3 De viktigste forhandlingsresultatene

3.1 Generelt

Handelsavtalen mellom EFTA og India er en god og balansert avtale, som vil legge til rette for handel og økonomisk vekst både i Norge og i India. EFTA fikk gjennomslag for sentrale krav i forhandlingene, og får blant annet tollfri markedsadgang for over 90 % av varene vi i dag eksporterer til India. For tjenester sikres norske tjenesteytere gode og stabile rammebetingelser i India. For investeringer forplikter EFTA-statene seg til å fremme direkteinvesteringer i India, samtidig som India forplikter seg til å legge til rette for investeringer fra EFTA-stater. Dette vil gjøre det enklere for norske bedrifter som ønsker å etablere seg på det indiske markedet. Klima- og miljøhensyn og arbeidstakerrettigheter er ivaretatt blant annet gjennom kapittelet om handel og bærekraftig utvikling. Det er første gang India har akseptert å ha et slikt kapittel i en handelsavtale.

3.2 Avtalens fortale

I fortalen understreker partene blant annet at de med avtalen ønsker å bidra til å utvikle og differensiere handelen mellom EFTA-statene og India, og at de vil fremme og ytterligere styrke det multilaterale handelsregelverket. Partene understreker videre at avtalen skal bidra til fattigdomsbekjempelse, muligheter for arbeid og forbedring av levestandarder. Partene minner om sine folkerettslige rettigheter og forpliktelser, inkludert de som fremgår i FN-pakten og FNs menneskerettighetserklæring, og stadfester blant annet sine forpliktelser til å etterstrebe målsettingen om bærekraftig utvikling og beskyttelse av miljøet. Partene bekrefter sine forpliktelser til å fremme åpenhetsprinsippet og anerkjenner også blant annet betydningen av næringslivets samfunnsansvar.

3.3 Handel med varer

Handelsavtalens bestemmelser om handel med varer er nedfelt i kapittel 2. Teksten i varekapittelet understreker de plikter og rettigheter partene har under WTO-avtalen. I tillegg opprettes en underkomité for handel med varer som gir partene et forum for å diskutere spørsmål og problemer som oppstår i handelen mellom dem. De fremforhandlede fordelene avtalen gir sammenlignet med WTO, ligger likevel i det alt vesentlige i vedleggene til kapittelet.

Forhandlingsresultatet innebærer at India gradvis fjerner toll på de fleste produktene Norge eksporterer til India i dag. Basert på handelsstatistikk for 2020–2022 blir det nulltoll for ca. 42 % av norsk eksport til India fra avtalens ikrafttredelse. Handelsdekningen øker til ca. 85 % etter fem år, og til ca. 92 % etter ti år. I tillegg får ca. 3 % av eksporten tollreduksjoner. Avtalen dekker sentrale norske interesser godt, både der vi har eksport til India i dag og linjer der vi håper å eksportere mer i fremtiden. Dette gjelder blant annet petroleumsprodukter, kunstgjødsel, sjømat, maskiner og tekniske instrumenter. Avtalen inneholder likevel en rekke unntak for varer som ikke får tollnedtrapping, noe som var nødvendig for å ivareta viktige indiske sensitiviteter.

India har til dels svært høye tollsatser. WTO oppgir at Indias gjennomsnittstoll for industrivarer og sjømat ligger på 14,7 %. Tollsatsen for laks, ørret, makrell og torsk er f.eks. 33 %, og tollen vil med avtalen gradvis reduseres til null over fem år. Videre har ikke India bundet tollsatser i WTO for viktige norske eksportvarer som sjømat, petroleumsprodukter og kunstgjødsel, og kan derfor heve sine tollsatser ytterligere for disse produktene. Handelsavtalen vil derfor gi betydelig bedre vilkår og forutsigbarhet for norske eksportører. EFTA-statene gir India nulltoll på industrivarer og fisk fra avtalens ikrafttredelse.

Når det gjelder jordbruksvarer, er Norges sensitive jordbruksinteresser ivaretatt, samtidig som India har fått forbedret og tollfri markedsadgang for de fleste jordbruksvarer som de eksporterer til Norge i dag. Indias viktigste eksport av jordbruksvarer er fôr til fisk. Dette vil bli bundet tollfritt ved avtalens ikrafttredelse. Det er ikke gitt noen generelle tollreduksjoner for storfekjøtt, svinekjøtt, sau eller lam. Det samme gjelder for meierivarer. Norge har fått bedre markedsadgang for fiskeoljer, huder og skinn, vann og en rekke bearbeidede jordbruksvarer. For jordbruksprodukter kunne det ha vært ønskelig å få bedre markedsadgang for meieriprodukter. India stilte imidlertid som et krav at det ikke ble gitt noen tollreduksjoner inn til det indiske markedet for meieriprodukter for å gå videre i forhandlingene. Norge vil også videreføre GSP – systemet for India parallelt med handelsavtalen, så lenge India er et utviklingsland i henhold til OECDs liste over utviklingsland.

Indias og Norges varetilbud er nedfelt i henholdsvis vedlegg 2C og 2E til avtalen.

3.4 Opprinnelsesregler og handelsfasilitering

Handelsavtalens bestemmelser om opprinnelsesregler og tilhørende administrativt samarbeid er nedfelt i avtalens artikkel 2.3 og avtalens vedlegg 2A. Opprinnelsesreglene går ut på at det settes bestemte krav for at varene skal regnes for å ha opprinnelse i en av EFTA-statene eller India, slik at det kun er varer med tilknytning til handelsavtalens parter som får fordeler av de tollreduksjoner handelsavtalen gir. Opprinnelsesreglene presiserer kravene til produksjon og bruk av innsatsmaterialer fra land som ikke er en del av frihandelsområdet. Opprinnelsesreglene inneholder også bestemmelser om administrativt samarbeid, herunder bestemmelser knyttet til prosedyrer for verifikasjon av opprinnelsesbevis.

I tillegg til vedlegget om opprinnelsesregler, er de produktspesifikke reglene (listereglene) og bestemmelsene om opprinnelsesbevis nedfelt i henholdsvis tillegg 2A.1 og 2A.2, 2A.3 og 2A.4. Listereglene ivaretar i stor grad norske interesser for viktige norske eksportprodukter. Når det kommer til opprinnelsesbevis, kan norske eksportører velge mellom å bruke elektronisk eller papirbasert Varesertifikat EUR.1 eller opprinnelseserklæring ved eksport til India. I motsetning til andre handelsavtaler kan kun godkjente eksportører utferdige opprinnelseserklæringer. Det er også et krav om at indiske tollmyndigheter skal kunne autentisere ektheten av en norsk opprinnelseserklæring, noe Tolletaten frem mot avtalens ikrafttredelse jobber med å utvikle en tjeneste for.

Handelsavtalens bestemmelser om handelsfasilitering er nedfelt i avtalens artikkel 2.11 og i avtalens vedlegg 2B. Bestemmelsene er bygget på WTO-avtalen om handelsfasilitering med de tilpasninger som følger av partenes ønske om å gjøre flere av WTO-avtalens utviklingsklausuler bindende i handelen mellom EFTA-statene og India.

3.5 Handelstiltak

Handelsavtalens bestemmelser om handelstiltak er nedfelt i kapittel 3. Med handelstiltak menes i denne sammenheng antidumpingtiltak, utjevningsavgifter og beskyttelsestiltak. Kapittelet henviser til partenes WTO-forpliktelser, men går på enkelte områder lenger.

For utjevningstiltak er det innført en plikt til å notifisere den avtaleparten tiltaket retter seg mot, og en rett for denne til konsultasjoner med den avtalepart som innfører tiltak. For antidumpingtiltak spesifiserer kapittelet hvilke prosedyrer som skal følges i antidumpingundersøkelser. Dette er disipliner som i noen grad begrenser adgangen til å innføre tiltak, og til å beholde dem.

For globale beskyttelsestiltak er det innført en oppfordring om å unnta andre avtaleparter fra tiltak dersom import fra disse ikke forårsaker skade på innenlandsk industri. Kapittelet gir også adgang til bilaterale beskyttelsestiltak som kan innføres i en overgangsperiode dersom avtalen medfører en stor økning i importen fra en avtalepart slik at innenlandsk industri blir skadelidende.

3.6 Veterinære og plantesanitære tiltak

Handelsavtalens bestemmelser om veterinære og plantesanitære tiltak (SPS) er nedfelt i kapittel 4. For SPS fastslår avtalen blant annet at partene kan konsultere om SPS-tiltak innført av en part som en annen part mener strider mot WTOs SPS-avtale eller dette kapittelet i handelsavtalen, og som innvirker på handelen mellom partene. For både SPS og TBT forplikter India seg til å forhandle med EFTA-statene om å gi dem samme behandling som de eventuelt gir EU i fremtiden.

3.7 Tekniske handelshindre

Handelsavtalens bestemmelser om tekniske handelshindre (TBT) er nedfelt i kapittel 5. Formålet med kapittelet er å legge til rette for handel med varer mellom partene ved å forhindre unødvendige tekniske handelshindre. Kapittelet inkorporerer viktige bestemmelser i WTOs TBT-avtale i avtalen, men inkluderer også flere elementer som går utover WTO-regelverket.

Kapittelet har regler om utarbeidelse, vedtakelse og anvendelse av alle standarder, tekniske forskrifter og samsvarsvurderingsprosedyrer som kan påvirke handel med varer mellom partene. Kapittelet inneholder også regler om hvilke krav til merking avtalepartene kan stille til varer som plasseres på markedet. Kapittelet legger til rette for dialog og samarbeid på TBT-området, og etablerer en TBT-komité som dels skal følge opp gjennomføringen og etterlevelsen av TBT-kapittelet, og dels vurdere behovet for oppdateringer.

3.8 Handel med tjenester

Avtalens kapittel 3 om handel med tjenester inkorporerer WTOs Generalavtale om handel med tjenester (GATS), og har en tilleggsbestemmelse som presiserer at partene kan nekte tjenesteyter fordeler av handelsavtalen dersom tjenesteyteren er eid eller kontrollert av selskaper i et tredjeland som partene har sanksjoner mot. Det siste innebærer at Norge kan nekte en tjenesteyter i India, som er eid eller kontrollert i et land Norge har sanksjoner mot, å benytte avtalen.

Kapittelet har vedlegg om personer, finansielle tjenester, telekommunikasjon, godkjenning av yrkeskvalifikasjoner og om sjøfolk. Vedlegget om personer, finansielle tjenester og telekommunikasjon bygger i det alt vesentlige på det EFTA har i sine øvrige handelsavtaler.

Vedlegget om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner er noe mer omfattende enn det EFTA har i sine øvrige handelsavtaler. For yrker hvor stater har en felles interesse i å inngå en avtale om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner, skal partene oppfordre relevante fagmyndigheter til å starte forhandlinger og inngå en eventuell avtale om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner innen to år. Vedlegget om sjøfolk søker å legge til rette for indiske sjøfolk på norskkontrollerte skip.

Indias bindingsliste for handel med tjenester (Appendiks 6F.1), dvs. listen der India fører opp de sektorer de tar forpliktelser, ligger på et langt høyere nivå enn i WTO, og ivaretar de fleste kravene Norge stilte under forhandlingene. Den vesentligste utfordring har vært at India har ført inn flere begrensninger i sine forpliktelser for internasjonal skipstransport. India har unntatt både myndighetslaster og frakt av LNG i bindingslisten. Norge har derfor redusert sine forpliktelser for internasjonal skipsfart tilsvarende for å rebalansere forhandlingsresultatet for skipsfart.

Norges bindingsliste for handel med tjenester (6F.4) medfører ikke behov for regelendringer, og er avklart med berørte departementer. Norges bindingsliste sikrer indiske tjenesteytere ikke-diskriminerende behandling i de fleste sektorer. Listen inkluderer sikkerhetsunntak som både åpner for «screening» av investeringer og lignende overfor indiske tjenesteytere. Bindingslisten inkluderer også forbehold om skatt.

Forbedringer for midlertidig adgang og opphold for indiske personer som skal levere tjenester i Norge har vært en hovedprioritet for India i forhandlingene. På dette området går Norge lenger i sine forpliktelser enn i andre handelsavtaler, eksempelvis for personer som flytter arbeidssted innenfor samme konsern. For denne gruppen gir avtalen også visse minimumsgarantier for å medbringe ektefelle og barn innenfor de til enhver tid gjeldende norske regler. Norges forpliktelser for personer ligger godt innenfor gjeldende norsk regelverk og krever ikke endringer i norsk lovgivning.

Forhandlingsresultatet svarte i det vesentlige til de norske forventningene, og sikrer norsk næringsliv gode og ikke-diskriminerende betingelser for prioriterte sektorer som ingeniørfag grønn omstilling og sjøforsikring, samt for grønn omstilling.

3.9 Investeringsfremme

Avtalens kapittel 7 om investeringsfremme viser til betydningen av å fremme og legge til rette for direkte investeringer som et virkemiddel for økonomisk vekst, innovasjon og grønn omstilling. Kapittelet etablerer et felles mål for EFTA-statene om å øke omfanget av direkte investeringer fra investorer fra EFTA-statene med 50 mrd. amerikanske dollar innen ti år etter at avtalen har trådt i kraft, og med ytterligere 50 mrd. amerikanske dollar i løpet av de etterfølgende fem årene. Videre skal EFTA-statene ha som målsetting å legge til rette for 1 mill. arbeidsplasser i India innen 15 år etter at avtalen er trådt i kraft, som et resultat av økte direkteinvesteringer fra EFTA-statene i perioden. Det er presisert at målsettingene er basert på at nominell vekst i Indias bruttonasjonalprodukt de neste 15 årene ligger på nivå med tidligere års vekstrater, at frihandelsavtalen gir de forventede positive effekter, samt at estimerte årlige økninger i utenlandske direkteinvesteringer fra EFTA-statene ligger på nivå med tidligere års vekst.

For å oppnå målsetningen skal EFTA-statene arbeide for å fremme direkte investeringer fra investorer fra EFTA-statene, mens India skal søke å sikre et fordelaktig investeringsklima. EFTA-statenes forpliktelse om å fremme direkte investeringer omfatter ikke investeringer fra statlige investorfond, som eksempelvis Statens Pensjonsfond Utland (SPU).

India skal etablere et eget EFTA-kontor som skal ha som oppgave å yte assistanse til investorer fra EFTA-statene som enten ønsker å investere, er i gang med å investere eller har investert i India, og bistå dem i å løse eventuelle problemer som måtte oppstå.

Kapittelet inneholder bestemmelser om samarbeid mellom partene for å fremme investeringsmuligheter og skape nye arbeidsplasser, som eksempelvis tilrettelegging for teknologisk samarbeid i sektorer av felles interesse for utvikling og forbedring av infrastruktur og industriell kapasitet. Det presiseres samtidig at det med «teknologisk samarbeid», ikke menes teknologioverføring. Eksempler på områder som fremheves, er geovitenskap, telemedisin, stamcellevitenskap, helse, bioteknologi, digital teknologi, fornybar energi og bærekraftig metallproduksjon.

Kapittelet er unntatt avtalens alminnelige tvisteløsningsregler, og det etableres egne prosedyrer for å overvåke og vurdere fremdriften frem mot oppnåelse av kapittelets målsettinger. Det etableres også en egen tre-trinns konsultasjonsprosedyre for å løse eventuell tvist om EFTAs oppfyllelse av investeringsmålsettingene. Dersom partene etter å ha gjennomført disse prosedyrene ikke blir enige om en løsning, åpner kapittelet for at India kan foreta midlertidige og forholdsmessige rebalanserende tiltak ved å suspendere handelsavtalens forpliktelser om fjerning av toll. Slik suspensjon kan maksimalt medføre at tollsatsen for de varene som er gjenstand for suspensjon, settes til tollsatsen som gjelder i India uten handelsavtale.

3.10 Immaterialrett

Handelsavtalens bestemmelser om immaterielle rettigheter er nedfelt i avtalens kapittel 8, og reguleres av avtalens vedlegg 8.A og de konvensjoner som det er vist til i vedlegget. Bestemmelsene i kapittelet sikrer ikke-diskriminerende vilkår for beskyttelse av immaterielle rettigheter. Det nærmere innholdet i beskyttelsen av de forskjellige kategoriene av immaterialrettigheter fremgår av vedlegg 8.A.

Bestemmelsene om immaterialrettigheter sikrer effektivt vern av norske aktørers rettigheter til åndsverk, patenter, varemerke, design mv. Forhandlingsresultatet innebærer en bedre beskyttelse for immaterialrettigheter enn det som følger av TRIPS-avtalen på flere områder, og bygger på EFTAs modelltekst.

Når det gjelder patent, likestilles import med lokal fremstilling som utnyttelse av et patent.

Like viktig som en god beskyttelse for immaterialrett, er det å sikre effektiv håndheving av rettighetene. Avtalen inneholder derfor flere bestemmelser om håndheving, blant annet bestemmelser i vedleggets artikkel 19 om grensekontroll, for å holde tilbake fra import eller eksport varer som medfører et inngrep i et varemerke, design, opphavsrett eller en beskyttet geografisk betegnelse.

For patent på oppfinnelser basert på biologisk materiale og plantesortsbeskyttelse er bestemmelsene i tråd med TRIPS-avtalen artikkel 27(3)(b), og det er ikke stilt krav om at India slutter seg til Internasjonal konvensjon om vern av nye plantesorter (UPOV). Det er også en bestemmelse om genressurser og tradisjonell kunnskap som viser til den nye WIPO-avtalen om immaterialrett, genressurser og tilknyttet tradisjonell kunnskap.

3.11 Offentlige anskaffelser

Handelsavtalens bestemmelser om offentlige anskaffelser er inntatt i avtalens kapittel 9. Kapittelet inneholder ikke markedsadgangsforpliktelser, men legger opp til at partene skal se på muligheten for å utvikle samarbeidet tre år etter at avtalen har trådt i kraft.

3.12 Konkurranse

Handelsavtalens bestemmelser om konkurranse er nedfelt i avtalens kapittel 10. Kapittelet inneholder en beskrivelse av hva slags adferd som regnes for å være konkurransebegrensende, og fastslår at partene skal samarbeide for å hindre konkurransebegrensende adferd. Kapittelet legger til rette for at partene etter to år kan videreutvikle kapittelet.

3.13 Handel og bærekraftig utvikling

Kapittel 11 omhandler handel og bærekraftig utvikling. India har for første gang akseptert å eget kapittel om handel og bærekraftig utvikling i en handelsavtale. Kapittelet tilsvarer ikke forpliktelsesnivået i EFTAs standardbestemmelser, men har like vel et akseptabelt nivå gitt India sitt utgangspunkt. Kapittelet bidrar til en bevisstgjøring og aksept for at handel skal foregå på en måte som bidrar til bærekraftig utvikling. Kapittelet inneholder bestemmelser om gjennomføring av FNs klimakonvensjon og Parisavtalen, fremme av likestilling, håndheving av miljø- og arbeidstakerlovgivning og internasjonale arbeidsstandarder og -avtaler. Videre bekrefter partene sine forpliktelser under miljøavtaler og i ILOs erklæringer og kjernekonvensjoner. Kapittelet inneholder også informasjon om kontaktpunkter og har en egen konsultasjonsmekanisme. Det opprettes videre en egen underkomité om bærekraftig utvikling som blant annet skal følge opp gjennomføringen av kapittelets bestemmelser. Det er videre enighet om at kapittelet skal være gjenstand for periodisk gjennomgang.

3.14 Tvisteløsning

Kapittel 12 inneholder bestemmelser om løsning av tvister om partenes rettigheter og forpliktelser etter avtalen. Bestemmelsene om tvisteløsning gjelder for alle avtalens kapitler, med mindre annet særskilt fremgår. Dersom en tvist ikke løses ved konsultasjoner, er det åpnet for adgang til tvisteløsning ved voldgift. Avtalen inneholder bestemmelser om etablering av et voldgiftstribunal og prosedyreregler for tribunalet. Dersom den tapende part ikke gjennomfører voldgiftstribunalets avgjørelse innen en nærmere angitt tidsfrist, gis det adgang til mottiltak. Partene kan også løse en ev. tvist ved mekling mv. og bestemmelsene i kapittelet kan fravikes ved enighet.

3.15 Institusjonelle bestemmelser

Avtalens institusjonelle bestemmelser er nedfelt i avtalens kapittel 13. Det opprettes en blandet komité som skal bestå av representanter fra hver av EFTA-statene og India. Den blandende komiteen skal blant annet administrere og overvåke gjennomføringen av avtalen og undersøke muligheten for ytterligere reduksjon av handelsbarrierer og andre handelsrestriktive tiltak mellom partene. Komiteen kan også treffe beslutninger om endringer i enkelte av avtalens vedlegg, opplistet i artikkel 14.4. Slike endringer vil normalt være av teknisk art, for eksempel som følge av endringer i det WTO-regelverket avtalen bygger på. Dersom det oppstår uenighet mellom partene om tolkning eller anvendelse av avtalen, skal dette søkes løst gjennom konsultasjoner i blandet komité. Komiteen skal normalt møtes hvert annet år.

Ved ikrafttredelse av avtalen skal hver av partene oppnevne et kontaktpunkt for å lette kommunikasjonen mellom partene.

3.16 Avsluttende bestemmelser

Avtalens avsluttende bestemmelser nedfelt, i kapittel 14, regulerer blant annet prosedyrene for endringer i avtalen, tiltredelser til avtalen, oppsigelse og opphør, avtalens ikrafttredelse samt depositar for avtalen.