3 Nærmere om rettsaktens innhold

Rettsakten har to artikler.

Artikkel 1

Artikkel 1 inneholder de materielle endringene i Grenseforordningens artikkel 8.

Punkt 1 fastslår at forordningens nr. 2 skal endres. Som en generell regel ved kryssing av ytre grenser skal de reisende kontrolleres av grensekontrollmannskaper i henhold til artikkelens øvrige bestemmelser.

I punkt 2 bestemmes det at personer som nyter godt av fri bevegelighet i henhold til EU-retten nå skal kontrolleres i henhold til nye rutiner. De persongrupper som omfattes her er borgere av EU og EØS-stater, Sveits samt tredjelandsborgere med særlig familiemessig tilknytning til en EU- eller EØS-borger eller sveitsisk borger.

Følgende nye kontrollrutiner innføres som en hovedregel for ovennevnte persongrupper:

• Den reisendes identitet og nasjonalitet skal fastslås, samt at reisedokumentet er ekte og gyldig.

• For reisedokument som inneholder et lagringsmedium skal disse chipdataenes ekthet også kontrolleres. Dersom det ved kontrollen reises tvil om passet er ekte eller tvil om personens identitet er sikker, skal minst ett av de biometriske dataene som er lagret i reisedokumentet verifiseres.

• Reisedokumentene skal kontrolleres mot Schengen informasjonssystem (SIS) for så vidt gjelder meldinger om reisedokumenter, mot Interpols database over stjålne eller tapte reisedokumenter og mot tilsvarende nasjonale databaser.

• Det skal kontrolleres at den reisende ikke er å anse som en trussel mot nasjonal sikkerhet, mot offentlig ro og orden, eller mot en medlemsstats internasjonale forbindelser, ei heller mot den offentlige helsetilstand. Denne kontrollen skal omfatte sjekk av personen mot SIS og andre relevante EU-baserte databaser.

I tilfeller der ovennevnte registersjekk vil føre til at køavviklingen blir spesielt krevende, kan en stat, på spesifiserte ytre grensekontrollsteder på sjø- og landegrenser, beslutte å gjennomføre målrettede og ikke obligatoriske kontroller basert på risikovurderinger.

Risikovurderingene skal omhandle farene for krenkelse av nasjonal sikkerhet, forstyrrelse av offentlig ro og orden samt risiko knyttet til medlemsstaters internasjonale forbindelser eller til den offentlige helsetilstand.

Varigheten og graden av kontroller som ikke er obligatoriske, men målrettede, skal ikke overstige det som er strengt nødvendig og skal tilpasses en grundig risikovurdering som vedkommende stats myndigheter utarbeider. Også i tilfeller der det benyttes målrettede personkontroller, skal alle reisende kontrolleres for å fastslå rett identitet gjennom kontroll av reisedokumenter.

Risikovurderingene skal oversendes det europeiske grense- og kystvaktbyrået (Frontex). Dessuten skal medlemsstater som benytter målrettede, og ikke obligatoriske kontroller, underrette de andre medlemsstatene, Frontex og Kommisjonen om dette.

Adgangen til å bruke målrettede, og ikke obligatoriske, personkontroller i lufthavnene opphører senest seks måneder etter at rettsakten er trådt i kraft. I spesielle tilfeller der infrastrukturelle vanskeligheter i en lufthavn gjør det nødvendig å utsette overgangen til obligatoriske kontroller, kan overgangsperioden for den lufthavnen forlenges med inntil 18 måneder. Det er knyttet spesifiserte regler til prosedyren for å oppnå en slik utsettelse.

Kontroll av personen mot dataregistrene kan gjennomføres før den reisende ankommer kontrollstedet ved at grensekontrollørene benytter informasjon om vedkommende som på forhånd er mottatt elektronisk fra reiseoperatøren.

I punkt 3(a) spesifiseres det nå at tredjelandsborgere, ved inn- og utreise over en ytre grense, skal kontrolleres slik at personens identitet og nasjonalitet verifiseres. Tilsvarende gjelder reisedokumentene. Dessuten skal kontrollen sjekke at personen og eventuelt transportmiddel ikke utgjør en trussel mot offentlig sikkerhet eller offentlig ro og orden. Kontrollene skal omfatte sjekk i databasene som er omtalt ovenfor.

I punkt 3 (g) gjøres det nå en spesifisering av hvilke dokumenter som skal kontrolleres, og hvilke databaser som skal konsulteres, hva gjelder tredjelandsborgere når disse reiser ut over en Schengen yttergrense. Det dreier seg om de samme dokumenter og databaser som omhandles i artikkel 2.

På samme måte som beskrevet under artikkel 2, kan også kontroll av tredjelandsborgere som reiser ut over en yttergrense foretas på forhånd gjennom sjekk av informasjon som mottas elektronisk fra reiseoperatøren.

Artikkel 2

Her slås det fast at rettsakten trer i kraft 20 dager etter at den er publisert i EUs publiseringsdokument (Official Journal).