1 Gjennomføring av budsjettpolitikken

Regjeringen legger med dette frem proposisjonen om ny saldering av statsbudsjettet for 2021. Proposisjonen gjør rede for endringer som er vedtatt av Stortinget eller foreslått i proposisjoner fra regjeringen hittil i år, og inneholder forslag om ytterligere endringer i statsbudsjettet. Kapittel 1 gir hovedtallene i budsjettet for 2021. Kapittel 2 gir oversikt over forslag til endringer i bevilgninger som gjelder skatter og avgifter. Øvrige utgifts- og inntektsendringer som foreslås i denne proposisjonen, omtales i kapittel 3. Kapittel 4 gir oversikt over statsregnskapet per 30. september 2021.

1.1 Hovedtall i budsjettet for 2021

Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet

Bruken av oljeinntekter over statsbudsjettet måles ved det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet. I beregningen korrigeres det blant annet for virkningene av konjunkturelle svingninger på skatter, avgifter, renter og dagpenger til arbeidsledige. Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet i 2021 anslås nå til 379,3 mrd. kroner. Det er 34,7 mrd. kroner høyere enn i saldert budsjett for 2021 i fjor høst, men 17,9 mrd. kroner lavere enn anslått for 2021 i Nasjonalbudsjettet 2022, jf. tabell 1.1. Den store reduksjonen i underskuddet skyldes blant annet mindrebehov under en rekke koronarelaterte ordninger. Underskuddet tilsvarer 3,5 pst. av kapitalen i Statens pensjonsfond utland ved inngangen til året og utgjør 11,6 pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge.

Budsjettimpulsen, som er endringen fra året før i det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge, anslås til 0,0 pst. i 2021. I Nasjonalbudsjettet 2022 ble budsjettimpulsen for 2021-budsjettet anslått til 0,6 pst.

Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten anslås til 272,0 mrd. kroner. Det er 173,5 mrd. kroner høyere enn anslått i Saldert budsjett 2021. Økningen må blant annet sees i sammenheng med økte anslag på gasspriser og at innbetalte skatter er vesentlig høyere enn tidligere ventet. Det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond i 2021 anslås til 113,1 mrd. kroner, som er 176,1 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i saldert budsjett.

Den reelle, underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter i 2021 anslås til 0,4 pst., målt fra regnskap for 2020.

Finansdepartementet vil komme tilbake med oppdaterte tall for det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet i 2021 i stortingsmeldingen om statsregnskapet for 2021. Mer fullstendige redegjørelser for det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet basert på en gjennomgang av utviklingen i norsk økonomi, legges frem to ganger i året, i nasjonalbudsjettet og i revidert nasjonalbudsjett.

Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet og Statens pensjonsfond

Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet i 2021 anslås nå til 388,9 mrd. kroner. Dette underskuddet motsvares av en tilsvarende overføring fra Statens pensjonsfond utland, slik at statsbudsjettet er i balanse.

Siden Stortinget vedtok statsbudsjettet for 2021 i fjor høst, er det oljekorrigerte budsjettunderskuddet redusert med 7,7 mrd. kroner. Det skyldes at inntektene øker mer enn utgiftsøkningene gjennom budsjettåret, jf. tabell 1.2.

Anslaget for faktisk betalte skatte- og avgiftsinntekter fra Fastlands-Norge er økt med 46,7 mrd. kroner og renteinntektene er økt med 0,9 mrd. kroner. Øvrige inntektsendringer er på til sammen 8,3 mrd. kroner, som hovedsakelig skyldes økte utbytteinntekter på 9,0 mrd. kroner ekskl. utbytte fra Equinor.

Anslaget for utgifter til dagpenger ble økt med 6,4 mrd. kroner i første halvår 2021, og er økt med ytterligere 0,7 mrd. kroner i andre halvår medregnet forslagene i nysalderingen. Anslåtte renteutgifter reduseres med 0,5 mrd. kroner fra saldert budsjett. Utgiftene utenom renter og dagpenger øker samlet sett med 41,5 mrd. kroner fra saldert budsjett til nysaldert budsjett. Dette er i hovedsak økte utgifter til økonomiske krisetiltak fremmet og vedtatt gjennom året i møte med koronapandemien.

Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet i 2021 anslås nå til 272,0 mrd. kroner, mot 98,5 mrd. kroner i Saldert budsjett 2021. Økningen skyldes blant annet at anslaget for petroleumsskatter og -avgifter er økt med til sammen 75,8 mrd. kroner. Videre er forventet netto inntekt fra Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE) 94,8 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i saldert budsjett, mens utbyttet fra Equinor er økt med 2,9 mrd. kroner.

Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten blir i sin helhet overført til Statens pensjonsfond utland. Det overføres deretter midler tilbake fra Statens pensjonsfond utland til statsbudsjettet til å dekke det oljekorrigerte budsjettunderskuddet. Siden anslaget for netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten er lavere enn anslaget for det oljekorrigerte budsjettunderskuddet, anslås det en negativ nettoavsetning i Statens pensjonsfond utland på 116,9 mrd. kroner i 2021. Medregnet rente- og utbytteinntekter mv. i Statens pensjonsfond på 230,0 mrd. kroner, hvorav 221,0 mrd. kroner fra utenlandsdelen av fondet, anslås det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond til 113,1 mrd. kroner i 2021.

Nærmere om veksten i statsbudsjettets utgifter

Utviklingen i statsbudsjettets utgifter fra et år til et annet kan beskrives ved den underliggende utgiftsveksten. For 2021 anslås den reelle, underliggende utgiftsveksten til 6,6 mrd. 2021-kroner, som tilsvarer 0,4 pst. I løpende kroner er veksten anslått til 3,7 pst., mens statsbudsjettets prisvekst er anslått til 3,3 pst.

Ved beregning av den underliggende utgiftsveksten holdes utgifter til statlig petroleumsvirksomhet, dagpenger og renter utenom. I tillegg korrigeres det for enkelte regnskapsmessige og tekniske forhold, herunder overførte bevilgninger fra 2020 utover normalen, og for enkelte endringer på utgiftssiden som har motposter på inntektssiden. For veksten fra 2020 til 2021 gjelder dette følgende forhold:

• Dekning av ODA-godkjente flyktningutgifter i Norge over bistandsbudsjettet. Midlene overføres fra Utenriksdepartementet til Kunnskapsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet og Barne- og familiedepartementet, og utgiftsføres dermed to ganger på statsbudsjettet.

• Det korrigeres for avviket mellom pensjonskostnader som inngår i basisbevilgningene til helseforetakene og anslåtte normalnivåer for pensjonspremier i helseforetakene.

• Merutgifter som motsvares av merinntekter i henhold til merinntektsfullmakter. Slike utgifter budsjetteres ikke, men fremkommer først når regnskapet foreligger. I 2020 er det korrigert for slike merutgifter.

1.2 Økonomiske tiltak i møte med koronapandemien

Koronapandemien ga behov for kraftig finanspolitisk respons i 2020 og i 2021. De ekstraordinære koronatiltakene for 2021 ble samlet sett anslått til 97,7 mrd. kroner i Nasjonalbudsjettet for 2022. Bedringen av økonomien og utfasingen av smitteverntiltak har gitt mindrebehov under de koronarelaterte ordningene. Tabell 1.4 oppsummerer de økonomiske krisetiltakene i møte med koronapandemien i 2021, medregnet forslag til endringer lagt frem for Stortinget tidligere i høst og regjeringens forslag i nysalderingen. Samlet anslås tiltakene nå å utgjøre 90,4 mrd. kroner i 2021, som er en reduksjon på 7,3 mrd. kroner sammenlignet med anslaget for 2021 i Nasjonalbudsjettet 2022.

1.3 Utviklingen i hovedtall gjennom budsjettåret 2021

Tabell 1.5 viser utviklingen i hovedtall på statsbudsjettet for 2021 etter at budsjettet ble vedtatt i Stortinget høsten 2020. Endringer første halvår er alle endringer til og med Stortingets behandling 18. juni 2021 av bl.a. Prop. 195 S (2020–2021), jf. Innst. 600 S (2020–2021). Endringer andre halvår er alle endringer etter dette medregnet regjeringens forslag i nysalderingen, dvs. i omgrupperingsproposisjonene for det enkelte departement samt denne proposisjonen. Tabell 1.6 gir oversikt over statsbudsjettets lånetransaksjoner og finansieringsbehov.

Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet i 2021 anslås nå 7,7 mrd. kroner lavere enn i Saldert budsjett 2021.

Medregnet forslag i denne proposisjonen er det foreslått eller vedtatt endringer som samlet øker inntektene utenom petroleumsvirksomhet og lånetransaksjoner med 55,9 mrd. kroner. Anslaget for faktisk betalte skatte- og avgiftsinntekter fra Fastlands-Norge er økt med 46,7 mrd. kroner og renteinntektene er økt med 0,9 mrd. kroner. Øvrige inntektsendringer er på til sammen 8,3 mrd. kroner, som hovedsakelig skyldes økte utbytteinntekter på 9,0 mrd. kroner ekskl. utbytte fra Equinor.

Samtidig er det etter Saldert budsjett 2021 vedtatt eller foreslått å øke utgiftene utenom petroleumsvirksomhet og lånetransaksjoner med til sammen 48,1 mrd. kroner. Dette er i hovedsak økte utgifter til inntektssikringsordningene under folketrygden og økonomiske krisetiltak fremmet og vedtatt igjennom året i møte med koronapandemien.

Samlet er utgiftene under folketrygden økt med 18,6 mrd. kroner fra Saldert budsjett 2021, medregnet 7,1 mrd. kroner i økte utgifter til dagpenger og merutgifter på knapt 0,5 mrd. kroner som følge av takstoppgjøret for 2021. Under følger en nærmere forklaring av endringene på de største utgiftsområdene under folketrygden i løpet av 2021, jf. også tabell 1.7:

• Utgiftene til sykepenger mv. ble oppjustert med om lag 2,5 mrd. kroner i første halvår, herunder i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2021, jf. Innst. 600 S (2020–2021). Sykepenger til arbeidstakere og selvstendige ble oppjustert med 2 mrd. kroner, mens utgiftene til omsorgspenger ble oppjustert med om lag 0,4 mrd. kroner. Dette skyldes i all hovedsak midlertidige tiltak som ble iverksatt i møte med koronapandemien. I forbindelse med behandlingen av Prop. 7 LS (2021–2022) ble utgiftene til sykepenger mv. økt med 23 mill. kroner til forlengelse av enkelte særregler knyttet til pandemien. Utgiftene til sykepenger mv. øker med om lag 0,2 mrd. kroner i forbindelse med nysalderingen, i hovedsak som følge av en økning i det trygdefinansierte sykefraværet og lavere anslag for tiltakseffekten for kompensasjon til arbeidstakere som er rammet av innreiserestriksjoner. Samlet er utgiftene til sykepenger mv. oppjustert med 2,7 mrd. kroner fra saldert budsjett.

• Utgiftene til arbeidsavklaringspenger ble økt med om lag 2,2 mrd. kroner i første halvår, herunder i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2020, jf. Innst. 600 S (2020–2021). Dette skyldes i hovedsak regelverksutvidelser og økt anslag på antall mottakere som følge av koronapandemien. I forbindelse med behandlingen av Prop. 7 LS (2021–2022) ble utgiftene økt med 200 mill. kroner som følge av regelverksutvidelser knyttet til pandemien. Utgiftene nedjusteres med om lag 0,5 mrd. kroner i forbindelse med nysalderingen. Samlet øker utgiftene til arbeidsavklaringspenger med i underkant av 2 mrd. kroner fra saldert budsjett.

• Utgiftene til uførhet ble økt med 0,6 mrd. kroner i første halvår, jf. Innst. 600 S (2020–2021), i hovedsak som følge av et høyere anslag for grunnbeløpet i 2021. Færre overganger fra arbeidsavklaringspenger trakk i motsatt retning. I forbindelse med behandlingen av Prop. 7 LS (2021–2022) ble bevilgningen satt ned med 30 mill. kroner som følge av utvidelsene for arbeidsavklaringspenger. I forbindelse med nysalderingen reduseres utgiftene med om lag 0,2 mrd. kroner, i hovedsak som følge av redusert overgang fra arbeidsavklaringspenger. Samlet øker utgiftene til uførhet med 0,4 mrd. kroner fra saldert budsjett.

• Utgiftene til alderspensjon ble økt med 4,5 mrd. kroner i første halvår, jf. Innst. 600 S (2020–2021) og vedtak 1280 (2020–2021). Hovedårsaken er høyere vekst i grunnbeløpet enn ventet. Se Meld. St. 33 (2020–2021) for en nærmere redegjørelse for reguleringen av grunnbeløpet i 2021. Ved behandlingen av Stortingsmeldingen, økte Stortinget bevilgningen til regulering av pensjoner under utbetaling med 650 mill. kroner, jf. Innst. 665 S (2020–2021) og vedtak 1280 (2020–2021). I forbindelse med nysalderingen nedjusteres utgiftene med 0,9 mrd. kroner. Det skyldes litt lavere anslag for antall pensjonister og gjennomsnittlig ytelse. Samlet øker utgiftene til alderspensjon med om lag 3,7 mrd. kroner fra saldert budsjett.

• Utgiftene til helsestønader ble økt med 550 mill. kroner i første halvår, jf. Innst. 600 S (2021–2022), i hovedsak som følge av et høyere anslag for utgifter til allmennlegehjelp. Dette skyldes både den midlertidige ordningen med testing på grensen og i karantenehotell og fortsatt høy aktivitetsvekst blant fastlegene. I Prop. 244 S (2020–2021) er det foreslått å øke bevilgningene med ytterligere 140 mill. kroner ifb. forslag om å tilby personer i risikogruppene i influensavaksinasjonsprogrammet gratis vaksine og subsidiert vaksinasjon i kommunene, herunder midlertidig takst for vaksinasjon hos fastlege. Utgiftene øker med ytterligere 641 mill. kroner i forbindelse med nysalderingen. Takstforhandlingene med henholdsvis Legeforeningen, Norsk Psykologforening og fysioterapeutorganisasjonene Norsk Fysioterapeutforbund, Norsk Manuellterapeutforening og Privatpraktiserende Fysioterapeuters øker utgiftene med om lag 500 mill. kroner. Samlet økes utgiftene til helsetjenester med om lag 1,3 mrd. kroner fra saldert budsjett.

• Utgiftene til foreldrepenger ble oppjustert med om lag 0,7 mrd. kroner i første halvår, jf. Innst. 600 S (2020–2021). Disse justeringene skyldtes primært endringer i anslagene for antall mottakere og gjennomsnittlig ytelse. Utgiftene økes med ytterligere 0,4 mrd. kroner i forbindelse med nysalderingen. Økte utgifter skyldes i hovedsak økte fødselstall i 2021 og økt anslag for lønnsvekst. Samlet øker utgiftene til foreldrepenger med 1,1 mrd. kroner fra saldert budsjett.

• Utgiftene til dagpenger ble økt med 6,4 mrd. kroner i første halvår. Dette skyldes primært at en rekke midlertidige regelversutvidelser i forbindelse med pandemien ble forlenget til 30. september 2021, samt at det ble innført en midlertidig ordning med feriepenger av dagpenger, jf. Innst. 232 S (2020–2021), Innst. 233 S (2020–2021) og Innst. 357 S (2020–2021). I forbindelse med behandlingen av Prop. 7 LS (2021–2022) ble utgiftene økt med 1,7 mrd. kroner til å forlenge de fleste midlertidige regelverksutvidelsene ut året. I forbindelse med nysalderingen nedjusteres utgiftene med om lag 1 mrd. kroner, bl.a. som følge av at det anslås færre mottakere enn tidligere. Samlet øker utgiftene til dagpenger med 7,1 mrd. kroner fra saldert budsjett.

Etter Stortingets behandling av bevilgningsendringer i første halvår er det vedtatt eller fremmet forslag, medregnet denne proposisjonen, som innebærer at utgiftene settes ned med til sammen 9,6 mrd. kroner utenom petroleumsvirksomhet og lånetransaksjoner. Utgiftsreduksjonene i andre halvår gjelder blant annet følgende:

• Utgiftene under Justis- og beredskapsdepartementet til ordningen med karantenehotell reduseres med 1,5 mrd. kroner, jf. Prop. 21 S (2021–2022).

• Utgiftene under Samferdselsdepartementet reduseres med 1,4 mrd. kroner som følge av lavere fremdrift i store kollektivprosjekter, jf. Prop. 29 S (2021–2022).

• Utgiftene under Utenriksdepartementet til EØS-finansieringsordningene reduseres med 1,0 mrd. kroner, jf. Prop. 30 S (2021–2022).

• Utgiftene til den midlertidige kompensasjonsordningen for foretak med stort omsetningsfall reduseres med 1,0 mrd. kroner, jf. Nærings- og fiskeridepartementets Prop. 27 S (2021–2022).

• Utgiftene under Finansdepartementet til støtteordningen for å ta permitterte tilbake i jobb reduseres med 1,0 mrd. kroner.

• Utgiftene til toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester reduseres med 1,0 mrd. kroner, jf. Kommunal- og moderniseringsdepartementets Prop. 24 S (2021–2022).

• Utgiftene under Samferdselsdepartementet til kjøp av innenlandske flyruter reduseres med 0,8 mrd. kroner, jf. Prop. 29 S (2021–2022).

• Utgiftene til stimuleringsmidler til kultur, frivillighet og idrett reduseres med 0,6 mrd. kroner, jf. Kulturdepartementets Prop. 25 S (2021–2022).

• Utgiftene under Helse- og omsorgsdepartementet til beredskapslagring av legemidler og smittevernutstyr reduseres med 0,6 mrd. kroner, jf. Prop. 20 S (2021–2022).

• Nye anslag under Statens lånekasse for utdanning reduserer utgiftene under Kunnskapsdepartementet med 0,5 mrd. kroner, jf. Prop. 22 S (2021–2022).

• Utgiftene under Nærings- og fiskeridepartementet til den midlertidige støtteordningen for publikumsåpne arrangementer reduseres med 0,4 mrd. kroner, jf. Prop. 27 S (2021–2022).

• Utgiftene til EUs rammeprogram for forskning og innovasjon reduseres med 0,4 mrd. kroner, jf. Kunnskapsdepartementets Prop. 22 S (2021–2022).

• Utgiftene under Nærings- og fiskeridepartementet til kompensasjonsordningen for utgifter til innreisekarantene ved bruk av utenlandsk arbeidskraft reduseres med 0,4 mrd. kroner, jf. Prop. 27 S (2021–2022).

• Utgiftene under Helse- og omsorgsdepartementet til innkjøp av vaksiner mot covid-19 reduseres med 0,4 mrd. kroner, jf. Prop. 20 S (2021–2022).

• Bevilgningen til tilfeldige utgifter på kap. 2309 settes ned med 2,6 mrd. kroner utover det som motsvares av økte utgifter til lønnsoppgjør mv.

Samtidig er det på enkelte områder fremmet forslag om økte utgifter. Dette gjelder blant annet følgende:

• Bevilgninger til bistand økes med netto 1,8 mrd. kroner utover 1 pst. av anslått BNI. Dette omfatter en økning på 2 mrd. kroner til norsk bidrag til ACT-As nye budsjettperiode, jf. Utenriksdepartementets Prop. 30 S (2021–2022).

• Utgiftene under Helse- og omsorgsdepartementet øker med 1,0 mrd. kroner til innsatsstyrt finansiering og laboratorie- og radiologiske undersøkelser, jf. Prop. 20 S (2021–2022).

• Utgiftene under Samferdselsdepartementet øker med 1 mrd. kroner i driftskreditt til Nye veier AS, jf. Prop. 2 S (2021–2022).

• Utgiftene til regelstyrte ordninger under folketrygden øker samlet sett med 0,8 mrd. kroner, jf. omtale over og tabell 1.7. Dette er medregnet forslagene om økte utgifter til økonomiske tiltak i møte med pandemien på 2,0 mrd. kroner i Arbeids- og sosialdepartementets Prop. 7 LS (2021–2022).

• Bevilgningene over rammetilskuddet til kommunene under Kommunal- og moderniseringsdepartementet øker med 0,8 mrd. kroner for å kompensere for merutgifter og mindreinntekter som følge av pandemien, jf. Prop. 24 S (2021–2022).

• Utgiftene til influensavaksinasjonsprogrammet, samt koronavaksinasjon og influensavaksinasjon i kommunene, øker med 0,7 mrd. kroner, jf. Helse- og omsorgsdepartementets Prop. 244 S (2020–2021).

• Utgiftene under Finansdepartementet øker med 0,4 mrd. kroner til nettoføringsordningen for statlig betalt merverdiavgift.

• Utgiftene under Kommunal- og moderniseringsdepartementet øker med 0,2 mrd. kroner til økt bostøtte forbundet med situasjonen med høye strømpriser, jf. Prop. 8 S (2021–2022).

Det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond i 2021 anslås til 113,1 mrd. kroner. Anslaget for statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten er nå 173,5 mrd. kroner høyere enn i Saldert budsjett 2021. Siden anslaget for netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten er lavere enn anslaget for det oljekorrigerte budsjettunderskuddet, anslås det en negativ nettoavsetning i Statens pensjonsfond utland for 2021 på 116,9 mrd. kroner. Medregnet rente- og utbytteinntekter mv. i Statens pensjonsfond på 230,0 mrd. kroner, hvorav 221,0 mrd. kroner fra utenlandsdelen av fondet, anslås det samlede overskuddet i Statens pensjonsfond til 113,1 mrd. kroner i 2021. Ettersom overføringen fra fondet fastsettes slik at statsbudsjettet er i balanse ved nysalderingen, er dette også anslaget for det samlede underskuddet på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond i 2021.

Månedsbalansen for kapitalen i Statens pensjonsfond utland for oktober 2021 publisert av Norges Bank var på 11 675 mrd. kroner. Endelige tall for kapitalen i Statens pensjonsfond utland ved utgangen av 2021 vil bli presentert i statsregnskapet for 2021.

Nysaldert budsjett 2021 viser en reduksjon i statsbudsjettets brutto finansieringsbehov på 4,8 mrd. kroner fra Saldert budsjett 2021, jf. tabell 1.6. Reduksjonen fra saldert budsjett skyldes blant annet at avdragene på statsgjelden i 2021 er lavere enn lagt til grunn i saldert budsjett. Videre øker tilbakebetalingene, blant annet gjennom økte avdrag på utestående fordringer under Innovasjon Norge og Eksportkredittordningen og gjennom salg av aksjer. I motsatt retning trekker blant annet økte utlån i Statens lånekasse, Husbanken og boliglånsordningen i Statens pensjonskasse, hybrid- og obligasjonslån til Norwegian Air Shuttle ASA, samt økte utlån under Innovasjon Norge og Eksportkredittordningen.

Statens faktiske lånebehov og behovet for lånefullmakter kan avvike fra finansieringsbehovet som fremgår av tabell 1.6. Ved forslag om opptak av statlige lån og lånefullmakter korrigeres det for enkelte lånetransaksjoner som inngår i finansieringsbehovet, men ikke har likviditetseffekt. Det gjelder blant annet opprettelse av og endringer i fond som er avsatt for fremtidige tilskudd. Samtidig påvirker enkelte poster på statsbudsjettet ikke likviditeten i pengemarkedet direkte, selv om de påvirker balansen på statsbudsjettet og størrelsen på statens kontantbeholdning. Det gjelder blant annet renter og overføringer fra Norges Bank.

Departementenes bevilgningsforslag under folketrygden er innarbeidet i departementenes respektive omgrupperingsposisjoner. I tabell 1.7 følger en summarisk oversikt over bevilgningsendringer under folketrygden som er vedtatt av eller foreslått for Stortinget hittil i år.

1.4 Utviklingen siden Gul bok 2022

Tabell 1.8 viser utviklingen i hovedtallene for 2021 fra anslaget i Gul bok 2022 til nysaldert budsjett for 2021. Tabell 1.9 gir en tilsvarende oversikt for statsbudsjettets lånetransaksjoner og finansieringsbehov.

Nysaldert budsjett 2021 viser at det oljekorrigerte underskuddet i 2021 er 24,0 mrd. kroner lavere enn anslått i Gul bok 2022. Inntektene utenom petroleumsvirksomhet og lånetransaksjoner øker med 18,0 mrd. kroner. Ny informasjon om skatte- og avgiftsinntekter fra Fastlands-Norge øker inntektene med 11,2 mrd. kroner fra anslaget for 2021 i Gul bok 2022. Videre øker anslaget for utbytteinntekter ekskl. Equinor med 7,1 mrd. kroner. I motsatt retning trekker reduserte renteinntekter med 1,3 mrd. kroner. Øvrige inntekter øker med 0,9 mrd. kroner.

Sammenlignet med anslaget for 2021 i Gul bok 2022 reduseres utgiftene utenom petroleumsvirksomhet og lånetransaksjoner med 6,0 mrd. kroner. Se omtale av større utgiftsendringer i andre halvår i avsnitt 1.3.

Samlet er anslaget for netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten økt med 87,9 mrd. kroner fra anslaget for 2021 i Gul bok 2022. Inntektene fra petroleumsskatter og -avgifter anslås 32,8 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn for 2021 i Gul bok 2022. I tillegg kommer økte netto inntekter fra SDØE på 53,4 mrd. kroner, mens utbyttet fra Equinor anslås 1,7 mrd. kroner høyere.

Siden anslaget på regnskap for 2021 i Gul bok 2022 er statsbudsjettets brutto finansieringsbehov redusert med 1,9 mrd. kroner. Tilbakebetalinger mv. er økt med 11,3 mrd. kroner. I motsatt retning trekker økte utlån mv. på 9,5 mrd. kroner.

1.5 Utviklingen fra regnskap 2020 til nysaldert budsjett 2021

Tabell 1.10 viser statsbudsjettets og Statens pensjonsfonds inntekter og utgifter utenom lånetransaksjoner i regnskapet for 2020 og nysaldert budsjett 2021. Tabell 1.11 gir en tilsvarende oversikt over statsbudsjettets lånetransaksjoner og finansieringsbehov.

Det oljekorrigerte underskuddet øker med 18,4 mrd. kroner fra regnskapet for 2020. Utgiftene utenom petroleumsvirksomhet øker med 38,1 mrd. kroner, hvorav økte utgifter under folketrygden medregnet dagpenger mv. utgjør 15,3 mrd. kroner. I motsatt retning trekker 19,8 mrd. kroner i økte inntekter utenom petroleumsvirksomhet. Skatte- og avgiftsinntekter fra Fastlands-Norge øker med 31,8 mrd. kroner, utbytteinntektene øker med 7,7 mrd. kroner, mens renteinntektene reduseres med 3,3 mrd. kroner. Øvrige inntekter reduseres samlet sett med 16,4 mrd. kroner, hvorav 7,0 mrd. kroner er lavere inntekter fra salg av havbrukstillatelser og 4,5 mrd. kroner er lavere overføringer fra Norges Bank.

Det samlede overskuddet i statsbudsjettet og Statens pensjonsfond i 2021 anslås til 113,1 mrd. kroner. Anslaget for statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten er nå 165,2 mrd. kroner høyere enn i regnskapet for 2020. Av dette skyldes 56,3 mrd. kroner høyere inntekter fra petroleumsskatter og -avgifter og 113,5 mrd. kroner høyere netto inntekt fra SDØE. I motsatt retning trekker redusert kontantutbytte fra Equinor med 4,6 mrd. kroner. Overføringen fra Statens pensjonsfond utland for å dekke det oljekorrigerte budsjettunderskuddet i 2021 ligger an til å bli 28,5 mrd. kroner lavere enn den regnskapsførte overføringen for 2020. Når det tas hensyn til at regnskapet for 2020 viser et overskudd etter overføringen fra Statens pensjonsfond utland på 46,9 mrd. kroner, og at rente- og utbytteinntekter mv. fra Statens pensjonsfond anslås 5,5 mrd. kroner høyere i 2021 enn i 2020, øker det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond med 152,3 mrd. kroner fra regnskapet for 2020 til nysaldert budsjett for 2021.

Statsbudsjettets brutto finansieringsbehov øker med 73,9 mrd. kroner fra regnskapet for 2020 til nysaldert budsjett for 2021. Utlån mv. reduseres med 27,9 mrd. kroner, mens tilbakebetalingen øker med 5,1 mrd. kroner. Videre medførte det regnskapsførte overskuddet for 2020 etter overføringen fra Statens pensjonsfond utland på 46,9 mrd. kroner isolert sett lavere finansieringsbehov i 2020. I motsatt retning trekker økte utgifter til gjeldsavdrag på 60,0 mrd. kroner, som må ses i sammenheng med at terminstrukturen for avdragene på statsgjelden påvirker finansieringsbehovet mellom år.

Lånetransaksjoner knyttet til petroleumsvirksomheten utgjorde 9,1 mrd. kroner i 2020 som følge av at Equinor gjennomførte tilbakekjøp av aksjer fra aksjonærene, herunder staten. Inntektene fra selskapets tilbakekjøp ble overført til Statens pensjonsfond utland. Det budsjetteres ikke med lånetransaksjoner knyttet til petroleumsvirksomheten i 2021.

1.6 Anslag på regnskap og endelige regnskapstall

Det endelige regnskapet vil kunne avvike fra anslaget på regnskap i nysaldert budsjett. Et avvik vil for eksempel kunne skyldes usikkerhet om regelstyrte utgiftsordninger, skatte- og avgiftsinntekter og nivået på overførte bevilgninger fra ett år til det neste. Nedenfor sammenstilles anslag på regnskap med endelige regnskapstall for overskuddet på statsbudsjettet og Statens pensjonsfond for hvert av årene 2011–2020.

Det er fra og med 1995 overført midler til Statens pensjonsfond utland. Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten overføres i sin helhet til Statens pensjonsfond utland ut fra regnskapsførte inntekter og utgifter. Overføringen fra fondet for å dekke statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd fastlegges imidlertid endelig ved nysalderingen ut fra anslag på regnskap for budsjettåret. Et lavere oljekorrigert underskudd i regnskapet enn forutsatt ved nysalderingen vil dermed medføre at statsregnskapet gjøres opp med et overskudd. Tilsvarende vil et høyere oljekorrigert underskudd enn forutsatt ved nysalderingen medføre at statsregnskapet gjøres opp med et underskudd. Det vises til St.prp. nr. 66 (2005–2006) for en nærmere redegjørelse for denne budsjetteringspraksisen.