6 Merknader til de enkelte bestemmelsene i lovforslaget

Til § 1

Første ledd angir at formålet med loven er å tilrettelegge for en forsvarlig og rettssikker virksomhet i domstolene og justissektoren ved å avhjelpe konsekvenser av utbruddet av covid-19.

Annet ledd fastsetter at loven gjelder så langt den passer for forliksrådene og jordskifterettene.

Til § 2

Bestemmelsen inneholder en folkerettslig reservasjon som er uformet etter mønster av tvisteloven § 1-2, straffeprosessloven § 4 og tvangsfullbyrdelsesloven § 1-4. Formålet er å sikre at rettergangen foregår i samsvar med folkerettslige regler som forplikter Norge. Dette inkluderer konvensjoner som er gjort til norsk lov gjennom menneskerettsloven § 2. Ved eventuell motstrid vil slike regler gå foran reglene i denne loven.

Til § 3

Bestemmelsen utvider adgangen til å holde fjernmøter og gjennomføre fjernavhør i domstolene og er en videreføring av bestemmelsen i tidligere midlertidig lov 26. mai 2020 nr. 47 om tilpasninger i prosessregelverket som følge av utbruddet av covid-19 mv.

Bestemmelsen gjelder for rettsmøter i tingrettene, lagmannsrettene og Høyesterett, også hoved- og ankeforhandling. Fjernmøte kan besluttes for hele eller deler av et rettsmøte og kan brukes i kombinasjon med skriftlig behandling. Det er ikke krav om at noen av deltakerne må være til stede på samme sted, og retten kan beslutte hvilke deltakere som skal delta ved fjernmøte. Dette gir fleksibilitet til for eksempel å beslutte at noen fagdommere eller meddommere skal delta fra rettens lokaler, mens øvrige deltar gjennom fjernmøteløsninger. En løsning der dommerne og advokater sitter i samme rom, mens andre deltar gjennom fjernmøteløsninger, kan også tenkes. I Høyesterett kan det også besluttes at stemmegivningen i sivile saker etter tvisteloven § 19-4 fjerde ledd og straffesaker etter straffeprosessloven § 32 tredje ledd skal skje i fjernmøte. Bestemmelsen gjelder så langt det passer også for forliksrådene og jordskifterettene, se til sammenligning for så vidt tvisteloven § 6-1 annet ledd med videre henvisninger og jordskifteloven § 6-1 annet ledd med videre henvisninger.

Retten kan etter første ledd beslutte at rettsmøter helt eller delvis skal holdes som fjernmøter, og avhør gjennomføres som fjernavhør, når det er nødvendig og ubetenkelig. Bestemmelsen supplerer gjeldende rett og gir generelle føringer for bruk av fjernmøteløsninger i sivile saker og straffesaker, samt saker etter spesialprosess, som må vurderes i den enkelte sak. Rettergangen må være rettferdig og ivareta partenes rettssikkerhet. Det er ikke et krav om samtykke fra partene eller siktede. Nødvendighetsvilkåret skal tolkes i lys av ulempene ved oppmøte og alternative avhjelpende tiltak, og skal ikke praktiseres strengt. Vilkåret om at gjennomføring må være ubetenkelig gir anvisning på at det skal foretas en konkret vurdering av forsvarlighet, hvor det blant annet kan ses hen til:

• sakens karakter, herunder varighet og eventuell bevisførsel

• hensynet til partene, eventuelle fornærmede og vitner

• ulempene ved oppmøte

• formålet med møtet

• fjernmøteutstyr, herunder om møtet holdes som telefon- eller videokonferanse

• om møtet holdes helt eller delvis som fjernmøte

• hvor deltakerne kan befinne seg, herunder om deltakelse kan skje fra steder underlagt offentlig kontroll, og i hvilken grad det kan sikres verdige og betryggende rammer for møtet, se til sammenligning forskrift om fjernmøter § 2 tredje ledd og tvistelovsforskriften § 10 annet ledd

• offentlighetens mulighet til å følge saken

• partenes syn

I straffesaker bør det etter første ledd annet punktum særlig ses hen til sakens karakter, herunder blant annet kompleksitet, alvorlighetsgrad og varighet, omfanget av bevisførselen og siktedes rettigheter, herunder om disse ivaretas på en tilfredsstillende måte i fjernmøte. Siktete må også sikres fortrolig kommunikasjon med sin forsvarer i møtet.

Annet ledd fastsetter at partene skal gis anledning til å uttale seg før det tas en beslutning om fjernmøte og at partenes syn i alminnelighet bør tillegges betydelig vekt.

Retten kan bestemme at bruk av tolk skal skje ved hjelp av fjernmøteteknologi (fjerntolking) når det er forsvarlig, jf. første ledd tredje punktum.

Det følger av tredje ledd at rettens avgjørelser om fjernmøter, fjernavhør og fjerntolking etter første ledd treffes som beslutning, og ikke kan ankes særskilt. Beslutningen kan imidlertid brukes som ankegrunn.

Til § 4

Første ledd gjelder rådslagning i sivile saker med meddommere. Det følger av tvisteloven § 19-3 første ledd annet punktum at avholdelse av rådslagning når meddommere deltar, ikke kan skje ved fjernmøte. Lovforslaget § 4 første ledd gir adgang til å holde rådslagning som fjernmøte også i saker med meddommere.

Annet ledd gjelder avsigelse av dom i saker etter straffeprosessloven. Etter straffeprosessloven § 43 første ledd tredje punktum kan retten enstemmig beslutte at bare rettens leder behøver å være til stede når dommen blir avsagt. Etter § 43 første ledd femte punktum kan enhver dommer kreve at dommen blir avsagt i et rettsmøte der alle dommerne er til stede, selv om det er truffet slik beslutning. I lovforslaget § 4 annet ledd fastsettes det at et slikt rettsmøte kan avholdes som fjernmøte. Bestemmelsen er inntatt som en særregulering av adgangen til fjernmøte, det vil si i tillegg til den generelle bestemmelsen i lovforslaget § 3, fordi den gjelder domstolenes saksbehandling og fordi det ikke skal gjelde en tilsvarende adgang for partene til å uttale seg om adgangen til fjernmøte ved avsigelse av dom.

Til § 5

Etter bestemmelsen kan en fremmed stat fremsette en utleveringsbegjæring ved bruk av elektroniske kommunikasjonsmidler. Begjæringen skal ettersendes per post så snart situasjonen tillater det.

I annet og tredje ledd gjøres det unntak fra kravet om at det ved begjæring om utlevering skal vedlegges original eller bekreftet avskrift av pågripelsesbeslutningen eller annen beslutning som er utferdiget i samsvar med vedkommende stats lovgivning eller original eller bekreftet kopi av fellende dom, slik utleveringsloven § 13 nr. 3 og nr. 4 foreskriver. Det er tilstrekkelig at beslutningen eller fellende dom vedlegges utleveringsbegjæringen i kopi. Bestemmelsen i § 5 er ment som et supplement til utleveringslovens gjeldende regler.

Fjerde ledd fastsetter at departementet skal foreta rimelige undersøkelser for å sikre at utleveringsbegjæringen er fremsatt av kompetent myndighet i den anmodende staten. Undersøkelsen foretas for å sikre utleveringsbegjæringens autentisitet.

I praksis innebærer endringen at fristen etter utleveringsloven § 20 nr. 2 er avbrutt når Utenriksdepartementet, eventuelt Justis- og beredskapsdepartementet, har mottatt en elektronisk og tilstrekkelig komplett utleveringsbegjæring fra kompetent utenlandsk myndighet. Den elektroniske utleveringsbegjæringen kan videresendes påtalemyndigheten etter utleveringsloven § 14, og bringes inn for retten for avgjørelse. Retten kan videre avsi kjennelse for om vilkårene for utlevering foreligger, jf. utleveringsloven § 17.

Til § 6

Bestemmelsen gjelder adgangen til elektronisk fremsendelse av rettsanmodninger fra fremmed stat, jf. forskrift om internasjonalt samarbeid i straffesaker § 4 første ledd. Bestemmelsen i § 6 fastsetter at rettsanmodninger kan fremsendes ved bruk av elektroniske kommunikasjonsmidler uten at det følger av overenskomst med fremmed stat eller avtale for øvrig. Videre presiseres det at rettsanmodninger fra stater som ikke er EU-medlemmer eller deltar i Schengen-samarbeidet, først skal ettersendes per post så snart situasjonen med utbruddet av covid-19 tillater det.

Det gjøres ingen endringer i forskrift om internasjonalt samarbeid i straffesaker § 4 annet ledd.

Til § 7

Det følger av første ledd at loven trer i kraft straks.

I annet ledd foreslås det at den midlertidige loven oppheves fra 1. juli 2022. Dersom konsekvensene som følge av utbruddet av covid-19 vedvarer ut over dette tidspunktet, kan Stortinget forlenge lovens varighet i et nytt lovvedtak. Det vil også være mulig å oppheve loven tidligere om det ikke lenger er behov for den.

Til § 8

Bestemmelsen gir overgangsregler for saker som verserer i domstolene når den midlertidige loven opphører å gjelde. Dersom retten forut for opphevingstidspunktet i annet ledd har besluttet å behandle en sak i samsvar med loven, eller behandlingen innen samme tidspunkt er påbegynt, skal loven fortsatt regulere behandlingen inntil saken er avsluttet i instansen.

Annet ledd gir en alminnelig hjemmel for departementet til å fastsette overgangsregler.