1 Proposisjonens hovedinnhold

Regjeringen har opprettet en permanent kommisjon for partnerdrap. Justis- og beredskapsdepartementet fremmer i denne proposisjonen et forslag til lov om Statens kommisjon for partnerdrap som gir rammer for kommisjonens arbeid, organisering og tilgang til opplysninger.

Vold i nære relasjoner er en alvorlig form for kriminalitet og et stort samfunns- og folkehelseproblem. Opprettelsen av Partnerdrapskommisjonen er et av flere tiltak som inngår i regjeringens opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner (2024–2028), og er et av de forebyggende tiltakene som ble anbefalt av Partnerdrapsutvalget i NOU 2020: 17 Varslede drap?. Formålet er å bedre det forebyggende arbeidet. Opprettelse av en slik kommisjon er også anbefalt av FNs kvinnediskrimineringskomité i dens tiende rapportering om Norge, jf. Concluding observations on the tenth periodic report of Norway 2. mars 2023.

Forslaget legger opp til at kommisjonen skal undersøke offentlige instansers arbeid i saker forut for draps- og andre voldssaker med dødsfølge begått eller medvirket til av fornærmedes daværende eller tidligere ektefelle, samboer eller kjæreste. Undersøkelsene kan omfatte saker hvor vedkommende er rettskraftig dømt, men også saker hvor mistenkt gjerningsperson er frifunnet på grunnlag av manglende skyldevne, samt saker som er henlagt på grunn av manglende skyldevne eller som følge av at den mistenkte gjerningspersonen er død. Det foreslås at kommisjonen også skal kunne undersøke saker som er inntruffet eller avgjort før lovens ikrafttredelse. Basert på undersøkelsene skal kommisjonen offentliggjøre anonymiserte rapporter som skal bidra til bedre fenomenkunnskap i offentlig virksomhet og til å identifisere forbedringspunkter i arbeidet med å forebygge partnervold og partnerdrap. Effekten av kommisjonens arbeid vil bli evaluert.

Kommisjonens undersøkelser forutsetter tilgang til opplysninger om hvordan saker som har endt med partnerdrap, ble håndtert forut for drapet. Det foreslås at politiet, når straffesaken er avsluttet, skal varsle kommisjonen og låne ut straffesaksdokumentene. I tillegg foreslås det å åpne for at enhver, uten hinder av taushetsplikt, skal kunne gi opplysninger til kommisjonen. Tilgang for kommisjonen til sensitive og ellers taushetsbelagte opplysninger utgjør et inngrep i den grunnlovfestede retten til respekt for privatliv og familieliv. For å verne personopplysningene etter overlevering til kommisjonen foreslås streng taushetsplikt for kommisjonen, krav til anonymisering av kommisjonens rapporter og forbud mot bruk av opplysningene i senere straffesak eller sivil sak.

Lovforslaget inneholder også bestemmelser om kommisjonens behandling av opplysninger, herunder om behandlingsgrunnlag og behandlingsansvar etter personvernforordningen. Departementet foreslår å gjøre unntak fra den registrertes innsynsrett i opplysninger kommisjonen har mottatt fra politiet og å gjøre unntak fra offentleglovas innsynsbestemmelser for så vidt gjelder utlånte straffesaksdokumenter.

Departementet har i utgangspunktet ikke ønsket å regulere metode og fremgangsmåte for kommisjonens arbeid. Det foreslås likevel enkelte saksbehandlingsregler som skal sikre opplysning av sakene og bidra til kommisjonsrapporter av god kvalitet. Det foreslås at kommisjonen skal underrette aktuelle offentlige og private instanser ved oppstart av undersøkelsen av en enkeltsak, og at kommisjonen i den forbindelse kan anmode om deling av opplysninger som anses å være relevante for kommisjonens arbeid. Offentlige instanser skal kunne få forelagt utkast til rapporter og skal kunne gi innspill til disse før publisering.

Kommisjonen er administrativt underlagt Justis- og beredskapsdepartementet. Den skal imidlertid være faglig uavhengig, noe som foreslås lovfestet. Det foreslås også lovfestet at kommisjonen skal bestå av leder og medlemmer som oppnevnes for en periode på inntil fire år, med mulighet for én forlengelse. Statens sivilrettsforvaltning vil utøve sekretariatsfunksjoner.