.2019. Utvalget er i sine vurderinger ikke bundet av de vurderinger og premisser som der er lagt til grunn.

Utvalget skal foreta de undersøkelser og innhente de opplysninger som er nødvendige for å belyse sakskomplekset. I denne forbindelse kan det også være nødvendig for utvalget å innhente dokumenter som inneholder opplysninger om personlige forhold. Regjeringen vil om kort tid fremme et lovforslag for å gi tilstrekkelig tilgang til taushetsbelagte opplysninger til utvalget og utvalgets sekretariat. I forbindelse med lovforslaget vil det bli foretatt en nærmere avgrensning av hvilke saker utvalget skal kunne vurdere, hvilke taushetsbelagte opplysninger som skal kunne innhentes fra hvilke tjenester/ etater, og hvordan taushetsbelagt informasjon skal behandles.

Gjennomgangen skal ikke vurdere spørsmålet om kompensasjon for berørte personer, da dette vil bli håndtert gjennom de respektive forvaltningsorganers ordinære rutiner.

Utvalget skal være uavhengig av regjeringen i sitt arbeid.

Utvalgets arbeid har en frist fram til 1. juni 2020. Utvalget kan avgi delrapporter.»

2.2 Utvalgets behov for opplysninger

For å kunne utføre sitt oppdrag, vil utvalget ha behov blant annet for en generell tilgang til saker som har vært behandlet etter det aktuelle regelverket. Dette vil omfatte en stor mengde taushetsbelagte personopplysninger, og det er derfor nødvendig å fastsette hvilke taushetspliktregler som skal gjelde for utvalget. Departementet viser til de nærmere drøftelsene om dette nedenfor.

2.3 Høring

Lovforslaget har ikke vært på høring. Loven er nødvendig for å gi utvalget tilgang til opplysninger det vil trenge for å utføre sitt arbeid i henhold til mandatet. Utvalget ble oppnevnt 8. november 2019 og har frist frem til 1. juni 2020 med å avlevere sin rapport. Gitt den korte fristen utvalget har til rådighet, må arbeidet påbegynnes raskt. Det følger av utredningsinstruksen punkt 3-3 andre ledd at en høring kan unnlates dersom den ikke vil være praktisk gjennomførbar eller kan vanskeliggjøre gjennomføringen av tiltaket. Etter departementets vurdering åpner begge disse vilkårene for å unnlate høring i denne saken.