2 Om forhandlingsprosessen og fiskerisamarbeidet med Storbritannia

2.1 Forhandlingsprosessen

Forhandlingene mellom Norge og Storbritannia ble påbegynt i mai 2020 og avsluttet 16. september d.å. Det er blitt avholdt til sammen fire forhandlingsrunder. Samtlige har foregått via videokonferanse som følge av de begrensninger korona-pandemien legger på reisevirksomhet både nasjonalt og internasjonalt. Mellom forhandlingsrundene har forhandlingsdelegasjonene også gjennomført videomøter i mindre grupper, hvor bestemte juridiske og traktatrettslige spørsmål har blitt drøftet eller avklart. Utkast til avtaletekst har også blitt utvekslet skriftlig.

Forhandlingene har gjennomgående vært preget av sammenfallende syn mellom partene om overordnede og moderne forvaltningsprinsipper for fiskeri. Avtalen, som danner grunnlag for et samarbeid om kontroll og overvåkning, forskning og lisensiering, samt legger til rette for at partene kan avtale soneadgang og kvotebytte, ble ferdigstilt med et godt resultat på alle forhandlingsområder.

Avtalen er fremforhandlet av Nærings- og fiskeridepartementet. Forhandlingene har blitt ført på grunnlag av omforente norske posisjoner. Forhandlingsdelegasjonen har holdt fiskeriorganisasjonene informert om prosessen.

Resultatet er i overensstemmelse med føringer gitt i mandat fra regjeringen og instrukser i forbindelse med forhandlingene.

2.2 Forholdet mellom Norge og Storbritannia på fiskeriområdet

Nærmere 90 prosent av fiskeriressursene Norge høster av, deles med andre kyststater. Forvaltningen av disse bestandene er gjenstand for årlige fiskeriforhandlinger og -avtaler, som skal sikre at høstingen av bestandene er bærekraftig. Norge deltar aktivt i internasjonalt fiskerisamarbeid og samarbeider med en rekke kyststater om forvaltningen av felles bestander, herunder EU, Færøyene, Island og Russland. Norge deltar også aktivt i regionale fiskeriforvaltningsorganisasjoner (RFMO-er). Viktige målsettinger for Norge er bl.a. å fremme bærekraftig forvaltning av levende marine ressurser nasjonalt og i internasjonale fora, sikre at Norge får en rettferdig andel ved kvotefordeling av felles regulerte bestander, samt sikre tilfredsstillende kontroll og håndheving i forvaltningsregimene vi deltar i.

Forholdet mellom Norge og Storbritannia på fiskeriområdet er godt. Vi har samarbeidet om kontroll av norske og britiske fartøy som fisker i statenes respektive jurisdiksjonsområder. Langt på vei deler Norge og Storbritannia også synet på overordnede prinsipper for fiskeriforvaltning, som kommer til uttrykk i den foreliggende rammeavtalen. Storbritannia vil bli en nær og viktig kyststat til bestander som vil bli delt mellom Norge, Storbritannia og andre kyststater etter at Storbritannia ikke lenger er omfattet av EUs felles fiskeripolitikk. Tradisjonelt har soneadgang til områder som vil bli omfattet av britiske jurisdiksjonsområder vært viktig for Norge. Rammeavtalen mellom Norge og Storbritannia fastsetter det juridiske rammeverket for at Norge og Storbritannia i fremtiden kan avtale gjensidig adgang til å fiske i hverandres jurisdiksjonsområder og kvotebytte. Videre ivaretar avtalen forpliktelser etter havretten til å samarbeide med andre stater om delte fiskebestander.

Fiskeriavtalen med Storbritannia vil være et supplement til og eksistere side om side med andre avtaler om fiskerisamarbeid med myndigheter og stater ved nordøst-Atlanteren.