3 Nærmere om de enkelte bestemmelsene i Rigaprotokollen

Fortalen sier at det er ønskelig å supplere Europarådets konvensjon om forebygging av terrorisme på visse områder.

Artikkel 1 fastsetter at formålet med protokollen er å supplere bestemmelsene i Europarådets konvensjon om forebygging av terrorisme, ved kriminalisering av handlingene beskrevet i artikkel 2 til 6 i protokollen.

Artikkel 2 pålegger statene å kriminalisere deltakelse i en organisasjon eller gruppe med terrorisme som formål. Deltakelse i en organisasjon eller gruppe med terrorisme som formål, defineres som å ta del i organisasjonens eller gruppens aktiviteter, med formål om å begå eller medvirke til at organisasjonen eller gruppen begår én eller flere terrorhandlinger.

Artikkel 3 pålegger statene å kriminalisere mottakelse av opplæring til terrorisme. Mottakelse av opplæring til terrorisme defineres som å motta instruksjon, herunder å erverve kunnskap eller praktiske ferdigheter, fra en annen person om framstilling eller bruk av sprengstoff, skytevåpen eller andre våpen eller skadelige eller farlige stoffer, eller om andre spesifikke metoder eller teknikker, med formål om å begå eller medvirke til en terrorhandling.

Artikkel 4 pålegger statene å kriminalisere reiser og forsøk på reiser med formål om å begå, medvirke til eller ta del i en terrorhandling eller å gi eller motta opplæring til terrorisme. Forpliktelsen omfatter alle reiser til en annen stat enn staten som vedkommende er statsborger av eller er bosatt i.

Artikkel 5 pålegger statene å kriminalisere finansiering av reiser som omhandlet i artikkel 4. Finansiering defineres som direkte eller indirekte og uansett middel å skaffe eller samle inn økonomiske midler som helt eller delvis setter en person i stand til å gjennomføre en slik reise.

Artikkel 6 pålegger statene å kriminalisere organisering eller andre former for tilrettelegging av reiser som omhandlet i artikkel 4.

Artikkel 7 pålegger statene å treffe tiltak for bedre utveksling av informasjon om personer som reiser i artikkel 4. For dette formålet skal hver av statene utpeke et nasjonalt kontaktpunkt, som skal være i stand til å kommunisere raskt med en annen stats kontaktpunkt.

Artikkel 8 angir at partene skal sikre at menneskerettslige forpliktelser overholdes ved gjennomføring av protokollen, herunder ved vedtakelsen, gjennomføringen og anvendelsen av straffebestemmelsene i henhold til artikkel 2 til 6.

Artikkel 9 angir forholdet mellom protokollen og konvensjonen. Blant annet skal ord og uttrykk i protokollen tolkes i henhold til konvensjonen.

Artikkel 10 gir regler om undertegning og ikrafttredelse. Protokollen er åpen for undertegning for stater som har undertegnet konvensjonen. Protokollen skal ratifiseres, godtas eller godkjennes. Protokollen trer i kraft den første dag i den måned som følger etter utløpet av et tidsrom på tre måneder, regnet fra den dato det sjette ratifikasjons-, godtakelses- eller godkjenningsdokumentet er deponert, hvorav minst fire fra medlemsstater i Europarådet. For enhver stat som senere/deretter deponerer et ratifikasjons-, godtakelses- eller godkjenningsdokument, trer protokollen i kraft den første dag i den måned som følger etter utløpet av et tidsrom på tre måneder fra den dato det aktuelle dokumentet ble deponert.

Artikkel 11 gir regler om tiltredelse til protokollen.

Artikkel 12 angir protokollens territorielle anvendelsesområde.

Artikkel 13 gir regler for oppsigelse av protokollen.

Artikkel 14 fastsetter at Europarådets generalsekretær skal være depositar for protokollen.