2 Nærmere om rettsakten

Frem til vedtakelsen av forordning 2017/458 var EU-/EØS-borgere underlagt et lempeligere kontrollregime ved inn- og utpassering over Schengen-områdets ytre grenser.

For disse personers vedkommende skulle kontrollene som en hovedregel fastslå rett identitet ved fremvisning av gyldig og godkjent identitetsdokument, og gjennom søk i relevante dataregistre bringe på det rene at dette dokumentet ikke er meldt tapt eller stjålet. Disse personene kunne dessuten undergis ikke-systematiske søk i dataregistre for å kontrollere om personen kunne utgjøre en fare for den alminnelige sikkerheten.

I de senere år har det vist seg at borgere av EU-/EØS-stater har vært involvert i terrorhendelser i Europa, og at således også egne borgere kan utgjøre en fare for Schengen-områdets indre sikkerhet. Det har i sammenheng med dette videre oppstått behov for i større grad kunne kontrollere EU-/EØS-borgere ved inn- og utreise over de felles yttergrensene for å avdekke fremmedkrigere som ønsker å returnere til Europa. De vedtatte endringene i artikkel 8 innebærer at også EU-/EØS-borgere ved inn- og utreise over ytre land- og sjøgrenser og i lufthavner ved ankomst og avgang til ikke-Schengen-destinasjoner, skal kontrolleres på linje med tredjelandsborgere. Det vil si at reisedokumentet skal granskes for å fastslå at det er ekte og gyldig og at personens identitet er sikker. Dessuten skal de reisende kontrolleres mot relevante nasjonale dataregistre samt Schengen informasjonssystem (SIS) og Interpols database over stjålne og tapte pass. Hensikten er å kunne avdekke og stanse personer som kan utgjøre en fare for den alminnelige sikkerheten i Schengen-området.

Forordningen slår fast at kontrollene skal gjennomføres i full overensstemmelse med EUs regler for personvern og med respekt for den reisendes integritet.

Den legger videre til grunn at kontrollene skal kunne utføres med hjelp av moderne IKT-utstyr og -materiell, som skal bidra til å gjøre dem mer tidseffektive. Elektronisk formidling av passasjerdata fra flyselskaper til grensekontrollmyndigheter fremheves som et viktig element i denne sammenheng. Samtidig peker forordningen på at myndighetene i hver Schengen-stat skal sørge for en tilstrekkelig bemanning i grensekontrollen for å motvirke at det forsterkede kontrollarbeidet forårsaker urimelig lang ventetid og opphopning i køavviklingen.

Det er tatt inn bestemmelser i forordningen som gjør det mulig å erstatte systematisk gjennomføring av personkontroller som beskrevet ovenfor med såkalte målrettede kontroller. Disse innebærer at ikke alle reisende kontrolleres fullt ut mot registrene. Kontrollene skal allikevel holde en viss minimumsstandard. De kan benyttes når en risikovurdering av den eller de aktuelle reiserutene tilsier at målrettede kontroller ikke vil redusere sikkerheten. Det knyttes flere vilkår til bruk av et slikt lettere kontrollregime.