10 Merknader til de enkelte bestemmelsene

10.1 Til endringene i politiloven

Til § 17 a

Bestemmelsen endres slik at den angir PSTs oppgaver som innenlands etterretningstjeneste. PST skal etter bestemmelsen bidra til å sikre Norges suverenitet, territorielle integritet, demokratiske styreform og andre nasjonale sikkerhetsinteresser. Begrepet «nasjonale sikkerhetsinteresser» skal forstås på samme måte som definisjonen i sikkerhetsloven § 1-5 nr. 1. Dette skal gjøres ved å utarbeide analyser og etterretningsvurderinger om forhold i Norge som kan true disse interessene. Analysene og vurderingene skal gi grunnlag for beslutningsstøtte, det vil si å danne grunnlag for taktiske, operasjonelle og strategiske beslutninger. Ved at vurderingene skal gjelde forhold i Norge, avgrenses mandatet mot de forhold som hører under E-tjenestens ansvarsområde.

Til § 17 b

Som følge av at § 17 a endres til en bestemmelse som regulerer PSTs oppgaver som etterretningstjeneste, tydeliggjøres det i overskriften til bestemmelsen at § 17 b angir PSTs oppgaver som politiorgan.

10.2 Til endringene i politiregisterloven

Til § 3

I annet ledd tilføyes at PSTs etterretningsvirksomhet er omfattet av lovens virkeområde. Med etterretningsvirksomhet menes PSTs oppgaver som innenlands etterretningstjeneste slik disse er foreslått regulert i politiloven § 17 a. Behandling av opplysninger for disse oppgavene skal reguleres av politiregisterloven.

Til § 64

I første ledd tilføyes at PST kan behandle opplysninger for tjenestens etterretningsvirksomhet, jf. også endringene i § 3 og i politiloven § 17 a. I tillegg gjøres enkelte språklige justeringer som ikke innebærer realitetsendringer.

Tilføyelsen av tredje ledd nytt nr. 6 er en følge av at PSTs oppgaver som innenlands etterretningstjeneste inntas i politiloven § 17 a. Ettersom nødvendighetskravet i politiregisterloven er knyttet til PSTs oppgaver slik de er definert i politiloven, må det gis en korresponderende hjemmel for å behandle opplysninger som er nødvendige for denne oppgaven. Dette gjør at PST kan behandle opplysninger utelukkende fordi de er nødvendige for utarbeidelse av analyser og etterretningsvurderinger.

Til ny § 65 a

Etter første ledd gis PST anledning til å behandle åpent tilgjengelig informasjon dersom det antas å være nødvendig for å utarbeide analyser og etterretningsvurderinger som nevnt i politiloven 17 a. Kravet om at det må «antas» å være nødvendig innebærer ikke et strengt sannsynlighetskrav, og terskelen for å kunne behandle opplysningene er lavere enn det alminnelige nødvendighetskravet i loven for øvrig. Det kreves ikke visshet om eller sannsynlighetsovervekt for at behandlingen er nødvendig. Det vil være tilstrekkelig at det er en rimelig, men ikke helt fjern, mulighet for at behandlingen er nødvendig.

I første ledd annet punktum presiseres at informasjon ikke er åpent tilgjengelig dersom tilgang krever aktivt fordekt opptreden eller forsering av passord eller lignende beskyttelsesmekanismer. Begrepet er dermed negativt avgrenset. Avgrensningen av hva som skal regnes som åpent tilgjengelig informasjon tilsvarer reguleringen i etterretningstjenesteloven § 6-2, og skal forstås på samme måte. Det sentrale vil være at opplysningene er tilgjengelige for allmennheten. Informasjon publisert på lukkede nettsteder eller private samtaler på chattetjenester, eposter eller annen kryptert eller privat kommunikasjon vil ikke være åpent tilgjengelig. Avgrensningen mot aktivt fordekt opptreden innebærer eksempelvis at informasjonen ikke er åpent tilgjengelig dersom en tjenesteperson må utgi seg for å være en annen, ikke-fiktiv person og gjennom samhandling med mennesker oppnå tilgang til informasjon fra et forum på Internett. Det er ikke aktiv fordekt opptreden å betale vederlag for tilgang til informasjon som tilbys til allmennheten.

Første ledd tredje punktum åpner for at behandling i forbindelse med utarbeidelse av analyser og etterretningsvurderinger kan skje ved bruk av automatiserte analyseverktøy. Dette muliggjør at store mengder informasjon kan analyseres for å følge med på trender og utvikling over tid, noe som ikke er mulig med manuelle metoder. Bestemmelsen åpner for at det eksempelvis kan benyttes maskinlæringsmodeller som kan utvikle trendanalyser, grafer og sentimentanalyser, det vil si analyse av positive og negative holdninger, følelser og meninger. Automatiserte analyseverktøy kan ikke benyttes til forebygging og etterforsking. Det kan derfor ikke brukes verktøy basert på profilering for å identifisere enkeltindivider eller med det formål å predikere om enkeltpersoner i fremtiden, ut fra bestemte kriterier, vil antas å begå kriminalitet.

Etter første ledd fjerde punktum kommer kravene etter politiregisterloven § 6 om opplysningenes kvalitet mv. og § 7 om behandling av særlige kategorier av personopplysninger ikke til anvendelse for opplysninger som innhentes og lagres etter bestemmelsens første ledd. Dette innebærer at den enkelte opplysning ikke vil underlegges individuell vurdering, slik at disse bestemmelsene ikke er til hinder for at det kan lagres store mengder åpent tilgjengelig informasjon dersom det antas å være nødvendig for utarbeidelse av analyser og etterretningsvurderinger.

Kravene etter §§ 6 og 7 kommer heller ikke til anvendelse når behandlingen skjer ved hjelp av automatiserte analyseverktøy. Begrunnelsen for dette er at slike verktøy nettopp benyttes for å systematisere og analysere store mengder data, også data som inneholder opplysninger som ikke i seg selv er relevante.

For annen behandling i forbindelse med utarbeidelse av analyser og etterretningsvurderinger vil kravene etter §§ 6 og 7 gjelde fullt ut. Det innebærer blant annet at opplysninger som inngår i analyser og etterretningsvurderinger må være relevante og oppdaterte, og at særlige kategorier av opplysninger ikke kan inngå i slike analyser med mindre det er strengt nødvendig. Kravene i §§ 6 og 7 vil også gjelde fullt ut for bruk til forebygging og etterforsking.

Annet ledd angir at opplysningene skal være sperret. Sperring innebærer «markering av lagrede opplysninger i den hensikt å begrense den fremtidige behandlingen av disse opplysningene», jf. politiregisterloven § 2 nr. 10. Opplysninger som er sperret kan bare brukes til de konkret angitte formålene, og er ellers ikke ansett registrert. Sperrede opplysninger skal holdes atskilt fra opplysninger som ellers behandles hos PST.

Når opplysninger sperres, må det samtidig angis hvilke formål de sperrede opplysningene kan brukes til. Annet ledd nr. 1 til 3 innebærer dermed en formålsbegrensning, ved at de sperrede opplysningene ikke kan brukes til andre formål enn de opplistede. Etter bestemmelsen kan opplysningene bare brukes til analyser og etterretningsvurderinger, opprettelse av eller i forebyggende sak eller til etterforsking av lovbrudd innenfor PSTs ansvarsområde.

Bruk til forebyggende sak og etterforsking forutsetter at vilkårene for opprettelse av slike saker er oppfylt, og kravene til behandling av opplysninger i den aktuelle sakstypen gjelder på vanlig måte. For etterforsking innebærer dette at det må være rimelig grunn til å undersøke om det foreligger et straffbart forhold som PST har i oppgave å etterforske, jf. straffeprosessloven § 224. Adgangen til å behandle opplysninger i straffesak følger reglene i straffeprosessloven, jf. politiregisterloven § 64 annet ledd. Kravet for opprettelse av forebyggende sak er at det er grunn til å undersøke om noen forbereder et lovbrudd som Politiets sikkerhetstjeneste har til oppgave å forebygge, jf. politiregisterloven § 64 tredje ledd nr. 1 bokstav a. I forebyggende sak kan det behandles opplysninger som har saklig tilknytning til saken, jf. politiregisterforskriften § 21-5 første ledd første punktum.

Dersom opplysningene tas i bruk til disse formålene, må de flyttes over i PSTs alminnelige systemer, og de vil ikke lenger være sperret. De vanlige behandlingsreglene i politiregisterloven og -forskriften vil gjelde for opplysningene, herunder reglene om utlevering og sletting.

Etter tredje ledd skal opplysninger som er sperret etter bestemmelsen slettes senest etter fem år, med en mulighet for å beslutte utsatt sletting for nærmere bestemte opplysninger eller datasett for inntil fem år av gangen dersom opplysningene etter en konkret vurdering fremdeles er nødvendige for utarbeidelse av analyser og etterretningsvurderinger. Dette vil eksempelvis kunne være tilfelle ved kartlegging av påvirkningsvirksomhet rettet mot valg over flere valgperioder. Opplysninger som er sperret etter bestemmelsen kan likevel ikke beholdes i mer enn 15 år, som vil danne den ytre rammen. Regelen gjelder kun for de sperrede opplysningene, og ikke for opplysninger som er flyttet over i PSTs vanlige systemer. Adgangen til å beslutte utsatt sletting er ment å være en unntaksregel. Beslutningene må være skriftlige og begrunnet, slik at de kan kontrolleres av EOS-utvalget. Krav til skriftlighet og begrunnelse vil bli fastsatt i forskrift, jf. bestemmelsens fjerde ledd.

Etter fjerde ledd gir Kongen i forskrift nærmere regler om behandling av opplysninger etter bestemmelsen, herunder om utlevering, utsatt sletting, tilgangsbegrensning og kontroll. Oppregningen av hvilke forhold det kan gis forskrifter om er ikke uttømmende. Departementet tar blant annet sikte på å gi bestemmelser i forskriften som tydeliggjør krav til sporbarhet, kravene til beslutninger om å beholde opplysninger lenger enn slettefristen, regler om utlevering av sperrede opplysninger og at sperrede opplysninger skal slettes i form av tilintetgjøring. Videre vil departementet vurdere om det bør gis regler som ytterligere tydeliggjør at opplysninger som tas i bruk i konkrete saker må flyttes over i PSTs alminnelige registre, og at den videre behandlingen da vil følge de alminnelige behandlingsreglene i loven og forskriften.