4 Nærmere om de enkelte bestemmelsene i handelsavtalen

Handelsavtalen mellom EFTA-statene og India består av 13 kapitler og 16 vedlegg (2A-12A). Vedleggene utgjør en integrert del av handelsavtalen.

4.1 Innledende bestemmelser

Avtalens fortale redegjør for hvem som er partene i avtalen og de forhold partene legger vekt på i gjennomføringen av handelsavtalen. EFTA-statene og India ønsker å styrke båndene seg imellom ved å etablere tette og varige forbindelser. Fortalen vektlegger betydningen av de fundamentale rettighetene som følger av FN-pakten, verdenserklæringen om menneskerettigheter, bærekraftig utvikling, bedrifters samfunnsansvar og bekjempelse av fattigdom. Partenes målsetting om å fremme og styrke det multilaterale handelssystemet, ved å bygge på deres respektive rettigheter og plikter under bl.a. WTO-avtalen, fremheves også.

Artikkel 1.1 Formål

Artikkel 1.1 fastslår at EFTA-statene og India oppretter et frihandelsområde, og at formålet med avtalen er å oppnå liberalisering av varehandelen og handelen med tjenester, i overensstemmelse med artikkel XXIV i GATT 1994 og artikkel V i GATS, øke investeringsmulighetene, fremme konkurranse, sørge for adekvat, effektiv og ikke-diskriminerende beskyttelse av immaterialrettigheter, utvikle handelsforholdet mellom partene i tråd med målet om bærekraftig utvikling og bidra til en harmonisk utvikling og utvidelse av verdenshandelen.

Artikkel 1.2 Geografisk virkeområde

Artikkel 1.2 fastslår avtalens territorielle virkeområde. Avtalen omfatter ikke Svalbard, med unntak for handel med varer.

Artikkel 1.3 Handel og økonomiske forbindelser regulert av denne avtalen

Artikkel 1.3 fastslår at avtalen gjelder handel og økonomiske forhold mellom de enkelte EFTA-statene på den ene siden og India på den andre, men ikke handelsrelasjonene mellom de enkelte EFTA-statene. Artikkelen fastslår videre at Sveits skal representere Liechtenstein i saker som er dekket av traktaten av 29. mars 1923, som etablerer en tollunion mellom disse to statene.

Artikkel 1.4 Forholdet til andre avtaler

Artikkel 1.4 bekrefter partenes rettigheter og forpliktelser under WTO-avtalen, avtalene forhandlet under WTO og andre internasjonale avtaler som partene er part i.

Artikkel 1.5 Sentrale, regionale og lokale administrative enheter

Artikkel 1.5 fastslår at hver part er ansvarlig for at avtalens forpliktelser overholdes og at partene skal ta rimelige tiltak som er tilgjengelige for å sikre at avtalens forpliktelser blir etterlevd av regionale og lokale myndigheter.

Artikkel 1.6 Åpenhet

Artikkel 1.6 fastslår at partene skal offentliggjøre lover, reguleringer, juridiske beslutninger, administrative vedtak med generell anvendelse og partenes internasjonale avtaler som kan påvirke anvendelsen av denne avtalen. Partene forplikter seg også til omgående å besvare spørsmål og ved forespørsel utlevere informasjon vedrørende forannevnte, med forbehold om fortrolig informasjon.

4.2 Handel med varer

Artikkel 2.1 Virkeområde

Artikkel 2.1 viser til at kapittelet dekker handel med varer mellom partene.

Artikkel 2.2 Klassifisering av varer

Artikkel 2.2 bestemmer at partenes klassifisering av varer skal fremkomme av partenes tolltariff i samsvar med den internasjonale HS-nomenklaturen. Partene forplikter seg til at fremtidige oppdateringer av tollnomenklaturen skal gjøres uten å redusere forpliktelsene i vedlegg 2.A. Det samme gjelder for avtalens produktspesifikke regler.

Artikkel 2.3 Opprinnelsesregler og metoder for administrativt samarbeid

Artikkel 2.3 viser til at de tollreduksjoner som avtalen fastsetter, påkrever at opprinnelsesreglene fastsatt i vedlegg 2.A er oppfylt.

Artikkel 2.4 Toll

Artikkel 2.4 redegjør for hva som utgjør en tollavgift og at partene skal anvende toll på varer med opprinnelse fra den andre parten i samsvar med vedlegg 2.C, 2.D, 2.E og 2.F. Det stadfestes videre at der partenes anvendte MFN-tollsats er lavere enn forpliktet tollsats i avtalen, har partene rett til å benytte seg av lavere MFN-sats.

Artikkel 2.5 Fastsettelse av tollverdi

Artikkel 2.5 fastslår at beregning av tollverdi ved varer som handles mellom avtalepartene skal reguleres av artikkel VII i GATT 1994 og første del av avtalen om implementering av artikkel VII i GATT 1994.

Artikkel 2.6 Import- og eksportrestriksjoner

Artikkel 2.6 forbyr andre restriksjoner enn toll eller andre skatter og avgifter, slik som kvoter på import og eksport av varer mellom avtalepartene, unntatt slike restriksjoner som er tillatt i henhold til artikkel XI i GATT 1994, som innlemmes og gjøres til del av avtalen.

Artikkel 2.7 Nasjonal behandling

Artikkel 2.7 pålegger partene ved intern beskatning å følge bestemmelsene i artikkel III i GATT 1994, og innlemmer og gjør denne til en del av avtalen.

Artikkel 2.8 Statlige handelsforetak

Artikkel 2.8 stadfester at partenes rettigheter og forpliktelser innen statlige handelsvirksomheter skal reguleres av artikkel XVII i GATT 1994 og av avtalen om tolkningen av artikkel XVII i GATT 1994.

Artikkel 2.9 Generelle unntak og sikkerhetsunntak

Artikkel 2.9 fastslår at partenes rettigheter og plikter som gjelder generelle unntak, skal reguleres av artikkel XX i GATT 1994, at partenes rettigheter og plikter som gjelder nasjonal sikkerhet, skal reguleres av artikkel XXI i GATT 1994, og innlemmer begge bestemmelser og gjør dem til en del av avtalen.

Artikkel 2.10 Betalingsbalanse

Artikkel 2.10 fastslår at partene skal bestrebe å unngå restriksjoner for å sikre betalingsbalansen. Artikkelen stadfester videre at partenes rettigheter og forpliktelser mht. tiltak for å gjenopprette betalingsbalansen reguleres av artikkel XII i GATT 1994.

Artikkel 2.11 Handelsfasilitering

Artikkel 2.11 fastslår at handelsfasilitering reguleres av avtalens vedlegg 2.B.

Artikkel 2.12 Underkomité for handel med varer

Artikkel 2.12 etablerer en underkomité for varehandel, opprinnelsesregler og tollsaker. Artikkelen inneholder underkomiteens mandat, og fastslår at underkomiteen skal ta beslutninger ved konsensus.

4.3 Handelstiltak

Artikkel 3.1 Subsidier og utjevningstiltak

Artikkel 3.1 fastslår at partenes rettigheter og forpliktelser relatert til subsidier og utjevningstiltak skal reguleres av artikkel VI og XVI i GATT 1994 og av WTO-avtalen om subsidier og utjevningstiltak, med de begrensninger som følger av artikkelens øvrige bestemmelser.

Før en part iverksetter en utjevningstiltaksundersøkelse, skal den parten som er berørt gis adekvat mulighet for konsultasjoner med sikte på å finne en omforent løsning. Konsultasjonene skal holdes så snart som mulig, og senest syv dager etter at invitasjonen om konsultasjoner er mottatt. En part kan fortsette med undersøkelsen dersom en omforent løsning ikke oppnås innen 21 dager fra invitasjonen er mottatt, med mindre partene blir enige om å fortsette konsultasjonene. Partene forplikter seg til å benytte regelen om å bruke den lavere avgiftssatsen enn subsidien når denne lavere satsen er tilstrekkelig for å fjerne skaden på hjemlig industri. Avtalens tvisteløsningskapittel gjelder ikke for artikkelen om subsidier og utjevningstiltak.

Artikkel 3.2 Antidumping

Artikkel 3.2 fastslår at partenes rettigheter og forpliktelser skal reguleres av artikkel VI i GATT 1994 og WTOs antidumpingavtale, med de begrensninger som følger av artikkelens øvrige bestemmelser.

Partene er enige om å ikke bruke antidumpingtiltak på en vilkårlig eller proteksjonistisk måte. Det er en notifiseringsplikt før oppstart av en antidumpingundersøkelse, og en part kan be om konsultasjoner innen ti dager etter at de har mottatt notifiseringen, hvor siktemålet for konsultasjonene er å klargjøre sakens anliggende og oppnå en omforent løsning. Det presiseres hvordan eksportpris og dumpingmargin skal beregnes, herunder at det er forbudt å nulle ut eksportpriser som er over hjemmemarkedsprisen ved beregning av dumpingmarginene (såkalt zeroing). Partene forplikter seg til å bruke regelen om å legge den lavere avgiftssatsen enn dumpingmarginen til grunn, når denne lavere satsen er tilstrekkelig for å fjerne skaden på hjemlig industri. Med unntak for svært spesielle omstendigheter, skal det gå minst ett år fra en undersøkelse med negativ konklusjon avsluttes til en ny undersøkelse om samme produkt kan iverksettes. Fem år etter avtalens ikrafttredelse skal partene gjennomgå bestemmelsen i Den blandede komité. Avtalens tvisteløsningskapittel gjelder ikke for artikkelen om antidumping.

Artikkel 3.3 Globale beskyttelsestiltak

Artikkel 3.3 stadfester at avtalen ikke pålegger partene ekstra rettigheter eller forpliktelser når det gjelder tiltak som tas i henhold til artikkel XIX i GATT 1994 og WTO-avtalen om beskyttelsestiltak, med unntak for at en part som innfører et beskyttelsestiltak har mulighet til å unnta import fra en annen part dersom denne importen ikke er en betydelig årsak til skade, eller trussel om skade, på hjemlig industri. Avtalens tvisteløsningskapittel gjelder ikke for artikkelen om globale beskyttelsestiltak.

Artikkel 3.4 Bilaterale beskyttelsestiltak

Artikkel 3.4 fastslår at en part kan iverksette bilaterale beskyttelsestiltak hvis en parts hjemlige industri blir, eller kan bli, sterkt skadelidende som et resultat av reduserte eller eliminerte tollsatser under avtalen. Slike beskyttelsestiltak kan kun iverksettes på bakgrunn av en undersøkelse gjennomført i tråd med prosedyrer beskrevet i artikkelen. Beskyttelsestiltak kan bestå i å suspendere videre tollnedtrapping eller øke tollsatsen for produktet det gjelder. En part som ønsker å iverksette bilaterale beskyttelsestiltak må øyeblikkelig underrette de andre partene, og det skal kunne gjennomføres konsultasjoner med sikte på å finne en omforent løsning innen 30 dager fra notifiseringen.

I utgangspunktet kan ikke bilaterale beskyttelsestiltak opprettholdes lenger enn to år. I unntakstilfeller kan tiltaket forlenges med ett år, og vil i tilfelle medføre kompensasjon til den part som tiltaket rammer. Etter at tiltaket er avsluttet skal tollsatsen være på det nivået den ville ha vært uten tiltaket. Det kan ikke iverksettes bilaterale beskyttelsestiltak mot produkter mens et globalt beskyttelsestiltak eller et beskyttelsestiltak under WTOs landbruksavtale for samme produkter er i kraft, og dersom slike beskyttelsestiltak treffes mens det er et bilateralt beskyttelsestiltak i kraft, så skal det bilaterale beskyttelsestiltaket avsluttes. Midlertidige beskyttelsestiltak kan iverksettes i kritiske situasjoner. Ethvert midlertidig beskyttelsestiltak skal avsluttes innen 200 dager. Behovet for å opprettholde muligheten for å treffe bilaterale beskyttelsestiltak skal vurderes fem år etter avtalens ikrafttredelse, og deretter annethvert år.

4.4 Sanitære og plantesanitære tiltak

Artikkel 4.1 Formål

Artikkel 4.1 angir at kapittelets formål er å beskytte menneske-, dyre- og planteliv og helse, samtidig å legge til rette for handel.

Artikkel 4.2 Stadfestelse av SPS-avtalen

Artikkel 4.2 stadfester at partene bekrefter sine rettigheter og forpliktelser under WTO-avtalen om veterinære- og plantesanitære bestemmelser.

Artikkel 4.3 Virkeområde

Artikkel 4.3 begrenser kapittelets anvendelsesområde til veterinære- og plantesanitære tiltak av en avtalepart, som direkte eller indirekte påvirker handelen mellom partene.

Artikkel 4.4 Intern harmonisering

Artikkel 4.4 forplikter partene til å tillate at varer som er lovlig innført kan forflyttes innenfor partens territorium, forutsatt at varen oppfyller de veterinære- og plantesanitære bestemmelsene i den delen av territoriet varene ble innført.

Artikkel 4.5 Vedkommende myndigheter

Artikkel 4.5 bestemmer at partene skal utveksle informasjon om hvilke myndigheter som er ansvarlige for gjennomføringen av kapittelets bestemmelser, og informere hverandre om alle endringer.

Artikkel 4.6 Anerkjennelse av områders status med hensyn til skadedyr og sykdommer

Artikkel 4.6 stadfester at partene skal anerkjenne prinsippet om regionalisering, inkludert sykdomsfrie soner og soner med lav sykdomsrisiko samt relevante beslutninger fastsatt av WTOs komité om veterinære- og plantesanitære bestemmelser, og i henhold til relevante internasjonale standarder, retningslinjer og tilrådninger.

Artikkel 4.7 Fastsettelse av likeverdighet

Artikkel 4.7 stadfester prinsippene for likeverdighet i henhold til de internasjonale standardsettende organisasjonene, og at likeverdighet kan etableres for individuelle tiltak eller grupper av tiltak, eller systemer for varegrupper.

Artikkel 4.8 Verifiseringer

Artikkel 4.8 gir partene adgang til å gjennomføre inspeksjoner og verifikasjoner av kontrollprosedyrene hos hverandre. Prosedyrene for inspeksjoner skal følge relevante internasjonale standarder, retningslinjer og tilrådninger i nærmere fastsatt internasjonalt regelverk.

Artikkel 4.9 Importkontroll og sertifiseringsprosedyrer

Artikkel 4.9 bestemmer at partene skal forsikre seg om at kontroll, inspeksjoner og godkjenningsprosedyrer er i samsvar med vedlegg C i WTO-avtalen om veterinære- og plantesanitære bestemmelser og de nærmere bestemmelser fastsatt i artikkelen om slike tiltak. Partene skal påse at bestemmelsene for den veterinære grensekontrollen overholdes og at partene informeres dersom varer ikke er i overensstemmelse med relevant regelverk. Partene har rett til å klage på avgjørelser, og de skal informere som retten til å klage og om gjeldende prosedyre og frister.

Artikkel 4.10 Risikovurdering

Artikkel 4.10 stadfester at partene skal styrke samarbeidet om risikobasert analyse. Bestemmelsene i WTOs komité for veterinære- og plantesanitære tiltak skal hensyntas, likeså relevante internasjonale standarder, retningslinjer og tilrådninger.

Artikkel 4.11 Nødtiltak

Artikkel 4.11 bestemmer at dersom en part vedtar et nødtiltak for å beskytte menneskers, dyrs og planters liv eller helse, og som kan ha innvirkning på handelen, skal parten umiddelbart underrette de øvrige partene skriftlig iht. artikkel 4.16 i dette kapittel.

Artikkel 4.12 Åpenhet

Artikkel 4.12 anerkjenner prinsippene om åpenhet i vedlegg B i WTO-avtalen om veterinære- og plantesanitære bestemmelser. Partene skal underrette hverandre om endringer i relevant regelverk eller om innføring av tiltak som kan få innvirkning på handelen. På forespørsel skal partene gjøre ytterligere informasjonen tilgjengelig.

Artikkel 4.13 Utveksling av informasjon

Artikkel 4.13 fastsetter at partene skal utveksle informasjon av betydning for gjennomføringen av kapittelets bestemmelser med sikte på å styrke samarbeidet og den gjensidige tilliten.

Artikkel 4.14 Gjennomgangsklausul

Artikkel 4.14 stadfester at partene, uten ugrunnet opphold, skal forhandle frem en ordning som tilstår hverandre likeverdig behandling knyttet til veterinære- og plantesanitære tiltak som partene har avtalt med en tredjepart.

Artikkel 4.15 Underkomité for veterinære og plantesanitære tiltak

Artikkel 4.15 etablerer underkomiteen for veterinære- og plantesanitære tiltak, som kan vurdere alle typer spørsmål under kapittelet.

Artikkel 4.16 Kontaktpunkter

Artikkel 4.16 fastsetter at partene skal utveksle kontaktinformasjon til ansvarlige myndigheter og at endringer i disse skal underrettes umiddelbart.

Artikkel 4.17 Konsultasjoner

Artikkel 4.17 gir partene adgang til å be om konsultasjoner i saker hvor tiltak har skapt, eller det er sannsynlig at kan kan skape hindre for handelen. Slike konsultasjoner skal gjennomføres av ansvarlig myndigheter. Underkomiteen for veterinære- og plantesanitære tiltak skal underrettes om utfallet av konsultasjonene.

Artikkel 4.18 Samarbeid

Artikkel 4.18 fastsetter at partene skal styrke samarbeidet for å legge til rette for gjennomføringen av kapittelets bestemmelser.

4.5 Tekniske handelshindre

Artikkel 5.1 Formål

Artikkel 5.1 fastslår at kapittelets formål er å legge til rette for økt handel mellom partene og oppnå effektiv markedsadgang til hverandres markeder.

Artikkel 5.2 Stadfestelse av TBT-avtalen

Artikkel 5.2 stadfester at partene bekrefter sine rettigheter og forpliktelser under WTO-avtalen om tekniske handelshindre, som er inkorporert i avtalen, men at tvister som kun berører TBT-avtalen ikke omfattes av denne avtalens kapittel om tvisteløsning.

Artikkel 5.3 Virkeområde

Artikkel 5.3 stadfester at kapittelet gjelder forberedelse, vedtak og iverksetting av tekniske forskrifter, standarder og samsvarsvurderingsprosedyrer i partenes sentrale forvaltning som berører handel mellom partene, med unntak av deres anskaffelser og veterinære- og plantesanitære tiltak. Partene skal treffe rimelige og tilgjengelige tiltak for å sikre at kapittelets bestemmelser også blir fulgt av relevante regionale og lokale myndigheter.

Artikkel 5.4 Samarbeid

Artikkel 5.4 stadfester at partene skal styrke samarbeidet for å øke den gjensidige forståelsen av hverandres regelverk og legge til rette for markedsadgang.

Artikkel 5.5 Tekniske forskrifter

Artikkel 5.5 stadfester at partene anerkjenner betydningen av internasjonale standarder, og er enige om å benytte relevante internasjonale standarder ved utforming av tekniske forskrifter unntatt når dette ikke ivaretar legitime hensyn, samt å publisere relevant regelverk, sikre tilstrekkelig høring av berørte parter, og å vurdere om en annen parts regelverk kan anses ekvivalent. Partene skal også sikre at varer som oppfyller partens tekniske forskrifter skal kunne sirkulere fritt.

Artikkel 5.6 Standarder

Artikkel 5.6 stadfester at partene på forespørsel skal utveksle informasjon om bruken av standarder, inkludert internasjonale standarder sin rolle ved utvikling av nasjonale standarder og tekniske forskrifter, samt oppfordre til samarbeid mellom respektive standardiseringsorganisasjoner.

Artikkel 5.7 Samsvarsvurdering

Artikkel 5.7 stadfester at partene anerkjenner en rekke navngitte mekanismer for aksept av resultatet av hverandres prosedyrer for samsvarsvurdering. Artikkelen slår videre fast at partene er enige om å utveksle relevant informasjon for å kunne legge til rette for gjensidig aksept av hverandres samsvarsvurderinger. Dersom partene anerkjenner samsvarsvurderinger utført hos den andre parten, skal det gjøres på vilkår som ikke er dårligere enn for samsvarsvurderinger utført innenlands.

Artikkel 5.8 Felles samarbeid om tekniske forskrifter, standarder og samsvarsvurderingsprosedyrer

Artikkel 5.8 stadfester at en part som stiller krav om samsvarserklæring i tråd med TBT-avtalen skal sikre at nivået for de samsvarserklæringer som kreves, er basert på en risikovurdering. En part kan stille krav om registrering, autorisasjon eller kontroll av uavhengig tredjepart, men må da notifisere slike tiltak, og på forespørsel gi en begrunnelse. For sektorer med krav om kontroll av uavhengig tredjepart skal partene oppfordre sine tekniske kontrollorgan til internasjonalt samarbeid.

Artikkel 5.9 Markedstilsyn

Artikkel 5.9 stadfester at partene skal ha dialog om markedsovervåking og sikre at det ikke er interessekonflikter mellom kontrollorganer og produsenter.

Artikkel 5.10 Samsvarsvurderingsgebyrer og behandlingstid

Artikkel 5.10 bekrefter partenes plikt til å sikre at kostnader og saksbehandlingstid for samsvarsvurderinger er i tråd med TBT-avtalens regler.

Artikkel 5.11 Merking

Artikkel 5.11 fastslår at artikkel 2.2 i WTOs TBT-avtale gjelder for nasjonale krav om merking. I tillegg angir artikkelen nærmere regler for hva merkekravene kan omfatte, når parten kan kreve forhåndsgodkjenning av etiketter, hvilken tilleggsinformasjon som skal tillates, og når parten skal tilstrebe å tillate ikke-permanent merking.

Artikkel 5.12 Åpenhet

Artikkel 5.12 fastslår viktigheten av reglene i WTOs TBT-avtale om notifikasjon av utkast til nytt teknisk regelverk også gjelder under avtalen, og det skal tas hensyn til beslutninger og anbefalinger i WTOs TBT-komité. På anmodning fra en part skal utkast til, og begrunnelse for, nytt teknisk regelverk oversendes innen 30 dager. Eventuelle innspill skal vurderes og tilstrebes etterkommet. Øvrig informasjon relatert til kapittelet, skal på anmodning fra en part oversendes innen 60 dager, hvis mulig. Når en part tilbakeholder varer ved grensen på grunn av manglende etterlevelse av teknisk regelverk, skal importøren notifiseres så raskt som mulig.

Artikkel 5.13 Kontaktpunkter

Artikkel 5.13 fastslår at partene skal opprette kontaktpunkt for koordinering av implementeringen av kapittelet, og informere øvrige parter om relevante kontaktdetaljer og endringer i disse.

Artikkel 5.14 Underkomité for tekniske handelshindringer

Artikkel 5.14 oppretter en underkomité for TBT-spørsmål, bestående av representanter for partene. Underkomiteen skal normalt møtes annethvert år, med mindre partene blir enige om noe annet. Underkomiteen skal følge opp gjennomføringen og etterlevelsen av dette kapittelet, vurdere mulige forbedringer av avtalen, og legge til rette for dialog og samarbeid mellom relevante aktører.

Artikkel 5.15 Utveksling av informasjon og konsultasjoner

Artikkel 5.15 fastslår at dersom en part ber om anmodning om informasjon, oppklaring eller konsultasjoner om implementering av dette kapittelet, skal partene straks gjøre en vurdering av spørsmålene som reises. Artikkelen gir nærmere regler om når partene kan be om konsultasjoner og hvordan disse skal gjennomføres, og fastslår at utfallet av slike konsultasjoner skal rapporteres til underkomiteen. Partene skal styrke dialogen om hvordan de kan eliminere unødvendige handelshindre gjennom å legge til rette for etterlevelse av hverandres tekniske reguleringer.

Artikkel 5.16 Gjennomgangsklausul

Artikkel 5.16 fastslår at partene etter anmodning fra en part, uten ugrunnet opphold, skal forhandle frem en ordning som tilstår hverandre likeverdig behandling knyttet til tekniske forskrifter, standarder og samsvarsvurderinger som partene har avtalt med en tredjepart.

4.6 Handel med tjenester

Artikkel 6.1 Virkeområde og dekning

Artikkel 6.1 fastsetter at kapittelet gjelder handel med tjenester.

Artikkel 6.2 Innlemmelse av bestemmelser fra GATS

Artikkel 6.2 innlemmer WTOs Generalavtale om handel med tjenester der ikke annet fremgår. Videre at vedleggene om finansielle tjenester, telekommunikasjonstjenester, personbevegelser, godkjenning av yrkeskvalifikasjoner og sjøfolk er en integrert del av avtalen.

Artikkel 6.3 Bestevilkårsbehandling

Artikkel 6.3 forplikter partene, med unntak gitt i listen over unntak fra bestevilkårsbehandling i vedlegg 6G, til å gi hverandres tjenester og tjenestetilbydere minst like gode vilkår, med hensyn til alle tiltak som påvirker tilbudet av tjenester, og tilsvarende tjenester og tjenestetilbydere fra stater som ikke er parter i avtalen. Dette gjelder imidlertid ikke vilkår gitt av en part på grunnlag av andre avtaler som er rapportert under GATS artikkel V eller artikkel V bis. Dersom en avtalepart inngår en handelsavtale med en tredjepart, skal det kunne åpnes for å forhandle om at disse vilkårene innlemmes.

Artikkel 6.4 Bindingslister over spesifikke forpliktelser

Artikkel 6.4 gir bestemmelser om den tekniske føringen av bindingslistene.

Artikkel 6.5 Fysiske personer fra en part

Artikkel 6.5 fastsetter at fysiske personer av en avtalepart, omfatter statsborgere og personer med fast bopel i en avtalepart såfremt den avtaleparten gir samme behandling for denne gruppen, som for egne statsborgere.

Artikkel 6.6 Betalinger og overføringer

Artikkel 6.6 bestemmer at partene ikke kan innføre restriksjoner for betalinger, unntatt der dette gjøres i samsvar med restriksjoner for å beskytte betalingsbalansen i samsvar med WTOs generalavtale om handel med tjenester. Ingen bestemmelser i kapittelet skal påvirke de rettigheter eller forpliktelser som en avtalepart har i henhold til IMF.

Artikkel 6.7 Nekting av fordeler

Artikkel 6.7 bestemmer at i tillegg til det som gjelder i medhold av WTOs Generalavtale om handel med tjenester, kan en avtalepart nekte fordeler under dette kapittelet dersom avtaleparten fastslår at tjenesten leveres av en tjenesteyter som er eid eller kontrollert av en person i et tredjeland som den avtaleparten som nekter fordeler har innført restriksjoner mot, som kan bli brutt eller omgått om kapittelet fikk anvendelse for den tjenesteyteren.

4.7 Fremme av investeringer

Artikkel 7.1 Formål

Artikkel 7.1 stadfester at partene anerkjenner betydningen av å fremme og å legge til rette for utenlandske direkte investeringer som et virkemiddel for å fremme økonomisk vekst, innovasjon og grønn omstilling. Partene anerkjenner videre at utvikling av kvalifisert arbeidskraft spiller en viktig rolle i å fremme arbeidsmuligheter, herunder gjennom arbeidstrening og kapasitetsbygging. Det fastslås at partene har en felles målsetting om at EFTA-statene skal arbeide for å øke direkte investeringer fra investorer fra EFTA-statene inn til India med 50 mrd. amerikanske dollar innen ti år, og med ytterligere 50 mrd. amerikanske dollar i løpet av de påfølgende fem årene. Partene deler videre en målsetting om at EFTA-statene skal søke å tilrettelegge for 1 mill. nye arbeidsplasser i India som et resultat av økte direkte investeringer. Forutsetningene og beregningsgrunnlaget som ligger til grunn for disse måltallene klargjøres i en fotnote til bestemmelsen.

Artikkel 7.2 Investeringsfremme

Artikkel 7.2 fastslår at EFTA-statene skal arbeide for å fremme direkte investeringer fra investorer fra EFTA-statene inn til India, for å søke å oppnå de felles målsettingene nedfelt i artikkel 7.1. En fotnote til bestemmelsen klargjør at forpliktelsen til å fremme investeringer ikke omfatter statlige investeringsfond. India skal forsøke å sikre et fordelaktig investeringsklima tilrettelagt for utenlandske direkte investeringer, samtidig som det tas hensyn til behovet for å identifisere, vurdere og begrense potensiell risiko knyttet til sikkerhet eller offentlig orden.

Artikkel 7.3 Samarbeidsvirksomhet

Artikkel 7.3 fastslår at partene skal samarbeide innenfor områder av felles interesse, med sikte på å dra nytte av komplementariteten i deres økonomier og de muligheter avtalen skaper med tanke på å oppnå økt sysselsetting i tråd med kapittelets formål. Bestemmelsen inneholder en opplisting av mulige samarbeidsområder og samarbeidsaktiviteter.

Artikkel 7.4 Underkomité for investeringsfremme og samarbeid

Artikkel 7.4 fastslår at det opprettes en underkomité for investeringsfremme og investeringssamarbeid. Underkomiteens mandat er nedfelt i et eget vedlegg til kapittelet.

Artikkel 7.5 Kontaktpunkter

Artikkel 7.5 fastslår at partene skal utpeke kontaktpunkter for å forenkle kommunikasjonen knyttet til implementeringen av kapittelet. India skal etablere et eget EFTA-kontor som skal yte assistanse til investorer fra EFTA-statene som søker å investere eller har investert i India, og håndtere spesifikke utfordringer disse måtte oppleve i tilknytning til investeringsaktiviteter i India.

Artikkel 7.6 Tvisteløsning

Artikkel 7.6 fastslår at ingen parter skal ha adgang til å anvende avtalens tvisteløsningskapittel for å løse spørsmål som gjelder investeringskapittelet.

Artikkel 7.7 Evaluering, rapportering og tre-trinns stat-til-stat konsultasjoner

Artikkel 7.7 fastsetter prosedyrer for hvordan fremdriften frem mot oppnåelse av de felles målsettingene nedfelt i tredje ledd i artikkel 7.1 skal overvåkes. Det legges opp til at underkomiteen for investeringsfremme og investeringssamarbeid (underkomiteen) skal overvåke utviklingen og foreta en gjennomgang etter fem år, ti år og 15 år etter avtalens ikrafttredelse, med mindre partene blir enige om noe annet. Underkomiteen skal utarbeide en rapport ved hver av disse gjennomgangene. Dersom underkomiteen kommer til at utviklingen mot oppnåelse av de felles målsettingene nedfelt i tredje ledd i artikkel 7.1 ikke har vært tilfredsstillende, skal den notere seg uforutsette hendelser og andre faktorer som kan ha hatt en avgjørende betydning for utviklingen. Ved uforutsette hendelser, som globale pandemier, krig mv., skal partene justere de felles målsettingene nedfelt i tredje ledd i artikkel 7.1. Dersom måltallene ikke er oppnådd når den avtalte tidsperioden på 15 år er utløpt, og India mener at EFTA-statene ikke har overholdt sine forpliktelser om å fremme investeringer etter artikkel 7.2, kan India be om konsultasjoner. Det etableres en tre-trinns konsultasjonsprosess under kapittelet, der konsultasjonene starter i underkomiteen før saken eventuelt løftes til Den blandede komité. Dersom partene ikke kommer til enighet om en løsning i disse trinnene, skal saken løftes til politisk nivå. EFTA-statene kan, dersom konsultasjonsprosessen er uttømt uten at partene har kommet frem til en løsning, be om en tilleggsperiode på tre år der arbeidet med å oppnå målsettingene kan fortsette («grace-period»). Medregnet tiden det vil ta å gjennomgå alle trinn i konsultasjonsprosessen, vil man med tilleggsperioden ha fem ekstra år på å oppnå måltallene.

Artikkel 7.8 Avhjelpende tiltak

Artikkel 7.8 fastslår at dersom partene ikke har kommet frem til en minnelig løsning under konsultasjonsprosessen, og tilleggsperioden er utløpt uten at EFTA-statene har oppnådd målsettingene nedfelt i artikkel 7.1, kan India innenfor en tidsperiode på ett år fatte tiltak om å suspendere konsesjoner de har gitt til EFTA-statene under varekapittelet. Slike suspensjonstiltak skal være midlertidige og proporsjonale. Eventuelle suspensjonstiltak vil opphøre dersom EFTA-statene senere oppnår de nedfelte målsettingene i kapittelet, eller dersom partene kommer til enighet. Dersom suspensjonstiltakene fortsatt er gjeldende etter tre år, kan EFTA-statene be om konsultasjoner med sikte på å bringe disse til opphør. Det angis en fastlagt konsultasjonsprosess i bestemmelsen, der konsultasjonene først skal gjennomføres i Den blandede komité, og dersom man ikke kommer til enighet her, vil kunne løftes til politisk nivå. Skulle partene ikke komme til enighet om suspensjonstiltakenes opphør i løpet av konsultasjonsprosessen, skal Den blandede komité fortsette å vurdere suspensjonstiltakene hvert annet år, frem til tiltakene opphører.

4.8 Immaterialrett

Artikkel 8.1 Immaterialrettslig vern

Artikkel 8.1 bekrefter at partene skal sørge for tilstrekkelig, effektiv og ikke-diskriminerende beskyttelse og håndheving av immaterialrett. Artikkelen stadfester videre at hver part skal gi den andre partens borgere en behandling som ikke er mindre gunstig enn den behandlingen den gir sine egne borgere med hensyn til beskyttelse av immaterialrettigheter. Unntak må være i tråd med WTOs avtale om handelsrelaterte sider ved immaterielle rettigheter («TRIPS avtalen»). Partene er videre enige om at eventuelle spørsmål knyttet til implementering av kapittelet samt vedlegget om immaterialrett kan diskuteres og søkes løst i Den blandede komité.

4.9 Offentlige anskaffelser

Artikkel 9.1 Offentlige anskaffelser

Artikkel 9.1 bekrefter betydningen av offentlige anskaffelser for å bidra til produksjon og handel for å fremme vekst og sysselsetting, at partene skal styrke forståelsen av hverandres regelverk om offentlige anskaffelser. Artikkelen identifiserer videre hvilke institusjoner som skal fungere som kontaktpunkter; EFTA-sekretariatet skal være kontaktpunkt for EFTA-statene. Artikkelen stadfester videre at partene inne tre år etter avtalens ikrafttredelse, skal vurdere videreutvikling av kapittelet og muligheten for å videreutvikle samarbeid under avtalen.

4.10 Konkurranse

Artikkel 10.1 Konkurransebegrensende atferd som påvirker handel

Artikkel 10.1 definerer konkurransebegrensende adferd som (a) avtaler mellom foretak, alle beslutninger truffet av sammenslutninger av foretak og alle former for samordnet praksis mellom foretak som har som formål eller virkning å hindre, innskrenke eller vri konkurransen og (b) ett eller flere foretaks utilbørlige utnyttelse av sin dominerende stilling.

Artikkel 10.2 Samarbeid

Artikkel 10.2 fastslår at partene skal samarbeide om å hindre konkurransebegrensende adferd. Partene oppfordres til å utveksle informasjon om håndheving av konkurransereglene som kan ha en effekt på den andre partens interesser.

Artikkel 10.3 Konsultasjoner

Artikkel 10.3 fastslår at en part kan be om konsultasjoner gjennom Den blandede komité for å ta opp saker som faller under dette kapittelet.

Artikkel 10.4 Ikke-anvendelse av tvisteløsning

Artikkel 10.4 unntar dette kapittelet fra avtalens tvisteløsningsmekanisme.

Artikkel 10.5 Gjennomgang

Artikkel 10.5 fastslår at partene to år etter avtalens ikrafttredelse kan videreutvikle kapittelet.

4.11 Handel og bærekraftig utvikling

Artikkel 11.1 Virkeområde, kontekst og formål

Artikkel 11.1 angir kapittelets virkeområde, kontekst og formål. Artikkelen viser til internasjonale erklæringer med generelle prinsipper for miljø, sosiale rettigheter og arbeidstakerrettigheter. Videre forplikter artikkelen partene til å fremme bilateral og internasjonal handel på en måte som bidrar til bærekraftig utvikling. Artikkelen klargjør at lover og forskrifter i India omfatter parlamentsvedtak og delegert lovgivning som håndheves på sentral- eller unionsnivå. Dette er en begrensning av virkeområdet for kapittelet som verken ligger i EFTAs modelltekst eller i andre avtaler Norge har inngått. Det er et av elementene som svekker ambisjonsnivået i avtalen i forhold til andre avtaler Norge har inngått de siste årene.

Artikkel 11.2 Rett til å regulere og opprettholde vernenivå

Artikkel 11.2 viser til partenes rett til å fastsette sitt eget nivå for beskyttelse av miljø og arbeidsliv, i tråd med egen lovgivning. Videre bindes partene til å søke og sikre at deres lovgivning, politikk og praksis bidrar til og oppmuntrer til et høyt beskyttelsesnivå. Videre forplikter partene seg til å unnlate å anvende eller å gi unntak fra relevant lovgivning innen miljø og arbeidsliv for å oppmuntre til handel eller investeringer mellom partene. Artikkelen understreker at miljø- eller arbeidstakertiltak ikke skal brukes som virkemiddel for å etablere urettmessig diskriminering mellom partene eller skjulte handelshindringer. Artikkelen stadfester verdien av internasjonale avtaler om miljø og arbeidstakerrettigheter som middel til å adressere globale og regionale miljømessige og sosiale utfordringer, og understreker i den forbindelse at verken arbeidstaker- eller miljøspørsmål skal brukes i proteksjonistisk øyemed, og at det ikke på noen måte skal stilles spørsmål ved partenes konkurransefortrinn.

Artikkel 11.3 Fremming av miljømessig bærekraftig og inkluderende vekst

Artikkel 11.3 fastsetter at partene anerkjenner at handel skal bidra til bærekraftig vekst, som er nødvendig for å redusere fattigdom, øke levestandard, sikre sysselsetting og jevn økonomisk vekst. Videre bekrefter partene deres forpliktelse til å gjennomføre de internasjonale avtalene om likestilling mellom kjønnene eller ikke-diskriminering som de er part i. Partene bekrefter videre at de vil implementere sine respektive forpliktelser knyttet til samarbeid og støttetiltak under de relevante internasjonale avtalene nevnt i kapittelet.

Artikkel 11.4 Multilaterale miljøavtaler

Artikkel 11.4 stadfester at partene bekrefter sin forpliktelse til å implementere multilaterale avtaler og konvensjoner om miljø som de er part i. Partene stadfester videre at de følger miljøprinsipper som gjenspeiles i de internasjonale dokumentene nevnt i artikkel 11.1.

Artikkel 11.5 Klimaendringer

Artikkel 11.5 fastslår at partene anerkjenner viktigheten av å håndtere den presserende trusselen fra klimaendringene og å nå målet for FNs rammekonvensjon om klimaendringer og Paris-avtalen. Partene bekrefter videre at de forplikter seg til å effektivt gjennomføre sine respektive forpliktelser under FNs rammekonvensjon om klimaendringer og Paris-avtalen.

Artikkel 11.6 Internasjonale arbeidslivsstandarder

Artikkel 11.6 fastsetter at partene, i samsvar med sine forpliktelser i ILO, forplikter seg til å anerkjenne, fremme og realisere prinsippene om de grunnleggende rettighetene som gjenspeiles i ILOs erklæring om grunnleggende prinsipper og rettigheter i arbeidslivet og oppfølgingen av erklæringen fra 1998. Partene bekrefter sine forpliktelser til å effektivt implementere ratifiserte ILO-konvensjoner og til å fortsette arbeidet med å ratifisere ILOs kjernekonvensjoner.

Artikkel 11.7 Samarbeid, informasjonsutveksling og erfaringsdeling om handel og bærekraftig utvikling

Artikkel 11.7 fastslår at partene skal styrke samarbeidet og utveksle informasjon og erfaringer.

Artikkel 11.8 Samarbeid i internasjonale fora

Artikkel 11.8 fastslår at partene skal søke å styrke samarbeidet om arbeidstaker- og miljøspørsmål i internasjonale fora.

Artikkel 11.9 Kontaktpunkter

Artikkel 11.9 fastslår at partene skal opprette kontaktpunkter for gjennomføring av kapittelets bestemmelser.

Artikkel 11.10 Sikkerhetsunntak

Artikkel 11.10 stadfester at kapittelet ikke skal forhindre en avtalepart i å treffe tiltak som parten finner nødvendig av nasjonale sikkerhetsinteresser.

Artikkel 11.11 Ikke-anvendelse av tvisteløsning

Artikkel 11.11 fastslår at kapittelet om tvisteløsning ikke gjøres gjeldende for dette kapittelet.

Artikkel 11.12 Underkomité for bærekraft

Artikkel 11.12 stadfester at det opprettes en underkomité om bærekraft med representanter fra partenes myndigheter, som skal ha tilsyn med gjennomføringen av kapittelet, herunder samarbeidsaktiviteter. Komiteen skal møtes innen ett år etter avtalens ikrafttredelse.

Artikkel 11.13 Konsultasjoner

Artikkel 11.13 fastslår at partene kan anmode om konsultasjoner med en annen part i forbindelse med ethvert spørsmål som oppstår i forbindelse med kapittelet. Konsultasjonene skal som hovedregel gjennomføres i Den blandede komité.

Artikkel 11.14 Gjennomgang

Artikkel 11.14 fastsetter at partene periodisk skal gjennomgå kapittelet.

4.12 Tvisteløsning

Artikkel 12.1 Virkeområde og dekning

Artikkel 12.1 fastslår at kapittelet skal gjelde for unngåelse og løsning av tvister mellom partene om tolkningen og anvendelsen av avtalen, med mindre annet fremgår i avtalen. Artikkelen fastslår videre at i tvister som oppstår både under denne avtalen og WTO-avtalen og som gjelder samme sak, kan klager velge hvilket forum tvisten skal løses i. Samme sak kan ikke bringes inn for tvisteløsning i begge fora. Dersom en part planlegger å anlegge sak mot en annen part under WTO-avtalen, skal parten underrette den andre parten om dette.

Artikkel 12.2 Velvillig mellomkomst, forlik eller megling

Artikkel 12.2 fastslår at partene ved enighet kan benytte vennskapelig mellomkomst, forlik eller megling. Disse prosedyrene kan fortsette mens en voldgiftssak pågår, de skal være konfidensielle, og skal ikke ha konsekvenser for partenes rettigheter under videre tvisteløsningsprosedyrer.

Artikkel 12.3 Konsultasjoner

Artikkel 12.3 etablerer prosedyrer for konsultasjoner mellom partene. Artikkelen fastslår at partene skal etterstrebe enighet om tolkningen og anvendelsen av avtalen, samt at partene gjennom samarbeid og konsultasjoner skal gjøre alt de kan for å nå frem til en gjensidig tilfredsstillende løsning på spørsmål som oppstår. Konsultasjonsanmodningen skal være skriftlig og angi bakgrunnen for denne, inkludert en identifikasjon av tiltaket det gjelder samt det påberopte rettsgrunnlaget. De øvrige partene skal motta en skriftlig notifikasjon.

Konsultasjoner skal finne sted i Den blandede komité, med mindre partene blir enige om noe annet. Konsultasjoner skal avholdes innen 30 dager fra konsultasjonsanmodningen blir mottatt, men for hastesaker settes en kortere frist på 15 dager. Partene har plikt til å fremlegge tilstrekkelig informasjon for å få saken fullstendig belyst. Konsultasjonene skal være konfidensielle, og skal ikke ha konsekvenser for partenes rettigheter i videre tvisteløsningsprosedyrer. De øvrige partene skal informeres om en eventuell gjensidig tilfredsstillende løsning.

Dersom konsultasjoner ikke er avholdt innen disse tidsfristene, eller dersom den part som mottok konsultasjonsanmodningen ikke har svart innen ti dager, kan den part som anmodet om konsultasjoner be om opprettelsen av et voldgiftspanel i henhold til artikkel 12.4.

Artikkel 12.4 Opprettelse av voldgiftspanelet

Artikkel 12.4 hjemler opprettelsen av et voldgiftspanel dersom tvisten ikke er løst gjennom konsultasjoner innen 60 dager eller 30 dager for hastesaker. Anmodningen om voldgift skal være skriftlig, og angi bakgrunnen, en identifikasjon av tiltaket det gjelder, samt en kort oversikt over rettsgrunnlaget. De øvrige avtalepartene skal motta en kopi av anmodningen slik at de kan bestemme hvorvidt de ønsker å delta i tvisten.

Artikkel 12.5 Oppnevnelse av medlemmer i voldgiftspanelet

Artikkel 12.5 fastslår prosedyren for utpeking av medlemmer til voldgiftspanelet. Voldgiftspanelet skal bestå av tre medlemmer. Hver av partene skal utpeke ett voldgiftsmedlem, og de to utpekte skal utpeke panelets tredje medlem. Dersom det ikke har blitt utpekt tre medlemmer til voldgiftspanelet innen 60 dager, skal WTOs Generaldirektør utpeke voldgiftspanelets medlemmer.

Artikkel 12.6 Voldgiftspanelets forhandlinger

Artikkel 12.6 fastsetter prosedyrene for voldgiftspanelet. Det er også utarbeidet et vedlegg som fastsetter voldgiftspanelets prosedyreregler.

Artikkel 12.7 Voldgiftspanelets rapporter

Artikkel 12.7 fastslår at voldgiftpanelet skal levere to rapporter, en innledende rapport som tvistepartene gis adgang til å kommentere og en endelig rapport. Artikkelen angir også tidsfrister for fremleggelsen av rapportene. Rapportene skal være offentlige, med mindre tvistepartene enes om noe annet, og panelets avgjørelse skal være endelig og bindende for tvistepartene.

Artikkel 12.8 Utsettelse eller avslutning av voldgiftspanelets forhandlinger

Artikkel 12.8 fastsetter regler for suspensjon og avslutning av en tvistesak for et voldgiftspanel.

Artikkel 12.9 Gjennomføring av panelets sluttrapport

Artikkel 12.9 beskriver kravene til gjennomføring av voldgiftspanelets avgjørelse. Artikkelen sier videre at uenighet om gjennomføringen av voldgiftspanelets avgjørelse skal avgjøres av det samme voldgiftspanelet før kompensasjon kan etterspørres eller mottiltak igangsettes.

Artikkel 12.10 Kompensasjon og oppheving av fordeler

Artikkel 12.10 fastsetter regler for det tilfelle at den innklagede part ikke gjennomfører voldgiftspanelets avgjørelse, herunder konsultasjoner hvor partene kan bli enige om kompensasjon. Dersom slik enighet ikke oppnås, kan visse ensidige mottiltak iverksettes på nærmere vilkår. Voldgiftspanelet skal ved forespørsel avgjøre spørsmål om mottiltakene er i tråd med avtalens bestemmelser samt spørsmål om korrekt gjennomføring av avgjørelsen etter at mottiltak er iverksatt.

Artikkel 12.11 Andre bestemmelser

Artikkel 12.11 fastslår at voldgiftspanelet det refereres til i artikkel 12.9 og 12.10 skal bestå av de samme panellistene som utstedte den endelige rapporten, der dette er mulig. Det fastsettes også ytterligere regler for hvordan panelet skal forholde seg til tidsfristene angitt i tvisteløsningskapittelet. Hver part bærer sine egne sakskostnader, og kostnadene for voldgiftspanelet skal deles likt mellom partene.

Artikkel 12.12 Kontaktpunkter

Artikkel 12.12 pålegger avtalepartene å utpeke kontaktpunkter for å legge til rette for kommunikasjon mellom partene under dette kapittelet.

4.13 Institusjonelle bestemmelser

Artikkel 13.1 Den blandede komité

Artikkel 13.1 etablerer Den blandede komité, bestående av representanter fra partene. Den blandede komité har til oppgave å administrere og overvåke gjennomføringen av avtalen. Komiteen kan treffe beslutninger som angitt i avtalen, eller fremme tilrådninger. Beslutninger eller tilrådninger fattes ved konsensus. Komiteen fastsetter sin egen forretningsorden og kan beslutte å opprette de underkomiteer og arbeidsgrupper den anser nødvendige for å bistå med å gjennomføre pålagte oppgaver. Komiteen skal normalt møtes hvert annet år. Komiteen kan også møtes ekstraordinært når en avtalepart ber om det.

Artikkel 13.2 Kontaktpunkter

Artikkel 13.2 fastslår at hver part skal utpeke et kontaktpunkt som skal forenkle kontakten mellom partene.

4.14 Avsluttende bestemmelser

Artikkel 14.1 Oppfyllelse av forpliktelser

Artikkel 14.1 fastslår at partene skal treffe ethvert tiltak som er nødvendig for å oppfylle forpliktelsene etter avtalen.

Artikkel 14.2 Vedlegg, tillegg og fotnoter

Artikkel 14.2 fastslår at vedleggene til avtalen, deres tillegg og fotnoter er en integrert del av avtalen.

Artikkel 14.3 Gjennomgangsklausul

Artikkel 14.3 bestemmer at partene to år etter avtalens ikrafttredelse, skal vurdere videreutvikling av avtalen.

Artikkel 14.4 Endringer

Artikkel 14.4 fastslår at partene kan bli enige om endringer i avtalen. Endringer som er anbefalt av Den blandede komité, skal være gjenstand for partenes ratifikasjon, godtakelse eller godkjenning. Det fremgår en opplisting av vedlegg mv. som kan endres av Den blandede komité. Endringer skal, om ikke annet er bestemt, tre i kraft på den første dagen i den tredje måneden etter at det siste ratifikasjons-, godtakelses- eller godkjenningsinstrument er deponert hos depositaren.

Artikkel 14.5 Tiltredelse

Artikkel 14.5 åpner for at enhver stat som blir medlem av EFTA kan tiltre avtalen på vilkår besluttet mellom den tiltredende staten og partene i avtalen.

Artikkel 14.6 Oppsigelse og opphør

Artikkel 14.6 gir partene anledning til å si opp avtalen med seks måneders varsel. Avtalen opphører dersom India sier opp avtalen. Dersom en EFTA-stat sier opp avtalen skal det holdes et møte for å diskutere avtalens videre eksistens.

Artikkel 14.7 Ikrafttredelse

Artikkel 14.7 fastslår at avtalen skal ratifiseres, godtas eller godkjennes i overensstemmelse med partenes respektive rettslige krav. Avtalen skal tre i kraft på den første dagen i den tredje måneden etter at India og alle EFTA-statene har deponert sine ratifikasjons-, godtakelses- eller godkjenningsinstrumenter.

Artikkel 14.8 Depositar

Artikkel 14.8 fastslår at Norge skal være depositar for avtalen.

4.15 Vedleggene til handelsavtalen

Avtalen inneholder 16 vedlegg (vedlegg 2A – 12A) som er en integrert del av handelsavtalen. I tillegg inkluderer avtalen et tolkningsvedlegg på immaterialrettsområdet.

• Vedlegg 2A inneholder opprinnelsesreglene.

• Vedlegg 2B inneholder partenes forpliktelser når det gjelder handelsfasilitering.

• Vedlegg 2C inneholder Indias konsesjonslister for varer med opprinnelse i EFTA-statene.

• Vedlegg 2D inneholder Islands konsesjonsliste for varer med opprinnelse i India.

• Vedlegg 2E inneholder Norges konsesjonsliste for varer med opprinnelse i India.

• Vedlegg 2F inneholder Sveits’ konsesjonsliste for varer med opprinnelse i India.

• Vedlegg 6A inneholder bestemmelser om finansielle tjenester.

• Vedlegg 6B inneholder bestemmelser om telekommunikasjonstjenester.

• Vedlegg 6C inneholder bestemmelser om personbevegelser.

• Vedlegg 6D inneholder bestemmelser om anerkjenning av yrkeskvalifikasjoner for tjenesteytere.

• Vedlegg 6E inneholder bestemmelser om sjøfolk.

• Vedlegg 6F inneholder bindingslister for tjenester.

• Vedlegg 6G inneholder unntak fra MFN-forpliktelser for tjenester.

• Vedlegg 7A inneholder mandatet til underkomiteen for investeringsfremme.

• Vedlegg 8A inneholder bestemmelser om immaterialrett.

• Vedlegg 12A inneholder prosedyrereglene for voldgiftpanel.