1 Innledning

Europarådets ministerkomité vedtok 12. juli 2007 en konvensjon om beskyttelse av barn mot seksuell utnytting og seksuelt misbruk (CETS 201). Konvensjonen ble åpnet for undertegning på den europeiske justisministerkonferansen på Lanzarote 25. oktober 2007. Formålet med konvensjonen er å forebygge og bekjempe alle former for seksuell utnytting og seksuelt misbruk av barn, beskytte rettighetene til barn som er utsatt for slike overgrep og å fremme nasjonalt og internasjonalt samarbeid mot slike overgrep.

Arbeidsgruppen som fremforhandlet konvensjonsutkastet begynte sitt arbeid september 2006. Konvensjonsutkastet ble utarbeidet i Europarådets styringskomité for strafferett (CDPC). Norge var representert under hele prosessen. Norge undertegnet konvensjonen da den ble åpnet for undertegning 25. oktober 2007. Konvensjonen trådte i kraft 1. juli 2010 etter at minst fem land hadde ratifisert konvensjonen, hvorav minst tre land måtte være medlemmer av Europarådet, jf. artikkel 45. Konvensjonen er per 4. januar 2018 undertegnet av 47 stater, hvorav 42 stater også har ratifisert den.

På undertegningstidspunktet ble det lagt til grunn at gjennomføringen av konvensjonen ville kreve enkelte lovendringer, som igjen har ført til at man fra norsk side har måttet vente med ratifikasjon. De nødvendige lovendringene er nå gjennomført. For det første ble det ved ikraftsettingen av straffeloven gjennomført endringer slik at konvensjonens krav på den materielle strafferettens område er oppfylt, jf. Ot.prp. nr. 22 (2008–2009) og nedenfor i punkt 3.1. For det andre er det foretatt lovendringer for å oppfylle konvensjonens krav til etterforsking, strafforfølgning og prosessuelt regelverk, jf. Ot.prp. nr. 11 (2007–2008) og nedenfor i punkt 3.2. Konvensjonsforpliktelsene for øvrig angår flere departementers områder, og alle relevante departementer har blitt trukket inn i arbeidet med å vurdere om forpliktelsene er oppfylt. Norge antas også å oppfylle de øvrige forpliktelsene som følger av konvensjonen. Konvensjonen kan dermed ratifiseres uten at det krever ytterligere lovendringer.

Som varslet i Prop. 42 L (2015–2016) punkt 2.3 side 8 fremmes med dette en proposisjon om samtykke til ratifikasjon av konvensjonen. Konvensjonen antas å være en sak av særlig stor viktighet slik at Stortingets samtykke til ratifikasjon er nødvendig i medhold av Grunnloven § 26, annet ledd. Arbeidet med spørsmålet om norsk ratifikasjon har vært ledet av Justis- og beredskapsdepartementet.

Konvensjonen i engelsk originaltekst med oversettelse til norsk følger som trykt vedlegg til proposisjonen.