2 Bakgrunnen for lovforslaget

2.1 Tiltak innenfor billettering på ferjeområdet

Regjeringen innførte 12. mars 2020 en rekke inngripende tiltak for å hindre spredning av covid-19 i befolkningen. Blant tiltakene var karantene- og isolasjonsregler, reiserestriksjoner og anbefalinger om å holde fysisk avstand til andre personer.

Som en del av tiltakene mot spredning av covid-19 innenfor samferdselssektoren, besluttet Statens vegvesen at det for statens del inntil videre var nødvendig å stanse all manuell betaling av ferjebilletter på riksveiferjene. Flere fylkeskommuner fattet tilsvarende beslutninger for fylkesveiferjesambandene. Dette var et midlertidig tiltak som ble innført for å forhindre spredning av viruset på riksvei- og fylkesveiferjene, herunder spredning til ferjenes mannskap, for å sikre at viktige offentlige ferjesamband fortsatt kunne holdes åpne for trafikk.

Samferdselsdepartementet fremmet ved kgl. res. 3. april 2020 forslag til fastsettelse av midlertidig forskrift om billettering på ferje i anledning utbrudd av Covid-19. Forskriften hadde som formål å legge til rette for at billettering på riksvei- og fylkesveiferjer kunne gjennomføres elektronisk uten utveksling av betalingsmiddel og med etterskuddsvis fakturering. Hensikten bak ordningen var at billettering og betaling av ferjebilletter ikke skulle føre til spredning av covid-19 mellom ferjenes mannskap og passasjerer, og for at tap av inntekter fra ferjebilletter kunne begrenses under situasjonen med spredning av covid-19. Forskriften ble fastsatt 3. april med hjemmel i koronaloven § 2, jf. yrkestransportlova § 35, og trådte i kraft 4. april 2020. Samtidig med fastsettelsen av forskriften endret departementet takstregulativene for statens ferjesamband som benyttet Riksregulativet for ferjetakster med betaling for passasjerer. Disse ble erstattet med AutoPASS-regulativ for ferjetakster der det kun betales for kjøretøy. De reduserte billettinntektene for personer som dette takstregulativet fører til, er utlignet på kjøretøygruppene, ved at disse blir justert med litt høyere takster. Endringen var provenynøytral for staten.

Midlertidig forskrift om billettering på ferje i anledning utbrudd av Covid-19 ble delvis fastsatt med hjemmel i koronaloven § 2, ettersom yrkestransportlova ikke regulerer behandling av personopplysninger på ferjeområdet. Koronaloven ga våren 2020 en midlertidig hjemmel til å fastsette forskrifter innenfor bl.a. yrkestransportlovas virkeområde, for å legge til rette for forsvarlige, effektive og forholdsmessige tiltak som er nødvendige for å begrense forstyrrelsen av sentrale samfunnsfunksjoner som følge av utbruddet av Covid-19, og for å avhjelpe negative konsekvenser for befolkningen, næringslivet, offentlig sektor eller samfunnet for øvrig. Koronaloven ble først fastsatt med en måneds varighet, fram til 27. april 2020. Lovens opphevelsesdato ble ved Stortingets lovvedtak 24. april 2020 nr. 34 endret til 27. mai 2020. Lovens varighet er ikke forlenget ytterligere.

For at tiltaket med elektronisk billettering og betaling av ferjebilletter kunne fortsette ut over 27. mai 2020 ut fra formålet med ordningen, fremmet Samferdselsdepartementet i Prop. 114 L (2019–2020) forslag til en egen midlertidig lov om billettering på ferje som følge av utbrudd av covid-19. Loven ble vedtatt av Stortinget 26. mai 2020 og trådte i kraft 27. mai 2020. Loven regulerer en alternativ billetteringsordning på de offentlige ferjesambandene i Norge under situasjonen med utbruddet og spredningen av covid-19. Lovens bestemmelser er i hovedtrekk de samme bestemmelsene som var fastsatt i den opphevede forskriften med hjemmel i koronaloven § 2, jf. yrkestransportlova § 35. Da loven trådte kraft 27. mai 2020 ble samtidig midlertidig forskrift 3.4.2020 nr. 571 om billettering på ferje i anledning utbrudd av Covid-19 opphevet. Den midlertidige loven oppheves iht. lovens § 8 den 1. januar 2021.

2.2 Smittesituasjonen i Norge

Koronaviruset SARS-CoV-2 har spredt seg mellom mennesker siden 2019 og kan medføre sykdommen covid-19. Den 30. januar 2020 erklærte Verdens helseorganisasjon utbruddet av sykdommen covid-19 som en alvorlig hendelse av betydning for internasjonal folkehelse, og 11. mars 2020 erklærte Verdens helseorganisasjon at utbruddet av sykdommen covid-19 utgjør en pandemi.

Regjeringens strategi er å håndtere koronapandemien slik at vi til enhver tid har kontroll på smittespredningen. Kontroll innebærer at sykdomsbyrden er lav, og at antall pasienter er håndterbart i helse- og omsorgstjenesten. Til grunn for håndteringen av pandemien ligger blant annet regjeringens langsiktige strategi og plan for håndteringen av covid-19 av 7. mai og beredskapsplanen for smitteverntiltak ved økt smittespredning under covid-19-pandemien av 10. juni 2020.

Norge fikk kontroll over smittespredningen i april 2020. Dette gjorde det mulig med en kontrollert og gradvis avvikling av flere av de mest inngripende smitteverntiltakene. Med bedre kontroll over epidemien og et lavere antall smittede, ble fokus dreid fra tiltak som gjaldt alle, til en målrettet innsats for å finne og isolere de smittede, teste personer med mistenkt covid-19-infeksjon, spore opp deres smittekontakter og sette disse i karantene. Andre lokale tiltak kan vurderes ved utbrudd lokalt, for eksempel å redusere antall personer som kan delta på arrangement, munnbind på kollektivtrafikk mv. Tiltakene skal være målrettede, lokale og tidsavgrenset.

Fra slutten av juli 2020 steg smittetallene på nytt (se figur).

Andelen positive holder seg stabilt lav og tyder på at testaktiviteten er høy og sannsynligvis tilstrekkelig. Den økte smitten ble møtt med ulike tiltak, primært på lokalt nivå, men det ble også innført enkelte landsdekkende tiltak. Den økte smitten har i liten grad ført til en økning i sykehusinnleggelser eller dødsfall, men dette må følges nøye fremover. Smitte har i hovedsak skjedd i forbindelse med lokale utbrudd som i all hovedsak har kommet under kontroll med rask håndtering og oppfølging i tråd med regjeringens strategi. Evnen til å gjennomføre smitteverntiltakene og særlig til å ivareta TISK (teste, isolere, smittesporing og karantenere) er avgjørende for å beholde pandemien under kontroll. Utvikling av vaksine og tilbud om immunisering av befolkningen vil være et viktig tiltak for å redusere smittespredningen og alvorlig sykdom og død. Det antas at Norge vil motta vaksine i løpet av 2021, men antall doser og grad av beskyttelse er fortsatt usikkert.

Sammenlignet med situasjonen i mars er helse- og omsorgstjenesten per september bedre forberedt på å håndtere pandemien på grunn av mer kunnskap og en bedre ressurssituasjon. Høsten 2020 er det blusset opp økt smitte i ulike deler av landet. Regjeringen fastsatte 26. oktober 2020 nye målrettede nasjonale tiltak mot spredning av viruset, for å ta vare på liv og helse og unngå at Norge havner i samme situasjon som mange europeiske land. Tilsvarende har flere av landets kommuner innført nye lokale tiltak og restriksjoner mot smitte og spredning av koronaviruset.

2.3 Erfaringer med ordningen regulert av den midlertidige loven

Statens vegvesen har gitt departementet redegjørelse for erfaringene med ordningen regulert av den midlertidige loven i to omganger. Den første redegjørelsen ble mottatt i forbindelse med framlegget av Prop. 114 L (2019–2020) og er beskrevet i proposisjonen kapittel 3.3 andre avsnitt. Hovedinntrykket på dette tidspunktet var at billetteringsordningen fungerte som forutsatt og at erfaringen med ordningen jevnt over var god, både for statens, fylkeskommunenes og ferjerederienes del, og for de ulike brukergruppene som benytter det offentlige ferjetilbudet i landet. Per mai 2020 var det ikke meldt om smitte av covid-19 gjennom ferjebillettering.

En rekke ferjeforbindelser er tilknyttet AutoPASS Samvirke med brikkelesing, og det er i perioden før og under utbruddet av pandemien etablert leseutstyr for AutoPASS på flere ferjesamband iht. opprinnelig plan for utrulling av AutoPASS for ferje. Innen den ordinære løsningen er det lagt opp til at ferjeselskapene behandler betalingen fra reisende uten AutoPASS-ferjeavtale og AutoPASS-brikke manuelt. For å unngå manuell betalingsløsning fra denne gruppen reisende har ferjeselskapene anskaffet elektronisk utstyr for skiltgjenkjenning. Dette er teknisk utstyr som er blitt anskaffet til relativt lave kostnader. Dette innebærer at betalingen fra bilister uten AutoPASS-avtale og brikke også blir fakturert i etterkant av gjennomført reise. Som en del av vurderingsgrunnlaget for forslaget i Prop. 114 L (2019–2020) noterte departementet seg at det var fylkeskommuner som tidlig meldte at de ønsker å gå over til ordningen med elektronisk billettering basert på AutoPASS-systemet på permanent basis.

På tidspunktet proposisjonen om forslag til forlengelse av loven legges fram for Stortinget, er erfaringen med den midlertidige ordningen fortsatt god. Statens vegvesen har redegjort for erfaringene i brev til departementet datert 3. juli 2020. Etter Statens vegvesens vurdering tilsier erfaringene med ordningen at full elektronisk billettering gjennom lesing av AutoPASS-brikke eller kjøretøyenes registreringsnummer gir en tilnærmet smittefri måte for billettering på ferjene. Ordningen har også den fordelen at billetteringen kan gjennomføres mer effektivt enn de mer manuelle måtene som har vært benyttet ordinært på ferjene.

Som redegjort for i kapittel 3.3, gir uttalelsene fra høringen også et samlet inntrykk av at de fleste berørte er positive til ordningen, og mange ønsker den midlertidige ordningen som en permanent ordning.

2.4 Offentlig høring

Samferdselsdepartementet sendte i brev datert 18. august 2020 på offentlig høring et forslag til endringer i den midlertidige loven. Høringsfristen var satt til 28. september 2020. Høringsbrevet ble publisert på regjeringens internettsider og var åpen for at alle som ønsket kunne uttale seg. Høringsbrevet med vedlegg ble sendt til følgende høringsinstanser:

• Arbeids- og sosialdepartementet

• Barne- og familiedepartementet

• Finansdepartementet

• Helse- og omsorgsdepartementet

• Justis- og beredskapsdepartementet

• Kommunal- og moderniseringsdepartementet

• Nærings- og fiskeridepartementet

• Datatilsynet

• Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

• Finanstilsynet

• Forbrukerrådet

• Forbrukertilsynet

• Forbrukertvistutvalget

• Regelrådet

• Sivilombudsmannen

• Statens vegvesen

• Transportklagenemnda

• Agder fylkeskommune

• Innlandet fylkeskommune

• Møre og Romsdal fylkeskommune

• Nordland fylkeskommune

• Rogaland fylkeskommune

• Troms og Finnmark fylkeskommune

• Trøndelag fylkeskommune

• Vestfold og Telemark fylkeskommune

• Vestland fylkeskommune

• Viken fylkeskommune

• Arbeidsgiverforeningen Spekter

• AtB AS

• Bastø Fosen AS

• Bompengeselskap Nord AS

• Boreal Norge AS

• Boreal Sjø

• Den Norske Advokatforening

• Ferde AS

• Fjellinjen AS

• Fjord 1 AS

• FosenNamsos Sjø

• Gulenskyss

• Hovedorganisasjonen Virke

• Kollektivtrafikkforeningen

• Kolombus

• Kongelig Norsk Automobilklub

• KS

• Landsorganisasjonen i Norge

• Lastebileiernes forening

• Logistikk- og transportindustriens landsforening

• Maskinentreprenørenes Forbund

• NHO Logistikk og Transport

• NHO Reiseliv

• NHO Sjøfart

• NHO Transport

• Norges Automobil-Forbund

• Norges Lastebileier-Forbund

• Norges Taxiforbund

• Norges Turbileierforbund

• Norled AS

• Norsk elbilforening

• Norsk Sjømannsforbund

• Norsk Tjenestemannslag

• Opplysningsrådet for Veitrafikken

• Osterøy Ferjeselskap AS

• Skyss

• Skyttel AS

• Torghatten Nord

• Torghatten Trafikkselskap AS

• Vegamot AS

• Vegfinans AS

• Vidar Hop Skyssbåter

• Wergeland

• Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund

• Yrkestrafikkforbundet

Departementet mottok høringssvar fra totalt 18 instanser:

• Helse- og omsorgsdepartementet

• Justis- og beredskapsdepartementet

• Nærings- og fiskeridepartementet

• Datatilsynet

• Sjøfartsdirektoratet

• Møre og Romsdal fylkeskommune

• Nordland fylkeskommune

• Trøndelag fylkeskommune

• Viken fylkeskommune

• Advokatforeningen

• AtB AS

• Kollektivtransportforeningen

• NHO Sjøfart

• Norled AS

• Norges Lastebileier-Forbund

• Norsk Sjømannsforbund

• Roar Grønmo

• Skyss v/Vestland fylkeskommune

Av disse har følgende instanser meldt at de ikke har merknader:

• Helse- og omsorgsdepartementet

• Justis- og beredskapsdepartementet

• Nærings- og fiskeridepartementet

• Sjøfartsdirektoratet