7 Regulering av PSTs etterretningsoppdrag

7.1 Forslaget i høringsnotatet

I høringsnotatet ble det vist til at selv om PST har rollen som Norges innenlands etterretningstjeneste, og det en rekke steder er forutsatt at PST skal drive etterretning innenfor sitt mandat, fremgår ikke dette direkte av politiloven.

Som følge av at nødvendighetskravet i politiregisterloven § 64 er knyttet til PSTs oppgaver etter politiloven, kan PST derfor heller ikke uten videre behandle opplysninger kun for dette formålet. PST har i dag begrensede muligheter til å jobbe med enkelte typer trusler fordi de ikke er belagt med straff, herunder for eksempel kartlegging av radikalisering og ekstreme subkulturer innen digitale nettverk, avdekking av statlig styrte påvirkningskampanjer og fremmede staters oppkjøp av samfunnskritisk infrastruktur. PSTs vurderinger av fremtidig trusselutvikling baseres i dag primært på informasjon som er innhentet til andre formål, noe som gjør at vurderingene kan være basert på et utilstrekkelig etterretningsgrunnlag og medføre fare for etterretningssvikt.

På bakgrunn av dette ble det foreslått endringer i politiloven § 17 a slik at det fremgår eksplisitt at PST, i tillegg til et politiorgan, også er Norges nasjonale innenlands etterretningstjeneste. Det ble vist til at endringen ikke i seg selv innebærer realitetsendringer.

Som følge av at «etterretning» ikke er et entydig rettslig begrep med et klart innhold, og kan benyttes både om en arbeidsprosess, et produkt som kommer ut av prosessen og om organisasjonen som utøver etterretning, mente departementet at det burde gis en mer konkret beskrivelse av hva oppgaven som innenlands etterretningstjeneste innebærer.

Det ble derfor foreslått et nytt ledd i politiloven § 17 b om at PST skal drive etterretningsvirksomhet i tilknytning til de straffbare forhold som PST skal forebygge og etterforske samt for utarbeidelse av trusselvurderinger, herunder kartlegge trender og utviklingstrekk som har tilknytning til dette formålet, og i denne forbindelse utarbeide analyser og etterretningsvurderinger. Endringen var ment å klargjøre formålet med den delen av tjenestens virksomhet som skjer i forkant av det straffbare, og som går ut over det som naturlig kan betegnes som forebygging.

Høringsnotatet fremholdt også behovet for å tydeliggjøre PSTs etterretningsoppdrag i forbindelse med utarbeidelse av trusselvurderinger og åpne for at PSTs trusselvurderinger kan baseres på et bredere informasjonstilfang enn i dag. Slike vurderinger kan eksempelvis omfatte kartlegging og vurdering av påvirkningsvirksomhet, oppkjøp fra utenlandske aktører, kartlegging av forhold som kan medføre fare for radikalisering eller avdekking av nye og hittil ukjente trusler samfunnet står ovenfor i fremtiden.

Endringen var ment å synliggjøre at PST også skal drive strategisk og kunnskapsbasert etterretning innenfor tjenestens ansvarsområde, der formålet er å gi et overordnet bilde av fenomener, trender og utvikling av trusselrelatert aktivitet i Norge, og derigjennom gi god beslutningsstøtte.

Som følge av lovreguleringen av PSTs etterretningsoppdrag ble det foreslått å tilføye et nytt nr. 6 i politiregisterloven § 64 tredje ledd om at PST kan behandle opplysninger når det er nødvendig for etterretningsvirksomheten.

7.2 Høringsinstansenes syn

Forsvarsdepartementet, Politiets sikkerhetstjeneste (PST), Finnmark politidistrikt, Kripos, Politidirektoratet, Riksadvokaten, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Datatilsynet, Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM), Advokatforeningen og UTSYN har uttalt seg om forslaget om å lovfeste PSTs etterretningsoppdrag og gi en hjemmel for å behandle opplysninger for dette formålet. Høringsinstansene støtter i all hovedsak intensjonen bak forslaget, men flere har merknader til hvordan oppdraget er foreslått formulert.

Forsvarsdepartementet støtter intensjonen bak å tydeliggjøre PSTs etterretningsoppdrag i lov, nemlig å utvide behandlingsgrunnlaget for opplysninger som ikke er koblet direkte til en pågående sak, men som likevel har betydning for PSTs evne til å løse sitt lovpålagte oppdrag. PST bør ha mulighet til å kartlegge trender og utviklingstrekk på egnet måte. Forslaget om å regulere dette som en oppgave i politiloven skaper imidlertid etter Forsvarsdepartementets syn noen prinsipielle uklarheter.

Forsvarsdepartementet støtter at det presiseres i § 17 a at PST er Norges innenlands etterretnings- og sikkerhetstjeneste. Ettersom PST er en del av politiet og utøver etterretningsvirksomheten med et politimessig formål, er det misvisende å si at rollen som innenlands etterretningstjeneste utøves «i tillegg til» å være et politiorgan. Etterretningsfunksjonen er direkte knyttet til sikkerhetsfunksjonen, og det lar seg ikke gjøre å trekke et skarpt skille mellom disse.

Forsvarsdepartementet stiller spørsmål om det er behov for forslaget om PSTs etterretningsvirksomhet i nytt fjerde ledd i politiloven § 17 b. Alternativt må forslaget til regulering etter deres syn formuleres tydeligere, ettersom etterretning er en systematisk måte å innhente og behandle informasjon på, og ikke en selvstendig oppgave. Dersom PST skal gis anledning til mer generell kartlegging av aktivitet i Norge, inklusive av lovlige handlinger som lovlig påvirkningsvirksomhet og fremmede staters oppkjøp av samfunnskritisk infrastruktur, vil dette være en prinsipiell utvidelse av PSTs myndighet som må begrunnes nærmere. Også rammene for dette og hvilke virkemidler som kan tas i bruk må beskrives og begrunnes nærmere.

Forsvarsdepartementet savner videre en vurdering av om en eventuell oppdatering av behandlingsgrunnlaget i politiregisterloven § 64 kunne vært en mer hensiktsmessig løsning på de problemstillinger som skisseres. Slik de leser bestemmelsen åpner blant annet tredje ledd nr. 2 for behandling av opplysninger utenfor en konkret sak når dette er nødvendig for tjenestens utarbeidelse av trusselvurderinger. Dersom bestemmelsen ikke i tilstrekkelig grad hjemler behandling av opplysninger for å kunne si noe om trender og utviklingstrekk i forbindelse med trusselvurderinger, kan dette eventuelt presiseres nærmere i bestemmelsen.

Etter politiregisterloven § 64 første ledd kan PST bare behandle opplysninger når det er nødvendig ut fra politimessige formål eller forvaltningsvirksomheten i tjenesten, noe som ikke er foreslått endret. Forsvarsdepartementet støtter dette. Behandlingen med innenlands etterretningsformål som PST gjør i dag og som foreslås presisert i lov, skjer med et politimessig formål all den tid virksomheten må kobles opp mot et konkret straffbart forhold eller utviklingstrekk av ulovlig aktivitet som PST skal forebygge eller etterforske.

PST mener det er behov for å tydeliggjøre PSTs etterretningsoppdrag slik at tjenesten gis mulighet til å innhente opplysninger for dette formålet. Gjennom etterretningsinformasjon dannes grunnlag for tidsriktige og brede trusselvurderinger og analyser.

Etter politiregisterloven er PSTs anledning til å behandle opplysninger begrenset til behandling med sikte på kriminalitetsbekjempelse i konkrete tilfeller. Konsekvensen av dette er at når PST ved utarbeidelsen av analyser, trusselvurderinger eller annen beslutningsstøtte skal si noe om den generelle sikkerhetstrusselen mot Norge, bygger dette på informasjon som er innhentet i konkrete enkeltsaker. Dette er historisk informasjon på kontraterror- og kontraetterretningssiden, med kriminalitetsbekjempelse som formål. Denne informasjonen generaliseres så for å søke å gi et bredere bilde.

Ettersom PST i dag ikke har et tydelig etterretningsmandat eller grunnlag for å innhente og behandle opplysninger knyttet til et slikt oppdrag, risikerer norske myndigheter etterretningssvikt. Etterretningssvikt kan for eksempel være presentasjon av uriktig eller mangelfull informasjon som beslutningsstøtte. For å unngå etterretningssvikt er det viktig at PSTs oppdrag som Norges innenlandske etterretningstjeneste klargjøres, og at det etableres nødvendig hjemmel for innhenting av opplysninger for dette formålet. I tillegg til et klarere mandat for PSTs etterretningsvirksomhet vil det være nødvendig med forutsigbare og klare hjemler i behandlingsregelverket som muliggjør behandling av opplysninger for denne delen av tjenestens arbeid.

Riksadvokaten er i utgangspunktet positiv til at PSTs oppgaver tydeliggjøres i loven, og fremhever betydningen av at PSTs mandat er klarest mulig. Dette har en side til ansvarslinjene og det tosporede system, og er viktig for å sikre at PST ikke utøver myndighet utover lovgivers forutsetninger. Et sentralt aspekt ved sistnevnte er EOS-utvalgets kontrollmuligheter.

Riksadvokaten peker på at også politiet for øvrig driver etterretningsvirksomhet og utarbeider overordnede trusselvurderinger mv. Det kunne derfor være hensiktsmessig dersom departementet i det videre arbeidet også omtaler hvordan overveielsene relatert til PST forholder seg til det øvrige politiets virksomhet.

Etter Riksadvokatens oppfatning er det ikke nødvendigvis treffende å anse etterretning som et formål i seg selv, idet etterretning må anses mer som en arbeidsmetode enn et selvstendig formål. Metoden brukes i ulike sammenhenger og med ulike formål, herunder både som ledd i forebygging og etterforsking. Regelverket kunne blitt tydeligere dersom det sondres klarere mellom formål og arbeidsmetode, og de ulike etterretningsformålene uttrykkelig og uttømmende angis i loven.

Riksadvokaten understreker at etterretning der siktemålet er å kartlegge om et straffbart forhold finner eller har funnet sted, og i tilfelle hvor, når og hvem som er ansvarlig, uansett vil være å anse som etterforsking og dermed høre under påtalemyndigheten. Riksadvokaten legger til grunn at forslaget ikke tar sikte på å endre dette. Slik bestemmelsen er utformet vil imidlertid også etterretningsvirksomhet som ledd i etterforsking være omfattet. Etterretningsbegrepet bidrar ikke nødvendigvis til klarhet om den viktige sondringen mellom etterforsking og annen virksomhet. Som følge av den løsning som er valgt kan det også oppstå spørsmål om forholdet til reglene i politiregisterloven.

Politidirektoratet, Det nasjonale statsadvokatembetet, Finnmark politidistrikt og Kripos støtter forslaget om å tydeliggjøre PSTs etterretningsoppdrag ved endringer i politiloven §§ 17 a og 17 b.

Når det gjelder endringene i § 17 a, stiller Kripos og Politidirektoratet spørsmål ved om oppdraget som innenlands etterretningstjeneste skal forstås å komme i tillegg til oppgaven som politiorgan. Etter deres vurdering er det mer treffende å se etterretningsoppdraget som en integrert del av den øvrige virksomheten. Politidirektoratet mener det også bør vurderes presisert i § 17 a at PST er landets innenlands «sikkerhetstjeneste».

Kripos og Politidirektoratet viser til at også politiet for øvrig møter en økende forventning om å bidra med beslutningsstøtte om kriminalitetsutvikling og andre forhold som går utover hva som tradisjonelt er omtalt som kriminaletterretning. Etterretning er i politiets etterretningsdoktrine ikke angitt som et eget formål, men utgjør en metode for behandling av opplysninger til politimessige formål. Det er mulig å se på etterretning både som et selvstendig formål, og som en metode som er egnet til å oppnå et annet politimessig formål. For politiet er det avgjørende at de foreslåtte lovendringene ikke medfører en endring i dette utgangspunktet.

Politidirektoratet oppfatter at formålet med den foreslåtte reguleringen er å gi PST et utvidet behandlingsgrunnlag knyttet til etterretningsvirksomhet – ut over det som kan knyttes til konkrete saker. De stiller spørsmål om det i stedet for å regulere etterretningsvirksomhet som en egen oppgave, ville være mer hensiktsmessig å gi et utvidet behandlingsgrunnlag i politiregisterloven § 64 for å kartlegge trender og utviklingstrekk som har tilknytning til ulovlig virksomhet innenfor PSTs ansvarsområde, for eksempel i tredje ledd nr. 2 om utarbeidelse av trusselvurderinger.

Datatilsynet mener at forslaget, kombinert med forslaget om bruk av åpent tilgjengelig informasjon, endrer PSTs rolle i en slik grad at det vil få konkrete konsekvenser for personvernet, samt at det bidrar til å gjøre rollefordelingen mellom de ulike etterretnings- og polititjenestene mer uklar. Det gjør kontroll vanskeligere, og kan føre til usikkerhet om i hvor stort omfang norske borgere blir utsatt for overvåking, noe som i seg selv kan bidra til nedkjølingseffekten.

NIM støtter at PSTs rolle og oppgaver klargjøres, men etterlyser en grundigere gjennomgang av de menneskerettslige effektene en slik utvidelse av PSTs overvåking i Norge kan føre med seg, særlig knyttet til retten til privatliv, personvern og retten til ytringsfrihet.

Advokatforeningen anerkjenner at den digitale hverdagen gir et stadig mer sammensatt og komplekst trusselbilde, og at den teknologiske og samfunnsmessige utviklingen bidrar til en betydelig økt informasjonsmengde. Som følge av dette er det et sterkt behov for rettidig, relevant og pålitelig etterretning som kan danne grunnlag for beslutninger av betydning for nasjonale sikkerhetsinteresser. Det synes klart at hovedformålet med lovforslaget er å sikre at PST får tilgang til et bredere informasjonsgrunnlag som trusselvurderingene og andre analyser kan baseres på. Advokatforeningen savner en grundigere redegjørelse for og drøftelse av hvorfor eksisterende hjemler og virkemidler ikke er tilstrekkelige for å oppnå det angitte formålet. Advokatforeningen mener at grensen mellom PSTs oppdrag knyttet til å følge med på utviklingen og individspesifikk etterretning ikke synes tilstrekkelig belyst.

UTSYN mener det er nødvendig at PST som etterretningstjeneste settes i stand til å utføre sitt lovpålagte samfunnsoppdrag på en adekvat måte, og er positiv til lovhjemler som setter sikkerhets- og etterretningstjenestene bedre i stand til å utføre sine lovpålagte oppgaver.

7.3 Departementets vurderinger

7.3.1 PSTs oppgaver som innenlands etterretningstjeneste

Departementet har merket seg at høringsinstansene som direkte har uttalt seg om forslaget til endringer i politiloven § 17 a, støtter det. Departementet opprettholder at det bør lovfestes i politiloven at PST er Norges innenlands etterretningstjeneste. Bestemmelsen foreslås imidlertid utformet på en annen måte enn i høringsnotatet.

Enkelte høringsinstanser har stilt spørsmål ved om det er et reelt behov for å en egen regulering av etterretningsoppdraget, eller om det er tilstrekkelig med en endring i politiregisterloven § 64 om nødvendighetskravet, eksempelvis ved en endring i tredje ledd nr. 2 om at opplysninger utenfor straffesak kan behandles der det er nødvendig for tjenestens utarbeidelse av trusselvurderinger.

Bestemmelsen i politiregisterloven § 64 tredje ledd nr. 2 korresponderer med den sentrale enhet (DSE) i PST sin oppgave i politiloven § 17 c nr. 1 om utarbeidelse av trusselvurderinger til bruk for politiske myndigheter. I Ot.prp. nr. 29 (2000–2001) Om lov om endringer i politiloven (overvåkingstjenestens oppgaver mv.), punkt 8.1 side 47 til 48, er politiloven § 17 c nr. 1 i stor grad omtalt som en bestemmelse om de periodiske trusselvurderingene PST skal utarbeide innenfor tjenestens områder og som fremlegges for politiske myndigheter. Vurderingene skal, heter det, danne grunnlag for overordnede rammebetingelser og prioriteringer for kommende år. I tillegg til slike overordnede trusselvurderinger utarbeider tjenesten mer spesifikke trusselvurderinger knyttet til konkrete hendelser, innenfor et samfunnsområde eller knyttet til enkeltpersoner.

Disse vurderingene beskriver imidlertid i begrenset grad for eksempel trender, utvikling eller fenomener som på lengre sikt kan true nasjonale sikkerhetsinteresser. Det oppgaven med utarbeidelse av trusselvurderinger er forstått å skulle omfatte, dekker ikke i seg selv behovet for å stadfeste PSTs mandat som innenlands etterretningstjeneste.

Som PST har vist til i sin høringsuttalelse, utarbeider tjenesten i dag trusselvurderinger basert på informasjon innhentet i konkrete saker, som søkes generalisert for å gi et bredere og mer overordnet bilde av en fremtidig trusselsituasjon. Så lenge tjenestens mandat er angitt som å forebygge og etterforske konkrete straffbare handlinger, vil ikke det at PST skal utarbeide trusselvurderinger i seg selv være en tilstrekkelig hjemmel for å kunne behandle opplysninger som er nødvendige for å utarbeide generelle, overordnede vurderinger som grunnlag for beslutningsstøtte. Som vist til i høringsnotatet vil utarbeidelse av slike vurderinger ikke nødvendigvis kunne betegnes som forebygging, og informasjon uten tilknytning til konkrete saker vil også være av betydning for å lage slike vurderinger. Departementet mener derfor at etterretningsoppdraget bør etableres som en egen oppgave i politiloven, fremfor å utvide de eksisterende behandlingshjemlene i politiregisterloven § 64.

Departementet er enig med de høringsinstansene som fremholder at etterretning i seg selv ikke er et selvstendig formål. Etterretning skjer for å oppnå noe, og ikke for sin egen del. Som det ble vist til i høringsnotatet er hensikten at PST skal kunne utarbeide vurderinger og analyser på et bredere grunnlag enn i dag, og uten at opplysningene som ligger til grunn for analysene må stamme fra en konkret sak. Departementet ser imidlertid at det kan fremstå som uklart hva forslaget innebærer når man knytter etterretningsvirksomheten til eksisterende oppgaver i politiloven.

Basert på høringsinnspillene fra bl.a. Riksadvokaten og Politidirektoratet, vurderer departementet at det er grunn til å skille tydeligere mellom kriminaletterretning som skjer for eksisterende politimessige formål, og som også de øvrige delene av politiet utfører, og oppgaven PST skal utføre etter den nye bestemmelsen. Forslaget her berører ikke kriminaletterretning som har til formål å kartlegge om et straffbart forhold finner eller har funnet sted, og som er en del av etterforskingen som faller inn under Riksadvokatens ansvarsområde. Ei heller griper det inn i kriminaletterretning i forebyggende øyemed, som også politiet for øvrig driver med. Slik forslaget var formulert kunne det imidlertid skape visse uklarheter på disse punktene.

Departementet mener derfor at det er behov for å tydeliggjøre og omformulere forslaget sammenlignet med det som ble sendt på høring, ettersom formuleringen om at etterretning skal drives i tilknytning til eksisterende oppgaver, ikke nødvendigvis er egnet til å skape tilstrekkelig klarhet. Fremfor å knytte analyser og etterretningsvurderinger til de områder som er dekket av politiloven § 17 b første ledd og utarbeidelse av trusselvurderinger, bør beskrivelsen av etterretningsoppdraget i større grad stå på egne ben. I oppgaven som innenlands etterretningstjeneste ligger det noe mer og til dels noe annet enn de oppgavene som PST i dag har som politiorgan, noe som bør synliggjøres i lovteksten. Det er imidlertid nær sammenheng mellom oppgavene, ettersom de straffebudene som er listet opp i politiloven § 17 b i stor grad retter seg mot handlinger som også kan betegnes som trusler mot nasjonale sikkerhetsinteresser. Dette gjelder eksempelvis terrorlovbrudd, ulovlig etterretningsvirksomhet og spredning av masseødeleggelsesvåpen.

Det foreslås etter dette å regulere oppgaven som innenlands etterretningstjeneste i en egen bestemmelse hvor det fremgår at PST skal utarbeide analyser og etterretningsvurderinger om forhold i Norge som kan true Norges suverenitet, territorielle integritet, demokratiske styreform og andre nasjonale sikkerhetsinteresser. Det vises til forslaget til endret § 17 a om PSTs oppgave som innenlands etterretningstjeneste. Begrepet nasjonale sikkerhetsinteresser benyttes både i etterretningstjenesteloven og i sikkerhetsloven, og skal forstås på samme måte som etter definisjonen i sikkerhetsloven § 1-5 nr. 1. Dette vil også omfatte forhold som ikke nødvendigvis vil rammes av konkrete straffebestemmelser, men som på sikt kan true disse interessene. Som eksempler kan nevnes påvirkningsvirksomhet, oppkjøp fra utenlandske aktører eller økt omfang av eller endret utvikling knyttet til radikalisering. Det kan også omfatte forhold som ikke enda truer nasjonale sikkerhetsinteresser, men der man søker å avdekke aktivitet eller fenomener som på sikt kan true disse interessene. Bestemmelsen avgrenses mot de forhold som hører under E-tjenestens ansvarsområde, ved at analysene og etterretningsvurderingene skal gjelde forhold i Norge. Bestemmelsen vil erstatte den gjeldende politiloven § 17 a, hvis innhold i praksis dekkes av bestemmelsene i §§ 17 b og 17 c.

Analysene og vurderingene må videre knyttes til konkrete etterretningsbehov. I dette ligger at det må foreligge behov for informasjon om fremtidige eller eksisterende forhold som kan true nasjonale sikkerhetsinteresser. Behovet kan være definert av overordnet myndighet, fra en samfunnssektor eller egetinitiert av PST. Analysene og etterretningsvurderingene vil være rådgivende og er ment som beslutningsstøtte for å prioritere innsatsområder, ressurser og tiltak.

Forsvarsdepartementet uttaler i sitt høringssvar at det er uklart om det åpnes for at PST kan behandle informasjon uavhengig av om handlingen er lovlig eller ikke. Som nevnt innebærer forslaget at PST skal gi beslutningsstøtte om forhold i Norge som kan true nasjonale sikkerhetsinteresser, uten at vurderingen på aktuelt tidspunkt er knyttet til forebyggingen eller etterforskingen av et konkret straffbart forhold. Dette gjør at PST vil få anledning til å registrere opplysninger om lovlig virksomhet, så fremt opplysningene er nødvendige for utarbeidelse av analyser og etterretningsvurderinger. Kombinasjonen av ulike virkemidler, sivile og militære, åpne og fordekte, i det fysiske så vel som i det digitale rommet, medfører at trusselbildet er utfordrende og sammensatt. Dersom PST skal være i stand til å identifisere og avdekke om de virkemidlene som benyttes kan utgjøre en trussel mot nasjonale sikkerhetsinteresser, må tjenesten ha anledning til å behandle opplysninger om slike forhold.

Et konkret eksempel er sikkerhetstruende økonomisk virksomhet i Norge fra fremmede stater. Her vil norske myndigheter ha behov for kunnskap om omfanget og modus for slik aktivitet, som på sikt kan true nasjonale sikkerhetsinteresser. Etter dagens regelverk har PST begrensede muligheter til å arbeide med denne problemstillingen, ettersom tjenesten bare kan behandle opplysninger om forholdene dersom det foreligger indikasjoner på brudd på eksportkontrollregelverket eller indikasjoner på at andres staters etterretningstjenester er involvert i aktiviteten. I mange tilfeller er det behov for å behandle opplysninger i et videre omfang enn dette, for å gi beslutningsstøtte om trusselbildet.

Også dersom PST skal gi beslutningsstøtte om radikaliseringsprosesser eller gi et situasjonsbilde av omfanget av ulike ekstreme miljøer i Norge, må tjenesten kunne behandle opplysninger i større omfang enn i dag. For å kunne forebygge nye trusler fra radikale og ytterliggående miljøer må tjenesten vite hvordan slike miljøer utvikler seg. Tjenesten må også ha kunnskap om hvordan ekstremistiske personer og miljøer jobber for å skape aksept for bruk av vold overfor radikale og ytterliggående miljøer som opprinnelig ikke støtter bruk av vold, slik at disse miljøene på sikt kan utgjøre en trussel mot nasjonal sikkerhet.

Etter departementets vurdering vil en tydeliggjøring av etterretningsoppdraget for PST også styrke samarbeidet med E-tjenesten, og dermed bidra til å gi adekvat beslutningstøtte samlet sett til norske myndigheter om forhold som har betydning for nasjonale sikkerhetsinteresser. Dersom PST skal kunne behandle informasjon fra E-tjenesten og komplementere denne med informasjon om nasjonale forhold, må tjenestene ha tilsvarende muligheter til å behandle opplysninger. Videre kan det oppstå etterretningshull om forhold som kan utgjøre en trussel mot nasjonale sikkerhetsinteresser dersom ingen av tjenestene er gitt mandat til å arbeide med disse forholdene.

Departementet understreker at forslaget ikke innebærer at PST gis hjemmel til å bruke skjulte tvangsmidler for etterretningsformål. Adgangen til å bruke tvangsmidler utenfor etterforsking er uttømmende regulert i politiloven § 17 d, som ikke foreslås endret. PST får derved ingen utvidete virkemidler for å ivareta oppgaven, ut over at det kan behandles opplysninger som er nødvendige kun for dette formålet. Det vises imidlertid til forslaget om behandling av åpent tilgjengelig informasjon i punkt 8 nedenfor.

7.3.2 Hjemmel for behandling av opplysninger for etterretningsformål

Politiregisterloven § 64 gir særregler for PST om kravet til nødvendighet som vilkår å behandle opplysninger. Bakgrunnen for reglene er at PSTs oppgaver skiller seg fra det øvrige politiets virksomhet, ved at PSTs viktigste oppgave er å forebygge straffbare handlinger som kan true rikets sikkerhet. PST har derfor mulighet til å behandle opplysninger om en større personkrets enn hva som er tilfelle for politiet for øvrig. For å ivareta personvernet er adgangen til å behandle opplysninger knyttet til PSTs ulike oppgaver, samtidig som det er oppstilt vilkår som må være oppfylt for at behandlingen kan finne sted for den enkelte oppgaven.

Forslaget til endringer i § 64 tredje ledd nytt nr. 6 er derfor en følge av forslaget til endringer i PSTs oppgaver, jf. punktet over. Ordlyden er tilpasset formuleringen i forslaget til endringer i politiloven § 17 a, ved at det fremgår at PST kan behandle opplysninger som er nødvendig for å utarbeide analyser og etterretningsvurderinger som nevnt i denne bestemmelsen. Dette innebærer at PST vil kunne behandle opplysninger i et noe større omfang enn det tjenesten gjør i dag.

Skal det eksempelvis utarbeides analyser og vurderinger om omfanget av og utviklingen i fremmede staters oppkjøp av samfunnskritisk infrastruktur, kan tjenesten ha behov for å behandle opplysninger om personer som del av kartleggingen. Det samme gjelder ved undersøkelser av omfanget av ekstreme subkulturer innen digitale nettverk. Dersom PST skal evne å gi relevant beslutningsstøtte om fremmede staters bruk av sammensatte virkemidler som samlet kan utgjøre en trussel mot nasjonale sikkerhetsinteresser, må tjenesten ha mulighet til å behandle opplysninger om forhold som hver for seg ikke nødvendigvis kan relateres til straffbare forhold. Vurderingene vil være overordnede og gi et bilde av et fenomen eller en utvikling som kan utgjøre en trussel på sikt.

Opplysningene vil i denne sammenheng i utgangspunktet ikke være av interesse på individnivå, og skiller seg dermed fra de opplysningene PST behandler som ledd i en forebyggende sak eller etterforskingssak eller som ledd i en av sine andre lovpålagte oppgaver. I likhet med de andre oppgavene i politiregisterloven § 64 må imidlertid de øvrige vilkårene i loven være oppfylt, herunder kravene til opplysningenes kvalitet i § 6 og regelen om behandling av særlige kategorier av personopplysninger i § 7. I tillegg vil den alminnelige slettebestemmelsen i § 50 komme til anvendelse. Opplysningene må følgelig være korrekte, relevante og oppdaterte, og de skal slettes når de ikke lenger er nødvendige for formålet. Dette fordrer god notoritet for begrunnelser for registrering av opplysninger for etterretningsformål og kontroll med disse registreringene.

Forsvarsdepartementet har påpekt at § 64 første ledd om at PST bare kan behandle opplysninger når det er nødvendig ut fra politimessige formål og forvaltningsvirksomhet i tjenesten, ikke er foreslått endret. Dette gjør det etter Forsvarsdepartementets syn tydelig at bestemmelsen er ment å være begrenset til etterretning innenfor de politimessige formålene.

Departementet er enig i at utformingen av etterretningsoppdraget som foreslås i denne proposisjonen, til en viss grad avviker fra det som regnes som politiets kriminalitetsbekjempende virksomhet slik denne er definert i politiregisterloven § 2 nr. 13. Samtidig er politiregisterloven ment å regulere hele PSTs virksomhet. Departementet foreslår derfor at dette reflekteres i politiregisterloven § 3 om virkeområdet for loven, slik at det klart fremkommer at PSTs etterretningsvirksomhet er omfattet av loven. Det foreslås tilsvarende endring i § 64 første ledd, slik at det der fremgår at PST kan behandle opplysninger når det er nødvendig for politimessige formål, etterretningsvirksomhet og forvaltningsvirksomhet i tjenesten.