2 EFTAs forhandlinger om en handelsavtale med India

2.1 Forhandlingsprosessen

EFTA-statene og India etablerte i 2006 en arbeidsgruppe for å gjennomgå mulighetene for å fremforhandle og inngå en handelsavtale. Arbeidsgruppen tilrådet en avtale. Arbeidsgruppens rapport ble godkjent i møte mellom EFTA-statene og India i Davos 26. januar 2008, og partene ble samtidig enige om å starte forhandlinger om en handelsavtale. Forhandlingene ble formelt avsluttet i februar 2024.

EFTA-statene har opptrådt som en samlet gruppe i forhandlingene på basis av felles forhandlingsposisjoner, med unntak av immaterialrett. Norge har ikke vært del i forhandlingene om immaterialrett, men tilsluttet seg det ferdigforhandlede resultatet i mars 2024. Sveits opptrådte som talsperson for EFTA-statene.

Nærings- og fiskeridepartementet har ledet den norske forhandlingsdelegasjonen, og Norge har hatt talspersonansvaret for EFTA-statene i forhandlingene om varer, veterinære- og plantesanitære tiltak og kapittelet om handel og bærekraftig utvikling. Forhandlingsdelegasjonen har bestått av medlemmer fra andre departementer og underliggende etater som har bidratt i arbeidet. Delegasjonsmedlemmer fra andre departementer og etater har bidratt særskilt i gjennomføringen av forhandlingene på følgende områder:

• Bestemmelsene om toll- og opprinnelsesspørsmål og handelsfasilitering: Finansdepartementet ved Tolletaten

• Kapittelet om handel med varer: Landbruks- og matdepartementet og Landbruksdirektoratet

• Bestemmelsene om veterinære og plantesanitære tiltak: Landbruks- og matdepartementet

• Bestemmelsene om handel med tjenester: Finansdepartementet, Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet

• Bestemmelsene om fremme av investeringer: Utenriksdepartementet

• Bestemmelsene om handel og bærekraftig utvikling: Klima- og miljødepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet

• Rettslige og horisontale bestemmelser samt tvisteløsning: Utenriksdepartementet

I forhandlingene har forhandlingsdelegasjonen trukket på innspill fra berørte departementer og omforente norske posisjoner. Hovedspørsmålene under forhandlingene har blitt avklart fortløpende mellom departementene og under forberedelsesmøter til forhandlingsrunder.

EFTAs faste råd i Genève og EFTA-ministrene har vært holdt løpende orientert om utviklingen i forhandlingene. På norsk side har det også vært redegjort for forhandlingene i møter med sivilsamfunnsorganisasjoner, EFTAs konsultative komité og EFTAs parlamentariske komité.

2.2 Norges handel med India

I 2022 var den totale varehandelen mellom Norge og India på rundt 19 mrd. kroner. 10 milliarder av dette var import fra India, hovedsakelig fiskefôr, kjemikalier, tekstiler og maskiner. 9,1 milliarder var eksport fra Norge (ifølge indisk importstatistikk), hovedsakelig petroleumsprodukter, nikkel, kunstgjødsel, stål og aluminium. Det forventes at handelen vil øke i årene fremover, både som følge av rask økonomisk vekst i India og som følge av tollettelsene som følger med avtalen.

2.3 Forholdet mellom Norge og India

India er verdens største demokrati, verdens mest folkerike land med 1,44 mrd. mennesker og verdens femte største økonomi. Indias geopolitiske rolle, store marked, lange kystlinje og rolle mht. fri ferdsel til havs gjør landet til en stadig viktigere global premissleverandør og en viktig partner for Norge i Asia.

De politiske relasjonene mellom Norge og India er gode. Det er omfattende besøksutveksling på politiske nivå begge veier. Norge skal være vert for det neste nordisk-indiske toppmøtet på statsministernivå.

Strategien «Norge-India 2030» definerer norske interesser og mål i samarbeidet. Sektorene der man har ambisjoner om å styrke samarbeidet er demokrati og en regelstyrt verdensorden, hav, energi og klima og miljø. Næringslivssamarbeid er en bærebjelke, og forsknings- og høyere utdanningssamarbeid er også høyt prioritert. Strategien bygger på tenkningen om at mye av den globale veksten frem mot 2050 vil komme i Asia, herunder i India, og at Norge må engasjere seg i de fremvoksende økonomiene i Asia.

Innen næringslivssamarbeidet er det særlig sektorene fornybar energi, maritim sektor og sirkulær økonomi hvor det antas å være et stort potensial. Samhandelen med varer og tjenester har økt betydelig det siste tiåret. Det forventes at den nye handelsavtalen mellom EFTA-statene og India vil legge grunnlaget for en sterkt økende handel.

Statens pensjonsfond utland har store investeringer i India. I 2022 begynte også Norfunds Klimainvesteringsfond å investere i prosjekter innen fornybar energi i landet.

Norge har siden 2004 ikke hatt stat-til-stat bistandssamarbeid med India, men et utstrakt faglig samarbeid med fokus på helse, miljø, fornybar energi og klima, kvinner og likestillingstiltak samt forskning og høyere utdanning.

De senere årene har indere vært en av de største innvandrergruppene til Norge utenfor EØS. Det er i stor grad høyt kvalifisert arbeidskraft som ingeniører og IT-spesialister som kommer. Det arbeider et stort antall indiske sjøfolk på norskeide skip.

2.4 Den økonomiske utviklingen i India

India har de siste årene hatt den høyeste økonomiske veksten blant verdens store land. Årlig vekst har ligget på 6–7 %. IMF anslår at Indias økonomi med dagens vekstrate vil gå forbi Tyskland og Japan og bli verdens 3. største økonomi rundt 2027. Veksten er til dels drevet frem av massive investeringer i infrastruktur som flyplasser og veier, men også utbygging av IT-infrastruktur, digitale betalingssystemer, moderne kapitalmarkeder og banker og et nytt digitalt enhetlig skattesystem. India arbeider systematisk for å trekke til seg utenlandske investeringer, integrere seg sterkere i de globale verdikjedene og bli et nytt globalt knutepunkt for industriell produksjon. India har lykkes med å bringe flere hundre millioner mennesker ut av fattigdom de siste 20 årene, delvis gjennom store offentlige velferdsprogrammer.

På tross av fremgangen i økonomien står landet fortsatt overfor utfordringer. En hovedutfordring er arbeidsledighet og undersysselsetting. Den industrielle basen er relativt liten og antallet nye jobber er begrenset i forhold til behovet. En annen hovedutfordring er jordbrukssektoren, der det er behov for reformer. Det har vist seg å være vanskelig å gjennomføre disse uten kutt i støtteordninger som mange bønder er avhengige av for å klare seg. Det er fortsatt jordbrukssektoren som sysselsetter flest i India. En gjenstående hovedutfordring er å få de siste 5 % av befolkningen ut av fattigdom.

2.5 Den politiske utviklingen i India

India er en sekulær demokratisk republikk med føderal struktur. Landet har 28 delstater som har utstrakt grad av selvstyre med egne regjeringer og parlament.

Regjeringspartiet Bharatiya Janata Party (BJP), med statsminister Modi i spissen, har styrt India siden 2014 og er med 170 mill. medlemmer verdens største parti. Statsminister Modi og BJP ble gjenvalgt for en tredje femårsperiode i juni 2024. Partiet fikk imidlertid ikke flertall alene, og styrer nå i en koalisjon med andre partier.

Bak BJPs suksess ligger en kombinasjon av solid organisasjonsbygging fra grasrota og omfattende bruk av sosiale medier. Partiets målrettede kampanjer overfor grupper av velgere som kvinner og minoriteter har vist seg effektivt for å sanke stemmer i et land hvor behovet for infrastruktur, utdanning og helse er fremtredende. Opposisjonen kom styrket ut av det siste valget og forventes å føre en mer markant opposisjonspolitikk i kommende periode.

India har omfattende lovgivning på plass som skal sikre menneskerettighetene (MR). Utfordringene er først og fremst knyttet til implementering. Norge har en bred og omfattende dialog med India både på politisk nivå og embetsnivå der respekt for menneskerettighetene og beskyttelse av trosfrihet inngår. Norge tar også opp MR-spørsmål med India innenfor rammen av FNs Universal Periodic Review.

India er en global stormakt som fører en aktiv utenrikspolitikk og ønsker gode relasjoner til alle land som kan bidra til landets økonomiske, politiske og militære utvikling. India styrker sine relasjoner til Nord-Amerika, Europa, Japan, Sør-Korea og oljerike land i Midtøsten. India står Vesten nær i mange spørsmål; samtidig har landet betydelig samarbeid og kontakt med andre stormakter, inkludert Russland.

2.6 Utvikling på klima- og miljøområdet i India

India har en avgjørende rolle i å løse globale klima-, miljø- og ressursutfordringer. India er blitt verdens femte største økonomi og verdens mest folkerike land. India står allerede for 7 % av verdens klimagassutslipp, og det siste tiåret har Indias CO₂-utslipp økt sterkt. For klimamålene er energisektoren spesielt viktig. Økningen i utslipp fra kull har vært spesielt stor. Hvordan India utvikler energisektoren fremover, vil ha avgjørende betydning for om verden når klimamålene. I tillegg til å være en stor utslippskilde globalt, har India utfordringer internt, blant annet med luftforurensning, klimagasser, marin forsøpling og avfallshåndtering. India er samtidig et av landene som kan bli hardt rammet av klimaendringene.