3 Forlengelse av lovens varighet
3.1 Gjeldende rett
Den midlertidige loven har som formål å regulere billettering på ferjer som har løyve til å drive persontransport med fartøy i rute etter yrkestransportlova § 7 under utbruddet og spredningen av covid-19, slik at dette kan gjøres på en måte som ikke bidrar til fare for spredning av smitte og for at tap av inntekter fra ferjebilletter kan begrenses. Loven åpner for at billettering kan utføres ved bruk av skiltgjenkjenning eller AutoPASS-teknologien (brikke), så lenge det er behov for det iht. formålet med loven. Ved billettering iht. den midlertidige loven, kan ferjetaksten ikke gjøres opp om bord på ferja. Loven gir videre bestemmelser om hvilken takst som skal benyttes for billetteringen, betalingsansvar og bestemmelser om behandling av personopplysninger.
Loven er nøytral med hensyn til alternative systemer for registrering av skilt og skiltgjenkjenning, og er derfor ikke til hinder for at fylkeskommuner kan benytte annen teknologi for skiltgjenkjenning enn statens systemer.
Beslutning om behov for å benytte tiltaket er iht. loven lagt til Statens vegvesen for riksveiferjene og fylkeskommunene for fylkesveiferjene. Billetteringsmåten etter loven er en alternativ form for billettering, som ikke er til hinder for at billettering fortsatt kan utføres i henhold til ordinære bestemmelser i forskrift om transport med ferje.
Den midlertidige lovens ikrafttredelse og varighet er fastsatt i § 8. Loven trådte i kraft 27. mai 2020 og oppheves 1. januar 2021.
Fra 1. januar 2021 vil bestemmelser om billettering gitt i forskrift om transport med ferje gjelde for billettering, dersom den midlertidige loven ikke forlenges. I henhold til regelverket som gjelder ordinært, er det ikke anledning til å gjennomføre full elektronisk billettering på ferjene av trafikanter som ikke har inngått brukeravtale, ettersom regelverket ikke gir hjemmel for behandling av personopplysninger til bruk for ferjebillettering. Dersom lovens varighet ikke blir forlenget, vil ferjebillettering eventuelt måtte baseres på ordinære løsninger i tråd med bestemmelser i yrkestransportlova og forskrift om transport med ferje. For trafikanter uten avtale er dette løsninger som i stor grad er basert på manuelle løsninger med oppgjør av ferjebillett om bord på ferje gjennom utveksling av betalingskort eller kontanter.
3.2 Forslaget i høringsbrevet
I høringsbrevet er det tatt utgangspunkt i smittesituasjonen per august og hvor lang tid framover helsemyndighetene på det tidspunktet vurderte at det ville være behov for tiltak mot spredning av viruset i Norge. Høsten 2020 er covid-19 fortsatt en pandemi som det ifølge Verdens helseorganisasjon og norske helsemyndigheter er behov for å ha tiltak mot i lenger tid enn til 1. januar 2021.
Statens vegvesens vurderinger av ordningen i brev datert 3. juli 2020 fulgte med som vedlegg til høringsbrevet. I brevet redegjør Statens vegvesen for systemet for billettering på ferjene, herunder takstsystem, behov knyttet til beredskap, erfaringene med billettering etter den midlertidige loven, spørsmål og behov knyttet til teknologi, billettkontroll og trafikkstatistikk og dessuten etatens vurderinger av behovet for den midlertidige ordningen under situasjonen med spredning av covid-19. Statens vegvesen gir i brevet også vurderinger av behovet for modernisering av regelverk på ferjeområdet.
Departementet skisserte i høringen to alternative løsninger for forlengelse gjennom endring i den midlertidige loven § 8. Som et alternativ 1 ble det foreslått at § 8 endres til å gjelde fram til 1. januar 2022. Som et alternativ 2 ble det foreslått at § 8 endres slik at det ikke lenger fastsettes en opphevelsesdato i loven. Til alternativ 2 presiserte departementet at det ikke anser en løsning der lovens opphevelsesdato tas ut, som et forslag til at loven skal gjelde permanent. Alternativ 2 var her foreslått som en teknisk løsning på at man per august 2020 ikke visste hvor lenge det er behov for tiltak mot spredning av covid-19, og for å forhindre at den midlertidige loven oppheves før departementet rekker å legge fram et forslag til permanente endringer i yrkestransportlova.
I departementets høringsbrev ble det orientert om at arbeid med å utrede permanente endringer i yrkestransportlova på dette området pågår, jf. også omtale i Prop. 114 L (2019–2020) kapittel 3.3 siste avsnitt. På tidspunktet for høringen var det avklart at dette arbeidet ikke har kommet langt nok til at det vil være mulig å fremme et lovforslag innen den midlertidige loven oppheves.
3.3 Høringsinstansenes syn
De fleste av høringsinstansene som har merknader uttrykker positiv støtte til at den midlertidige loven forlenges. Dette er Viken fylkeskommune, Møre og Romsdal fylkeskommune, Nordland fylkeskommune, Trøndelag fylkeskommune, Advokatforeningen, AtB AS, Kollektivtrafikkforeningen, NHO Sjøfart, Norled AS og Norsk sjømannsforbund. Møre og Romsdal fylkeskommune, NHO Sjøfart og Roar Grønmo uttaler i tilknytning til støtten til forlengelse at erfaringene med ordningen etter den midlertidige loven er gode. Nordland fylkeskommune, Trøndelag fylkeskommune og AtB AS uttaler at de stiller seg bak Statens vegvesens vurderinger og anbefalinger i saken. Norled AS, med støtte fra NHO Sjøfart, uttaler at ordningen etter den midlertidige loven i tillegg til å beskytte mot smitte av ferjemannskap og derfor sørge for at samfunnskritisk ferjedrift kan holdes i gang, også reduserer smittefaren mellom de reisende på ferje generelt. I tillegg er billetteringen etter den midlertidige loven effektiv og har gitt forbedringer i billetteringssystemet også for samband som allerede benyttet AutoPASS-regulativet.
Når det gjelder valget mellom de alternative lovforslagene, støtter Advokatforeningen og Norges Lastebileier-Forbund alternativ 1. Advokatforeningen uttaler at dette alternativet ivaretar behovet som er beskrevet fra Statens vegvesen. En eventuell permanent innføring (alternativ 2) bør etter Advokatforeningens syn gjennomføres etter at spørsmålet er undergitt en alminnelig lovforberedelse og lovbehandling. Norges Lastebileier-Forbund uttaler at midlertidig lov er et riktig virkemiddel. Ved behov kan loven enkelt endres. Skyss ved Vestland fylkeskommune uttaler at det ikke har merknader til at den midlertidige loven blir videreført til 31.desember2021. Trøndelag fylkeskommune, Viken fylkeskommune og AtB AS vurderer alternativ 2 som det foretrukne alternativet. Norled AS, med støtte fra NHO Sjøfart, uttaler at om ikke den midlertidige ordningen gjøres permanent (alternativ 2), må den i alle fall kunne praktiseres over en viss periode, minst som foreslått i alternativ 1.
Mange av høringsinstansene har merknader til arbeidet med å utrede permanente endringer i yrkestransportlova. AtB AS, Kollektivtrafikkforeningen og Skyss ved Vestland fylkeskommune ønsker ordningen etter den midlertidige lovendringen som en permanent løsning. NHO Sjøfart uttaler at arbeidet må prioriteres. Norled AS med støtte fra NHO Sjøfart uttaler at de ønsker at det blir en enhetlig løsning mellom riks- og fylkesveier. Dette er mer kundevennlig for de reisende og gir bedre forutsigbarhet for ferjeoperatørene. Norges Lastebileier-Forbund uttaler at forbundet ønsker at en permanent løsning må basere seg på elektronisk lengdemåling på alle aktuelle ferjesamband. Dette er etter foreningens vurdering den eneste fremtidsrettede løsningen som sikrer korrekt måling, og som legger til rette for effektiv drift av ferjene. Trøndelag fylkeskommune uttaler at fylkeskommunen ønsker at muligheten for å benytte riksregulativet for ferjetakster med innkrevingsmåter etter AutoPASS-ordningen.
Norled AS med tiltredelse fra NHO Sjøfart, Norges Lastebileier-Forbund og Skyss ved Vestland fylkeskommune har ellers også ytterligere merknader som gjelder de tekniske løsningene innenfor AutoPASS, informasjon og andre forhold som ikke gjelder lovforslaget direkte.
3.4 Departementets vurdering
Departementet merker seg at de fleste høringsinstansene som har gitt høringsuttalelse, er positive til at den midlertidige lovens varighet forlenges utover opphevelsesdatoen 1. januar 2021. Flere av høringssvarene gir eksplisitt støtte til Statens vegvesens vurderinger i saken og mener at erfaringene med ordningen er god. Det foreligger etter departementets vurdering ikke uttalelser som går imot at den midlertidige loven forlenges.
Når det gjelder spørsmålet hvilket alternativ som bør velges for ny fastsettelse av lovens varighet, er høringsinstansene delt i dette spørsmålet. Enkelte instanser vurderer et alternativ med opphevelsesdato 1. januar 2022 som det beste, mens andre mener at loven kan endres til å gjelde uten opphevelsesdato. Flere instanser trekker fram at de ønsker ordningen som en permanent løsning for ferjebillettering og ser fram til en den offentlige høringen av et slikt forslag.
Departementet har etter en ny vurdering av spørsmålet om varighet, basert på uttalelsene i høringen, vurderinger knyttet til hvor lenge det er sannsynlig at det vil være behov for tiltak mot covid-19 og ut fra status for arbeidet med å utrede forslag til permanente endringer i yrkestransportlova, kommet til at alternativ 1 med en angitt opphevelsesdato er det beste alternativet. Departementet legger også vekt på at loven, herunder formålet med loven, regulerer et midlertidig behov, som det ikke lenger vil være behov for tiltak mot når pandemien ikke lenger er vurdert å utgjøre en trussel mot folkehelsen. Loven bør derfor fortsatt være midlertidig og ha en opphevelsesdato, tilsvarende slik også andre lover som regulerer tiltak mot pandemien er fastsatt til å gjelde.
Når det gjelder varigheten som foreslås i forslaget til endring i § 8, merker departementet seg at ingen av høringsuttalelsene har innsigelser mot at lovens varighet forlenges med en varighet på ytterligere ett år, fram til 1. januar 2022. Forslaget til forlengelse er etter departementets vurdering utredet i tilstrekkelig grad til å forvare ett års forlengelse, og det har vært gjennomført bred offentlig høring av forslaget med 6 ukers høringsfrist, jf. utredningsinstruksens krav til utredning av lovforslag og krav til frist i høringen. Etter departementets vurdering bør ny opphevelsesdato for loven være tilstrekkelig langt fram i tid, for å unngå at det blir nødvendig å fremme et nytt forslag til endringer av lovens varighet. Helsemyndighetene har per i dag ikke anslått på hvilket tidspunkt det ikke lenger vil være behov for tiltak mot covid-19. Ut fra status for arbeidet med å utrede og foreslå permanente endringer i yrkestransportlova, legger departementet til grunn at ett års forlengelse vil være tilstrekkelig tid. Dersom behovet for tiltak mot pandemien opphører på et tidligere tidspunkt enn 1. januar 2022, skal billettering iht. den midlertidige loven uansett opphøre, jf. lovens formål i § 1 og føringene om bruken av loven gitt i Prop. 114 L (2019–2020) kapittel 7 til § 2. Loven vil i så fall fra et slikt tidspunkt ikke ha noen praktisk virkning fram til den oppheves iht. § 8.
Flere av høringsuttalelsene gjelder ulike tekniske sider av systemene innenfor ferjebillettering og løsninger som gjelder utredningen av permanente endringer i yrkestransportlova. Departementet tar disse uttalelsene til etteretning i arbeidet som pågår med regelverksendringer og i det kontinuerlige arbeidet i Statens vegvesen med løsninger innenfor ferjeområdet for øvrig.