1 Innledning

I Europarådets regi ble det fremforhandlet en tilleggsprotokoll av 22. oktober 2015 (CETS No. 217) til Europarådets konvensjon om forebygging av terrorisme av 16. mai 2005 (ETS 196). Tilleggsprotokollen ble undertegnet i Riga og kalles derfor Rigaprotokollen.

Europarådskonvensjonen av 16. mai 2005 om forebygging av terrorisme (heretter «Europarådskonvensjonen») trådte i kraft 1. juni 2007, og ble ratifisert av Norge 1. februar 2010. Konvensjonen har som formål å øke statspartenes innsats for å forebygge terrorisme og dens negative virkninger for menneskerettighetene, særlig retten til liv.

Rigaprotokollen er en tilleggsprotokoll til Europarådskonvensjonen. Protokollen ble undertegnet av Norge 22. oktober 2015. Protokollen trådte i kraft 1. juli 2017, da den var ratifisert av seks stater, hvorav fire medlemsstater i Europarådet. Per 24. november 2022 er protokollen ratifisert av 26 stater og undertegnet av ytterligere 16 stater.

For å oppfylle de folkerettslige forpliktelsene etter Rigaprotokollen har det vært nødvendig med endringer i straffeloven. De nødvendige lovendringene ble vedtatt i lov nr. 50 av 21. juni 2019, i kraft 1. juli 2019, jf. Prop. 100 L (2018–2019) Endringer i straffeloven mv. (terrorrelaterte folkerettslige forpliktelser m.m.).

Rigaprotokollen antas å være en sak av særlig stor viktighet slik at Stortingets samtykke til ratifikasjon er nødvendig i medhold av Grunnloven § 26, annet ledd.

Rigaprotokollen i engelsk originaltekst med oversettelse til norsk følger som trykt vedlegg til proposisjonen.