5 Økonomiske og administrative konsekvenser

Gjennomføringen av direktiv (EU) 2015/2302 vil føre til at flere reisearrangementer blir omfattet av pakkereiseloven og garantiordningen. Dette antas å medføre utgifter til garantier for flere tilbydere, både av pakkereiser og av reisetjenester som inngår i sammensatte reisearrangementer.

Utvidelsen av reisegarantiordningen vil medføre en økning i antall medlemmer av Reisegarantifondet. Dette antas å resultere i økt arbeidsmengde for Reisegarantifondet, dvs. innkreving og forvaltning av garantimidler, tilsyn med at garantipliktige selskap stiller garanti og oppfølging av medlemmer. Utvidelsen i pakkereiselovens pliktsubjekter vil også kunne føre til flere tvistesaker, noe som kan føre til økt arbeidsmengde for Pakkereisenemnda.

Det antas ikke at utvidelsen av reisegarantiordningen vil ha økonomiske konsekvenser for offentlige myndigheter. Verken Reisegarantifondet eller Pakkereisenemnda mottar bevilgning over statsbudsjettet. Deres utgifter til administrasjon skal dekkes av gebyrene som garantipliktige selskaper hvert år må betale inn til Reisegarantifondet.

Det antas heller ikke at utvidelsen av pakkereiselovens pliktsubjekter og reisegarantiordningen vil ha økonomiske konsekvenser av betydning for Reisegarantifondet eller Pakkereisenemnda. En økning i antall garantipliktige selskaper vil samtidig gi en økning i antall innbetalinger av årsgebyrer til Reisegarantifondet og av gebyrer til finansiering av Pakkereisenemnda. Gebyrsatsene reguleres i reisegarantiforskriften. Dersom utvidelsen skulle føre til administrative kostnader utover det Reisegarantifondet og Pakkereisenemnda kan dekke med gebyrmassen som har blitt innkrevd, kan Reisegarantifondet og Pakkereisenemnda foreslå å oppjustere gebyrsatsene. Slike forslag skal godkjennes av Barne- og likestillingsdepartementet.