3 Nærmere om innholdet i det nye endringsdirektivet
3.1 Europeisk profesjonskort for utvalgte yrker
Bestemmelsene om profesjonskort omfattes av artikkel 4a til 4e og er nye. Bestemmelsene gjelder for både midlertidig tjenesteytelse og etablering.
Profesjonskortet er ikke et fysisk kort, men et system hvor godkjenningskontorene i hjemstat og vertsstat bekrefter yrkesutøvers yrkeskvalifikasjoner gjennom informasjonssystemet for det indre marked (IMI). Dette er en lukket database som Europakommisjonen har utviklet og som bl.a. benyttes av ansvarlige myndigheter til å stille spørsmål og overføre informasjon i forbindelse med behandling av søknader om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner.
Yrkesutøver må opprette en profil via nettsiden YourEurope og laste opp all nødvendig dokumentasjon. Informasjonen overføres til IMI og til ansvarlig myndighet i hjemstaten. Ansvarlig myndighet i hjemstaten skal utstede eventuelle erklæringer etter direktivet. Dette kan for eksempel være bekreftelse på at yrkesutøver er lovlig etablert, jf. artikkel 7 nr. 2 bokstav b. Ansvarlig myndighet både i hjemstaten og i vertsstaten vil bli underlagt flere saksbehandlingsregler- og frister, herunder veiledning, verifisering av dokumenter og oppdatering av IMI-databasen. Det gis videre adgang til å klage på manglende fattet vedtak. Profesjonskortet gir ingen automatisk rett til å utøve et regulert yrke, men det skal anses som en søknad om godkjenning. Det kan være andre krav som f.eks. krav til registrering som gjør at det ikke blir en automatisk godkjenning for å kunne utøve yrket, men saksbehandlingsfristene skal regnes fra søknad om profesjonskort. Ved at alle dokumentene er kontrollert i forbindelse med behandlingen av profesjonskort – og i de tilfellene der det er aktuelt, når utlikningstiltak er gjennomført – vil en godkjenning for yrkesutøver kunne skje raskt etter, eller i de fleste tilfeller samtidig med utstedelse av profesjonskort. Utlikningstiltak er virkemidler myndighetene kan iverksette når det er avdekket mangler i søkers utdanningsbakgrunn sammenliknet med det som kreves for yrkesutøvelse i Norge. Det kan være en egnethetsprøve eller vedtak om en prøveperiode. Ved midlertidig tjenesteyting hvor vertsstaten ikke skal forhåndskontrollere yrkeskvalifikasjonene, vil hjemstaten utstede profesjonskort og yrkesutøver kan derfor utøve yrket med én gang.
Følgende yrker vil i første omgang omfattes av ordningen med profesjonskort:
sykepleier med ansvar for alminnelig sykepleie
provisorfarmasøyt
fysioterapeut
eiendomsmegler
fjellfører1
Europakommisjonen vurderer å innføre profesjonskort for flere yrker etter hvert.
3.2 Delvis adgang til et yrke
Bestemmelsene om delvis adgang til et yrke omfattes av artikkel 4f, og er nytt som følge av endringsdirektivet. Endringen stadfester praksis fra EU-domstolen.
Formålet med bestemmelsen er å legge til rette for at yrkesutøvere kan utøve et yrke de er fullt ut kvalifisert for i hjemstaten uten å måtte ta hele utdanningen på nytt i vertsstaten.
Hovedregelen er at ansvarlig myndighet, etter å ha vurdert godkjenning og kommet til at dette ikke vil innvilges, kan vurdere om vilkårene for å innvilge delvis adgang til et yrke er oppfylt. Dette skal skje etter en individuell vurdering. For at yrkesutøver skal få delvis adgang, må vedkommende oppfylle følgende tre kumulative vilkår:
Yrkesutøver må være fullt ut kvalifisert til å utøve yrket i hjemstaten.
Forskjellen mellom yrkesutøvers kvalifikasjoner og de kvalifikasjoner som kreves i Norge er så store at yrkesutøver må ta hele utdanningen på nytt.
Yrkesaktiviteten kan skilles ut fra andre aktiviteter som hører inn under det regulerte yrket i Norge.
Delvis adgang vil kun være aktuelt der yrkesaktiviteten kan skilles fra andre aktiviteter som hører inn under det regulerte yrket. For yrker hvor kun yrkestittelen er regulert vil det dermed ikke kunne gis delvis adgang.
Retten til delvis adgang kan avslås dersom det foreligger tvingende allmenne hensyn som sikrer måloppnåelse for reguleringen av yrket, og at det ikke går lenger enn det som er nødvendig for å oppnå målet. Et eksempel på tvingende allmenne hensyn kan være dersom delvis adgang får konsekvenser for pasientsikkerheten. Da kan delvis adgang avslås.
Dersom yrkesutøver har fått delvis adgang til yrket, skal yrkesaktiviteten bli utøvd i tråd med den yrkestittelen som ble gitt i hjemstaten. Yrkesutøvere som har fått delvis adgang, skal tydeliggjøre omfanget av yrkeskvalifikasjonene overfor tjenestemottakere, slik at mottakeren vet hvilken del av yrket yrkesutøveren kan utøve.
Retten til delvis adgang gjelder ikke for yrkesutøver som omfattes av automatisk godkjenning på grunn av yrkeserfaring etter artikkel 17 til 19, eller yrker hvor utdanningen er harmonisert (lege, sykepleier, jordmor, farmasøyt, tannlege, veterinær eller arkitekt2). Delvis adgang gjelder heller ikke ved felles opplæringsprinsipper etter artikkel 49a og 49b. Dersom yrkesutøver ikke omfattes av automatisk godkjenning og dermed ikke oppfyller kravene til yrkeserfaring iht. artikkel 17 til 19, skal personen vurderes etter den generelle ordningen. Dette kommer frem av artikkel 10 bokstav a. I slike tilfeller kan godkjenningskontoret likevel vurdere delvis adgang til yrket dersom vilkårene ellers er oppfylt.
3.3 Forenklinger i forbindelse med godkjenninger
Midlertidig tjenesteytelse
Direktiv 2005/36/EF har et vesentlig skille mellom midlertidig tjenesteyting/yrkesutøvelse og etablering i en annen stat. Direktivet har til hensikt å gjøre det lettere for borgerne å tilby midlertidig yrkesutøvelse i andre stater enn i den staten han eller hun er etablert. Skillet mellom etablering og midlertidig yrkesutøvelse får betydning bl.a. for hvilken dokumentasjon som kan kreves av tjenesteyter, og om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner er en betingelse for tjenesteytingen.
Direktiv 2005/36/EF artikkel 5-9 fastsetter et prinsipp om frihet til å tilby midlertidig tjenester. I endringsdirektivet er det foretatt noen få endringer. Kravet til dokumentert praksis er endret for yrkesutøvere som kommer fra en EØS-stat hvor det aktuelle yrket eller utdanningen ikke er lovregulert, fra to års yrkesutøvelse, til ett år de siste ti årene. Videre er det noen presiseringer om den dokumentasjon som ansvarlig myndighet kan kreve av yrkesutøver. For å utøve yrker som har betydning for pasientsikkerhet, kan ansvarlig myndighet blant annet kreve at yrkesutøver leverer en erklæring på språkkunnskaper. Det kan dessuten kreves bevis for at yrkesutøver ikke har mistet retten til å utøve yrket eller ikke er dømt for noe straffbart forhold for yrker innenfor sikkerhetssektoren, helsesektoren og yrker som omfatter undervisning av mindreårige barn, herunder barnepass og førskoleundervisning. Videre er reglene for forhåndskontroll presisert noe.
Etter artikkel 8 kan ansvarlig myndighet i vertsstaten undersøke blant annet yrkesutøvers vandel og hvorvidt vedkommende har fått autorisasjon eller annen type godkjenning hos ansvarlig myndighet i staten hvor han eller hun er etablert. Bestemmelsen er presisert ved endringsdirektivet. Ansvarlig myndighet i Norge kan ved rimelig tvil be ansvarlig myndighet i annen EØS-stat om følgende informasjon:
At yrkesutøveren er lovlig etablert.
Om yrkesutøverens redelige adferd.
Om fravær av disiplinære eller strafferettslige sanksjoner i forbindelse med utøvelse av yrket.
Etablering – generell ordning for godkjenning etter kvalifikasjonsbevis
Generell godkjenning etter kvalifikasjonsbevis reguleres i artikkel 10 til 14 i direktiv 2005/36/EF. Reglene omtales ofte som godkjenning etter den generelle ordningen. Det omfatter alle regulerte yrker som ikke omfattes av godkjenning etter kapittel II i direktivet om godkjenning på grunnlag av yrkeserfaring, eller kapittel III om godkjenning på grunnlag av samordning av minstekrav i utdanning (harmoniserte utdanninger) i direktivet. Videre skal reglene om generell godkjenning benyttes subsidiært i forhold til godkjenning etter kapittel II.
Endringsdirektivet har forenklet og endret reglene noe når det gjelder vilkår for godkjenning (kvalifikasjonsnivåene) og utligningstiltak, jf. omtale nedenfor. Det er nytt at ansvarlig myndighet også skal ta hensyn til livslang læring i forbindelse med vurdering av utligningstiltak. Livslang læring er etter nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) omtalt som læring gjennom livsløpet som resulterer i økt kunnskap, ferdigheter, kompetanse og kvalifikasjoner.
Kvalifikasjonsnivåene (a til e) i den generelle ordningen for godkjenning er regulert i artikkel 11, jf. omtale i St.prp. nr. 29 (2007–2008) s. 5. De endringer som er gjort i artikkelen er av mer tekniske art.
Vilkårene for godkjenning i artikkel 13 er endret. Før endringen var det et vilkår at kvalifikasjonsbeviset var mindre enn ett kvalifikasjonsnivå under det som kreves i den staten yrkesutøveren ønsker å etablere seg i (vertsstaten). Dette betød at dersom kravet for å utøve et yrke i hjemstaten var nivå b og kravet i vertsstaten var nivå d kunne godkjenningskontoret avslå søknaden. Endringen er nå at det ikke er noen henvisning til at yrkesutøver må ha kvalifikasjonsbevis minst nivået rett under det som kreves i vertsstaten. Endringen har som følge at yrkesutøver med kvalifikasjonsbevis på nivå b skal vurderes selv om kravet i vertsstaten er nivå d. Dersom kravet i vertsstaten er nivå e, og yrkesutøver kun har nivå a, vil ansvarlig myndighet kunne nekte godkjenning. Kravet til dokumentert praksis er også endret for yrkesutøvere som kommer fra en EØS-stat hvor det aktuelle yrket eller utdanningen ikke er lovregulert, fra to års yrkesutøvelse, til ett år de siste ti årene.
Bestemmelsene om utligningstiltak, herunder egnethetsprøve og prøveperiode, reguleres i artikkel 14 og er endret ved endringsdirektivet.
Ansvarlig myndighet kan kreve at yrkesutøver må gjennomføre et utligningstiltak dersom innholdet i yrkesutøvers utdanning avviker vesentlig fra innholdet i den utdanningen som gis i Norge. Det samme gjelder hvis det aktuelle yrket i Norge omfatter regulerte yrkesaktiviteter som ikke inngår i en sammenlignbar form i det tilsvarende yrket i yrkesutøvers hjemstat, og det i Norge kreves en særskilt utdanning som er vesentlig forskjellig fra yrkesutøvers utdanning. Tidligere kunne ansvarlig myndighet pålegge yrkesutøver å gjennomføre utligningstiltak dersom varigheten av utdanningen var et år kortere enn det som kreves i norsk utdanning. Nå er dette kravet tatt ut, og det skal kun vurderes om det foreligger vesentlige forskjeller.
3.4 Endringer i krav til varighet for enkelte harmoniserte utdanninger
Kapittel III i direktiv 2005/36/EF videreførte tolv tidligere direktiver om samordning av minstekrav for utdanning. Det gjelder yrkene lege, sykepleier, tannlege, veterinær, jordmor, provisorfarmasøyt og arkitekt. Endringsdirektivet endrer reglene noe når det gjelder krav til utdanningenes lengde og krav til innhold i utdanningene.
Utdanningene i Norge tilfredsstiller dagens krav i direktivet. Alle endringer i den tekniske beskrivelsen av harmoniserte utdanninger i vedlegg VII til EØS-avtalen må notifiseres hos EFTAs overvåkningsorgan (ESA). Dersom Norge ser behov for å foreslå slike endringer, vil ESA på samme måte som i dag gjennomgå utdanningene og vurdere de opp mot direktivets krav.
Lege
Endringsdirektivet fastslår at minimumskravet for den medisinske grunnutdanningen skal tilsvare minst fem års studier og minst 5 500 timer teoretiske og praktiske studier ved et universitet eller annen høyere utdanningsinstitusjon. Lengden på utdanningen kan også uttrykkes i det europeiske systemet European Credit Transfer and Accumulation System (ECTS).
For de medisinske spesialistutdanningene som omfattes av direktivet gis det nå i direktivet en mulighet til å bygge på en ny spesialistutdanning fra deler av en annen utdanning som har samme innhold. En kan maksimalt godskrive halvparten av utdanningen. Direktivet sier at kravene og prosedyrene må reguleres i nasjonalt regelverk.
Sykepleier
I endringsdirektivet forutsettes at adgangen til sykepleieutdanningen enten er:
Minst tolv-års grunnleggende skolegang som gir adgang til universitet eller annen høyere utdanningsinstitusjon, eller
Minst ti års grunnleggende skolegang som gir adgang til en yrkesskole eller en yrkesfaglig utdanning innenfor sykepleie.
Videre er kravet til samlet omfang av utdanningen presisert i endringsdirektivet. Den skal tilsvare minst tre års studier og minst 4 600 timer. Lengden på utdanningen kan uttrykkes i ECTS. Disse kravene er nye sammenliknet med tidligere. Det kan gis dispensasjon for personer som har gjennomgått en del av utdanningen i forbindelse med annen utdanning som er på et tilsvarende nivå som sykepleieutdanningen.
Kompetansekravene er også endret noe i endringsdirektivet.
Tannlege
Endringsdirektivet fastslår at minimumskravet til utdanningen for tannlege skal tilsvare minst fem års studier og minst 5 000 timer teoretiske og praktiske studier ved et universitet eller annen høyere utdanningsinstitusjon. Lengden på utdanningen kan uttrykkes i ECTS. Kravet om antall timer er nytt sammenliknet med direktiv 2005/36/EF.
Veterinær
For veterinær er det noen presiseringer om hvilke kunnskaper og ferdigheter en skal ha ervervet seg via studiene.
Jordmor
Kravet til grunnutdanningen for opptak til studiet er endret fra ti år til tolv år ved endringsdirektivet. Som tidligere kan inntakskravet være at en er utdannet sykepleier før en starter jordmorutdanningen. For sykepleiere er kravet ti års grunnutdanning, se omtale over.
Farmasøyt
I endringsdirektivet er det presisert at kravet til seks måneders praksis kan skje under eller etter teoretisk og praktisk utdanning.
Arkitekt
Ved endringsdirektivet er krav til utdanningens lengde endret. Den skal enten tilsvare fem år på universitet eller tilsvarende, eller fire år på universitet eller tilsvarende og to års praksis.
Fremme faglig utvikling
Endringsdirektivet endrer artikkel 22 i direktivet 2005/36/EF, ved at statene skal fremme løpende faglig utvikling for å sikre at yrkesutøvere som omfattes av de harmoniserte utdanningene kan oppdatere sine kunnskaper, ferdigheter og kompetanse for å opprettholde en sikker og effektiv utøvelse av yrket. I Norge er dette prinsippet allerede regulert gjennom universitets- og høyskolelovens § 1-3 bokstav a, g og i.
3.5 Godkjenning som følge av felles opplæringsprinsipper
Ordningen om felles opplæringsprinsipper erstatter ordningen med felles plattformer i artikkel 15 i direktiv 2005/36/EF. Artikkel 15 ble opphevet ved endringsdirektivet. Bakgrunnen for opphevelsen av artikkel 15 var at ingen medlemsland fremmet forslag til felles plattformer, og Europakommisjonen mente derfor at ordningen ble for vanskelig å administrere. Det blir derfor innført en ny ordning med mulighet for å innføre felles opplæringsprinsipper, herunder felles opplæringsrammer eller felles opplæringsprøve i EØS, for det enkelte yrket. Denne ordningen er nå regulert i artikkel 49a og 49b.
Europakommisjonen har foreløpig ikke utarbeidet gjennomføringsforordninger for disse ordningene, men Europakommisjonen har startet et arbeid med å vurdere en eventuell utvikling av felles opplæringsprøver for yrket skiinstruktør, herunder en kartlegging av kvalifikasjonskrav og utdanningsnivå i de enkelte medlemslandene. Dette arbeidet vil bygge på en Memorandum of Understanding (MoU) som enkelte medlemsland har inngått for yrket skiinstruktør. Skiinstruktør er ikke et regulert yrke i Norge og deltar derfor ikke i denne MoU'en.
Videre har Europakommisjonen startet et arbeid med å se på muligheten for felles opplæringsrammer for sivilingeniør bygg og anlegg og sivilingeniør miljøteknikk (ISCO-koder 2142 og 2143). Dette arbeidet er i en helt innledende fase. Ingeniør og sivilingeniør er ikke regulerte yrker i Norge. Europakommisjonen har ennå ikke fattet noe beslutning om å utarbeide felles opplæringsrammer og dersom de gjør det forventes det at arbeidet vil ta tid før opplæringsrammene eller prøven blir vedtatt.
3.6 Krav til språkkunnskaper
Krav til språkkunnskaper er regulert i artikkel 53 i direktiv 2005/36/EF. Artikkel 53 er endret i endringsdirektivet for å presisere reglene om språkkunnskaper. Det nye er at myndighetene i gitte tilfeller kan kreve at yrkesutøver innehar nødvendige språkkunnskaper.
Språkkontroll kan innføres for yrker som har konsekvenser for pasientsikkerhet. For andre yrker kan det kreves språkkontroll hvis det foreligger særlig tvil om yrkesutøvers språkkunnskaper er tilstrekkelige for å kunne utøve yrket i Norge. Språkkontrollene skal være proporsjonale i forhold til den aktiviteten som skal utføres.
Kontrollen skal som før, foretas etter at søknad om godkjenning er vurdert. Det vil si at myndighetene kan gi en godkjenning, men at yrkesutøveren ikke kan starte i yrket før nødvendige språkkunnskaper er tilegnet.
3.7 Administrativt samarbeid
Krav til administrativt samarbeid er regulert i artikkel 56 i direktiv 2005/36/EF. Bestemmelsen setter krav til at ansvarlige myndigheter i Norge skal samarbeide med andre ansvarlige myndigheter i EØS i forbindelse med godkjenning av yrkeskvalifikasjoner.
Ansvarlige myndigheter skal utveksle informasjon om disiplinære og strafferettslige sanksjoner som vil ha konsekvenser for utøvelsen av yrket. I endringsdirektivet slås det fast at ansvarlige myndigheter skal benytte IMI ved slik informasjonsutveksling.
3.8 Dokumentasjonskrav
I artikkel 50 er det listet opp hvilke dokumenter godkjenningskontoret kan be yrkesutøver om ved en søknad om etablering. Ansvarlig myndighet kan blant annet kreve bevis på identitet, bekreftelse på yrkeserfaring, vandelsattest, forsikringspoliser med mer. For en uttømmende liste vises det til vedlegg VII i direktiv 2005/36/EF.
Med endringsdirektivet er artikkel 50 endret noe ved at ansvarlig myndighet i de tilfellene det foreligger rimelig tvil, også kan kreve at hjemstaten bekrefter at yrkesutøveren ikke har mistet retten til å utøve yrket i hjemstaten som følge av embetsforseelse eller domfellelse for lovbrudd. Slik utveksling av informasjon skal foregå via IMI.
3.9 Varslingsplikt
Krav til varslingsplikt er nytt og er regulert i artikkel 56a.
Det er et krav etter direktivet at ansvarlig myndighet skal melde fra innen tre dager til samtlige EØS-stater dersom en yrkesutøver har fått begrenset eller er fradømt retten til å utøve yrket, både midlertidig og permanent.
Varslingsplikten gjelder for følgende yrker:
allmennlege
spesialistlege
sykepleier med ansvar for alminnelig sykepleie
tannlege
spesialisttannlege
veterinær
jordmor
provisorfarmasøyt
yrker som har konsekvenser for pasientsikkerhet
yrker som gjelder opplæring av mindreårige, inkludert barnehage.
Det kan også være andre regulerte yrker som har med opplæring å gjøre og som vil omfattes av varslingsplikt, enn barnehageyrker og læreryrker. Det har vært diskutert innad i EU hvorvidt trafikklærer, kateket, prest og diakon skal være omfattet av varslingen. Europakommisjonen legger opp til at medlemsstatene selv vurderer hvorvidt et yrke skal omfattes av varslingsplikt, men presiserer at en vid tolkning kan legges til grunn.
Det er viktig å presisere at selv om en yrkesutøver mister retten til å utøve et yrke i en stat, så vil ikke det automatisk føre til at yrkesutøveren mister retten til å utøve yrket i andre stater. Det er variasjoner mellom statene for hva som skal til for å miste sin godkjenning/autorisasjon, og dersom en yrkesutøver som har mistet retten til å utøve yrket i en stat søker om godkjenning i en annen stat, må vertsstaten på selvstendig grunnlag vurdere om de skal gi godkjenning/autorisasjon.
Ansvarlig myndighet skal også melde fra til samtlige EØS-stater når det foreligger dom for bruk av falske vitnemål i forbindelse med søknad om godkjenning for yrker som omfattes av loven. Dette gjelder uansett yrke og er ikke begrenset til de yrkene som er nevnt over.
3.10 Elektronisk informasjon og prosedyrer
Krav til elektronisk informasjon er regulert i artikkel 57 i direktiv 2005/36/EF. Bestemmelsen er endret med endringsdirektivet. Det er et krav om at en rekke opplysninger skal gjøres tilgjengelig elektronisk via kontaktpunktet for tjenestedirektivet. Det skal også være mulig å søke godkjenning gjennom dette kontaktpunktet. Etter tjenesteloven er Altinn kontaktpunkt for tjenestedirektivet i Norge.
Informasjon om regulerte yrker, søknadsprosedyrer m.m. er nå tilgjengelig på Altinns nettsider.
3.11 Elektronisk søknad
Bruk av elektronisk søknad er nytt og er regulert i artikkel 57a. Bestemmelsen slår fast at yrkesutøvere skal kunne søke om godkjenning gjennom en elektronisk søknad hos kontaktpunktet for tjenestedirektivet eller hos den ansvarlige myndighet. Bestemmelsen presiserer at bruk av elektronisk søknad ikke hindrer ansvarlige myndigheter fra å kreve bekreftede kopier hvis det foreligger rimelig tvil. Der det er mulig skal kontaktpunktet eller ansvarlige myndigheter tillate bruk av elektroniske signaturer. Bruk av elektronisk søknad gjelder ikke ved prøveperiode eller egnethetsprøve.
Altinn har fått i oppdrag å utarbeide en slik elektronisk søknadsportal.
3.12 Assistansesenter
Krav til opprettelse av et assistansesenter er nytt og er regulert i artikkel 57b. Assistansesenteret skal veilede yrkesutøvere og andre assistansesentre i EØS om innholdet i direktivet samt informere om norsk lovverk og regulerte yrker.
Assistansesenteret overtar funksjonene til dagens kontaktpunkt (som i Norge er NOKUT). Oppgavene som legges til assistansesenteret er ikke vesentlig endret fra de oppgavene som allerede ligger til dagens kontaktpunkt.
Assistansesenteret skal ikke overta godkjenningskontorenes selvstendige informasjonsoppgaver eller ansvar. Assistansesenterets hovedoppgave er informasjon og veiledning, ikke saksbehandling.
Assistansesenteret skal hjelpe yrkesutøvere i å utøve sine rettigheter etter direktivet, enten alene eller i samarbeid med andre assistansesentre eller kontaktpunktet etter tjenestedirektivet i Norge (Altinn).
Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) har fått oppgaven å være assistansesenter etter direktivet i Norge.
3.13 Koordinator
Krav til koordinator er regulert i artikkel 56 nr. 4 i direktiv 2005/36/EF. Det fremgår av bestemmelsen at hver EØS-stat skal utpeke en koordinator for direktivet. I St.prp. nr. 29 (2007–2008) ble det bestemt at Kunnskapsdepartementet er koordinator for direktivet.
Koordinators oppgaver er å:
fremme ensartet gjennomføring av direktivet
innhente alle relevante opplysninger for gjennomføring av direktivet
behandle forslag om felles opplæringsrammer og felles opplæringsprøver
utveksle opplysninger om beste praksis for å oppnå en best mulig faglig utvikling
utveksle opplysninger om beste praksis om bruk av utligningstiltak
De fire siste strekpunktene er nye med endringsdirektivet.
3.14 Gjennomgang av regulerte yrker
Etter artikkel 59 skal landene foreta en gjennomgang av de regulerte yrkene som omfattes av yrkeskvalifikasjonsdirektivet, og vurdere hvorvidt reguleringen oppfyller kravene i artikkelen. I følge artikkel 59 nr. 3 skal kravene i reguleringen være forenelig med følgende prinsipper:
kravene skal verken direkte eller indirekte diskriminere på grunnlag av nasjonalitet eller oppholdssted,
kravene må være begrunnet ut fra tvingende allmenne hensyn,
kravene må være egnet til å sikre at det fastsatte målet med reguleringen nås, og må ikke gå lenger enn det som er nødvendig for å nå dette målet.
I Norge ble det gjennomført en slik gjennomgang sommer/høsten 2015 og rapport ble oversendt til Europakommisjonen 27. januar 2016. Rapporten ble publisert på nettsidene til Europakommisjonen.
Europakommisjonen publiserte 10. januar 2017et forslag til et nytt direktiv om proporsjonalitetsvurdering av regulerte yrker. Forslaget er per august 2017, til behandling i Rådet- og Europaparlamentet.