1 Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2017/458 av 15. mars 2017 om endring av forordning (EU) 2016/399 med hensyn til styrking av kontrollene av relevante databaser ved de ytre grensene

EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR –

under henvisning til traktaten om Den europeiske unions virkemåte, særlig artikkel 77 nr. 2 bokstav b),

under henvisning til forslag fra Europakommisjonen,

etter oversending av utkast til rettsakt til de nasjonale parlamentene,

etter den ordinære regelverksprosessen1 og

ut fra følgende betraktninger:

• 1) Gjennomføringen av kontroller ved de ytre grensene er et av de viktigste beskyttelsestiltakene for området uten kontroll ved de indre grensene, og bidrar vesentlig til å garantere Uniones og dens borgeres sikkerhet på lang sikt. Slike kontroller utføres i alle medlemsstatenes interesse. Ett av formålene med disse kontrollene er å forebygge eventuelle trusler mot den indre sikkerheten og den offentlige orden i medlemsstatene, uansett hvilken opprinnelse en slik trussel har, herunder når en slik trussel stammer fra unionsborgere.

• 2) Minimumskontroller basert på en rask og enkel kontroll av reisedokumentets gyldighet for grensepassering, er for øyeblikket regelen for personer som har rett til fri bevegelighet i henhold til unionsretten. Fenomenet med fremmedkrigere, hvorav mange er unionsborgere, viser behovet for å styrke kontrollene ved de ytre grensene når det gjelder personer som har rett til fri bevegelighet i henhold til unionsretten.

• 3) Reisedokumentene til personer som har rett til fri bevegelighet i henhold til unionsretten, bør derfor kontrolleres systematisk ved innreise til og utreise fra medlemsstatenes territorium, mot relevante databaser med opplysninger om stjålne, urettmessig tilegnede, tapte og ugyldiggjorte reisedokumenter for å sikre at disse personene ikke skjuler sin egentlige identitet.

• 4) Medlemsstatene er forpliktet til å systematisk kontrollere tredjestatsborgere mot alle relevante databaser ved innreise. Der bør sikres at disse kontrollene også utføres systematisk ved utreise.

• 5) Grensevakter bør også systematisk kontrollere personer som har rett til fri bevegelighet i henhold til unionsretten, mot Schengens informasjonssystem (SIS) og andre relevante EU-databaser. Dette bør ikke berøre søk i nasjonale databaser og Interpols databaser.

• 6) For dette formål bør medlemsstatene sikre at deres grensevakter ved grensepasseringsstedene ved de ytre grensene har tilgang til relevante nasjonale databaser og EU-databaser, herunder SIS og Interpols database over stjålne og tapte reisedokumenter («SLTD») for å sikre at denne forordningen gjennomføres i sin helhet.

• 7) Disse systematiske kontrollene bør utføres i fullt samsvar med relevant unionsrett, herunder Den europeiske unions pakt om grunnleggende rettigheter («pakten»), i samsvar med artikkel 4 i Europarlaments- og rådsforordning (EU) 2016/3992, og bør respektere menneskeverdet fullt ut, i samsvar med artikkel 7 i nevnte forordning.

• 8) I samsvar med artikkel 15 i forordning (EU) 2016/399 bør medlemsstatene utplassere egnet personale og tilstrekkelige ressurser til å utføre systematiske kontroller for å unngå at disse kontrollene fører til uforholdsmessig lang ventetid og hindrer trafikkstrømmen ved de ytre grensene.

• 9) Forpliktelsen til å utføre systematiske kontroller ved innreise og utreise gjelder medlemsstatenes ytre grenser. Den gjelder også, både ved innreise og utreise, de indre grensene i de medlemsstatene for hvilke kontrollen i samsvar med de gjeldende Schengenevalueringsprosedyrene allerede er gjennomført med godt resultat, men for hvilke beslutningen om å oppheve kontrollene ved de indre grensene i henhold til de relevante bestemmelsene i de relevante tiltredelsesaktene ennå ikke er truffet. For å unngå å underlegge personer som har rett til fri bevegelighet i henhold til unionsretten, disse kontrollene to ganger når de passerer disse medlemsstatenes indre grenser over land, bør det ved utreise være mulig å underlegge dem disse kontrollene på ikkesystematisk grunnlag, basert på en risikovurdering.

• 10) Den teknologiske utviklingen har i prinsippet gjort det mulig å søke i relevante databaser på en slik måte at det har begrenset innvirkning på tiden som går med til grensepasseringene, ettersom kontrollene av både dokumenter og personer kan utføres parallelt. Automatiske grensekontrollposter kan være relevante i denne sammenheng. Bruken av passasjeropplysninger som er mottatt i samsvar med rådsdirektiv 2004/82/EF3, eller i samsvar med annen unionsrett eller nasjonal lovgivning, kan også bidra til å framskynde prosessen med å utføre de nødvendige kontrollene under grensepasseringene. Det er derfor mulig å styrke kontrollene ved de ytre grensene uten at det får uforholdsmessig stor negativ innvirkning på personer som reiser i god tro, for bedre å kunne identifisere de personene som forsker å skjule sin egentlige identitet eller som omfattes av en relevant registrering av sikkerhetsgrunner eller med henblikk på pågripelse. Systematiske kontroller bør utføres på alle ytre grenser.

• 11) Dersom gjennomføringen av systematiske kontroller i databaser ved grensene får en uforholdsmessig stor innvirkning på trafikkstrømmen ved grensen, bør medlemsstatene tillates å ikke utføre disse systematiske kontrollene, dersom det på grunnlag av en risikovurdering kan fastslås at en slik lempelse ikke vil føre til en sikkerhetsrisiko. En slik risikovurdering bør overføres til Det europeiske grense- og kystvaktbyrå («byrået»), som er opprettet ved Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/16244, og skal være gjenstand for regelmessig rapportering både til Kommisjonen og byrået. Muligheten for å ikke utføre disse systematiske kontrollene bør imidlertid bare gjelde i en begrenset overgangsperiode med hensyn til luftgrenser. Ved grensepasseringsstedene der disse systematiske kontrollene ikke utføres, bør identiteten til personer som har rett til fri bevegelighet i henhold til unionsretten, fastslås på grunnlag av framleggelse eller framvisning av et ekte reisedokument som er gyldig for grensepassering. For dette formål bør disse personene underlegges en rask og enkel kontroll av reisedokumentets gyldighet for grensepassering, og om det finnes tegn på at dokumentet er forfalsket eller etterlignet, om nødvendig ved hjelp av tekniske hjelpemidler, og i tilfeller hvor det er tvil om reisedokumentet eller dersom det er tegn på at denne personen kan utgjøre en trussel mot den offentlige orden, den indre sikkerhet, folkehelsen eller internasjonale forbindelser i medlemsstatene, bør grensevakten søke i alle relevante databaser i samsvar med denne forordning.

• 12) Når en medlemsstat har til hensikt å utføre målrettede kontroller it relevante databaser med hensyn til personer som har rett til fri bevegelighet i henhold til unionsretten, bør den omgående underrette de andre medlemsstatene, byrået og Kommisjonen. Kommisjonen bør i samarbeid med medlemsstatene utarbeide en prosedyre for slik underrettelse i samsvar med den praktiske håndboken for grensevakter (Schengen-håndboken).

• 13) Ved rådsforordning (EF) nr. 2252/20045 innførte Unionen biometriske kjennetegn i form av ansiktsbilder og fingeravtrykk som sikkerhetselementer i pass og reisedokumenter utstedt av medlemsstater. Disse sikkerhetselementene ble innført for å gjøre pass og reisedokumenter sikrere, og for å etablere en pålitelig forbindelse mellom innehaveren og passet eller reisedokumentet. Medlemsstatene bør derfor kontrollere minst én av disse biometriske kjennetegnene dersom det er tvil om reisedokumentets ekthet for grensepassering eller innehaverens identitet. Samme framgangsmåte bør om mulig brukes for kontroll av tredjestatsborgere.

• 14) For å legge til rette for systematiske kontroller i databaser bør medlemsstatene fase ut reisedokumenter uten maskinlesbare felt.

• 15) Denne forordningen berører ikke anvendelsen av europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/38/EF6.

• 16) Medlemsstatene bør, i egen og de andre medlemsstatenes interesse, legge inn data i de europeiske databasene. De bør også forsikre seg om at dataene er korrekte og oppdaterte, og at de er innhentet og lagt inn på lovlig vis.

• 17) Ettersom formålet med denne forordning, som er en styrking av kontrollene mot databaser ved de ytre grensene som følge av særlig den økte terrortrusselen, vedrører ett av beskyttelsestiltakene for området uten kontroll ved de indre grensene, og dermed for at Schengenområdet fungerer som det skal, kan det ikke i tilstrekkelig grad oppnås av medlemsstatene hver for seg, men kan bedre oppnås på EU-plan. Unionen kan derfor vedta tiltak i samsvar med nærhetsprinsippet fastsatt i artikkel 5 i traktaten om Den europeiske union. I samsvar med forholdsmessighetsprinsippet fastsatt i nevnte artikkel, går denne forordning ikke lenger enn det som er nødvendig for å nå dette målet.

• 18) I samsvar med artikkel 1 og 22 i protokoll nr. 2 om Danmarks holdning, som er vedlagt traktaten om Den europeiske union og traktaten om Den europeiske unions virkemåte, deltar ikke Danmark i vedtakelsen av denne forordning og er ikke bundet av den eller omfattet av dens anvendelse. Ettersom denne forordning bygger på Schengen-regelverket, skal Danmark i samsvar med artikkel 4 i protokollen innen seks måneder etter at Rådet har vedtatt denne forordning, beslutte om staten vil gjennomføre denne forordning i sin nasjonale lovgivning.

• 19) Denne forordning er en utvikling av bestemmelsene i Schengen-regelverket som Det forente kongerike ikke deltar i, i samsvar med rådsbeslutning 2000/365/EF7. Det forente kongeriket deltar derfor ikke i vedtakelsen av denne forordning og er ikke bundet av den eller omfattet av dens anvendelse.

• 20) Denne forordning er en utvikling av bestemmelsene i Schengen-regelverket som Irland ikke deltar i, i samsvar med rådsbeslutning 2002/192/EF8. Irland deltar derfor ikke i vedtakelsen av denne forordning og er ikke bundet av den eller omfattet av dens anvendelse.

• 21) Med hensyn til Island og Norge er denne forordning en utvikling av Schengen-regelverket som definert i avtalen inngått av Rådet for Den europeiske union og Republikken Island og Kongeriket Norge om disse to statenes gjennomføring, anvendelse og utvikling av Schengen-regelverket9, som omfattes av områdene nevnt i artikkel 1 bokstav A og B i rådsbeslutning 1999/437/EF10.

• 22) Med hensyn til Sveits er denne forordning en utvikling av bestemmelsene i Schengen-regelverket som definert i avtalen mellom Den europeiske union, Det europeiske fellesskap og Det sveitsiske edsforbund om Det sveitsiske edsforbunds gjennomføring, anvendelse og utvikling av Schengen-regelverket11, som omfattes av området nevnt i artikkel 1 bokstav A i beslutning 1999/437/EF lest som angitt i artikkel 3 i rådsbeslutning 2008/146/EF12.

• 23) Med hensyn til Liechtenstein er denne forordning en utvikling av bestemmelsene i Schengen-regelverket som definert i protokollen mellom Den europeiske union, Det europeiske fellesskap, Det sveitsiske edsforbund og Fyrstedømmet Liechtenstein om Fyrstedømmet Liechtensteins tiltredelse til avtalen mellom Den europeiske union, Det europeiske fellesskap og Det sveitsiske edsforbund om Det sveitsiske edsforbunds gjennomføring, anvendelse og utvikling av Schengen-regelverket13, som omfattes av området nevnt i artikkel 1 bokstav A i beslutning 1999/437/EF lest som angitt i artikkel 3 i rådsbeslutning 2011/350/EU14.

• 24) Når det gjelder bruken av SIS, utgjør denne forordningen en rettsakt som bygger på, eller som på annen måte er knyttet til, Schengen-regelverket, som definert i henholdsvis artikkel 3 nr. 2 i tiltredelsesakten av 2003, artikkel 4 nr. 2 i tiltredelsesakten av 2005 og artikkel 4 nr. 2 i tiltredelsesakten av 2011. Resultatene av søk i SIS bør ikke berøre artikkel 1 nr. 4 i rådsbeslutning 2010/365/EU15.

• 25) Denne forordning er forenlig med de grunnleggende rettigheter og de prinsipper som er anerkjent særlig i pakten.

• 26) Forordning (EU) 2016/399 bør derfor endres –

VEDTATT DENNE FORORDNING:

Artikkel 1

I artikkel 8 i forordning (EU) 2016/399 gjøres følgende endringer:

• 1) nr. 2 skal lyde:

  • «2. Ved innreise og utreise skal personer som har rett til fri bevegelighet i henhold til unionsretten, underlegges følgende kontroller:

    • a) kontroll av personens identitet og nasjonalitet og av reisedokumentets ekthet og gyldighet for grensepassering, herunder ved søk i relevante databaser, særlig:

      • 1) SIS,

      • 2) Interpols database over stjålne og tapte reisedokumenter (SLTD),

      • 3) nasjonale databaser med opplysninger om stjålne, urettmessig tilegnede, tapte og ugyldiggjorte reisedokumenter.

      For pass og reisedokumenter som omfatter et lagringsmedium som nevnt i artikkel 1 nr. 2 i rådsforordning (EF) nr. 2252/200416, skal ektheten av chipdataene kontrolleres.

    • b) kontroll av at en person som har rett til fri bevegelighet i henhold til unionsretten, ikke anses som en trussel mot den offentlige orden, den indre sikkerhet, folkehelsen eller internasjonale forbindelser med noen av medlemsstatene, herunder ved å søke i SIS og andre relevante EU-databaser. Dette berører ikke søk i nasjonale databaser og Interpols databaser.

      Dersom det er tvil om reisedokumentets ekthet eller innehaverens identitet, skal minst ett av de biometriske kjennetegnene som er integrert i passene og reisedokumentene som er utstedt i samsvar med forordning (EF) nr. 2252/2004, kontrolleres. Denne kontrollen skal om mulig også utføres i forbindelse med reisedokumenter som ikke omfattes av nevnte forordning.

  • 2a. Dersom kontrollen av databasene som er nevnt i nr. 2 bokstav a) og b), vil påvirke trafikkstrømmen i uforholdsmessig stor grad, kan en medlemsstat beslutte å utføre disse kontrollene på en målrettet måte på angitte grensepasseringssteder etter en vurdering av risikoene for trusler mot den offentlige orden, den indre sikkerhet, folkehelsen eller internasjonale forbindelser i noen av medlemsstatene.

    Omfanget og varigheten av den midlertidige begrensningen av målrettede kontroller av databasene skal ikke overskride det som er strengt nødvendig og skal defineres i samsvar med en risikovurdering som utføres av den berørte medlemsstaten. Risikovurderingen skal også fastslå årsakene til den midlertidige begrensningen av målrettede kontroller av databaser, og ta hensyn til blant annet den uforholdsmessig store innvirkningen på trafikkstrømmen samt inneholde statistikk om passasjerer og hendelser i forbindelse med grensekryssende kriminalitet. Den skal oppdateres regelmessig.

    Personer som i prinsippet ikke er underlagt målrettede kontroller av databasene, skal som minimum underlegges en kontroll med sikte på å fastslå deres identitet på grunnlag av framleggelse eller framvisning av reisedokumenter. En slik kontroll skal bestå av en rask og enkel kontroll av reisedokumentets gyldighet for grensepassering, og om det finnes tegn på at dokumentet er forfalsket eller etterlignet, om nødvendig ved hjelp av tekniske hjelpemidler, og i tilfeller hvor det er tvil om reisedokumentet eller dersom det er tegn på at denne personen kan utgjøre en trussel mot den offentlige orden, den indre sikkerhet, folkehelsen eller internasjonale forbindelser i medlemsstatene, skal grensevakten søke i de databasene som er nevnt i nr. 2 bokstav a) og b).

    Den berørte medlemsstaten skal omgående oversende sin risikovurdering og oppdateringen av denne til Det europeiske grense- og kystvaktbyrå («byrået»), som er opprettet ved Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/162417, og skal hver sjette måned rapportere til Kommisjonen og til byrået om anvendelsen av de kontrollene av databasene som er utført på en målrettet måte. Den berørte medlemsstaten kan beslutte å sikkerhetsgradere risikovurderingen eller deler av den.

  • 2b. Når en medlemsstat har til hensikt å utføre målrettede kontroller av databasene i henhold til nr. 2a, skal den omgående underrette de andre medlemsstatene, byrået og Kommisjonen om dette. Den berørte medlemsstaten kan beslutte å sikkerhetsgradere underretningen eller deler av den.

    Dersom medlemsstatene, byrået eller Kommisjonen har betenkeligheter rundt hensikten om å utføre målrettede kontroller av databasene, skal de omgående underrette den berørte medlemsstaten om disse betenkelighetene. Den berørte medlemsstatene skal ta hensyn til disse betenkelighetene.

  • 2c. Kommisjonen skal senest 8. april 2019, sende Europaparlamentet og Rådet en evaluering av gjennomføringen og konsekvensene av nr. 2.

  • 2d. Når det gjelder luftgrenser, skal nr. 2a og 2b gjelde i en overgangsperiode på høyst seks måneder fra 7. april 2017.

    I unntakstilfeller, når det i en bestemt lufthavn finnes særlige infrastrukturproblemer som krever lengre tid for tilpasninger for å utføre systematiske kontroller av databasene uten at dette har uforholdsmessig stor innvirkning på trafikkstrømmen, kan den overgangsperioden på seks måneder som er nevnt i første ledd, forlenges for denne bestemte lufthavnen med høyst 18 måneder i samsvar med fremgangsmåten angitt i tredje ledd.

    For dette formål skal medlemsstaten senest tre måneder før utløpet av overgangsperioden omtalt i første ledd, underrette Kommisjonen, byrået og de andre medlemsstatene om de særlige infrastrukturproblemene i den berørte lufthavnen, de planlagte tiltakene for å utbedre dem og den påkrevde fristen for å gjennomføre dem.

    Dersom det finnes særlige infrastrukturproblemer som krever lengre tid for tilpasning, skal Kommisjonen, innen én måned etter mottak av underretningen omtalt i tredje ledd og etter samråd med byrået, gi den berørte medlemsstat tillatelse til å forlenge overgangsperioden for den berørte lufthavnen, og skal når det er relevant, fastsette varigheten av denne forlengelsen.

  • 2e. Kontrollene av databasene nevnt i nr. 2 bokstav a) og b), kan utføres på forhånd på grunnlag av passasjeropplysninger mottatt i samsvar med rådsdirektiv 2004/82/EF18 eller i samsvar med annen unionsrett eller nasjonal lovgivning.

    Dersom disse kontrollene utføres på forhånd på grunnlag av slike passasjeropplysninger, skal opplysningene som mottas på forhånd, kontrolleres ved grensepasseringsstedet mot opplysningene i reisedokumentet. Den berørte personens identitet og nasjonalitet, samt reisedokumentets ekthet og gyldighet for grensepassering, skal også kontrolleres.

  • 2f. Som unntak fra nr. 2 kan personer som har rett til fri bevegelighet i henhold til unionsretten, og som passerer de indre grensene til de medlemsstatene for hvilke kontrollen i samsvar med de gjeldende Schengenevalueringsprosedyrene allerede er gjennomført med godt resultat, men for hvilke beslutningen om å oppheve kontrollene ved de indre grensene i henhold til de relevante bestemmelsene i de relevante tiltredelsesaktene ennå ikke er truffet, underlegges kontrollene ved utreise nevnt i bokstav 2, bare på ikkesystematisk grunnlag ut fra en risikovurdering.

• 2) Nr. 3 bokstav a) i) og ii) skal lyde:

  • «i) kontroll av tredjestatsborgerens identitet og nasjonalitet og av reisedokumentets ekthet og gyldighet for grensepassering, herunder ved søk i relevante databaser, særlig:

    • 1) SIS,

    • 2) Interpols SLTD-database,

    • 3) nasjonale databaser med opplysninger om stjålne, urettmessig tilegnede, tapte og ugyldiggjorte reisedokumenter.

    For pass og reisedokumenter som omfatter et lagringsmedium, skal ektheten av chipdataene kontrolleres, forutsatt at det finnes gyldige sertifikater.

  • ii) kontroll av at reisedokumentet når det er relevant er ledsaget av nødvendige visa eller oppholdstillatelser.»;

• 3) Nr. 3 bokstav a) vi) skal lyde:

  • «vi) kontroll av om den berørte tredjestatsborgeren, dennes transportmidler og de gjenstandene som vedkommende bringer med seg, kan utgjøre en trussel mot den offentlige orden, den indre sikkerhet, folkehelsen eller internasjonale forbindelser i noen av medlemsstatene. En slik kontroll skal omfatte direkte søk i de opplysninger og registreringer om personer, og om nødvendig gjenstander, som er registrert i SIS og andre relevante EU-databaser, og de tiltakene som eventuelt skal treffes som følge av en registrering. Dette berører ikke søk i nasjonale databaser og Interpols databaser».

• 4) Nr. 3 bokstav g) i) og ii) skal lyde:

  • «i) kontroll av tredjestatsborgerens identitet og nasjonalitet og av reisedokumentets ekthet og gyldighet for grensepassering, herunder ved søk i relevante databaser, særlig:

    • 1) SIS,

    • 2) Interpols SLTD-database,

    • 3) nasjonale databaser med opplysninger om stjålne, urettmessig tilegnede, tapte og ugyldiggjorte reisedokumenter.

    For pass og reisedokumenter som omfatter et lagringsmedium, skal ektheten av chipdataene kontrolleres, forutsatt at det finnes gyldige sertifikater.»

• 5) Nr. 3 bokstav g) iii) skal lyde:

  • «ii) kontroll av at den berørte tredjestatsborgeren ikke anses som en trussel mot den offentlige orden, den indre sikkerhet, folkehelsen eller internasjonale forbindelser med noen av medlemsstatene, herunder ved søk i SIS og andre relevante EU-databaser. Dette berører ikke søk i nasjonale databaser og Interpols databaser.»;

• 6) Nr. 3 bokstav h) iii) utgår.

• 7) I nr. 3 skal nye punkt lyde:

  • «ia) kontrollene av databasene nevnt i bokstav a) i) og vi) og bokstav g), kan utføres på forhånd på grunnlag av passasjeropplysninger mottatt i samsvar med rådsdirektiv 2004/82/EF eller i henhold til annen unionsrett eller nasjonal lovgivning.

    Dersom disse kontrollene utføres på forhånd på grunnlag av slike passasjeropplysninger, skal opplysningene som mottas på forhånd, kontrolleres ved grensepasseringsstedet mot opplysningene i reisedokumentet. Den berørte personens identitet og nasjonalitet, samt reisedokumentets ekthet og gyldighet for grensepassering, skal også kontrolleres.

  • ib) Dersom det er tvil om reisedokumentets ekthet eller tredjestatsborgerens identitet, skal kontrollene om mulig omfatte minst ett av de biometriske kjennetegnene som er integrert i reisedokumentene.».

Artikkel 2

Denne forordning trer i kraft den tjuende dag etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende.

Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater i samsvar med traktatene.

Utferdiget i Strasbourg,